NÆRINGS- OG FISKERIDEPARTEMENTET. Leveres på NFDs høringsportal. Deres ref: Oslo, Vår ref: JH/ HØRING OM NOU 2018:5

Transkript

1 NÆRINGS- OG FISKERIDEPARTEMENTET Leveres på NFDs høringsportal Deres ref: Oslo, Vår ref: JH/ HØRING OM NOU 2018:5 Hovedorganisasjonen Virke representerer virksomheter med om lag ansatte i handel og tjenesteyting. Hovedvekten av Virkes medlemmer er små og mellomstore virksomheter, dvs et speilbilde av norsk næringsliv. Virke støtter i hovedtrekk utvalgets beskrivelser, analyser og forslag i NOU 2018:5 om norske bedrifters kapitaltilgang. Virke har følgende forslag til hvordan kapitaltilgangen kan styrkes. 1. Innføring av SMB-rabatt i bankenes egenkapitalkrav ved utlån til næringslivet, slik regjeringen varslet høsten 2016 og i finansmarkedsmeldingen i En slik SMB-rabatt ble innført i EU allerede fra og med Det innebærer at norske småbedrifter lever med dårligere tilgang på lånefinansiering enn småbedrifter i våre naboland som følge av kapitalkravene. 2. Formuesskatt på arbeidende kapital bør fjernes for å styrke norskeide bedrifters og gründeres egenkapitalsituasjon. Kapitaltilgangsutvalget viser til formuesskattens negative virkning på norske bedrifters egenkapitalsituasjon og investeringer i norsk næringsvirksomhet. Virkes forslag innebærer imidlertid et skille mellom privat formue og formue investert i næringsvirksomhet, i tråd med modellen fremmet av Alliansen for privat norsk eierskap. Formuesskatten kan fjernes ved å redusere verdsettelsen av aksjer, driftsmidler og næringseiendom til null. 3. Statlige virkemidler bør rettes mot å gi tilgang til kapital til lovende selskaper i den tidlige fasen. De statlige kapitalvirkemidlene bør utformes på en måte som bidrar til å stimulere det private kapitalmarkedet og mobilisere privat kapital, ikke fortrenge den. Det fordrer mer kompetente investormiljøer i statlige fond. En mulighet er å følge Kapitaltilgangsutvalgets forslag om at det opprettes et nytt, statlig finansiert venturekapitalmandat med fond-i-fond-

2 struktur - med kapital i størrelsesorden 1 milliarder kroner - og at dette underlegges Investinor. 4. Statlige lånegarantier under GIEK bør i større grad tilrettelegges for teknologibedrifter i alle næringer, f.eks norske handels- og tjenestebedrifter som tilbyr varer og tjenester til et utenlandsk marked. 5. Rammevilkårene for folkefinansiering bør tydeliggjøres. Folkefinansiering er en tjeneste som kan ha ulike former, og som med ny teknologi har vist seg å fungere som virkemiddel for å styrke bedrifters kapitaltilgang bl.a i Sverige. Sverige har etablert en lovregulering som legger til rette for slike tjenester, mens det i Norge hersker usikkerhet om vilkårene. Stortinget har gitt uttrykk for at folkefinansiering kan utvikles i Norge, og regelverket bør sørge for det. Betydningen av god kapitaltilgang Kapitaltilgang er avgjørende for bedrifters muligheter til å omstille og utvikle seg. Norsk næringsliv er inne i en stor omstilling, der investering i ny teknologi er avgjørende. Det gjelder både nystartede og etablerte bedrifter. For handels- og tjenestevirksomheter foregår en voksende del av salget til forbrukere på nettet, noe som krever forbrukertilpassede digitale løsninger. Konkurranseflaten utvides i den digitale økonomien, slik at det er få virksomheter som vil være skjermet fra behovet for omstilling. F.eks gjør den hurtig voksende netthandelen at stort sett alle handelsvirksomheter nå konkurrerer internasjonalt. Konkurrenten i Sverige og Kina er bare et tastetrykk unna. I en slik situasjon er kapitaltilgang helt avgjørende for bedriftene. Små og mellomstore bedrifter i Norge har ikke tilgang til et internasjonalt fritt kapitalmarked på samme måte som store bedrifter, slik forutsatt i Scheel-utvalget (NOU 2014:13). Kapitaltilgangsutvalget gir et annet og mer nyansert bilde av norske bedrifter kapitaltilgang. Små og mellomstore bedrifter er stort sett avhengige av å hente kapitalen lokalt. Det er svært få eksempler på at norske små og mellomstore bedrifter har tilgang på kapital fra utlandet. De er avhengige av at eierne har egenkapital og at lokale banker og investorer, i noen bransjer også det offentlige virkemiddelapparatet, stiller opp når det er behov for å investere og utvikle virksomheten. Dette underbygges i NOU 2018:5. Virke vil også trekke frem andre viktige påpekninger i NOU : Andelen lån gitt til smb har sunket siden finanskrisen det private direkte eierskapet i børsnoterte selskaper er lavt, og at staten og utenlandske eiere har dominerende posisjoner (jf. kapittel 1.1), Norge har et begrenset omfang av sterke og private eiermiljøer, samt vesentlig mindre privat, industrielt eierskap enn for eksempel Sverige (jf. kapittel 2.5), det er forholdsvis få emisjoner innen IKT og nye teknologiske plattformer (jf kapittel 4.1), og det er etablert få nye teknologibedrifter med noe størrelse i Norge, sammenlignet med Sverige og Danmark. Kombinasjonen av svak egenkapitalsituasjon og svekket tilgang til lånekapital er kritisk for norske småbedrifter, og dermed for omstillingsevne og fremtidig sysselsetting i norsk næringsliv

3 Innføring av SMB-rabatt ved banklån NOU 2018:5 gir oss grunn til bekymring for kapitaltilgangen til norske småbedrifter. Utvalget viser til at andelen lån gitt til småbedrifter (bedrifter med balanse under 100 millioner kroner) har falt med ca 20% siden finanskrisen og kun utgjorde 22% av totalt utlånsvolum i Dette til tross for at selskapene ikke har blitt mindre kredittverdige, jf kapittel 5. Virke har også, på bakgrunn av spørsmål til og henvendelser fra medlemmene, et bilde av at lånebetingelsene er blitt strammere for småbedriftene. Dette har en naturlig sammenheng med finanskrisen og innstramningen i kravene til bankenes egenkapital ved utlån til næringslivet. Kravene til egenkapital er innført i EU. EU har imidlertid også vedtatt en lemping på disse kravene ved utlån til små og mellomstore bedrifter, den skalte SMB-rabatten. Den ble innført i EU fra Finanstilsynet har gått imot en innføring av SMB-rabatten i Norge under henvisning til at historisk risiko på SMB-lån er minst like høy som for andre grupper, og at det fra et risikoperspektiv ikke er grunnlag for en SMB-rabatt. Virke er ikke enig i denne vurderingen. Små bedrifter har ikke den samme tilgangen som store til et internasjonalt kapitalmarked og er avhengige av konkurransedyktige vilkår fra den lokale banken. Konkurransedyktige vilkår betyr samme vilkår som SMB i våre naboland. Det er nå over fire år siden EU innførte en lettelse i kapitalkravene ved utlån til små og mellomstore bedrifter. Stortinget har dessuten i forbindelse med finansmarkedsmeldingen i 2017 sluttet seg til en lettelse i disse kravene ved utlån til små og mellomstore bedrifter. Derfor er det på tide at regjeringen følger opp og innfører SMB-rabatten. Fjerning av formuesskatt på arbeidende kapital Kapitaltilgangsutvalget har sett på norske bedrifters egenkapitalsituasjon, og peker på at den er svak sammenlignet med bl.a Sverige og Danmark. Det er lite privat formue investert i næringsvirksomhet sammenlignet med våre naboland. Det er riktignok mange bedrifter utenfor børs med privat eierskap, men disse er ofte små. At norske eiere, i motsetning til bl.a svenske og danske, betaler formuesskatt på sine investeringer i næringsvirksomhet, er neppe den eneste årsaken til at egenkapitalsituasjonen er så svak i norske bedrifter. Men det er en medvirkende årsak, slik utvalget peker på i kapittel 8. Hovedbildet Kapitaltilgangsutvalget trekker opp er at egenkapital til unge og mindre bedrifter, som er viktige for omstillingen av norsk økonomi, i stor grad kommer fra norske kapitalkilder og eiere. Utenlandsk kapital er ofte ikke tilgjengelig. Det innebærer at om norsk kapital skattlegges høyt og med vridningseffekter grunnet forskjellig skattebehandling av ulike næringsaktiva, vil det redusere omfanget av den samlede risikokapitalen som er tilgjengelig for investeringer i unge og mindre bedrifter. Høyere skatt på norsk kapital enn utenlandsk kapital gir med andre ord en mindre omstillingsdyktig økonomi, med færre investeringer i unge og mindre bedrifter

4 Virke er enig i Kapitaltilgangsutvalgets konklusjon om at formuesskatten virker negativt på næringslivets tilgang på kapital, og at det vil virke positivt på norsk økonomi og næringslivets tilgang på kapital om formuesskatten på arbeidende kapital ble avviklet. Kapitaltilgangsutvalget anbefaler å avvikle hele formuesskatten, men diskuterer ikke mulighetene som et skille mellom arbeidende, næringsrelatert kapital og annen privatøkonomisk kapital gir. Ved skattereformen av 2016 ble formuesskatt på arbeidende, næringsrelatert kapital definert ved den innførte verdsettelsesrabatten på aksjer og driftsmidler. Økes denne verdsettelsesrabatten til 100 prosent, vil formuesskatten på arbeidende kapital reelt bli avviklet, slik bredden av norsk næringsliv gjennom Alliansen for norsk privat eierskap har tatt til orde for siden Det er flere grunner til at kun formuesskatt på arbeidende kapital bør avvikles, ikke all formuesskatt. En innvending mot formuesskatten slik den har vært implementert i Norge er at den gir vridningseffekter, hvor det særlig har vært gunstig å investere i privat eiendom. Ser man på internasjonal statistikk, skiller Norge seg ut, med langt større investeringer i privat eiendom og mindre investeringer i næringsliv enn i andre sammenlignbare land. Avvikles formuesskatten kun på arbeidende kapital, vil investeringsincentivene i formuesskatten snus, og det blir skattemessig mer gunstig å investere i bedrifter og nytt næringsliv enn i privat eiendom. Avvikling kun av formuesskatten på arbeidende kapital gir også et lavere proveny, statisk målt på om lag 8 mrd. Kroner, mot omlag 14 mrd. kroner dersom all formuesskatt skulle avvikles. Debatten om betydningen av norsk kapital ville blitt langt bedre dersom den i større grad var basert på et godt empirisk grunnlag, analysert med forutsetninger næringsdrivende gjenkjenner som realistisk. Det er derfor ønskelig at regjeringen basert på realistiske forutsetninger om kapitalmarkedet, særlig hvordan det fungerer overfor små og mellomstore bedrifter lokalt i Norge, kan fremskaffe et empirisk kunnskapsgrunnlag om hvordan formuesskatten virker på norsk økonomi over tid. Statlige virkemidler og lånegarantier Det statlige virkemiddelapparatet er mangfoldig, og det lå ikke i Kapitaltilgangsutvalget å vurdere alle statlige virkemidler. Utvalget har imidlertid interessante observasjoner og analyser av de statlige kapitalvirkemidlene gjennom fond og de statlige ordningene med lånegarantier og eksportkreditt. Virke er enig md utvalget i at statlige virkemidler bør rettes mot å gi tilgang til kapital til lovende selskaper i den tidlige fasen, uavhengig av svingningene i økonomien. De statlige kapitalvirkemidlene bør utformes på en måte som bidrar til å stimulere det private kapitalmarkedet og mobilisere privat kapital, ikke fortrenge den. Det fordrer mer kompetente investormiljøer i statlige fond. En mulighet er å følge Kapitaltilgangsutvalgets forslag om at det opprettes et nytt, statlig finansiert venturekapitalmandat med fond-i-fond-struktur - med kapital i størrelsesorden 1 milliarder kroner - og at dette underlegges Investinor. Som det fremkommer i beskrivelsen av GIEK og Eksportkreditt Norge, er hoveddelen av deres kunder relativt store eksportbedrifter, og konsentrert om maritim sektor og deler av eksportindustrien. Evalueringen fra 2017 påpeker at det er et stort antall små og mellomstore bedrifter som ikke har benyttet ordningene til GIEK og Eksportkreditt

5 Norge, men det kan ikke slås fast om det er på grunn av manglende behov, manglende kjennskap til tilbudet eller manglende relevans av tilbudet. Det kommer også frem at tilbudet av eksportfinansiering er bredere i en del andre land. Virke er enig med kapitaltilgangsutvalget i at det er behov for å redusere kompleksiteten i organisering av tilbudet av lånegarantier og statlige kredittordning, og legge særlig til rette for små og mellomstore bedrifter. For det andre bør ordningene utvides til å omfatte bedrifter i alle næringer, f.eks norske handels- og tjenestebedrifter som tilbyr varer og tjenester til et utenlandsk marked gjennom etablering av ny teknologi og digitale løsninger. Tydeligere rammevilkår for folkefinansiering Kapitaltilgangsutvalget viser i kapittel til at fremveksten av digitale plattformer som kobler investorer/långivere og gründere/bedrifter direkte sammen, kan innebære nye og økte finansieringsmuligheter for næringslivet. Folkefinansiering (også kalt crowdfunding) karakteriseres ved at selskaper/gründere gjennom en digital plattform henter inn mange relativt små beløp fra et relativt stort antall investorer fra «folkemassene». Folkefinansiering legger til rette for at bedriftene/gründerne kan nå ut til et større antall potensielle investorer og långivere. Det gjør det mulig å hente inn kapital til lave transaksjonskostnader, og det legger til rette for risikodeling mellom mange investorer og långivere. For investorene og långiverne kan folkefinansieringsplattformer gi tilgang til et større investeringsunivers og enklere tilgang til å investere i unoterte bedrifter. Sverige har etablert en lovregulering som legger til rette for slike tjenester, mens det i Norge hersker usikkerhet om vilkårene. Stortinget har gitt uttrykk for at folkefinansiering kan utvikles i Norge, og regelverket bør sørge for det. Vennlig hilsen Hovedorganisasjonen Virke Inger Lise Blyverket, direktør Politikk og Forhandlinger Jarle Hammerstad, leder Politikk i Virke Handel