Verktøy for vekst om innovasjon Norge og SIVA SF Meld. St. 22 ( )

Transkript

1 Dato: 14. mai 2012 Til Stortingets Næringskomité Verktøy for vekst om innovasjon Norge og SIVA SF Meld. St. 22 ( ) Innledning Akademikere er sterkt overrepresentert som entreprenører i Norge og akademikerbedriftene står også bak en større andel foretak med særlig høy vekst. I 2004 sto akademikere bak 13 prosent av alle nyetablerte aksjeselskap i Norge. Dette er mye ettersom akademikere kun representerte drøye 5 prosent av arbeidsstyrken i Virkemidler som skal gi flere gode gründere, flere vekstkraftige bedrifter og flere innovative næringsmiljøer må derfor vurderes i forhold til denne gruppen. Akademikerne støtter Regjeringens overordnede mål for næringspolitikken. Målet om størst mulig samlet verdiskaping i norsk økonomi forutsetter at de næringspolitiske tiltakene er samfunnsøkonomisk lønnsomme. Vi deler Regjeringens oppfatning om at det er særlig viktig å styrke innovasjonsevnen i norske bedrifter. Innovasjon Norge skal bidra til kunnskapsbasert vekst og verdiskaping. Mangler og svakheter i meldingen Akademikerne mener Regjeringen med denne meldingen ikke varsler tilstrekkelige tiltak for å sikre samfunnsøkonomisk lønnsom næringsstøtte i Norge. Evalueringen viser til at Innovasjon Norge med stor sannsynlighet bidrar til økt verdiskaping i Norge. Vi mener at denne konklusjonen ikke kan leses ut av evalueringen. Det er uheldig at dette ikke drøftes i meldingen. Akademikerne tror heller ikke forslagene som 1

2 lanseres i denne meldingen i tilstrekkelig grad vil bidra til et enklere virkemiddelapparat for bedriftene. I 2011 utgjorde støtten til landbruket gjennom landbruksavtalen 64 prosent av næringsstøtten på statsbudsjettets utgiftsside, totalt 21 mrd kroner. Av generell støtte på om lag 4,4 mrd. kroner utgjorde regionale tilskuddsordninger 1,5 mrd. kroner, støtte til FoU i næringslivet 1,2 mrd. kroner, støtte til små og mellomstore bedrifter 0,4 mrd. kroner og støtte til miljø og energi 1,3 mrd., disse tallene fremgår av meldingen. Av de bedriftsrettede virkemidlene forvaltes nærmere 3 mrd. kroner av Innovasjon Norge. Akademikernes vurdering er at det er nødvendig å betrakte helheten i virkemiddelapparatet og samspillet mellom ulike ordninger. Dette er av særlig betydning for støtten som gis til forskning og innovasjon, hvor det nå er ulike aktører bedriftene må forholde seg til. Her mener vi at meldingen i liten grad bidrar til å gi et grunnlag for å vurdere videre utvikling av det norske virkemiddelapparatet. Manglende helhetlig vurdering, forholdet til Forskningsrådets virkemidler Virkemidlene i Innovasjon Norge og SIVA må vurderes i sammenheng med Forskningsrådets virkemidler for å få et helhetlig perspektiv på målet om kunnskapsbasert vekst og verdiskaping i Norge. Det bør ikke trekkes konklusjoner om utformingen av virkemiddelapparatet basert utelukkende på evalueringene av Innovasjon Norge og SIVA. Denne meldingen burde derfor ha avventet evalueringen av Forskningsrådet. Regjeringen har som ambisjon å skape et mer helhetlig virkemiddelapparat. Det fremgår ikke av meldingen hvordan samspillet er mellom Innovasjon Norge og andre aktører i virkemiddelapparatet som Forskningsrådet og de ulike fondene. Virkemidlene som forvaltes i Innovasjon Norge og av andre, bør så langt som mulig ta utgangspunkt i bedriftenes behov og være oversiktlige og enkelt tilgjengelige. Hvor virkemidler er plassert er av mindre betydning enn hvordan de virker. Igjen er det her vanskelig å 2

3 konkludere om dagens løsning er god, fordi Innovasjon Norges virkemidler i liten grad er betraktet i sammenheng med andre virkemidler i Forskningsrådet og andre steder. Ny målstruktur, nye såkornfond Regjeringen foreslår en ny målstruktur for Innovasjon Norge og SIVA. Akademikerne oppfatter justeringen som en styrking av målsettingen om samfunnsøkonomisk lønnsom næringsutvikling. Delmålene tydeliggjør dessuten vektleggingen av gründervirksomhet, høyvekstforetak og innovasjon. Dette følger opp evalueringen som pekte på at bare rundt halvparten av prosjektene som mottar støtte fra Innovasjon Norge har som mål å bidra til innovasjon. For disse virkemidlene bør også kriteriene for tildeling av midler være mer enhetlige og nøytrale i forhold til hvor virksomhet drives i landet. Regjeringen foreslår inntil 6 nye landsdekkende såkornfond der Innovasjon Norge skal ha ansvaret for å forvalte statens eierandeler. Akademikerne mener det er avgjørende at Regjeringen følger opp signalene om at fondene skal investere i nye innovative og internasjonalt konkurransedyktige vekstbedrifter. Vi mener imidlertid at lokalisering av fondene ikke bør ha betydning for investeringene og mener det er den samlede fondskapitalen og ikke antall fond som er det vesentlige. Organiseringen av Innovasjon Norge, eierstruktur Evalueringen konkluderer med at det ikke er behov for endringer i organiseringen i Innovasjon Norge. Regjeringen foreslår heller ikke dette. Vi mener at evalueringen ikke gir grunnlag for en slik konklusjon. Innovasjon Norge fremstår som en svært heterogen og kompleks organisasjon med en fragmentert eierstyring og finansiering. Akademikerne mener Innovasjon Norge ville hatt større måloppnåelse med én eier. 3

4 Behovsmotivert forskning og innovasjon og distriktshensyn er viktige mål hver for seg. Men disse målområdene kan stå i direkte motsetning til hverandre, slik at det kan være risiko for at virksomhet innenfor de ulike målområdene kan forstyrre hverandre. Innovasjon Norge som innovasjonspolitisk rådgiver I evalueringen fremgår det at Innovasjon Norge har en underutviklet rolle som politisk pådriver og som kunnskapsleverandør. Vi oppfatter at Innovasjon Norge har betydelig kompetanse, men at det gis for lite rom for at organisasjonen kan arbeide med å etablere et godt faglig grunnlag for å gi råd om utvikling av virkemidler. Akademikerne mener at det er viktig å forstå at det er behov for større nysgjerrighet og oppmerksomhet rundt alle typer av innovasjon. Tradisjonelt har det vært en for ensidig oppmerksomhet rundt forskningsdrevet innovasjon. Det er behov for å styrke arbeidet med å stimulere til helhetlig innovasjon i næringslivet og en mer dynamisk utvikling av virkemidler basert på nasjonal og internasjonal læring. Vi støtter derfor forslaget i meldingen om å styrke Innovasjon Norge som innovasjonspolitisk rådgiver. 4

5 Vedlegg Om akademikere, entreprenørskap og vekst Akademiker entreprenørskap i Norge sammenlignet med Sverige og Danmark Tallene er basert et på funn i et felles prosjekt mellom AC i Danmark, SACO i Sverige og Akademikerne i Norge og Nordic Innovation. Rapport publiseres våren Undersøkelsen viser blant annet: Norge har dobbelt så mange akademiske høyvekstbedrifter (minst 20% vekst i året i perioden ) som Sverige og Danmark Det er og klart flere norske akademikerbedrifter som er i drift 5 år etter etableringen enn i Danmark og spesielt i Sverige. Det er imidlertid færre akademikere som starter egen virksomhet i Norge enn i Sverige og Danmark. Dette er spesielt tydelig når det gjelder kvinner. Mens det er akademikere med teknisk naturvitenskapelig bakgrunn som etablerer egne bedrifter i Norge, dominerer samfunnsviterne i Danmark. Sverige er det landet der det er mest balanse mellom fagretningene. Motivasjonen for å starte for seg selv er den samme i alle land og er først og fremst knyttet til muligheten for å være sin egen sjef og økt frihet. Få starter for seg selv pga. arbeidsledighet. Mange starter opp på deltid. Antall akademikervirksomheter startet i 2004 per innbyggere Antall akademikervirksomheter startet i 2004 per akademikere Prosentandel av bedriftene som var opphørt etter 5 år (2008) Prosentandel av bedriftene med høy vekst i 5- årsperioden (minst 20% i året ) Hvilke utfordringer oppleves som de største ved å etablere en akademikerbedrift? Kvinneandel i prosent av etableringene Danmark Norge Sverige 11,6 10,4 15, ,9 53,4 72,1 4,5 10,1 4,4 Vanskelig å Manglende Usikker finne kunder sikkerhetsnett inntekt og for og usikker og mye arbeid inntekt kapital 5

6 Høyvekstbedrifter 19,4 13,0 22,0 Øvrige bedrifter 26,6 14,0 34,5 Akademikere etablerer bedrifter mer enn dobbelt så ofte som ikke-akademikere Hovedfunnene i den norske delen av undersøkelsen er: Det er mer enn dobbelt så sannsynlig at en akademiker starter egen virksomhet enn at en ikke-akademiker gjør det. Akademikere utgjør drøyt 5 % av den yrkesaktive befolkningen, men startet 13 % av de nye bedriftene. Akademikerbedriftene er overrepresentert blant virksomheter med særlig høy vekst. 45 % av akademikerbedriftene ble startet av personer med teknisknaturvitenskapelig utdanning, mens 25% ble startet av personer med økonomiskadministrativ eller samfunnsvitenskapelig utdanning. Men enn halvparten av gründerne startet på deltid, i tillegg til ordinær jobb. Dette reduserer risikoen ved bedriftsetableringen. Kvinner er underrepresentert som etablerere, både blant akademikerne og ikkeakademikere. Men kvinnelige akademikerne etablerer oftere egen virksomhet enn kvinnelige ikke-akademikere. 6