Modul for likviditetsrisiko

Transkript

1 Risikobasert tilsyn Modul for likviditetsrisiko Evaluering av likviditetsriskonivå DATO: SEKSJON/AVDELING: BANK

2 Innhold 1 INNLEDNING 3 2 OPPSUMMERING 4 3 LIKVIDITETSBUFFER Likviditetsbufferkravet LCR OMF-potensialet og refinansieringsevne under stress Øvrige likviditetsreserver verdipapirer og innskudd Disponible og avgitte trekkrettigheter 8 4 LANGSIKTIGHET I FINANSIERINGEN Likviditetsindikator 1 og Stabil finansiering; NSFR Innskuddsdekning Løpetidsmessig sammensetning av markedsfinansieringen Gjennomsnittlig løpetid for lang markedsfinansiering (over ett år) 12 5 DIVERSIFISERT FINANSIERING Andel markedsfinansiering Gjeld til andre kredittinstitusjoner Innskuddssammensetning Store innskudd Additional Monitoring Metrics (AMM) 15 6 SAMLET VURDERING AV LIKVIDITETSRISIKONIVÅET 15 2 Finanstilsynet

3 1 INNLEDNING Modul for likviditetsrisiko består av en veiledning for Finanstilsynets vurdering av institusjonens likviditetsrisikonivå og en veiledning for vurdering av institusjonens system for styring og kontroll av likviditetsrisiko. I dette dokumentet, som utgjør veiledningen for vurdering av institusjonens likviditetsrisikonivå, gjennomgås de ulike indikatorer for risikonivå som Finanstilsynet vektlegger. De fleste indikatorene er av kvantitativ art mens noen vurderinger er kvalitative. Modul for likviditetsrisiko er basert på forskrift om forsvarlig likviditetsstyring (likviditetsforskriften), CRDIV / CRR samt anbefalinger (guidelines) på området utarbeidet av Baselkomitéen og European Banking Authority (EBA), herunder EBAs màl for Supervisory Review and Evaluation Process (SREP). Modulen er utarbeidet for Finanstilsynets arbeid med å føre tilsyn med banker, kredittforetak finansieringsforetak og holdingforetak, heretter kalt institusjonene. Finanstilsynets vurderinger av likviditetsrisikonivå baseres på følgende tre hovedelementer; Institusjonenes likviditetsbuffer (kap.3) Langsiktighet i finansieringen (kap.4) Diversifisering mht. finansieringskilder og andre forhold (kap.5) Finanstilsynets vurderinger av institusjonene baseres bl.a. på sammenligninger. For kredittforetakene og finansieringsforetakene vil den enkelte institusjon bli målt mot et gjennomsnitt av alle, mens bankene til dels sammenlignes med 'alle banker' og til dels med referansegrupper basert på forvaltningskapital. Finanstilsynet har dessuten definert en egen gruppe av de største bankene for hvilke det årlig gjennomføres en mer omfattende risikoanalyse (SRV, samlet risikovurdering). Likviditetsrisiko omtales på Finanstilsynets nettsider: Her finnes bl.a. skjemaene som institusjonene skal benytte i innrapporteringen under CRD IV 1. Disse skjemaene og rapporteringen til Finansdatabasen (ORBOF) utgjør grunnlaget for Finanstilsynets dokumentbaserte tilsyn og er kilde for indikatorene og vurderingselementene som omtales under. I tillegg innhentes data spesielt for SRV-bankene og informasjon i forbindelse med inspeksjoner. Etter hvert vil bankenes egen Internal Liquidity Adequacy Assessement Process (ILAAP) bli tillagt vekt. 1 Det bemerkes at det er adgang til å gjøre unntak for foretak i konsernforhold, ref. Finanstilsynet 3

4 2 OPPSUMMERING Likviditetsbuffer: Kap.: Nivå for tilsynsmessig oppfølging: LCR 3.1 Under 60 med opptrapping 70, 80, 100 om ikke annet bestemmes for Norge Langsiktighet: OMF-potensiale og refinansieringsevne under stress Øvrige likviditetsreserver verdipapirer og innskudd Disponible og avgitte trekkrettigheter Likviditetsindikator 1 Likviditetsindikator Kvalitativt (vurdering av bankens policy) støttet av en indikativ beregningsmodell 3.3 Kvalitativt 3.4 Kvalitativt Kap.: Nivå for tilsynsmessig oppfølging: NSFR 4.2 (På sikt 100) Innskuddsdekning: "solo" og inkl. OMF-foretak Løpetidsmessig sammensetning av markedsfinanseringen Gjennomsnittlig løpetid for lang markedsfinansering Negative avvik fra gjennomsnitt for referansegruppen* Negative avvik fra gjennomsnitt for referansegruppen* Negative avvik fra gjennomsnitt for referansegruppen* Indikatorer for diversifisering: Kap.: Nivå for tilsynsmessig oppfølging: Andel markedsfinansiering 5.1 Negative avvik fra gjennomsnitt for referansegruppen* Gjeld til andre kredittinstitusjoner 5.2 Negative avvik fra gjennomsnitt for referansegruppen* Innskuddssammensetning 5.3 Negative avvik fra gjennomsnitt for referansegruppen* Store innskudd 5.4 Hovedsakelig kvalitativt "Additional Monetoring Metrics" 5.5 Avventer ny internasjonal rapportering i 2015 * Faste referanseverdier kan bli innført på et senere tidspunkt. 4 Finanstilsynet

5 3 LIKVIDITETSBUFFER Likviditetsforskriften 4 stiller krav til finansinstitusjoner om å ha en tilstrekkelig beholdning av likvide eiendeler. Av CRR art. 412 følger et generelt krav til at institusjonene skal ha tilstrekkelig likvide eiendeler målt mot netto likviditetsutgang 30 dager frem i tid gitt en stressituasjon i penge- og kapitalmarkedene med begrenset adgang til likviditet. Dette måles ved det såkalte likviditetsbufferkravet, LCR ("liquidity coverage requirement"). Rapportering av LCR til Finanstilsynet finner sted månedlig 2. I tillegg til LCR-nivået vektlegger Finanstilsynet hvordan institusjonenes øvrige likviditetsreserver er sammensatt, herunder potensialet institusjonen har m.h.t. å utstede og/eller selge OMF (fra hel eller deleid OMF-foretak). Institusjonens ubenyttede trekkrettigheter inngår også som et element i likviditetsbuffervurderingen. 3.1 Likviditetsbufferkravet LCR Formålet med måling av LCR er å vurdere kvalitet og størrelse på institusjonens likviditetsbuffer. LCR angir hvor stor prosentandel av en antatt stresset likvidtetsutgang institusjonen kan dekke opp med likvide aktiva av høy kvalitet. LCR beregnes på konsernnivå og solonivå, i norske kroner og eventuelt utenlandsk valuta, og viser forholdet mellom konsernets likvide eiendeler og netto likviditetsutgang i en 30-dagersperiode under gitte stressforutsetninger. Selv om indeksen ennå ikke er innført som et krav i Norge, blir den benyttet i den tilsynsmessige oppfølgingen av institusjonene. Inntil utgangen av 2015 eller annet måtte bli bestemt, vil Finanstilsynet forvente at institusjonene til enhver tid har en LCR på minst 60 prosent. Månedlige innrapporterte LCR-verdier, i norske kroner og eventuelt annen signifikant valuta 3, på ikke-konsolidert og konsolidert nivå. Vurdering av stabiliteten over tid. Inntil minimumsnivåer og -omfang (solo/konsern, per valuta) innføres i Norge: LCR på konsolidert nivå, og for alle valutaer samlet, skal være over Kvalitativ vurdering av resultatene fordelt på solo/konsern og LCR per valuta. 2 Mer om rapporteringen og skjemaene som benyttes her: 3 For institusjoner som har gjeld og eiendeler av betydning i valuta, vil eventuell mismatch i kontantstrømmer kunne innebære likviditetsrisiko. 4 Innslagsnivået heves til 70 fra , 80 prosent fra og 100 prosent fra med mindre annet blir bestemt for institusjoner i Norge. Finanstilsynet 5

6 3.2 OMF-potensialet og refinansieringsevne under stress Formålet er å undersøke om institusjonen har en godt begrunnet policy når det gjelder nivået for overføring av utlån til OMF-foretak og båndlegging av eiendeler i OMF-sikkerhetsmassen. Problemstillingen kan til en viss grad måles ved refinansieringsevnen under stress. I kapitelet gjøres det rede for en enkel beregningsmetode som indikerer refinansieringsevnen. I tillegg til hva LCR sier noe om institusjonens likviditetsbuffer, bør muligheten til å utstede flere obligasjoner med fortrinnsrett (OMF) regnes med når likviditetsbufferen i mer utvidet forstand skal vurderes. Det samme gjelder mulig salg av "egne" OMF som institusjonene holder på egne bøker, dvs. OMF utstedt av eget selskap i konsernet og som derfor ikke allerede er regnet med i LCR. Til sammen utgjør mulige nyutstedelser og salg det såkalte OMF-potensialet. Lav utnyttelse av muligheter til å utstede OMF nå, kan gi mulighet til ny lang finansiering i neste omgang, mens høy utnyttelse nå kan være en indikasjon på at institusjonen vil være sårbar finansieringsmessig i en stressituasjon. Dersom andelen boliglån med høy sikkerhet på morbankens balanse er lav, kan det gi seg utslag i kredittpåslag på bankens seniorobligasjoner og behov for høyere innskuddsrenter. OMF-potensialet bør derfor trekkes inn ved en vurdering av institusjonens likviditetsrisikonivå. Refinansieringsevne under stress tar utgangspunkt i OMF-potensialet, men tar høyde for boligprisfall og bankens likviditets- og finansieringssituasjon målt ved LCR og likviditetsindikator 1. Vurderingen sier noe om i hvilken grad institusjonen kan refinansiere forfall i obligasjoner og sertifikater fra én måned til ett år frem i tid mens forfallene fra null til én måned dekkes av LCR. Finanstilsynet forventer først og fremst at institusjonene selv har en velbegrunnet policy når det gjelder fordelingen av bolig- og næringseiendomslån på bankens egen balanse og på balansen til hel/deleide OMF-foretak. Institusjonens policy på dette området må også ta hensyn til den svekkelsen av refinansieringsevnen som kan oppstå under stress. Finanstilsynet har utarbeidet følgende beregning til hjelp for analysen: Datagrunnlag: A: Verdien av utlån banken allerede har klargjort for flytting, eller innen tre måneder kan flytte, til OMF-foretak hensyntatt interne avtaler og prosedyrer. Ratingbyråenes krav for å opprettholde målsatt rating skal også hensyntas. B: Verdien av ledig sikkerhetsmasse i bankens OMF-foretak. For deleide OMF-foretak legges bankens andel til grunn. Ledig sikkerhetsmasse forstås som sikkerhetsmassen ut over minstekrav som ratingbyråene setter eller som definert av lov- og forskriftskrav, dvs. ingen overpantsettelse. C: Verdien av OMF som er utstedt av bankkonsernets OMF-foretak som holdes på bankens balanse og som har gjenværende løpetid på minst ett år 5. D: Konsekvenser av et boligprisfall på 30 prosent for så vel de overførbare (A) som den overførte men uutnyttede porteføljen av eiendomslån (B). E: Forfall av bankens seniorobligasjoner, sertifikatlån og eventuelt ansvarlige lån og fondsobligasjoner fra én måned til ett år frem i tid. 5 Gjelder bare OMF som ikke alt er medregnet i LCR, jf forskjellen mellom banker som heleiere og deleiere av OMF-foretak. 6 Finanstilsynet

7 OMF-potensialet måles i verdi etter følgende formel: A + B + C Refinansieringsevne under stress måles i prosent etter følgende formel: (A + B + C D + x) / E der x er enten en positiv eller en negativ størrelse: Dersom banken har en LCR på over 100 prosent beregnes en positiv korreksjon. Det samme gjelder dersom bankens likviditetsindikator 1 er over 105 prosent. Hvis indikatorene er mindre enn de nevnte grenseverdiene, beregnes negative korreksjoner. Ved positivt avvik gjøres dette ved å omregne til kroner den delen av telleren i LCR-brøken eller likviditetsindikator-brøken som gir verdi mer enn hhv 100 og 105. Tilsvarende for negativt avvik. Korreksjonene samlet utgjør x. Tolkning av resultatet for refinansieringsevne under stress: For verdier mindre enn 0 har institusjonen en utfordring ved at den ikke har noen reserver i form av OMF-potensiale justert for stress. For verdier mellom 0 og 100 har ikke institusjonen et tilstrekkelig OMF-potensiale justert for stress til å dekke forfall av markedslån innen ett år. For verdier over 100 vil sannsynligvis ikke den definerte stressituasjonen skape refinansieringsproblemer for institusjonen 6. Noen banker vil ha E lik null, dvs. ingen forfall av markedslån i den aktuelle perioden. Deling med null gir selvsagt ingen mening, men i slike tilfelle kan man konkludere med at banken ikke har noen refinansieringsrisiko neste 12 måneder gitt at (A + B + C D + x) er større enn null. Opplysningene under A, B, C, D og E må hentes direkte fra institusjonene, eksempelvis som forhåndstilsendte opplysninger i forbindelse med stedlig tilsyn eller for den årlige SRVgjennomgangen. Positive tall for så vel OMF-potensialet som refinansieringsevnen under stress gir indikasjoner på at banken har en likviditetsmessig fleksibilitet. Lave tall kan tilsi at banken har for høy båndleggingsgrad når det gjelder bolig- og næringseiendomslån. Et lavt eller negativt tall for refinansieringsevnen under stress tilsier at banken vil få problemer skulle en stressituasjon oppstå. Tilsvarende vurderinger av refinansieringsevnen under stress kan også gjøres for forfallshorisonter på to og tre år. Når Finanstilsynet har fått erfaring med beregningen av OMF-potensialet og refinansieringesevnen under stress, vil metodene beskrevet ovenfor kunne bli justert 7. Det understrekes imidlertid at det er bankkonsernene selv som må ha et aktivt forhold til risiko knyttet til pantsettelse/sikkerhetsstillelse av aktiva og vurdere hva som er forsvarlig overføring av midler til OMF-foretak (og øvrige sikkerhetsstillelser). Finanstilsynet følger derfor opp bankenes egne vurderinger av denne risikoen gjennom pilar 2-prosessen. 6 Metoden tar imidlertid ikke høyde for kostnadsnivået eller andre utfordringer institusjonene måtte ha finansieringsmessig i markedet. 7 Finanstilsynet vil også i løpet av 2015 vurdere hvordan den nye EU-rapporteringen av sikkerhetsstilte eiendeler (asset encumbrance) skal tas i bruk i tilsynsøyemed. Finanstilsynet 7

8 3.3 Øvrige likviditetsreserver verdipapirer og innskudd Formålet med evalueringen er å fastslå om institusjonen har andre likvide eiendeler enn de som omtales under kapitel 3.1 og 3.2 som det er relevant å ta hensyn til i en likviditetsbuffervurdering. Materiale innhentes i forbindelse med stedlig tilsyn, dvs. opplysning om institusjonens (1) verdipapirer eller fondsandeler som kan stilles som sikkerhet for lån fra Norges Bank (eller en annen sentralbank), og (2) innskudd hos en annen institusjon som kan vurderes som reserver. Bankens beholdning av verdipapirer eller fondsandeler som kan stilles som sikkerhet for lån fra Norges Bank (eller en annen sentralbank) eksklusive LCR-godkjente eiendeler; beløp og forfallstidspunkt. Betingelser ved og omfanget av mulige innskudd i en annen bank i og utenfor eventuelle bankallianser. Informasjon om eventuell andre likviditetsreserve. 3.4 Disponible og avgitte trekkrettigheter Formålet med evalueringen er å belyse trekkrettigheters betydning for institusjonens likviditetsrisikonivå og finansiering. Ubenyttede disponible trekkrettigheter tillegges ikke vekt i beregningene av Finanstilsynets likviditetsindikatorer eller NSFR. I LCR blir imidlertid både disponible, dvs. trekkrettigheter institusjonene innehar, og avgitte trekkrettigheter hensyntatt siden begge kan påvirke institusjonens likviditetssituasjon. Det er generelt grunn til å være restriktiv med å tillegge institusjonens ubenyttede kommitterte trekkrettigheter stor vekt fordi man kan frykte at disse trekkes tilbake for banker som er i en likviditetskrise. Enkelte institusjoner kan imidlertid ha mottatt likviditetsgarantier fra andre kredittinstitusjoner f.eks. i samme allianse, som bør vurderes som mer sikre. Dette bør i så tilfelle hensyntas ved vurdering av institusjonens likviditetssituasjon. Trekkfasiliteter som institusjonen selv har avgitt, må også tas med i vurdering av institusjonens likviditetsrisiko. Materiale innhentes i forbindelse med stedlig tilsyn, herunder kopi av aktuelle avtale(r), eller en oppsummering av hovedpunktene i avtalene for de ulike trekkrettigheter som institusjonen eventuelt innehar eller har avgitt Informasjon om trekkrettighetene: Formål, motpart, avtalt maksimumsbeløp og trukket beløp på rapporteringstidspunkt, gjenstående løpetid med eventuelle forfallsklausuler, pris/prisstruktur, samt vesentlige covenants og andre tilleggsklausuler. 8 Finanstilsynet

9 4 LANGSIKTIGHET I FINANSIERINGEN Finanstilsynet legger stor vekt på at institusjonenes finansiering er tilstrekkelig langsiktig, jf. likviditetsforskriftens 5 om krav til stabil langsiktig finansiering. Finanstilsynet har derfor siden tidlig på 2000-tallet hvert kvartal beregnet to likviditetsindikatorer som viser i hvilken grad institusjonene har finansiert sine illikvide eiendeler langsiktig. Horisonten for finansieringens gjenstående løpetid er hhv. ett år for likviditetsindikator 1 og én måned for likviditetsindikator 2. I tillegg til likviditetsforskriften 5, vises det til CRR, art. 413, der det stilles krav om at institusjonene har stabil og langsiktig finansiering. CRR bygger i stor grad på anbefalingene i Basel III fra 2013, dvs. den såkalte Net Stable Funding Ratio, NSFR. Kravet til stabil og langsiktig finansiering innføres ikke i EU før i 2018, men alle norske institusjoner rapporterer hvert kvartal NSFR etter EUs standardskjema 8. Rapporteringen benyttes av Finanstilsynet i den tilsynsmessige oppfølgingen av institusjonene. Erfaringsmessig har kundeinnskudd vist seg som en stabil og viktig langsiktig finansieringskilde for bankene. Høy innskuddsdekning tillegges derfor stor betydning ved Finanstilsynets vurderinger. Siden Finanstilsynet som nevnt legger vekt på langsiktigheten i institusjonenes markedsfinansiering, er det også utviklet et mål for den gjennomsnittlige gjenstående løpetiden av institusjonenes markedsfinansiering. 4.1 Likviditetsindikator 1 og 2 Formålet med Finanstilsynets likviditetsindikatorer er å måle finansieringens langsiktighet som en relativ størrelse. Likviditetsindikator 1 viser derfor forholdet mellom 'finansiering med gjenstående løpetid over ett år' og 'illikvide eiendeler', mens likviditetsindikator 2 viser 'finansiering med gjenstående løpetid over én måned' relativt til 'illikvide eiendeler'. 9 8 Jfr fotnote 2. Rapporteringen av NSFR i Norge startet 3.kv Jf. Finanstilsynets notat Beregningsmodell for Finanstilsynets likviditetsindikator 1 og 2. Beregningsmodell for Finanstilsynets likviditetsindikator (sist endret ) (pdf). De viktigste definisjonene og postene i beregningene følger under: Finansiering med løpetid over ett år/måned omfatter: innskudd og innlån fra kunder, obligasjonslån med gjenstående løpetid over ett år/måned, gjeld til kredittinstitusjoner med gjenstående løpetid over ett år/måned, ansvarlig lånekapital med gjenstående løpetid over ett år /måned, innskutt egenkapital og opptjent egenkapital. Illikvide eiendeler omfatter: brutto utlån til kunder, brutto utlån til kredittinstitusjoner og innskudd i banker med gjenstående løpetid over ett år/måned, ihendehaverobligasjoner (begrenset til parter i ansvarlig lånekapital), eierinteresser i konsernselskaper og tilknyttede selskaper, beholdning av aksjer i foretak i samarbeidsgruppe, realkapital verdipapirer pantsatt eller byttet bort med gjenstående bindingstid over ett år/måned og pant knyttet til lån i Norges Bank med gjenstående bindingstid over ett år/måned. Nevneren for likviditetsindikator 2 kan adskille seg fra nevneren for likviditetsindikator 1 ved at poster med løpetid over én måned men kortere enn ett år, er med. Poster som er lite likvide eller som det er lite aktuelt for bankene å selge, er tatt med. Enkelte mindre, lite likvide poster er utelatt av forenklingshensyn. Finanstilsynet 9

10 Likviditetsindikator 1 og 2 beregnes etter en forenklet konsolidering 10 der poenget er å få frem det likviditetsmessige ansvaret som institusjonen har overfor andre hel- eller deleide foretak. F.o.m. 3. kvartal 2014 vurderes institusjonene opp mot faste måltall for indikatorene 11. For banker er disse henholdsvis 105 for likviditetsindikator 1 og 110 for likviditetsindikator 2. Det er ikke besluttet noe normativt mål for andre kategorier institusjoner. Finanstilsynets indikator 1 og 2 for siste kvartal på konsolidert nivå. (Av beregningene fremgår også indikatorene per selskap på solonivå. Det kan være bank, kredittforetak og finansieringsforetak). Vurdering av stabiliteten over tid, f.eks. utviklingen i de fire siste kvartalene. Finanstilsynet beregner indikatorene kvartalsvis basert på institusjonenes innrapportering til Finansdatabasen (ORBOF). Likviditetsindikator 1: institusjonens konsoliderte verdi bør ligge på eller over 105 Likviditetsindikator 2: institusjonens konsoliderte verdi bør ligge på eller over Stabil finansiering; NSFR Formålet med Finanstilsynets evalueringen er å belyse i hvilken grad institusjonen, etter en internasjonal standard, er langsiktig finansiert. Indeksen for stabil finansiering, "net stable funding ratio"(nsfr), sier hvor stor summen av de poster som "gir stabil finansiering" (summen av egenkapital og gjeld) er i forhold til summen av de poster, på og utenfor balansen, som "krever stabil finansiering" (utlån mm.). NFSR har følgelig en del til felles med ovenfor omtalte likviditetsindikatorene, og disse vil bli faset ut etter hvert som NSFR innføres i Norge. Siden NSFR skal belyse i hvilken grad institusjonens finansieringsstruktur er langsiktig, skal eiendelene og gjeldspostene rapporteres etter gjenstående kontraktsmessig løpetid i fem løpetidsbånd; inntil 3 måneder, mellom 3 og 6 måneder, mellom 6 og 9 måneder, mellom 9 og 12 måneder, og over 12 måneder 12. Eiendelene skal også rapporteres etter pantsettelse inndelt i de samme løpetidsbåndene. NSFR skal rapporteres etter signifikant valuta på samme måte som LCR, ref. kap Konsolideringen gjelder i denne sammenheng kun de postene som inngår i likviditetsindikatorene. Disse beregnes for banker, finansieringsselskaper og kredittforetak som rapporterer inn til ORBOF (med unntak av utenlandske filialer i Norge). Denne konsolideringen er følgelig ikke nødvendigvis sammenfallende med den regnskapsmessige konsolideringen. 11 Tidligere ble bankene målt mot gjennomsnittet for 13 av de største bankene i Norge, og referanseverdien varierte derfor fra kvartal til kvartal. Grensene for klassifisering kan bli justert på senere tidspunkter. 12 Alle poster relatert til ansvarlig kapital rapporteres i løpetidsbåndet "Over 12 måneder". 10 Finanstilsynet

11 Detaljene i NSFR, dvs. indeksens sammensetning og avkortninger for stressforhold, er ikke endelig utformet fra EU hold 13. På noe sikt representerer imidlertid NSFR et internasjonalt sammenlignbart mål. I hht. CRDIV/CRR vil 100 bli det fremtidige minstenivået for NSFR. Kvartalsvise innrapporterte NSFR-resultat med ett års horisont (NSFR for kortere løpetider vil kunne bli tatt med på et senere tidspunkt) og etter signifikant valuta. Vurdering av stabiliteten over tid. (På sikt 100) 4.3 Innskuddsdekning Formålet er å vurdere bankens og bankkonsernets innskuddsdekning da erfaringene viser at kundeinnskudd 14 er en stabil og viktig langsiktig finansieringskilde for bankene. Innskuddsdekning måles som kundeinnskudd i prosent av kundeutlån. I tillegg til kundeinnskuddene, har bankene innskudd fra foretak i finansiell sektor ("andre kredittinstitusjoner", jf. kap.5.2). Innskuddsdekning for banken på solonivå. Innskuddsdekning for banken inkludert hel- eller deleid OMF-foretak. Benyttet høy innlånsrente eller andre spesielle tiltak banken har iverksatt for å øke volumet av kundeinnskudd. ( Innskuddsdekning hentes fra ORBOF, mens momentene under tredje kulepunkt kan være et tema under inspeksjonen, eventuelt kan informasjon fra rentebarometre e.l. innhentes. Tallene for den enkelte bank ses mot gjennomsnittet for andre banker av samme størrelsesorden. 4.4 Løpetidsmessig sammensetning av markedsfinansieringen. Formålet med analysen av den løpetidsmessige sammensetningen er å vurdere om markedsfinansieringen kan anses å være for kort. Av institusjonenes innrapportering til ORBOF fremgår sammensetningen av deres markedsfinansiering. Som markedsfinansiering regnes her institusjonens utstedte obligasjonslån, sertifikatlån, ansvarlige lån og fondsobligasjoner, mens 13 EBA skal innen utgangen av 2015 levere en "Impact Assessment" samt anbefalinger om endelig definisjon av NSFR. Innen utgangen av 2016 skal Kommisjonen komme med et lovforslag knyttet til NSFR. Et eventuelt minstekrav til stabil finansiering er foreslått innført fra Inntil det foreligger konkrete anbefalinger fra EBA, og inntil den endelige definisjonen av NSFR er klar, vil Finanstilsynets beregning av NSFR være basert på Baselkomitéens anbefalinger. 14 Kundeinnskudd er innskudd fra alle andre sektorer enn finansforetak. Finanstilsynet 11

12 gjeld til kredittinstitusjoner holdes utenfor (ref. kap.3). Merk at ORBOF følger juridisk enhet slik at f.eks. lån utstedt av banker og OMF-foretak kun vises for respektive institusjoner. Vurderingen baseres på fordelingen av markedsfinansieringen på intervallene "under ett år", "ett til tre år", "tre til fem år", "fem til ti år" og "over ti år". Vurdering av sammensetningen mot forrige kvartal og eventuelt før det. Sammensetningen bør vurderes mot "den typiske" løpetidsfordelingen av markedsfinansieringen for tilsvarende institusjoner. 4.5 Gjennomsnittlig løpetid for lang markedsfinansiering (over ett år) Formålet med denne beregningen er å få frem ett tall som sier noe om hvor lang den langsiktige markedsfinansieringen faktisk er. Med ett tall for langsiktigheten kan institusjonene lettere sammenlignes. Finansinstitusjonenes innrapportering til ORBOF omtalt i kap.4.4, muliggjør en forenklet beregning av gjennomsnittlig løpetid for innlån over ett år. Denne beregningen hensyntar tidspunkt for når renter og eventuelle avdrag kommer til betaling, men det er ikke en avansert durasjonsberegning. Finanstilsynet legger vekt på at dette veiede gjennomsnittstallet er høyest mulig. Den veide løpetidsmessige sammensetningen av markedsfinansieringen målt i antall år. Det gjøres en vekting av hvor mye av markedsfinansieringen som faller innenfor ulike intervaller der "ett til tre år" er "2", "tre til fem år" er "4", "fem til ti år" er "7,5" og "over ti år" er "12". Vurdering av stabiliteten over tid. Sammensetningen vurderes mot løpetidsfordelingen av markedsfinansieringen for institusjoner av samme størrelse. 12 Finanstilsynet

13 5 DIVERSIFISERT FINANSIERING Institusjonene bør legge vekt på å diversifisere sine finansieringskilder, og i dette kapitelet omtales de vurderingselementer som Finanstilsynet benytter i denne sammenheng. 5.1 Andel markedsfinansiering Formålet med Finanstilsynets evaluering er å fastslå i hvor stor grad institusjonen er avhengig av finansiering fra kapitalmarkedene. Markedsfinansiering defineres som institusjonenes utstedelse av sertifikater, obligasjoner, ansvarlige lån og fondsobligasjoner. Sammen med egenkapitalen, kundeinnskudd og gjeld til andre kredittforetak vil dette i hovedtrekk utgjøre institusjonens finansiering. Institusjonens utestående sertifikat- og obligasjonsgjeld samt ansvarlige lån og fondsobligasjoner, i prosent av foretakets forvaltningskapital. (Opplysningene hentes fra ORBOF). Vurdering av stabiliteten over tid. Finanstilsynet vurderer den enkelte institusjons andel markedsfinansiering mot gjennomsnittet for tilsvarende store institusjoner. I denne sammenheng kan enkelte forhold tilsi at den aktuelle institusjon bør justere andelen markedsfinansiering. 5.2 Gjeld til andre kredittinstitusjoner Formålet med denne evalueringen er å belyse i hvor grad institusjonen er avhengig av finansiering fra andre finansforetak. Basert på rapporteringen til ORBOF, beregner Finanstilsynet hvor stor andel av institusjonens balanse som er gjeld (også i form av innskudd) til andre finansforetak i Norge og i utlandet. Beregningen er sentral for å belyse diversifiseringen av institusjonens finansiering. Lån fra andre institusjoner kan være en viktig finansieringskilde. Det er sentralt om långivende finansinstitusjon også innehar en eierfunksjon (herunder grensekryssende konsern). Gjeld til andre finanforetak i hhv Norge og utlandet i prosent av rapporterende institusjons forvaltningskapital. Vurdering av stabiliteten over tid. Resultatet for den enkelte institusjon ses i lys av dens funksjon, forretningsmodell og eierstruktur. F.eks. vil finansinstitusjoner som er del av et større internasjonalt konsern, ofte ha betydelig gjeld til morbank, dvs. "kredittinstitusjon i utlandet". Finanstilsynet 13

14 5.3 Innskuddssammensetning Formålet med denne kartleggingen har bakgrunn i at innskudd dekket av innskuddsgarantiordningen anses som mer stabile enn andre innskudd. Innskudd fra finansielle foretak er ikke dekket av sikringsordningen. Imidlertid er heller ikke alle kategorier innskytere som defineres under kundeinnskudd 15, berettiget til dekning under innskuddsgarantiordningen. Finanstilsynet beregner kvartalsvis hvor stor andel av de totale kundeinnskuddene som er dekket av innskuddsgarantiordningen. Kundeinnskuddsmassen fordeles i to kategorier: 1: kundeinnskudd innenfor sikringsfondsgrensen (dvs. 2 mill. kroner) 2: alle andre kundeinnskudd Tallene for den enkelte bank ses mot gjennomsnittet for andre banker av samme størrelsesorden. Generelt anses innskuddsbeholdningen som mer stabil ved høy andel under sikringsfondsgrensen. 5.4 Store innskudd Formålet med denne vurderingen er å evaluere den konsentrasjonsrisiko som store innskudd kan representere for bankene. Spesielt i urolige tider kan det være risiko for at slike midler flyttes. Det er derfor relevant å vurdere hvem motparten er, om det er avtalt en bindingstid for innskuddet og hvor lang den eventuelt er. Omfanget av store innskudd er derfor et forhold som bør vurderes i likviditetsrisikosammenheng. Det skilles det mellom innskudd fra finansforetak og kundeinnskudd siden de forskjellige innskyterne bl.a. kan antas å agere ulikt på en likviditetskrise i finansnæringen. Oversikt over institusjonens 10 største kundeinnskudd. Oversikt over institusjonens 10 største innskudd fra andre finansforetak. Informasjonen må innhentes direkte fra institusjonen, f.eks. i forbindelse med stedlig tilsyn. For både de 10 største kundeinnskudd og de 10 største innskudd fra andre finansforetak gjelder: Hvem er motpartene og har de et langvarig kundeforhold til banken. Hva er bindingstid for og prising av innskuddene. Samlede prosentvise andel av totale innskudd for hhv. kundeinnskudd og innskudd fra andre finansforetak. Verdien av de 10 største kundeinnskudd og de 10 største innskudd fra andre finansforetak bør ses mot nevneren i likviditetsindikator 1 (konf. kap. 4.1). Jo mindre dette forholdstallet er, jo bedre. 15 Kundeinnskudd er innskudd fra alle andre sektorer enn finansforetak. 14 Finanstilsynet

15 5.5 Additional Monitoring Metrics (AMM) EU iverksetter i 2015 en rapportering av fem indikatorer som skal belyse bankenes likviditetsog fundingrisiko. Disse er - Løpetidsfordeling - Konsentrasjon av finansiering fordelt på produkt og motpart - Konsentrasjon av "counterbalancing capacity" - Pris på finansiering - Rullering av finansiering. (omtales i neste versjon av modulen) (omtales i neste versjon av modulen) 6 SAMLET VURDERING AV LIKVIDITETSRISIKONIVÅET Det skal gjøres en vurdering av henholdsvis likviditetsbuffer, langsiktighet i finansieringen, diversifisering i finansieringen og en samlet vurdering av likviditetsrisikonivået. I vurderingen bør i hovedsak kvantitative mål og indikatorer tillegges størst vekt. Finanstilsynet 15

16 FINANSTILSYNET Postboks 1187 Sentrum 0107 Oslo