Modul for likviditetsrisiko

Transkript

1 Risikobasert tilsyn Modul for likviditetsrisiko Evaluering av likviditetsrisikonivå DATO: SEKSJON/AVDELING: BANK

2 Innhold: INNLEDNING 3 OPPSUMMERING 4 1 LIKVIDITETSBUFFER Likviditetsreservekravet LCR OMF-potensialet og refinansieringsevne under stress Øvrige likviditetsreserver verdipapirer og innskudd Disponible og avgitte trekkrettigheter 9 2 FINANSIERINGENS LANGSIKTIGHET OG DIVERSIFISERING Likviditetsindikator 1 og Stabil finansiering; NSFR Innskuddsdekning Innskuddssammensetning Store innskudd Andel markedsfinansiering Gjeld til andre finansforetak Løpetidsmessig sammensetning av markedsfinansieringen og gjeld til andre finansforetak Gjennomsnittlig løpetid for lang markedsfinansiering (over ett år) Additional Monitoring Metrics (AMM) 15 SAMLET VURDERING AV LIKVIDITETSRISIKONIVÅET 15 2 Finanstilsynet

3 INNLEDNING Modul for likviditetsrisiko består av en veiledning for Finanstilsynets vurdering av foretakenes likviditetsrisikonivå og en veiledning for vurdering av foretakenes system for styring og kontroll av likviditetsrisiko. I veiledningen for vurdering av foretakenes likviditetsrisikonivå behandles de ulike indikatorer og vurderinger for risikonivå som Finanstilsynet vektlegger. Modul for likviditetsrisiko er basert på forskrift om forsvarlig likviditetsstyring (likviditetsforskriften), CRD IV / CRR samt anbefalinger (guidelines) på området utarbeidet av Baselkomitéen og European Banking Authority (EBA), herunder EBAs màl for Supervisory Review and Evaluation Process (SREP) 1. Modulen er utarbeidet for Finanstilsynets arbeid med å føre tilsyn med banker, kredittforetak finansieringsforetak og holdingforetak, heretter kalt foretakene. Finanstilsynets vurderinger av likviditetsrisikonivå baseres på følgende to hovedelementer; Foretakenes likviditetsbuffer (omtalt i kapittel1) Langsiktighet i og diversifiseringen av foretakenes finansiering (omtalt i kapittel 2) Finanstilsynets vurderinger av foretakene baseres bl.a. på sammenligninger. Det enkelte kredittforetak og finansieringsforetak blir målt mot et gjennomsnitt av alle, mens den enkelte bank både sammenlignes med 'alle banker' og med referansegrupper basert på forvaltningskapital. Finanstilsynet har dessuten definert en egen gruppe av de største bankene for hvilke det årlig gjennomføres en samlet risikovurdering (SRV). Likviditetsrisiko omtales på Finanstilsynets nettsider 2. Her finnes bl.a. skjemaene som foretakene skal benytte i innrapporteringen under CRD IV 3. Disse skjemaene og rapporteringen til Finansdatabasen (ORBOF) utgjør grunnlaget for Finanstilsynets dokumentbaserte tilsyn og er kilde for indikatorene og vurderingene som omtales i kapittel 1 og 2. I tillegg innhentes data spesielt for SRV-bankene og informasjon i forbindelse med inspeksjoner. Fra 2016 blir også bankenes "Internal Liquidity Adequacy Assessement Process" (ILAAP) tillagt vekt, jf. Rundskriv 9/2015 om Finanstilsynets praksis for vurdering av risiko og kapitalbehov 4. 1 Ref. procedures-and-methodologies-for-the-supervisory-review-and-evaluation-process-srep Mer om rapporteringen og skjemaene som benyttes her: Finanstilsynet 3

4 OPPSUMMERING Likviditetsbuffer: Kap.: Nivå for tilsynsmessig oppfølging: LCR 1.1 OMF-potensiale og refinansieringsevne under stress 100 for SIFI og 70 for andre fra med opptrapping til 80 fra og 100 fra Kvalitativt (vurdering av bankens policy) støttet av en indikativ beregningsmodell Øvrige likviditetsreserver verdipapirer og plasseringer Disponible og avgitte trekkrettigheter 1.3 Kvalitativt 1.4 Kvalitativt Langsiktighet og diversifisering: Likviditetsindikator 1 Likviditetsindikator 2 Kap.: Nivå for tilsynsmessig oppfølging: NSFR 2.2 (På sikt 100) Innskuddsdekning: "solo" og inkl. OMF-foretak 2.3 Innskuddssammensetning 2.4 Negative avvik fra gjennomsnitt for referansegruppen* Negative avvik fra gjennomsnitt for referansegruppen* Store innskudd 2.5 Hovedsakelig kvalitativt Andel markedsfinansiering 2.6 Gjeld til andre finansforetaker 2.7 Negative avvik fra gjennomsnitt for referansegruppen* Negative avvik fra gjennomsnitt for referansegruppen* Løpetidsmessig sammensetning av markedsfinanseringen og gjeld til andre finansforetak. 2.8 Negative avvik fra gjennomsnitt for referansegruppen* Gjennomsnittlig løpetid for lang markedsfinansering 2.9 "Additional Monetoring Metrics" 2.10 Negative avvik fra gjennomsnitt for referansegruppen* Avventer ny internasjonal rapportering i 2016 * Faste referanseverdier kan bli innført på et senere tidspunkt. 4 Finanstilsynet

5 1 LIKVIDITETSBUFFER Likviditetsbuffer er en overordnet betegnelse på ulike likviditetsreserver som foretakene kan ha. I dette kapittelet omtales evalueringer Finanstilsynet gjør av hva som inngår i foretakenes likviditetsbuffer. CRR / CRD IV-forskriften stiller krav til banker, kredittforetak og holdingselskaper i finanskonsern som ikke er forsikringskonsern om å ha en beholdning av likvide eiendeler uttrykt ved likviditetsreservekravet, Liquidity Coverage Ratio, LCR. Rapporteringen av LCR til Finanstilsynet er månedlig. I tillegg til LCR-nivået legger Finanstilsynet vekt på hvordan foretakets øvrige deler av likviditetsbufferen er sammensatt, herunder potensialet foretaket har til å utstede og/eller selge OMF (fra hel eller deleid OMF-foretak). Videre inngår foretakets ubenyttede trekkrettigheter som et supplement i likviditetsbuffervurderingen. 1.1 Likviditetsreservekravet LCR Formålet med evalueringen er å vurdere etterlevelsen av likviditetsreservekravet LCR. LCR angir hvor stor prosentandel av en antatt netto likviditetsutgang i en 30-dagersperiode under gitte stressforutsetninger som foretaket kan dekke med likvide eiendeler av høy kvalitet. LCR beregnes på konsernnivå og solonivå (konsolidert, delkonsolidert og ikke-konsolidert), totalt og per signifikant valuta 5. Foretakene; konsolidert, delkonsolidert og ikke-konsolidert, kan i hht. forskrift om endring av forskrift om forsvarlig likviditetsstyring av 25.nov.2015, i en overgangsperiode innfase det totale likviditetsreservekravet ("LCR-totalt") som følger: 70 prosent fra og med prosent fra og med prosent fra og med Systemviktige foretak 6 skal oppfylle LCR-totalt med 100 prosent fra Finanstilsynet vil i det løpende tilsynsarbeidet generelt og i forbindelse med SREPtilbakemeldinger spesielt, følge opp foretakenes tilpasning for LCR i signifikante valutaer, herunder LCR i norske kroner ("LCR-NOK"). Dersom foretaket har euro og/eller amerikanske dollar som signifikant valuta, forventes LCR å være minimum 70 i inneværende år, minimum 80 i 2017 og minimum 100 i For foretak som er SIFI forventes LCR på minimum 100 fra Unntak må begrunnes overfor Finanstilsynet. For LCR-NOK vises til Finansdepartementets pressemelding av 25. nov der det heter at på grunn av en begrenset tilgang på svært likvide norske lånepapirer, vil et potensielt krav om LCR i norske kroner kunne ha utilsiktede konsekvenser for markedet og for det 5 Dersom forpliktelsene i en valuta utgjør mer enn 5 prosent av foretakets totale gjeld, skal foretaket overvåke og rapportere LCR separat for den enkelte valuta, jf. CRR/CRDIV-forskriften, del IV, 7. Begrunnelsen er at for foretak som har gjeld og eiendeler av betydning i valuta, vil en eventuell mismatch i valutakontantstrømmene kunne innebære likviditetsrisiko. 6 SIFI, jf. forskrift nr. 627 om identifisering av systemviktige finansinstitusjoner. Finanstilsynet 5

6 enkelte foretak 7. Det enkelte foretak skal imidlertid begrunne overfor Finanstilsynet dersom deres LCR-NOK over tid er betydelig under 100 for foretak som er SIFI eller 70 for øvrige foretak (i inneværende år). Finansdepartementet har bedt Finanstilsynet innen utgangen av august 2016 vurdere om det skal stilles et krav til LCR i signifikante valutaer, herunder i norske kroner. Månedlige innrapporterte LCR-verdier totalt, i norske kroner alene og i eventuelle andre signifikante valutaer på ikke-konsolidert, delkonsolidert og konsolidert nivå. Daglige LCR-verdier på forespørsel. I en overgangsfase aksepterer Finanstilsynet at slike intramånedlige tall er anslag, men anslagene forventes å være bedre jo større foretaket er og jo mer erfaring foretakene får med beregning av LCR. Informasjonen kan presenteres som grafer. Nivå for gjenopprettelsesindikatorer ("recovery indicators") i gjenopprettelsesplaner. LCR-totalt, dvs. samlet for alle valutaer, konsolidert, delkonsolidert og ikke-konsolidert, målt mot minstekravet som definert over. LCR i euro og amerikanske dollar (LCR-EUR og LCR-USD), dersom de er signifikante valutaer, målt mot nivåene som angis over. Kvalitativ vurdering av LCR i norske kroner (LCR-NOK) og eventuelle andre signifikante valutaer enn euro og amerikanske dollar, og foretakets forklaringer av mulige lave verdier i disse valutaene i perioder. Utvikling og variasjon i nivåene over tid. 1.2 OMF-potensialet og refinansieringsevne under stress Formålet med evalueringen er å vurdere om foretaket har en godt begrunnet policy for graden av overføring av utlån til OMF-foretak. Problemstillingen kan belyses ved OMF-potensialet og refinansieringsevnen under stress. OMF-potensialet: I tillegg til hva LCR sier om foretakets likviditetsbuffer, bør muligheten til å utstede flere obligasjoner med fortrinnsrett (OMF) regnes med når likviditetsbufferen i mer utvidet forstand skal vurderes. Det samme gjelder mulig salg av "egne" OMF som foretakene holder på egne bøker, dvs. OMF utstedt av eget selskap i konsernet og som derfor ikke allerede er regnet med i LCR. Til sammen utgjør mulige nyutstedelser av OMF og salg av egen beholdning av egne OMF, OMF-potensialet. Lav utnyttelse av muligheten til å utstede OMF nå, kan gi større mulighet til ny lang finansiering i neste omgang, mens høy utnyttelse nå kan være en indikasjon på at foretaket vil være sårbart finansieringsmessig i en stressituasjon. Lav andel godt sikrede boliglån på morbankens balanse, kan gi seg utslag i kredittpåslag på bankens seniorobligasjoner og behov for å tilby høyere innskuddsrenter. OMF-potensialet bør derfor trekkes inn ved en vurdering av foretakets likviditetsrisikonivå. Refinansieringseven under stress: Refinansieringsevne under stress tar utgangspunkt i OMFpotensialet, men tar høyde for boligprisfall og bankens likviditets- og finansieringssituasjon målt ved LCR og likviditetsindikator 1. Vurderingen sier noe om i hvilken grad foretaket kan refinansiere forfall i obligasjoner og sertifikater fra én måned til ett år frem i tid (forfallene fra null til én måned dekkes av LCR) Finanstilsynet

7 Finanstilsynet forventer at foretakene har en velbegrunnet policy når det gjelder fordelingen av bolig- og næringseiendomslån på bankens egen balanse og på balansen til hel- eller deleide OMF-foretak. Foretakets policy på dette området må også ta hensyn til den svekkelsen av refinansieringsevnen som kan oppstå under stress. Finanstilsynets beregninger tar ikke hensyn til økt grad av mislighold som kan forventes under et langvarig stress der boligprisene faller. Mislighold forringer sikkerhetsmassen ytterligere og bør tas med i foretakenes egne vurderinger. Det samme kan gjelde andre bindinger og avtaler mellom mor- og datterforetak. Finanstilsynet har utarbeidet følgende beregning til hjelp for analysen: Datagrunnlag: A: Verdien av utlån banken allerede har klargjort for flytting eller innen tre måneder kan flytte til OMF-foretak hensyntatt det strengeste av interne rammer og ratingbyråenes krav for å opprettholde ratingen. B: Verdien av ledig sikkerhetsmasse i bankens OMF-foretak. For deleide OMF-foretak legges bankens andel til grunn. Ledig sikkerhetsmasse forstås som sikkerhetsmassen ut over det strengeste av ratingbyråkrav, egendefinert minstekrav og lovkrav. C: Verdien av OMF som er utstedt av bankkonsernets OMF-foretak som holdes på bankens balanse og som har gjenværende løpetid på minst ett år 8. D: Konsekvenser av et boligprisfall på 30 prosent for så vel de overførbare (A) som den Overførte, men uutnyttede porteføljen av eiendomslån (B). E: Forfall av bankens seniorobligasjoner, sertifikatlån og eventuelt ansvarlige lån og fondsobligasjoner fra én måned til ett år frem i tid. OMF-potensialet måles i verdi etter følgende formel: A + B + C Det beløpet som fremkommer kan ses i prosent av foretakets forvaltningskapital og/eller utestående OMF-beholdning, og ses mot tall for sammenlignbare foretak. Refinansieringsevne under stress måles i prosent etter følgende formel: (A + B + C D + x) / E der x er enten en positiv eller en negativ størrelse 9. Tolkning av resultatet for refinansieringsevne under stress: For verdier lik eller mindre enn 0 har foretaket en utfordring ved at den ikke har noen reserver i form av OMF-potensiale justert for stress. For verdier mellom 0 og 100 har ikke foretaket et tilstrekkelig OMF-potensiale justert for stress til å dekke forfall av markedslån innen ett år. For verdier over 100 vil sannsynligvis ikke den definerte stressituasjonen skape refinansieringsproblemer for foretaket Gjelder bare OMF som ikke alt er medregnet i LCR, jf. forskjellen mellom banker som hel- og deleiere av OMF-foretak. 9 Dersom banken har LCR over 100 prosent, beregnes en positiv korreksjon. Det samme gjelder dersom bankens likviditetsindikator 1 er over 105 prosent. Hvis indikatorene er mindre enn de nevnte grenseverdiene, beregnes negative korreksjoner. Ved positivt avvik gjøres dette ved å omregne til kroner den delen av telleren i LCR-brøken eller likviditetsindikatorbrøken som gir verdi mer enn hhv 100 og 105. Tilsvarende for negativt avvik. Korreksjonene samlet utgjør x. Finanstilsynet 7

8 Noen foretak vil ha E lik null, dvs. ingen forfall av markedslån i den aktuelle perioden. I slike tilfelle kan man konkludere med at foretaket ikke har noen refinansieringsrisiko neste 12 måneder gitt at (A + B + C D + x) er større enn null. Opplysningene under A, B, C, D og E må hentes direkte fra foretakene, for eksempel som forhåndstilsendte opplysninger i forbindelse med stedlig tilsyn. Positive tall for så vel OMF-potensialet som refinansieringsevnen under stress (RUS) gir indikasjoner på at foretaket har en likviditetsmessig fleksibilitet. Et lavt eller negativt tall for RUS tilsier at foretaket kan få problemer skulle en stressituasjon oppstå. Beregningene gjøres med en horisont på ett år, men foretakene oppfordres til selv å gjøre tilsvarende vurderinger av OMF-potensialet og RUS for horisonter på to og tre år 11. Det understrekes at det er finanskonsernene selv som må ha et aktivt forhold til risiko knyttet til pantsettelse/sikkerhetsstillelse av aktiva og vurdere hva som er forsvarlig overføring av utlån til OMF-foretak (og øvrige sikkerhetsstillelser). Finanstilsynet følger derfor opp foretakenes egne vurderinger av denne risikoen. 1.3 Øvrige likviditetsreserver verdipapirer og innskudd Formålet med evalueringen er å vurdere om foretaket har andre likvide eiendeler enn de som omtales under kapitel 1.1 og 1.2, som det kan være relevant å ta hensyn til i en likviditetsbuffersammenheng. Opplysning om foretakets: Verdipapirer eller fondsandeler som kan stilles som sikkerhet for lån fra Norges Bank (eller en annen sentralbank), Øvrige verdipapirer og fondsandeler, Innskudd hos et annet finansforetak som kan vurderes som reserve. Informasjon om eventuelt andre likviditetsreserver. Materiale innhentes i forbindelse med stedlig tilsyn. Vurdering av verdi, omsettelighet og forfallstidspunkt for foretakets ulike beholdninger av verdipapirer eller fondsandeler ut over de LCR-godkjente eiendelene Betingelser ved og omfanget av innskudd i andre banker i og utenfor eventuelle bankallianser. 10 Metoden tar imidlertid ikke høyde for økte kostnader eller andre utfordringer foretaket måtte ha med markedsfinansieringen eller mislighold som nevnt i teksten. 11 Når Finanstilsynet har fått erfaring med beregningen av OMF-potensialet og RUS, vil metodene beskrevet ovenfor kunne bli justert. Finanstilsynet vil også i løpet av 2016 vurdere hvordan den nye EU-rapporteringen av sikkerhetsstilte eiendeler (asset encumbrance) skal tas i bruk i tilsynsøyemed. 8 Finanstilsynet

9 1.4 Disponible og avgitte trekkrettigheter Formålet med evalueringen er å vurdere trekkrettigheters betydning for foretakets likviditetsrisikonivå og finansiering. Ubenyttede trekkrettigheter tillegges ikke vekt i beregningene av Finanstilsynets likviditetsindikatorer eller NSFR. I LCR blir imidlertid både disponible, dvs. trekkrettigheter foretakene innehar, og avgitte trekkrettigheter hensyntatt siden begge kan påvirke foretakets likviditetssituasjon. Det er generelt grunn til å være forsiktig med å legge stor vekt på foretakets ubenyttede kommitterte trekkrettigheter fordi en kan frykte at disse trekkes tilbake for foretak som er i en likviditetskrise. Enkelte foretak kan imidlertid ha mottatt likviditetsgarantier fra finansforetak i samme allianse eller lignende. Dette kan vurderes som mer sikre reserver hvilket tilsier at de hensyntas ved vurdering av foretakets likviditetssituasjon. Trekkfasiliteter som foretaket selv har avgitt, må også tas med i vurderingen av foretakets likviditetsrisiko. For de ulike trekkrettigheter som foretaket eventuelt innehar eller har avgitt: Kopi av aktuelle avtale(r), eller en oppsummering av hovedpunktene i avtalen(e), for avklaring av formål, motpart, avtalt maksimumsbeløp og trukket beløp på rapporteringstidspunkt, gjenstående løpetid med eventuelle forfallsklausuler, pris/prisstruktur, samt vesentlige covenants og andre tilleggsklausuler. Materiale innhentes i forbindelse med stedlig tilsyn. Innehatte og avgitte trekkrettigheters betydning for foretaket likviditetsbuffere. 2 FINANSIERINGENS LANGSIKTIGHET OG DIVERSIFISERING Finanstilsynet legger stor vekt på at foretakenes finansiering er tilstrekkelig langsiktig, jf. likviditetsforskriftens 5 om krav til stabil langsiktig finansiering. I dette kapitelet omtales Finanstilsynets ulike evalueringer av langsiktigheten i og diversifiseringen av foretakenes finansiering. Finanstilsynet har siden tidlig på 2000-tallet kvartalsvis beregnet to likviditetsindikatorer som viser i hvilken grad foretakene har finansiert sine illikvide eiendeler langsiktig. Horisonten for finansieringens gjenstående løpetid er hhv. ett år for likviditetsindikator 1 og én måned for likviditetsindikator 2. CRR, art. 413, stiller krav om at foretakene har stabil og langsiktig finansiering. CRR bygger i stor grad på anbefalingene i Basel III fra 2013, dvs. den såkalte Net Stable Funding Ratio (NSFR). Kravet til stabil og langsiktig finansiering innføres ikke i EU før i 2018, men alle norske foretak rapporterer hvert kvartal NSFR etter EUs standardskjema. Rapporteringen benyttes av Finanstilsynet i den tilsynsmessige oppfølgingen av foretakene. Finanstilsynet 9

10 Erfaringsmessig har kundeinnskudd vært en stabil og viktig langsiktig finansieringskilde for bankene. Høy innskuddsdekning tillegges derfor stor betydning ved Finanstilsynets vurderinger. Finanstilsynet har også utviklet og følger ulike mål for gjennomsnittlig gjenstående løpetid for foretakenes gjeld til andre finansforetak og foretakets markedsfinansiering. 2.1 Likviditetsindikator 1 og 2 Formålet med evalueringen er å vurdere finansieringens langsiktighet som en relativ størrelse. Likviditetsindikator 1 viser derfor forholdet mellom 'finansiering med gjenstående løpetid over ett år' og 'illikvide eiendeler', mens likviditetsindikator 2 viser 'finansiering med gjenstående løpetid over én måned' relativt til 'illikvide eiendeler'. 12 Likviditetsindikator 1 og 2 beregnes etter en forenklet konsolidering 13 der poenget er å få frem det likviditetsmessige ansvaret som foretaket har overfor andre hel- eller deleide foretak som er enten banker, kredittforetak eller finansieringsforetak. (Av beregningene fremgår også indikatorene på solonivå per foretak). Fra 3. kvartal 2014 vurderes foretakene opp mot faste måltall for indikatorene 14. For konsern og banker som ikke er i konsern, er måltallet henholdsvis 105 for likviditetsindikator 1 og 110 for likviditetsindikator 2. Det er ikke besluttet noe normativt mål for andre kategorier foretak. Finanstilsynet beregner indikatorene kvartalsvis basert på innrapportering til ORBOF. Finanstilsynets indikator 1 og 2 for de åtte siste kvartal på konsolidert nivå. Likviditetsindikator 1: foretakets konsoliderte verdi bør ligge på eller over 105 Likviditetsindikator 2: foretakets konsoliderte verdi bør ligge på eller over 110 Utviklingen i indikatorene over tid 12 Jf. Finanstilsynets notat Beregningsmodell for Finanstilsynets likviditetsindikator 1 og 2 (sist endret og tilgjengelig på Finanstilsynets hjemmeside). De viktigste definisjonene og postene i beregningene er: Finansiering med løpetid over ett år/måned omfatter: innskudd og innlån fra kunder, obligasjonslån med gjenstående løpetid over ett år/måned, gjeld til kredittforetak med gjenstående løpetid over ett år/måned, ansvarlig lånekapital med gjenstående løpetid over ett år /måned, innskutt egenkapital og opptjent egenkapital. Illikvide eiendeler omfatter: brutto utlån til kunder, brutto utlån til kredittforetak og innskudd i banker med gjenstående løpetid over ett år/måned, ihendehaverobligasjoner (begrenset til parter i ansvarlig lånekapital), eierinteresser i konsernselskaper og tilknyttede selskaper, beholdning av aksjer i foretak i samarbeidsgruppe, realkapital, verdipapirer pantsatt eller byttet bort med gjenstående bindingstid over ett år/måned og pant knyttet til lån i Norges Bank med gjenstående bindingstid over ett år/måned. Nevneren for likviditetsindikator 2 kan adskille seg fra nevneren for likviditetsindikator 1 ved at poster med løpetid over én måned, men kortere enn ett år, er med. Poster som er lite likvide eller som det er lite aktuelt for bankene å selge, er tatt med. Enkelte mindre, lite likvide poster er utelatt av forenklingshensyn. 13 Konsolideringen gjelder i denne sammenheng kun de postene som inngår i likviditetsindikatorene. Disse beregnes for banker, finansieringsforetak og kredittforetak som rapporterer inn til ORBOF (med unntak av utenlandske filialer i Norge). Denne konsolideringen er følgelig ikke nødvendigvis sammenfallende med den regnskapsmessige konsolideringen. 14 Tidligere ble bankene målt mot gjennomsnittet for 13 av de største bankene i Norge, og referanseverdien varierte derfor fra kvartal til kvartal. Grensene for klassifisering kan bli justert på senere tidspunkter. 10 Finanstilsynet

11 2.2 Stabil finansiering; NSFR Formålet med Finanstilsynets evalueringen er å vurdere i hvilken grad foretaket, etter en internasjonal standard, er langsiktig finansiert. Indikatoren for stabil finansiering, Net Stable Funding Ratio, NSFR, sier hvor stor summen av de poster som "gir stabil finansiering" (summen av egenkapital og gjeld) er i forhold til summen av de poster, på og utenfor balansen, som "krever stabil finansiering" (utlån mm.). NFSR har følgelig en del til felles med de ovenfor omtalte likviditetsindikatorene, og disse vil sannsynligvis bli faset ut etter hvert som NSFR innføres i Norge. NSFR skal i likhet med LCR rapporteres totalt og for hver signifikant valuta. Detaljene i NSFR, dvs. indikatorens sammensetning og avkortninger for stressforhold, er ikke endelig utformet fra EU hold 15. I hht. CRD IV / CRR vil det fremtidige minstenivået for NSFR bli 100. Kvartalsvise innrapporterte NSFR-resultater totalt og for hver signifikante valuta. På sikt 100 Vurdering av utvikling og stabilitet over tid. 2.3 Innskuddsdekning Formålet med evalueringen er å vurdere bankens og bankkonsernets innskuddsdekning da kundeinnskudd 16 har vist seg å være en stabil og viktig langsiktig finansieringskilde. Innskuddsdekning måles som kundeinnskudd i prosent av kundeutlån. I tillegg til kundeinnskuddene, kan bankene ha innskudd fra foretak i finansiell sektor. Store innskudd fra andre finansforetak er derfor behandlet i kap.2.5. Innskuddsdekning for banken på solonivå. Innskuddsdekning for banken inkludert hel- eller deleid OMF-foretak. Høy innlånsrente eller andre spesielle tiltak banken har iverksatt for å øke volumet av kundeinnskudd. Innskuddsdekning hentes fra ORBOF, mens momentene under tredje kulepunkt kan være et tema under et stedlig tilsyn basert på informasjon sendt inn fra banken. I tillegg kan informasjon fra rentebarometre e.l. innhentes. Tallene for den enkelte bank ses mot gjennomsnittet for andre banker av samme størrelsesorden og bankene totalt. 15 EBA publiserte i desember 2015 sin "impact assessment and calibration" samt anbefalinger om innføring av NSFR; Innen utgangen av 2016 skal Kommisjonen fremme et lovforslag for NSFR. Et eventuelt minstekrav til stabil finansiering er foreslått innført fra Kundeinnskudd er innskudd fra alle andre sektorer enn finansforetak. Finanstilsynet 11

12 2.4 Innskuddssammensetning Formålet med evalueringen er å vurdere hvor stor andel av bankens innskudd som er dekket av innskuddsgarantiordningen hos Bankenes Sikringsfond. Kundeinnskudd dekket av innskuddsgarantiordningen anses som mer stabile enn andre innskudd. Innskudd fra finansielle foretak er ikke dekket av ordningen. Imidlertid er heller ikke alle kategorier innskytere som defineres under kundeinnskudd berettiget til dekning under ordningen. Finanstilsynet beregner kvartalsvis hvor stor andel av de totale kundeinnskuddene som er dekket av innskuddsgarantiordningen basert på ORBOF. Kundeinnskudd innenfor grensen for innskuddsgarantiordningen (dvs. 2 mill. kroner) Alle andre innskudd Tallene for den enkelte bank ses mot gjennomsnittet for andre banker av samme størrelsesorden. Generelt anses innskuddsbeholdningen som mer stabil ved høy andel under sikringsfondsgrensen. 2.5 Store innskudd Formålet med evalueringen er å vurdere den konsentrasjonsrisiko som store innskudd kan representere for bankene. Spesielt i urolige tider kan det være fare for at slike midler flyttes. Det er derfor relevant å vurdere hvem motparten er, hva som er avtalt bindingstid for innskuddet og kostnaden ved eventuelle brudd på bindingstiden. Omfanget av og betingelsene ved store innskudd er derfor forhold som bør vurderes i likviditetsrisikosammenheng. Det skilles mellom innskudd fra finansforetak og kundeinnskudd siden de forskjellige innskyterne bl.a. kan antas å reagere ulikt i en likviditetskrise i finansnæringen. Oversikt over foretakets 10 største kundeinnskudd. Oversikt over foretakets 10 største innskudd fra andre finansforetak Opplysninger om innskuddene er meglede, på særvilkår eller andre karakteristika. Informasjonen må innhentes direkte fra foretaket, f.eks. i forbindelse med stedlig tilsyn. For de 10 største kundeinnskudd og de 10 største innskudd fra andre finansforetak: Hvem er motpartene og har de et langvarig kundeforhold til banken. Hva er bindingstid for og prising av innskuddene, samt "straffen" for å bryte bindingstiden. Samlede prosentvise fordeling av totale innskudd på kundeinnskudd og andre innskudd. Verdien av de 10 største hhv. kundeinnskudd og innskudd fra andre finansforetak bør ses mot nevneren i likviditetsindikator 1, jf. kap.2.1. Jo mindre dette forholdstallet er, jo bedre. 12 Finanstilsynet

13 2.6 Andel markedsfinansiering Formålet med evalueringen er å vurdere i hvor stor grad foretaket er avhengig av finansiering fra kapitalmarkedene. Markedsfinansiering defineres som utstedelse av sertifikater, obligasjoner, ansvarlige lån og fondsobligasjoner. Sammen med innskudd (kun for banker), egenkapital og gjeld til andre finansforetak, jf. kap. 2.7, utgjøre slike utstedelser det vesentligste av foretakenes finansiering. Som i kap. 2.8 legges juridisk enhet til grunn slik at f.eks. banker og OMF-foretak kun vises hver for seg. Foretakets utestående sertifikat- og obligasjonsgjeld samt ansvarlige lån og fondsobligasjoner, i prosent av foretakets forvaltningskapital. Informasjonen hentes fra ORBOF. Det enkelte foretaks andel markedsfinansiering vurderes mot sammenlignbare foretak. Høy andel kan tilsi at det aktuelle foretak er for avhengig av markedsfinansiering. Vurdering av utviklingen over tid. 2.7 Gjeld til andre finansforetak Formålet med evalueringen er å vurdere foretakets avhengighet av finansiering fra andre finansforetak. Beregningen belyser diversifiseringen av foretakets finansiering. Basert på ORBOF beregner Finanstilsynet hvor stor andel av foretakets balanse som er gjeld til andre finansforetak i Norge og i utlandet. Det er vesentlig å avklare om långivende finansforetak også innehar en eierfunksjon (herunder grensekryssende konsern). Gjeld til andre finansforetak i Norge og utlandet i prosent av foretakets forvaltningskapital. Opplysninger om hvem som er långiver. Informasjonen under første kulepunkt hentes fra ORBOF mens foretaket selv må gi informasjonen under andre kulepunkt. Resultatet for det enkelte foretak ses i lys av dets forretningsmodell, funksjon og eierstruktur. F.eks. vil finansforetak som er del av et større internasjonalt konsern, ofte ha betydelig gjeld til morbank, dvs. "finansforetak i utlandet". Vurdering av stabiliteten over tid. Finanstilsynet 13

14 2.8 Løpetidsmessig sammensetning av markedsfinansieringen og gjeld til andre finansforetak Formålet med evalueringen av den løpetidsmessige sammensetningen er å vurdere om markedsfinansieringen kan anses å være for kort. Av foretakenes innrapportering til ORBOF fremgår sammensetningen av deres markedsfinansiering. Som markedsfinansiering regnes her foretakets utstedte obligasjonslån (inkludert OMF om relevant), sertifikatlån, ansvarlige lån og fondsobligasjoner, mens gjeld til andre finansforetak holdes utenfor og vurderes separat. Merk at ORBOF følger juridisk enhet slik at f.eks. lån utstedt av banker og OMF-foretak kun vises for respektive foretak. Fordelingen per kvartalsslutt av markedsfinansieringen i intervallene "under ett år", "ett til tre år", "tre til fem år", "fem til ti år" og "over ti år". Andelen av markedsfinansieringen som utstedes i utenlandske markeder. Fordelingen per kvartalssslutt av gjeld til andre finansforetak i intervallene "under ett år", "ett til tre år" og "over tre år". Andelen av gjelden som er til utenlandske finansforetak. Foretakets løpetidssammensetning vurdert mot sammenlignbare foretak. Vurdering av sammensetningen over tid. 2.9 Gjennomsnittlig løpetid for lang markedsfinansiering (over ett år) Formålet med evalueringen er å vurdere langsiktigheten i foretakets markedsfinansiering over ett år. Innrapportering til ORBOF muliggjør en forenklet beregning av gjennomsnittlig løpetid for innlån over ett år. Denne beregningen hensyntar tidspunkt for når renter og eventuelle avdrag kommer til betaling, men det er ikke en avansert durasjonsberegning. Finanstilsynet legger vekt på at dette veide gjennomsnittstallet er høyest mulig. Som i kap. 2.4 legges juridisk enhet til grunn slik at f.eks. banker og OMF-foretak kun vises hver for seg 17. Veid løpetidsmessige sammensetningen av markedsfinansieringen målt i antall år. Det vektes etter hvor mye av markedsfinansieringen som faller innenfor ulike intervaller der "ett til tre år" er "2", "tre til fem år" er "4", "fem til ti år" er "7,5" og "over ti år" er "12". Foretakets gjennomsnittlige løpetid vurdert mot sammenlignbare foretak. Vurdering av stabiliteten over tid. 17 F.eks. i årsmeldinger fra finanskonsern vil gjennomsnittlig løpetid for konsernets finansiering være en blanding av blant annet obligasjonslån utstedt av banken og OMF utstedt av boligkredittforetak. 14 Finanstilsynet

15 2.10 Additional Monitoring Metrics (AMM) EU iverksetter i 2016 en rapportering av fire indikatorer som skal belyse bankenes likviditetsog finansieringsrisiko. Disse er o Konsentrasjon av finansiering fordelt på produkt og motpart o Foretakets mulighet til å besitte, eller å ha tilgang til, overskuddslikviditet på kort, mellomlang og lang sikt som følge av en stressituasjon ("counterbalancing capacity"). o Pris på finansiering o Rullering av finansiering. På et senere tidspunkt forventes også en løpetidsfordelt rapportering av foretakets fremtidige betalinger ("maturity ladder"). (omtales i en senere versjon av modulen) (omtales i en senere versjon av modulen) SAMLET VURDERING LIKVIDITETSRISIKONIVÅ Det skal gjøres en vurdering av henholdsvis likviditetsbuffer, langsiktighet i og diversifisering av finansieringen og en samlet vurdering av likviditetsrisikonivået. I vurderingen bør i hovedsak kvantitative mål og indikatorer tillegges størst vekt. Finanstilsynet 15

16 FINANSTILSYNET Postboks 1187 Sentrum 0107 Oslo