Vår ref: es Oslo 4. mai 2009

Transkript

1 KUF-komiteen, Stortinget Vår ref: es Oslo 4. mai 2009 Høring Stortingsmelding 30 ( ), Klima for forskning Tekna viser til Stortingets høring av St meld 30 ( ), Klima for forskning. Vi organiserer over med høyere utdanning innenfor teknologiske og matematisk-naturvitenskapelige fag, og våre medlemmer står for en stor del av den forskningen som gjennomføres i næringslivet, ved universitetene, høyskolene og forskningsinstituttene. Vi mener meldingen danner et godt utgangspunkt for en mer forpliktende forskningspolitikk gjennom gode beskrivelser og analyser av det norske forskningssystemet, og ved å etablere ni overordnede mål for norsk forskningspolitikk. Men Stortinget bør gå lenger enn det meldingen legger opp til når det gjelder å etablere en langsiktig, forpliktende forskningspolitikk, og det bør tas mer på alvor at nedgangen i internasjonal økonomi vil komme til å påvirke norsk forskning. En mer forpliktende forskningspolitikk Innenfor samferdsel, klima og forsvar er det laget langsiktige, forpliktende planer for finansiering som det er bred oppslutning om i Stortinget. Det er ingen grunn til at dette ikke skal gjøres innenfor forskningspolitikken. For forskningsinstitusjonene er det stort behov for mer forutsigbarhet for å kunne forvalte ressursene på en god måte, og for å kunne forvalte midler til næringslivets forskning på en forsvarlig måte trengs det lengre tidshorisonter enn ett år av gangen. Forutsigbarhet og langsiktighet vil også være viktigere enn flere tellekanter og sterkere krav til mål og resultatstyring. Resultatene fra forskningsprosjekter produseres heller ikke ett år av gangen, og dette bør i sum tilsi at det lages langsiktige og forpliktende planer for forskningsfinansiering. I et notat fra Kunnskapsdugnaden, et fellesprosjekt for LO, NHO og Tekna, er det vist til at de øvrige nordiske land har slike flerårige planer for forskningsfinansiering. Det samme har de fleste andre vesteuropeiske land. Stortinget har tidligere vedtatt flerårige opptrappingsplaner for forskning, og dette bør også gjøres nå. En slik plan bør knyttes til målene angitt i meldingen, og på den måten både vise behovet for Postboks 2312 Solli 0201 Oslo Besøksadresse Dronning Mauds gate 15 Telefon Telefaks post@tekna.no Org.nr.: MVA

2 innsats for å realisere målene i meldingen, og det overordnede målet om at norsk forskningsinnsats skal utgjøre 3 % av BNP. Forskningspolitikk i nedgangstider Statistisk sentralbyrå har vist at Norge de neste to årene vil oppleve økonomisk stagnasjon, og at flere av våre handelspartnere vil oppleve økonomiske nedgangstider. Basert på erfaringer fra slutten av 1980-tallet og begynnelsen av 2000-tallet forventer vi at dette ledsages av kutt i bedriftenes FoUinnsats. Det vil i så fall kunne gi et tap av kompetanse og reduserte muligheter for omstilling og utvikling av nye muligheter for utvikling i norsk næringsliv. Vi mener at staten i en slik situasjon bør gå inn med økte midler for å opprettholde kapasitet i forskningssystemet og bidra til å utvikle markeder for forskning. I tillegg bør staten bidra med støtte til FoU i bedriftene, for å redusere deres kostnader og dermed gi insentiver for at de skal opprettholde FoU-innsatsen. Dette bør gjøres ved å: - Øke basisbevilgningene til de teknisk-industrielle instituttene som nå opplever oppdragstørke, og dermed står i fare for å måtte permittere og si opp ansatte - Benytte rollen som stor innkjøper til å premiere FoU-innholdet i bedriftene ved å legge dette til grunn i anbudskonkurranser, sette sterkere krav til teknologiutvikling i forbindelse med innkjøp og ved å øke omfanget på OFU-ordningen gjennom Innovasjon Norge - Øke volumet på brukerstyrt forskning som finansieres gjennom Forskningsrådet - Fjerne timesatsene i SkatteFunn ordningen og heve beløpsgrensene for forskningsprosjekter i bedriftene Samlet sett bør en slik krisepakke for FoU i næringslivet være på minimum 1 mrd kroner årlig de neste fire årene. Gitt en utløsende effekt som vist i evalueringene av SkatteFunn og brukerstyrt forskning vil dette kunne gi en samlet effekt på nærmere 2 mrd kroner årlig for FoU i norske bedrifter. En slik støtte vil dermed kunne motvirke den type fall i FoU-investeringene målt i reelle kroner som vi så i perioden , jf FoU-statistikken til NIFUSTEP. Vi forutsetter også at den varslede økningen i antall studieplasser, fordi flere unge nå velger høyere utdanning pga en vanskeligere situasjon i arbeidsmarkedet, ledsages av nødvendig forskningsfinansiering som garanter at utdanningene forblir forskningsbaserte. Forskningspolitikk som prioriterer Tekna er godt fornøyd med at de prioriteringene som ble vedtatt i den forrige forskningsmeldingen ligger fast, og at den maritime næringen blir lovet et løft i statlig støttet forskningsinnsats. Tekna er også enig i at det er særlig viktig å løfte innsatsen for forskning innenfor klima og miljø. Mye av forskningen innenfor de ulike temaområdene foregår ved forskningsinstitusjoner ved universiteter, høyskoler, institutter og sykehus. En styrking av prioriterte områder vil kreve sterke forskningsinstitusjoner med flere faste forskerstillinger, mer midler til vitenskapelig utstyr og til drift av dette. Vi har registrert at den statlige innsatsen til petroleumsforskningen de siste årene er redusert. Redusert oljepris vil nå antagelig gi lavere forskningsinnsats i bedriftene og i deres kjøp av Side 2 av 5

3 forskning. Høy forskningsinnsats vil være nødvendig for å sikre effektiv og miljøvennlig utvinning og transport av olje og gass, noe som bør tilsi høyere statlig innsats i nedgangstider. Rekruttering og forutsigbarhet De siste årene har det vært mye oppmerksomhet om behovet for å øke antall stipendiater. Antall stipendiater på ulike fagområder bør vurderes i henhold til hvor mange forskere næringslivet og akademia har behov for. Vi mener at det fortsatt er riktig å utdanne flere, men en viktig utfordring nå er å øke kvaliteten i doktorgradsutdanningene. De som velger forskerutdanning må integreres tettere i forskningsmiljøene og de mulighetene som eksisterer der for faglig utvikling. Det må være tilstrekkelig ressurser til faglig veiledning, og universitetene må bli langt bedre arbeidsgivere og følge opp unge som ønsker forskning som karrierevei. For mange av våre medlemmer framstår en karrierevei innenfor akademia som lite attraktiv. I og med at stipendiattilværelsen for de fleste oppfattes som en integrert del av arbeidslivet, bør de samme spilleregler gjelde der som ellers. Vi mener at arbeidsgiverne ved universitetene i for liten grad bruker lønnsmessige virkemidler for å rekruttere kompetanse som er høyt etterspurt i arbeidslivet ellers, og at de i for liten grad gir forutsigbarhet for den enkelte etter fullført doktorgrad. For å bøte på den usikkerhet som er omkring midlertidige stillinger, kunne det vurderes rekrutterings- og kvalifiseringsstillinger hvor det er intensjon om opprykk til en fast vitenskapelig stilling som førsteamenuensis eller professor etter at visse kvalitetskrav oppfylles. Vi er enig i at det skal skapes tettere koblinger mellom master og phd utdanningene. Samtidig mener vi det må skapes tettere koblinger mellom akademia og næringslivet særlig for MNTfagene. Det må være mulig for den enkelte å gå fra arbeid i næringslivet til akademia uten at inntektstapet blir uakseptabelt høyt. Vi mener også at universitetene bør gis klare insentiver for å prioritere fagområder hvor det er et stort behov i arbeidsmarkedet. Det må også differensieres mer i ressursene som gis per stipendiat. Enkelte fagområder vil ha større behov for utstyr og tilrettelegging, og dette bør gjenspeiles i bevilgningene som gis. Arbeidsvilkår for forskningen Alle norske universiteter har en klar forpliktelse til å gi forskningsbasert utdanning. Det betyr at de som underviser tar utgangspunkt i forskningsfronten, og kan formidle hva som er vitenskapelige arbeidsmetoder. De ansatte må derfor selv drive forskning, og ha ressurser som gjør de i stand til å delta på den internasjonale forskningsarenaen. For høyskolene er dette noe annerledes, men også her skal det undervises med utgangspunkt i det som er i front faglig sett, og med utgangspunkt i vitenskapelige arbeidsmetoder. For universitetene må det bety at de skal tilby ansatte arbeidsvilkår for å drive uavhengig forskning. Det krever midler til drift av forskningen, til utstyr, reiser, forskningsfri med mer. I dag er situasjonen den at det er ubalanse mellom midler til generell drift av universitetene, og det som kan settes av til drift av forskningen. Det er også stor grad av uforutsigbarhet knyttet til de ressurser som til enhver tid kan avsettes til den enkelte forsker. For å rette opp denne ubalansen må det settes av midler til fri forskning ved universitetene. Dette kan Side 3 av 5

4 gjøres ved å øke rammene for fri prosjektstøtte i Forskningsrådet, eller ved at en større del av bevilgningen til universitetene øremerkes til drift av forskning, herunder drift av utstyr og til eksperimentell forskning. Når det gjelder utstyr er vi enig i de grep som foreslås i meldingen. Vi er særlig fornøyd med at det skal skapes en tettere sammenheng mellom investeringer i utstyr og driften av dette. Vi forutsetter at driftsmidler inkluderer lønn av forskere og senioringeniører som sikrer at forskningsutdanningen og forskere i akademia og i industri kan dra best mulig nytte av vitenskapelig utstyr. Bevilgningene til vitenskapelig utstyr bør følge det nivå som er angitt av Forskningsrådet, slik at det bør settes av 800 mill kroner årlig til vitenskapelig utstyr de neste ti årene. Vi er også enig i at ordningen Sentre for fremragende forskning bør videreføres, men savner en avklaring av hva som skal skje med eksisterende sentre som ikke videreføres. Internasjonalisering Den internasjonale arenaen for forskning gir flere muligheter enn før. Den utenlandske finansieringen av norsk forskning har økt betraktelig de ti siste årene, og en stor del av stipendiatene i Norge er nå fra andre land. Som et lite land nyter vi godt av den internasjonale kunnskapsproduksjonen. Utfordringen er å få flere unge fra andre land som tar forskerutdanning i Norge til å bli her, få flere etablerte forskere fra andre land til Norge og få flere norske stipendiater til å ta doktorgraden ved utenlandske læresteder. Gjennom denne type mobilitet får vi bedre kontakt med fremragende miljøer internasjonalt. For å få dette til må vi bruke lønnsmessige virkemidler og sette krav til egne forskermiljøer om internasjonal kontakt. For næringslivet er utfordringen fra internasjonale konkurransearenaer betydelig. Mens FoUandelen av BNP i Europa og USA har stagnert siste tjue år, har land i Asia økt sin forskningsinnsats betydelig. Den globale arbeidsdelingen er i ferd med å endres, og det er ikke lenger selvsagt at kunnskapsintensive virksomheter velger å være i Nordvest Europa og USA. For å være attraktiv må vi ha gode fagmiljøer, kunne tilby samarbeid med universiteter, laboratorier og institutter som har utstyr i verdenstoppen og vi må kunne tilby rammebetingelser som er konkurransedyktige. Det betyr at vi må ha støtteordninger og skattemessige betingelser som er på linje med de beste internasjonalt. Da må vi fjerne timesatsene i SkatteFunn-ordningen, og endre avskrivingsreglene for forskning i skattesystemet. Virkemidlene Norge er blant landene med sterkest fragmentering av offentlige forskningsmidler, fordi vi har bestemt at departementene hver for seg skal utvikle strategier for forskning og ivareta forskningsfinansiering innenfor sine sektorer. Blant annet OECD har pekt på at dette gir en lite samordnet forskningspolitikk, noe som igjen kan redusere evnen til å realisere felles, overordnede mål. Forskningspolitikken er også i for liten integrert i de generelle rammebetingelser som legges for norske virksomheter. Et eksempel på dette er skatt på resultatet for forskningsinstitutter. Dette vil svekke deres økonomiske grunnlag. I tillegg har flere av de tekniske-industrielle instituttene lav Side 4 av 5

5 grunnbevilgning sammenlignet med konkurrenter internasjonalt, og instituttene har samlet sett hatt en lavere vekst enn andre aktører i norsk forskning de siste årene. Vi mener derfor at grunnbevilgningene til instituttsektoren nå bør økes. Mellom forskningsinstitusjonene er det behov for mer samarbeid og klarere arbeidsdeling. Dette bør gjenspeiles tydeligere i finansieringssystemet, og i ordninger som kan legge til rette for mer samarbeid mellom universiteter, høyskoler og institutter. Vi er tilfreds med at regjeringen nå ønsker å stimulere til frivillige samarbeidsløsninger innenfor UoH-sektoren, men mener dette bør omfatte også forskningsinstituttene. Samtidig er vi opptatt av at det å være et universitet har reell betydning. De nye universitetene i Agder og Stavanger har langt lavere forskningsfinansiering, og drives i realiteten med betingelser som har likhetstrekk med høyskolene. Det å omdanne høyskoler til universiteter er ikke bare knyttet til at kriterier for akkreditering innfris, det må også være en politisk vilje til å øke forskningsfinansieringen. Hvis det ikke er noen slik vilje tilstede, bør en heller ikke foreta omdanninger. Vi ser fram til å besvare eventuelle spørsmål og utdype overnevnte i høringsmøte med komiteen. Vennlig hilsen Tekna Teknisk-naturvitenskapelig forening Marianne Harg President Side 5 av 5