Et kunnskapsbasert næringsliv Akademikernes policydokument om næringspolitikk, verdiskapning og arbeidsmarked

Transkript

1 Et kunnskapsbasert næringsliv Akademikernes policydokument om næringspolitikk, verdiskapning og arbeidsmarked Vedtatt av Akademikernes styre 8. desember Hovedpunkter i Akademikernes næringspolitikk Næringspolitikken skal være langsiktig og forutsigbar, den skal legge til rette for stabilitet og utvikling av konkurransedyktig virksomhet. En god næringspolitikk skal også bidra til å redusere skadevirkningene av store svingninger i internasjonal økonomi. Norsk økonomi må være attraktiv for kunnskapsinvesteringer. Sterke kunnskapsmiljøer og høy kvalitet på utdanning og forskning er en viktig forutsetning. Et kunnskapsintensivt næringsliv er avhenging av godt samarbeid med kunnskapsinstitusjoner. Kunnskapsinstitusjonene og næringslivet må stimuleres til en gjensidig dialog om kompetansebehov og -bruk i næringslivet. Næringspolitikken skal bidra til å fremme forskningsbaserte innovasjoner både i offentlig sektor og i næringslivet, det vil bidra til å heve kvaliteten på offentlige tjenester og bidra til vekst i norsk økonomi. Bedrifter har et samfunnsansvar utover sin egen bunnlinje. Offentlige myndigheter har ansvar for å utvikle rammebetingelser som gir bedriftene muligheter til å ta et helhetlig samfunnsansvar. Viljen og muligheten til å skape egen arbeidsplass må styrkes i Norge. Entreprenørskap må bli en mer integrert del av høyere utdanning, samtidig må velferds- og pensjonsordninger for selvstendig næringsdrivende styrkes slik at de er på linje med ordningene til arbeidstagere. Næringspolitikken skal legge til rette for og gi incentiver til utvikling og produksjon av bærekraftige produkter og tjenester. Grønne investeringer skal bli en viktig drivkraft i norsk økonomi. Offentlig sektor kjøper store mengder varer og tjenester. Denne etterspørselen må, så langt mulig, stimulere til utviklingen av et kunnskapsbasert og bærekraftig næringsliv. Statlig eierskap må ha en særskilt begrunnelse og staten bør framstå som minst like aktive som private eiere. Akademikerne Fridtjof Nansens plass 6, 0160 Oslo post@akademikerne.no

2 En robust og kunnskapsorientert næringspolitikk Næringspolitikkens fremste mål er å være langsiktig og forutsigbar, den skal legge til rette for stabilitet og utvikling av konkurransedyktig virksomhet. Norge er en liten, åpen økonomi og påvirkes dermed sterkt av svingninger på internasjonale markeder. En god næringspolitikk skal bidra til å redusere skadevirkningene av store svingninger i internasjonal økonomi. Klimakrisen vil tvinge fram en omstilling av økonomien som gir store utfordringer for næringslivet, offentlige virksomheter, for politikkutvikling og forvaltning. Offentlig politikk må legge til rette for slik omstilling. Endret politikk og nye regimer for forvaltning av ressurser og regulering av energi vil skape nye muligheter for bedrifter. Forutsetningene er at vi har tilgang på den kunnskap som skal til, at det er en villighet til å investere i nye løsninger og at våre politikere stiller krav og gir insentiver til produksjon og bruk av fornybar energi. Markedet for bærekraftige produkter og tjenester vokser som et direkte resultat av de mål vi har satt oss for å redusere klimagassutslippene både i Norge og internasjonalt. Grønne investeringer kan bli en viktig drivkraft for vekst i verdensøkonomien. Akademikerne har utviklet et eget miljøpolitisk dokument som dette dokumentet for næringspolitikk må ses i sammenheng med. Politiske myndigheter har mange kanaler for å utøve innflytelse. Eierskap må oppfattes som en slik kanal for å utøve innflytelse over samfunnsutviklingen. Statlig eierskap må ha en særskilt begrunnelse og staten bør framstå som minst like aktive som private eiere. Det betyr at det bør settes krav til satsing på kunnskap i bedrifter hvor staten har store eierposisjoner. Staten bør også bruke reguleringer, lover og regler for å stimulere kunnskapsinvesteringer i næringslivet og i offentlige virksomheter. Internasjonalisering og samfunnsansvar Norsk økonomi har hatt høy produktivitetsvekst sammenlignet med mange andre land de siste tiårene. Høyt utdanningsnivå og universelle velferdsordninger kombinert med et godt samarbeid mellom myndighetene og arbeidslivets organisasjoner har gitt Norge en svært fleksibel og omstillingsdyktig arbeidsstyrke. Samarbeidet i arbeidslivet gjør også at sammenlignet med andre land så har vi tettere uformelle og mer avklarte formelle relasjoner mellom arbeidsgivere og arbeidstakere. Samlet sett gir det norske virksomheter konkurransefortrinn. Samtidig er det slik at lavkostlandene styrker sine posisjoner innenfor viktige kunnskapsnæringer. Land som Sør-Korea og Kina har hatt en solid vekst i FoU som andel av BNP, mens EU- og OECD-landene har stagnasjon. For å unngå at norske bedrifter hektes av i den internasjonale konkurransen, må vi stimulere bedriftenes evne til egen kunnskapsutvikling. Fordi mange andre land øker sine kunnskapsinvesteringer, vil det bli mer kostbart å være i front kunnskapsmessig. Konkurransen vil bli hardere og det er viktig at vi øker kvaliteten og omfanget på vår kunnskapsproduksjon innenfor de områdene hvor vi ønsker å forsterke våre posisjoner. Samtidig internasjonaliseres en stadig større del av kunnskapspolitikken. Dette gjelder særlig EU-samarbeidet. Selv om Norge står utenfor EU, er vi med på å forme Side 2 av 5

3 utviklingen av politikk og virkemidler. Det gjør også at vi får tilgang til midler og nye arenaer for samarbeid. Norge må bli mer attraktivt for kunnskapsinvesteringer, blant annet ved at kvaliteten og omfanget på egne kunnskapsmiljøer rustes opp. Kunnskapsmiljøer eksisterer ikke i et vakuum. Norge er avhengig av levende produksjonsmiljøer som i samarbeid med kunnskapsmiljøer utvikler neste generasjons produkter og produksjonsmetoder. Høy kvalitet på utdanningen innen alle nivå er avgjørende for å sikre tilgangen på arbeidskraft på alle nivå, både akademisk arbeidskraft og fagarbeidere. Det er avgjørende at bedrifter tar et helhetlig samfunnsansvar, både i omstillingsprosesser og ved normal drift. Den enkelte bedrifts samfunnsansvar må sees i lys av bedriftens egenskaper og muligheter. Offentlige myndigheter har et ansvar for å utvikle regler og rammebetingelser som sikrer at bedrifter har mulighet for å ta et helhetlig samfunnsansvar. Det er nødvendig å videreutvikle et fortsatt godt samarbeid i arbeidslivet, gode velferdsordninger og høy omstillingsevne i arbeidsstyrken Norges attraktivitet som vertsland for høyt utdannet arbeidskraft og kunnskapsintensive bedrifter bør styrkes Regelverket for å lette arbeidsinnvandring for kvalifisert arbeidskraft bør forenkles De rammebetingelsene som gis forskning, utdanning og næringsvirksomhet også i fremtiden bør styrkes. Skattesystemer og andre rammebetingelser bør utformes slik at bedrifter motiveres og har muligheter til å ta helhetlig samfunnsansvar. Kunnskap for næringsutvikling Satsing på innovasjon og FoU vil heve kompetansen i norsk næringsliv og i offentlige virksomheter. Staten bør særlig styrke innsatsen på strategiske områder hvor bedriftene ikke vil, kan, eller tør satse. Midler til grunnforskning og investeringer i vitenskapelig utstyr har gjerne lav bedriftsøkonomisk lønnsomhet, men betydelig samfunnsøkonomisk avkastning. Politiske myndigheter bør derfor sikre et tilstrekkelig høyt nivå på denne type kunnskapsinvesteringer. Dette vil igjen øke vår konkurranseevne og mulighetene til å nyttiggjøre oss den kunnskapsutviklingen som foregår internasjonalt. En særskilt utfordring i nedgangstider er å opprettholde et høyt nivå på FoU-investeringene samtidig som bedrifter kan bli tvunget til å redusere disse for å opprettholde annen virksomhet. Fra før av har norsk næringsliv et lavt nivå på sin FoU- og innovasjonsinnsats sammenlignet med andre OECD-land. Den lave FoU-aktiviteten i Norge skyldes bl.a. den norske næringsstrukturen og et stort innslag av små- og mellomstore bedrifter. Vi kan ikke velge bort næringer hvor vi i dag har høy verdiskaping, og vi kan heller ikke velge hvilke størrelser vi skal ha på bedriftene. Derfor er det spesielt viktig å øke FoU-innsatsen innenfor de næringene hvor vi i dag har sterke posisjoner og spesielt i små og mellomstore bedrifter SMBer). SkatteFUNN-ordningen er et virkemiddel som har truffet SMBene spesielt godt ved at ordningen øker deres FoU-aktivitet. I tillegg vet vi at brukerstyrt forskning også øker FoU-investeringene. Dette er med andre ord virkemidler som virker positivt på FoU-investeringene i næringslivet og som det derfor bør satses ytterligere på. Side 3 av 5

4 Offentlige virksomheter har en betydelig egen FoU-innsats. Utviklingen i helsesektoren er et viktig eksempel på dette. Forskning har gitt muligheter for nye typer behandling, økt livskvalitet og økt levealder i befolkningen. Kvaliteten er med andre ord økt, men utfordringen er også å få fram kunnskap som kan heve effektiviteten. Målet må være at alle får tilgang på offentlige tjenester som holder høy kvalitet. FoU i offentlig sektor vil heve kvaliteten og gi nye muligheter for utvikling av velferdssamfunnet, men også skape nye arbeidsprosesser og -metoder som hever effektiviteten. Offentlige innkjøp utgjør om lag 20 prosent av statsbudsjettet. Rollen som innkjøper bør brukes offensivt for å skape utvikling fordi det vil gagne både offentlig sektor og et kunnskapsbasert næringsliv. Kvalitet og utvikling av ny kunnskap i forbindelse med innkjøp må premieres mer enn det gjøres i dag. Forskningsbaserte innovasjoner i offentlig sektor bør fremmes for å heve kvaliteten på offentlige tjenester og bidra til vekst i norsk økonomi Skatte- og avgiftssystem bør utvikles for å stimulere til kunnskapsorientert næringsutvikling Virkemidler som har dokumentert effekt på næringslivets FoU-innsats bør styrkes (for eksempel virkemidler som BrukerstyrtInnovasjonsArena - BIA - og SkatteFUNN) Staten, fylkeskommuner og kommuner bør sette krav til forskning og utvikling i alle større offentlige innkjøp, og øke omfanget på ordninger som stimulerer utvikling i større innkjøp (for eksempel OffentligForskning- og Utviklingskontrakter - OFU) Ta kunnskap i bruk En kunnskapsnasjon trenger en arbeidsstyrke med høy faglig kompetanse. Under perioden med høykonjunktur og press på arbeidsmarkedet er det bygget opp et etterslep på kompetanseheving av arbeidsstyrken. I tillegg vil den pågående omstillingen i industrien stille nye krav til arbeidsstyrkens kompetanse. Etterspørselen etter utdannet personell er økende og det er viktig at arbeidsstyrken møter næringslivets behov. Etter- og videreutdanning er viktig for å øke kompetansen i bedriftene. Med økt kompetanse vil næringslivet også øke egen produksjon av og etterspørsel etter FoU. Samarbeid mellom kunnskapsinstitusjoner og næringslivet er avgjørende for å nyttiggjøre seg den forskning og innovasjon som gjennomføres. Statistikk viser at universitetene og instituttene er lite viktige for bedriftenes innovasjonsinnsats, og det betyr at vi får mindre igjen for de pengene vi investerer i kunnskapsinstitusjoner enn vi kan forvente. Derfor er det viktig å stimulere kunnskapsinstitusjonene til samarbeide mer med bedrifter og offentlige virksomheter. Det er også viktig å sikre at spredning av fagmiljøer ikke kun ender i fragmentering. Derfor må vi sikre oss at vi på enkelte områder der Norge ønsker og har forutsetninger for å være sterke, har kunnskapsmiljøer av en viss størrelse for å sikre høy kvalitet. Det bør utvikles god, gjensidig kommunikasjon mellom næringsliv og utdanningsinstitusjoner/kunnskap om kompetanse i næringslivet Side 4 av 5

5 Omstillingsevnen i arbeidslivet bør styrkes gjennom programmer for kompetanseutvikling og finansieringsordninger for EVU bør vurderes Universiteter, høyskoler og institutter bør stimuleres til å samarbeide mer med næringslivet og offentlige virksomheter Høyskolenes rolle for å utvikle praksisfelt og profesjoner i næringsliv og i offentlige virksomheter bør synliggjøres Fra kunnskap til næring Hele virkemiddelapparatet må henge sammen, slik at det bidrar til å gjennomføre en langsiktig og offensiv politikk for innovasjon og kunnskapsbasert entreprenørskap. Samarbeidet mellom offentlig sektor, myndigheter og kunnskapsmiljøene både i privat sektor og kunnskapsinstitusjonene bør styrkes. Slik samarbeid mellom kunnskapsinstitusjoner og næringslivet er avgjørende for å nyttiggjøre seg den forskning og innovasjon som gjennomføres, er det viktig at offentlig sektor styrker sin rolle som bruker av forskning og innovasjon. Kunnskapsbasert innovasjon og entreprenørskap er en hovedpilar for langsiktig bærekraftig verdiskaping i Norge. Dette fordrer både at man legger til rette for å ta i bruk tilgjengelig kompetanse i eksisterende virksomheter og at man tilrettelegger for etablering/entreprenørskap. Det er drøyt SMBer (færre enn 100 ansatte) i Norge. Disse utgjorde 99,5 % av antall foretak, sysselsetter 57 % av det totale antall sysselsatte og representerer drøyt halvparten av den totale omsetningen. Tatt i betraktning SMBenes betydning i norsk økonomi er det særlig viktig å arbeide for forbedrede rammebetingelser for slike virksomheter både når det gjelder etablering og avvikling, slik at viljen til å etablere seg som SMB øker. Kunnskapsbasert entreprenørskap vil også påvirkes av hvordan utdanningsinstitusjonene vektlegger entreprenørskap og stimulerer entreprenørkultur. Nasjonale tema- og teknologiprioriteringer, særlig innenfor klima og energi, bør styrkes Samarbeid og arbeidsdeling mellom kunnskapsinstitusjoner i Norge og med internasjonalt ledende kunnskapsinstitusjoner bør stimuleres. Den statlige virkemiddelbruken bør samordnes slik at regionale aktører knyttes til nasjonale og internasjonale nettverk Aktører i offentlig sektor bør knyttes tettere til kunnskapsmiljøer i privat sektor og til kunnskapsinstitusjoner. Kunnskap om entreprenørskap/entreprenørkultur bør gjøres til en mer integrert del av all høyere utdanning Behovet for akademisk kompetanse også i små- og mellomstore bedrifter bør synliggjøres Velferds- og pensjonsordninger for selvstendig næringsdrivende bør være på linje med det arbeidstakere har Det må kontinuerlig arbeides for forenkling av rapporteringsrutiner mv. Etableringsbetingelser, herunder også exit-mulighetene for etablerere, bør forenkles Side 5 av 5