Kredittforeningen for Sparebanker

Transkript

1 Kredittforeningen for Sparebanker Foreløpig resultat 2011 Resultatregnskapet KfS er i utgangspunktet et non-profit foretak hvor formålet er å skaffe medlemsbankene så gunstige innlån som mulig. Deler av resultatet blir derfor tilbakebetalt til låntakerne i form av renterefusjon. Endelig beslutning om utbetaling av renterefusjonen foretas først ved disponering av resultatet ved utgangen av året Fortsatt drift er lagt til grunn for regnskapet. Tall for 2010 er angitt i parentes. Resultat av ordinær drift etter skatt var kr ,- i 2011 (kr ,-). Dette resultatet utgjør 0,04% (0,04%) av gjennomsnittlig forvaltningskapital. Netto renteinntekter utgjorde kr ,- (kr ,-). Det er da avsatt kr ,- (kr ,-) i renterefusjon til låntakerne. Før avsetning av renterefusjon utgjorde netto renteinntekter kr ,- (kr ,-). Regnet i prosent av gjennomsnittlig forvaltningskapital utgjør netto renteinntekter 0,16% (0, 15%) før renterefusjon og 0,12% (0, 10%) etter renterefusjon. Foreningen holder en andel av sine likviditetsreserver i form av obligasjoner utstedt av norske banker. Dette ga tap i form av nedskrivninger på porteføljen på kr ,- i Tilsvarende tall var for 2010 en gevinst i form av tilbakeføring av tidligere nedskrivninger med kr ,-. Lønn og generelle administrasjonskostnader var kr ,- i 2011 mot kr ,- i Totale driftskostnader var kr ,- i 2011 mot kr ,- i 2010 og utgjorde 0,06% (0,05%) av gjennomsnittlig forvaltningskapital. Resultat før skatt var kr ,- (kr ,-) og utgjorde 0,05% (0,05%) av gjennomsnittlig forvaltningskapital. Dette tilsvarer en avkastning på gjennomsnittlig egenkapital på 7,48% (8, 53%) som tilsvarer 5,34% (6, 39%) poeng over risikofri rente. Årets skattekostnad utgjør kr ,- mot kr ,- i Årets resultat etter skatt utgjør kr ,- og gir en avkastning på gjennomsnittlig eierandelskapital på 5,04% (5,85%). Disponering av resultatet Av årets resultatet foreslås kr ,- avsatt til utbytte (1,54%) og resten kr ,-, foreslås overført til annen egenkapital. Den frie egenkapitalen utgjør etter dette kr ,-. Utlån KfS gir kun lån til norske sparebanker. Bankenes overføring av boliglån til kredittforetak skjøt fart i 2010 og Utviklingen innebærer et redusert behov for usikrede innlån til bankene. Dette har medført at etterspørselen etter lån i KfS har vært noe lavere i 2011 sammenlignet med 2010 og Lavere etterspørsel etter nye seniorlån, kombinert med at hele kr mill kom til forfall, har medvirket til at netto utlån ble redusert med NOK 469 mill (6,55%) i Totalt ble det i 2011 utbetalt nye lån på til sammen NOK mill mot NOK mill. i Det er i 2011 utbetalt 56 lån mot 68 lån i Det er i 2011 kommet til 4 nye låntakere mens 9 låntakere har nedbetalt sine lån. I tillegg har 4 banker fusjonert til 2, slik at det nå er 65 låntakere i foreningen med til sammen 200 lån på samlet NOK mill.

2 Innlån Til tross for problemene i kapitalmarkedene har aktiviteten vært god. Utlån tilsvarende NOK 2.3 mrd. kom til refinansiering i 2011 og det ble utbetalt totalt NOK 1,9 mrd til refinansiering av løpende lån og nye lån. For å finansiere de nye utlånene har foreningen lagt ut 5 nye sertifikat- og obligasjonslån i 2011 med løpetider mellom 1 år og 5 år. Brutto er det emittert sertifikater pålydende NOK 246 mill og obligasjoner pålydende NOK mill. Netto utestående verdipapirgjeld er redusert med NOK 395 mill. KfS ønsker å bidra til at obligasjoner utstedt av foreningen oppfattes som attraktive verdipapirer, ved utstedelse av obligasjoner i store serier, med varierende løpetider og rentebetingelser, og ved at obligasjonene blir noterte på Oslo Børs eller ABM (Alternative Bond Market). Innlånsstruktur (Mill. kroner per ) Sertifikatlån Obligasjonslån Andre langsiktige innlån Sum Risiko og risikostyring Finansiell virksomhet innebærer et behov for styring og kontroll av risiko. For KfS vil kredittrisikoen være den dominerende risiko, både isolert og ved at den har innflytelse på likviditetsrisikoen. At det ikke har forekommet tap på ordinære lån til sparebanker på mer enn 75 år understreker den lave risiko som foreligger i utgangspunktet. Dette er ytterligere redusert ved at Finanstilsynet de senere år har skjerpet kravene til soliditet og likviditetsstyring. For kredittområdet er risikostyringen i KfS ytterligere ivaretatt gjennom kredittpolicy og regelverk som er fastsatt av styret og som skal sikre en særskilt lav risikoprofil. Eierandelskapital og egenkapitalbeviseiere KfS har en eierandelskapital på kr ,- fordelt på egenkapitalbevis pålydende kr 1.000,-. Egenkapitalbevisene er ved utgangen av 2011 eiet av til sammen 45 sparebanker og Eiendomskreditt. Egenkapitalbevisenes omsettelighet er begrenset og betinget av samtykke fra KfS sitt styre, jfr. allmennaksjeloven 4-15 til Egenkapitalbevisene er registrert i Verdipapirsentralen. Egenkapitalbevisene er ikke børsnotert. Soliditet Foreningen har en eierandelskapital på kr I tillegg til eierandelskapitalen kommer medlemsinnskudd på 3% som trekkes ved utbetaling av lån. Medlemsinnskuddet teller med som ansvarlig kapital med 50% som kjernekapital og 50% som tilleggskapital. Ved utgangen av 2011 utgjorde medlemsinnskuddet kr 270,9 mill (kr 302,1 mill). Etter tillegg av medlemsinnskudd (50%) utgjør tellende kjernekapital kr 186,7 mill (kr 200,2 mill) og tilleggskapitalen kr 135,4 mill (kr 176,1 mill), som gir en total tellende ansvarlig kapital på kr 322,1 mill (kr 376,3 mill). Dette gir en kapitaldekning på 22,74% (24,80%), hvorav kjernekapitalen utgjør 13,18% (13,20%). Forvaltningskapital Forvaltningskapitalen utgjorde kr mill (kr mill) ved utgangen av 2011.

3 Fremtidsutsikter Norsk økonomi er fortsatt god og derfor forventes vekst i bankenes utlån og samlede finansieringsbehov. Prisforskjellen mellom obligasjoner med fortrinnsrett og ordinære bankobligasjoner er så stor at bankene fortsatt vil ha et klart incitament til å finansiere seg ved overføring av boliglån til OMF-foretak. Til tross for at bankene i stor grad vil bruke sine OMF-foretak, vil mange banker ha begrenset innskuddsdekning slik at de også må finansiere seg i det ordinære kapitalmarked. Markedet for ordinære bankobligasjoner kan bli mindre. Det kan for mindre banker bli særlig vanskelig å oppnå tilstrekkelig lange løpetider i det ordinære obligasjonsmarkedet. Disse forhold kan gjøre det enklere og mer attraktivt å dekke lånebehovet gjennom KfS. Styret forventer derfor stabilt utlånsvolum gjennom Bergen, 23. februar Kontaktpersoner: Administrerende direktør Trond Tostrup, telefon , trond.tostrup@ebnett.no Finansdirektør Lars W. Lynngård, telefon / , lwl@eiendomskreditt.no

4 Tall i kr Resultatregnskap Noter Renteinntekter og lignende inntekter Renter av utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner Renter av utlån til og fordringer på kunder (sparebanker) Renter og lignende inntekter av sertifikater, obligasjoner og andre rentebærende verdipapirer Sum renteinntekter og lignende inntekter Rentekostnader og lignende kostnader Renter og lignende kostnader på gjeld til kredittinstitusjoner Renter og lignende kostnader på utstedte verdipapirer Renter og lignende kostnader på ansvarlig lånekapital Sum rentekostnader og lignende kostnader Netto rente- og kredittprovisjonsinntekter Provisjonskostnader og kostnader ved banktjenester Andre gebyrer og provisjonskostnader 9 10 Netto verdiendring og gevinst/tap(-) på sertifikater, obligasjoner og andre rentebærende verdipapirer Lønn og generelle administrasjonskostnader Lønn m.v Sosiale kostnader Administrasjonskostnader Sum lønn og generelle administrasjonskostnader Avskrivninger av varige driftsmidler 14 Andre driftskostnader Resultat av ordinær drift før skatt Skatt på ordinært resultat Resultat av ordinær drift etter skatt Disponeringer Overført fra (-)/til opptjent egenkapital Avsatt til utbytte Sum disponeringer

5 Balanse per Noter Eiendeler Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner Utlån og fordringer uten avtalt løpetid Utlån til og fordringer på kunder Nedbetalingslån til sparebanker 3, 4, Sum netto utlån til og fordringer på kunder Sertifikater, obligasjoner og andre rentebærende verdipapirer Sertifikater og obligasjoner utstedt av det offentlige Sertifikater og obligasjoner utstedt av andre Sum sertifikater, obligasjoner og andre rentebærende verdipapirer Immaterielle eiendeler Utsatt skattefordel Forskuddsbetalte, ikke påløpte kostnader og opptjente, ikke mottatte inntekter Opptjente, ikke mottatte inntekter Sum forskuddsbetalinger og opptjente inntekter Sum eiendeler

6 Balanse per Noter Gjeld og egenkapital Sertifikatgjeld 6, 7, 8, Egne ikke-amortiserte sertifikater Obligasjonsgjeld 6, 7, 8, Egne ikke-amortiserte obligasjoner Andre langsiktige låneopptak Sum gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer Annen gjeld Påløpte kostnader og mottatte, ikke opptjente inntekter Avsetning for påløpte kostnader og forpliktelser Andre avsetninger for påløpte kostnader og forpliktelser Ansvarlig lånekapital Annen ansvarlig lånekapital Medlemsinnskudd som skal tilbakebetales Sum ansvarlig lånekapital Sum gjeld Egenkapital Innskutt egenkapital Eierandelskapital 18, 19, Overkursfond Sum innskutt egenkapital Opptjent egenkapital Annen egenkapital Sum egenkapital Sum gjeld og egenkapital Utenom balanse Betingede forpliktelser Rentebytteavtaler