Høstkonferansen. Vurderinger av nye likviditetskrav

Transkript

1 Høstkonferansen Vurderinger av nye likviditetskrav - Strategi for tilpasning til nye likviditetskrav - Bankens praktiske arbeid med tilpasning til de nye kravene Johan Røstøen, Totens Sparebank

2 Agenda 1. Bakgrunn Totens Sparebank 2. Vurderinger av nye likviditetskrav 3. Praktiske konsekvenser for finansforvaltningen

3 Totens Sparebank - en ganske stor lokal sparebank Etablert 1854 Hovedkontor på Østre Toten i Oppland Børsnotert egenkapitalbevisbank 10 avdelingskontorer og filialer fordelt på tre fylker 120 årsverk i morbank Leverandør av et relativt bredt spekter av produkter og tjenester Egen konsesjon for verdipapirformidling Eget boligkredittselskap Del av Eika Alliansen

4 P A S S I V A A K T I V A Totens Sparebank - Forvaltningskapital inkl. formidlet til boligkreditt på 15 mrd. kr. Utlån morbank 9,0 Utlån Totens Sparebank Boligkreditt 2,0 Utlån Eika Boligkreditt 1,5 Bankinnskudd 0,3 Likviditetsportefølje 1,5 Andre poster 0,7 Egen- og hybridkapital 1,3 Innskudd 6,5 Senior obligasjoner 3,5 Obligasjoner med Fortrinnsrett 1,7 Formidlet til Eika Boligkreditt 1,5 Andre poster 0,5

5 Strategi om vekst Vekst finansiert med innlån og kapital fra markedet A K T I V A Næringsliv P A S S I V A Innlån fra markedet A K T I V A Næringsliv P A S S I V A Innlån fra markedet 50 Personmarked Innskudd 50 Personmarked Innskudd Andre eiendeler Egenkapital 0 Andre eiendeler Egenkapital

6 Markedsområdet gir potensiale for vekst Markedsandeler: Østre Toten: 48 % Vestre Toten: 54 % Gjøvik: 12 % Eidsvoll: 9 % Hamar: 4 %

7 men først må vi tjene opp noe mer egenkapital Ren kjernekapital Øvrig kjernekapital Tilleggskapital 0,3 4,3 11,1 2 1, ,5 12,5 Totens Sparebank Regulatoriske krav 2013 Regulatoriske krav forventet 2015

9 Bankenes risiko Kredittrisiko Låntakerne klarer ikke å oppfylle sine forpliktelser KOMPENSERES VED Å HA TILSTREKKELIG MED EGENKAPITAL Likviditetsrisiko Mister store mengder innskudd over en kort periode Kan ikke hente tilbake penger fra låntakerne MØTES MED GOD FINANSFORVALTNING 2. God finansforvaltning intro

10 Finansforvaltning Deler området i tre deler Gjeldsforvaltning Innskudd Markedsfinansiering «Finansiering» Porteføljeforvaltning Likviditetsportefølje Investeringsportefølje Oppgjørsmidler Bankinnskudd Oppgjørskreditter «Likviditetsreserve»

11 Regulatorisk regime i dag Forskrift om forsvarlig likviditetsstyring Smørbrødliste for prosesser vi må gjøre, eks stresstesting Lite konkret om hva som er god likviditetsstyring Finanstilsynets moduler Finansiering Konkret med Likviditetsindikator 1 og 2 som «konger» Likviditet Fokusert på markedsrisiko - lite om avveininger knyttet til volum og kvalitet Signaler Tolkninger av CRD 4 / Basel III (LBI og NSFR) Finanstilsynet, meglere, analytikere, revisorer og Sigbjørn Mer klarhet i det siste

12 Regulatorisk regime - Tilbakeblikk Før Kvantitativ Minimum 6 prosent av skyldnader i likvide midler Til nå Kvalitativ Tilstrekkelig med likvide midler. Rammer, retningslinjer, beredskapsplaner, rutiner, måling, overvåking og stresstester Nivå på langsiktig finansiering - Likviditetsindikatorer Basel III Kvantitativ og kvalitativ Krav til kvalitet og størrelse på likvide midler (LCR) Krav til kvalitet og størrelse på finansiering (NSFR) Rammer, retningslinjer, beredskapsplaner, rutiner, måling, overvåking og stresstester

13 Nye likviditetskrav - Umiddelbare reaksjoner Dette blir dyrt! - Glemmer at et «felles kostnadssjokk» skal veltes over på kundene Hva i all verden er dette for noe? - Forstå og tolke nye indikatorer og begreper Hvordan henger dette samme med det vi har gjort til nå? - Er alt vi har gjort før feil? Er dette i tråd med hva vi mener er bra? - Kan vi stå for dette?

14 Vi styres mot lavere risiko Gjeldsforvaltning Forventet løpetidsfordeling på finansieringen tilsvarer den forventede løpetidsfordeling på avgitte kreditter Porteføljeforvaltning Volumet må tilpasses forventet kapitalutgang ved finansiell uro Kvaliteten må være slik at den kan avhendes raskt og uten vesenlige kursbevegelser ved finansiell uro Likviditetsstyring Tilstrekkelig likviditet for oppgjør og kortsiktig kapitalutgang

15 Risiko Lavere Høyere Nye likviditetskrav - Hvor er vi og hvor skal vi? Bank A Bank B Basel III Bank C Før I dag Kort sikt Kang sikt Tidshorisont

16 Men å fjerne all risiko er hverken mulig eller ønskelig Ønske om å ta kalkulert risiko Løpetidsrisiko Markedsrisiko Begrensinger i markedet Liten tilgang til innskudd med binding utover 12 måneder Krevende å lage et program for innlån med jevn forfallstruktur Muligheten til å utnytte prisendringer, relative priser og feilprising Kan relativt raskt gjøre endringer i kapitalforvaltningen => FORTSATT LØPETIDSOMDANNING

17 Finansiering Likviditetsreserve Nye likviditetskrav - Gir klare føringer for størrelse og kvalitet Hvor mye likvide midler som skal holdes - Defineres som mengden kapitalutgang i LCR (netto) Hva som er likvide midlene med høy kvalitet - Defineres som verdipapirer som inngår i beregningen av LCR Hvilke eiendeler som krever finansiering med høy kvalitet - Defineres som andel av utlån i NSFR Hva som er finansiering med høy kvalitet / langsiktig finansiering - Defineres som andelen av finansieringsformen i NSFR => MINDRE SKJØNN, MER REGELBASERT STYRING

18 Nye likviditetskrav - Foreløpige refleksjoner Likt regelverk for alle - Uansett om det er en europeisk storbank eller en norsk lokalbank - Ingen avansert metode eller «vekting» - Gir et felles kostnadssjokk Nye muligheter for tilpasninger - Fokus på løpetid på avgitte kreditter muligheter for å lure seg selv - Innskudd verdsatt relativt mindre Større likhet mellom bankene - Alle har samme type likviditet

19 Tilpasning til nye likviditetskrav - Behov for vurderinger? Argumenter mot: - La oss bare tilpasse oss det er jo et sett med krav - Regner med at nye krav gir god finansforvaltning - «Rules Rather than Discretion» - ønske om å binde seg til masten => Teknisk tilpasning Argumenter for: - Regelbasert styring gir ikke optimalt resultat «vi får det vi måler» - Har gått galt før selv om reglene ble fulgt - Nye regler har svakheter vi allerede nå ser - Hvor nærme målet ønsker vi å være / hvor mye slakk bør vi ha - Kan målene brytes og ev. i hvilke tilfeller => Vurdere strategi for innfasing av kravene

20 LCR Likviditetsindikator Stresstester Likviditetsportefølje krav (LCR) - Størrelse og kvalitet Tidligere: - Utgang i stabile innskudd på 3-10 prosent, og om lag prosent på resten - Utgang for trekkrettigheter på 0-10 prosent - Tolv måneder med stengte finansmarkeder - Kvaliteten vurdert ut fra beregninger for markedsrisiko - Likviditetsportefølje bestående av senior bank, industri og kraft (50/30/20) Basel III: - Utgang i stabile innskudd på 5 prosent, om lag 20 prosent på resten - Utgang for avgitte trekkrettigheter på 5 prosent - En måned med stengte finansmarkeder - Likviditetsportefølje bestående av OMF og stat (40/60)

21 Likviditetsporteføljen - størrelse Bestemmes av sammensetningen av finansieringen og anslag ved stress Tabell: Kapitalutgang ved stress prosent - eksempel Før: Likviditetsind*. Før: Stresstest Fremover: Basel III Innlån > 12 mnd til forfall Innskudd PM < 2 mill kr Øvrige kundeinnskudd Innskudd fra finansinstitusjoner Innlån < 12 mnd til forfall Trekk på avgitte kreditter Behov (andel av samlet finansiering) Vurdering: Basel III (LCR) er et godt mål for nivået på likviditetsporteføljen

22 Likviditetsporteføljen - sammensetning Fra skjønn til sjablong Tabell: Fordeling likviditetsportefølje prosent - eksempel Før: Markeds risk. Nå: LBI Fremover: Basel III Offentlig sikret OMF Bank og kraft Industri Bankinnskudd Vurdering: LCR gir for sterke føringer for sammensetningen av likviditetsporteføljen Tilpasser oss så langsomt vi kan utsetter kostnaden Mindre markedsrisiko gir mindre avsetninger i ICAAP

23 Fornuftig og intuitiv indikator Stresstest Ser på begge sider av balansen BASEL III - LCR (LBI) - Strategi i tilpassingen Litt pussig tidshorisont på LCR / LBI Vi har høyere ambisjoner enn å overleve i 1 måned med stress men syntes forutsetningene for øvrig er strenge nok for et år med stress Utelukker noe av den beste likviditeten må ev. komme i tillegg Kraftobligasjoner var likvide under finanskrisen. Har 100 prosent kapitalvekt Vridning fra bankinnskudd til stat for å aktivere LCR 2 papirer (LBI bedre) Fører til større konsentrasjonsrisiko «All in» i boligmarkedet særlig LBI Lite fokus på diversifisering prisen for ikke å ha avansert metode?

24 Basel III - LCR og LBI Figur: LBI Figur: LCR Totens Sparebank og Referansebanker Totens Sparebank og Referansebanker Ref. bank (store) Ref. bank (store) LBI LCR jun/ 11 des/ 11 jun/ 12 des/ 12 jun/ 13 0 jun/ 11 des/ 11 jun/ 12 des/ 12 jun/ 13 Vurdering: Har ikke klart å stabilisere indikatoren ennå Kostnad å ligge for høyt

25 NSFR Likviditetsindikator Stresstester Langsiktig finansiering krav (NSFR) - Størrelse og kvalitet Tidligere: - Alle utlån skal finansieres langsiktig - Likvide midler behøver ikke være langsiktig finansiert (Lik.ind.=100) - Om lag 100 prosent av innskuddene - Markedsfinansiering > 12 mnd Basel III: - Boliglån kan delvis finansieres kortsiktig (65 prosent) - Utgang på trekkrettigheter på 5 prosent - Likvide midler skal delvis være langsiktig finansiert (20-50 prosent) - 90 prosent av stabile innskudd, noe lavere på resten - Markedsfinansiering > 12 mnd

26 Langsiktig finansiering - størrelse - Bestemmes av likviditeten på utlånene ved stress Tabell: Krav til andel langsiktig finansiering - prosent - eksempel Før: Likviditetsind. Før: Stresstest Fremover: Basel III Utlån til PM 100 % 90 % 65 % Andre utlån 100 % 100 % 100 % Avgitte trekkrettigheter 0 % 10 % 5 % Likviditet (LCR 2 m/likvidietskrav) 0 % 10 % 20 % Øvrige verdipapirer (LBI) 0 % 10 % 50 % Behov (andel av samlet utlån) 100 % 95 % 79 % Vurdering: Basel III (NSFR) gir et lavere krav til mengde langsiktig finansiering Tar med muligheten til å overføre boliglån Noe av likviditeten må finansieres langt

27 Kvalitet på langsiktig finansiering - Bestemmes av stabiliteten ved stress Tabell: Kapitalutgang neste 12 måneder prosent - eksempel Før: Likviditetsind. Før: Stresstest Basel III Innlån > 12 mnd til forfall 100 % 97 % 100 % Innskudd PM < 2 mill kr 100 % 90 % 95 % Øvrige innskudd 100 % 70 % 85 % Innlån < 12 mnd til forfall 0 % 0 % 0 % Total (andel av samlet finansiering) 90 % 81 % 86 % Vurdering: Basel III gir et strengere krav for hva som er langsiktig finansiering Innskudd er mer usikkert

28 NSFR - Strategi i tilpassingen Fornuftig og intuitiv indikator Ser på begge sider av balansen Kvantifiserer hvor mye av innskuddene som er varig finansiering Likviditetsporteføljen må også delvis finansieres langt Lettere å oppnå god indikatorverdi enn for Likviditetsindikator > 12 mnd? Lavere krav til volum vekter sterkere enn høyere krav til kvalitet Fra relativt nivå (før) til absolutt nivå (fremover)? Banker med høy innskuddsdekning Må på den ene side ha mer markedsfinansiering På den annen side har mange relativt mye boliglån

29 Basel III NSFR og Likviditetsindikator Figur: NSFR og Likviditetsindikator > 12 mnd - Totens Sparebank og referansebanker Likv.ind.>12 mnd Lik. ind. Referansebanker NSFR (kvartalsvis) 94 jan/ 11 jul/ 11 jan/ 12 jul/ 12 jan/ 13 jul/ 13

30 Regulatorisk regime - oppsummering Stadig endrede rammebetingelser (regulatoriske regimer) Basel III er ikke siste stopp og er heller ikke ferdig utformet ennå Konsulenter og rådgivere passer på at omstillingsiveren er på topp Regler og indikatorer vil ofte: Utelate betydningen av viktige forhold Overdrive viktigheten av andre Nye måter å jukse på Løpetid på lån som ikke tilsvarer reell nedbetalingstid Neste krise vil endre på dagens reguleringer OMF markedet kollapser pga finansmarkedene all in» i boligmarkedet Restriktiv kredittgiving til bedrifter gir lav samfunnsøkonomisk lønnsomhet => Må stole på egne vurderinger

32 Innskudd - Dyrt å vokse på stabile innskudd Alternativ 1 øke renten på eksisterende innskuddsprodukter Stor kostnad i dag, liten volumeffekt på kort sikt Usikker på hvor mye nytt volum som kommer Alternativ 2 nytt innskuddsprodukt (men nesten likt de eksisterende) Eksisterende kunder flytter etter hvert over til dette produktet Kostnaden kommer etter hvert Noe økt volum, men koster mye Alternativ 3 - nytt innskuddsprodukt (men tilpasset en ny kundegruppe) Muligheter for en god del volum Relativt dyrt Lite lojale kunder

33 Langsiktige innlån - Rimeligere og stabil finansieringskilde Innskudd har fått mindre verdi som langsiktig finansiering Om lag 90 prosent teller som høy kvalitet Innskudd trekker likviditetsbehovet opp Dyrt på marginen NIBOR + 2 prosentpoeng Langsiktig innlån på 10 år Et 10 års lån teller som langsiktig finansiering i 90 prosent av tiden Et 5 års lån teller som langsiktig finansiering i 80 prosent av tiden Bør benytte dette markedet når det er tilgang Pris: NIBOR + 1 prosentpoeng Gir stor forutsigbarhet Men låser inn marginen for lang periode Ulemper Ratingselskaper og tilsynsmyndigheter liker innskudd

34 Valg av finansieringskilde Finansieringskostnad på marginen Tabell: Finansieringskilder rentekostnad prosent over 3 mnd NIBOR - eksempel Rente (gj.snitt) Likv. kost. (OMF) Sum Markedsfinansiering 1,00 % 0,20 % 1,20 % Øvrige innskudd 2,00 % 0,20 % 2,40 % Vurdering: Regelbasert styring gjør det lettere å lage en beregning for finansieringskost

35 Praktiske konsekvenser Kompetanse Forståelse Tar en del tid å sette seg inn i regelverket Må holde oss oppdatert Indikatorer skal være oppfylt til enhver tid Mer overvåking og tilstedeværelse Større krav til effektive systemer Sjekk av etterlevelse - compliance Flere må kunne det samme for å sjekke hverandre Tilgang til kompetanse Vanskelig å gjøre nytte av frigjorte ressurser fra andre deler av banken HER KOMMER STORDRIFTSFORDELENE

36 Praktiske konsekvenser Systemer og beregninger Datafangst Å beregne indikatorene krever mye grunnlagsdata Daglig oppdateringer krever enkle prosesser Systemer Utviklingskostnader Dataleverandørene kommer sent med automatiserte løsninger Excel ark må til og blir til dels svært kompliserte og uoversiktlige Skjønn Foreløpig har vi måttet bruke en del skjønn Helt sikkert feil og til dels betydelige forskjeller mellom banker

37 Praktiske konsekvenser fornuftige tilpasninger Større fokus på avgitte trekkrettigheter Rammelån / Fleksilån Lang varighet på utlån skal koste mer Hva bør vi kreve? Fra relative til absolutte måltall Mindre fokus fra regulatoriske myndigheter på hva andre banker gjør (referansebanker) Ikke alle kan være bedre enn gjennomsnittet Mindre vekt på innskudd fra finansinstitusjoner Kun for å holde innskuddsdekningen oppe

38 Fokusområder fremover Senior banklån Vil alltid være marginalfinansiering Viktig å pleie dette markedet og skape likviditet i egne lån Overførsel til boligkreditt Ingen egen analyse ennå men laget enkle regler i ICAAP Fokus på «bail in» - legger oss i skyggen av de store Innskudd i Norges Bank For enkelhets skyld Valg av obligasjonsmeglere De som har store rammer / linjer på banken Fondsobligasjoner Endrede lånevilkår eller call

39 Andre premissleverandører Ratingbyråene den 4. bankmakt Offisiell kredittvurdering har blitt mer viktig Nødvendig for boligkredittselskaper Kan bli mer relevant for morbank fremover Modeller Banker har incentiver til å tilpasse seg de modellene som blir brukt i vurderingen Har fått stor innflytelse på bankers drift i praksis (interne retningslinjer) Bestemmer bankens nivå i forhold til VFF kurven Viktig i finansmarkedet (OMF) Betaling for utlån REDUSERER MULIGHETSROMMET YTTERLIGERE

40 Oppsummering Nytt regelverk er fornuftig Indikatorer måler relevante faktorer Skummelt med for mye regelbasert styring Får det man måler Teknokratisk likviditetsstyring Mindre rom for skjønn Bankene blir mer like Systemet blir mer sårbart Flere må ha kunnskap om regelverket Fokus på å øke og å beholde kompetanse

41 Høstkonferansen Vurderinger av nye likviditetskrav - Strategi for tilpasning til nye likviditetskrav - Bankens praktiske arbeid med tilpasning til de nye kravene Johan Røstøen, Totens Sparebank