Det norske forskningsog innovasjonssystemet statistikk og indikatorer

Transkript

1 Det norske forskningsog innovasjonssystemet statistikk og indikatorer Delrapport 1, mai 2005: FoU i universitets- og høgskolesektoren Rapporten er utarbeidet av NIFU STEP

2 1 FoU i universitets- og høgskolesektoren I et internasjonalt perspektiv er utdannings- og forskningssystemet i stadig endring. Antall studenter øker, og det blir flere høyere utdanningsinstitusjoner. I mange land er det en trend at institusjoner for høyere utdanning arbeider for å oppnå universitetsstatus. Samtidig ser vi at høgskoleutdanningen akademiseres. De samme tendenser gjør seg gjeldende i Norge 1. De senere årene har det også skjedd store omlegginger i grunnfinansieringen av norske høyere utdanningsinstitusjoner, både teknisk ved overgang fra brutto- til nettobudsjettering og strategisk ved innføring av resultatbasert finansiering. Universiteter, vitenskapelige høgskoler og statlige høgskoler har ulike roller i det norske utdannings- og forskningssystemet. Universitetene har et særskilt ansvar for langsiktig grunnleggende forskning og for utdanningen av nye forskere. Det siste er ikke minst viktig i forhold til Regjeringens mål om at forskningen skal utgjøre 3 % av BNP innen Uten kvalifiserte forskere vil dette målet være umulig å oppnå. Universitetene har også et ansvar for å opprettholde en god faglig bredde. De vitenskapelige høgskolene er mer spesialiserte med hensyn til faglig innretning, og forskningen har en noe mer anvendt karakter enn ved universitetene. De statlige høgskolene er i første rekke utdanningsinstitusjoner, men har de senere årene styrket sin FoU-virksomhet betydelig. En viktig rolle for de statlige høgskolene er å være sentrale aktører i regional utvikling og innovasjon. Universitets- og høgskolesektoren (UoH-sektoren) spiller en viktig rolle i det norske forskningssystemet. I 2003 utgjorde FoU i denne sektoren vel 27 % av Norges totale FoU-innsats. I dette kapitlet blir FoU-innsatsen i universitets- og høgskolessystemet nærmere belyst, med bakgrunn i de FoU-statistiske 3 undersøkelsene som utføres annethvert år. Fokus vil være på 2003, som er siste statistikkår, men vi vil også se på utviklingen over tid. 1.1 FoU-undersøkelsen 2003 noen hovedresultater FoU-utgiftene ved universiteter og høgskoler utgjorde totalt 7,5 milliarder kr i Dette er en økning på 1,2 milliarder fra Den gjennomsnittlige årlige realveksten fra 2001 til 2003 var 7,5 prosent. Dette er en betydelig større vekst enn i de andre forskningsutførende sektorene. Driftsutgiftenes andel av de totale FoU-utgiftene i 2003 utgjorde 89 prosent - lønnsandelen alene 49 prosent. Kapitalutgiftene, som omfatter vitenskapelig utstyr, bygg og anlegg, stod for 11 prosent. I alt ble det utført vel FoU-årsverk i sektoren i Av disse stod det vitenskapelige/faglige personalet for vel 6 250, mens teknisk/administrativt personale utførte i underkant av 1700 FoU-årsverk. For det vitenskapelige/faglige personalet var dette en betydelig økning 10 prosent fra Det teknisk/administrative personalet hadde derimot en nedgang på 8 prosent. 1 Norges landbrukshøgskole (nå: Universitetet for miljø- og biovitenskap og Høgskolen i Stavanger (nå: Universitetet i Stavanger) har begge fått innvilget universitetsstatus fra St.meld. nr. 20 ( ) Vilje til forskning. 3 FoU-statistikk for Norge utarbeides annethvert år etter avtale med Norges forskningsråd. NIFU STEP har statistikkansvaret for universitets- og høgskolesektoren og instituttsektoren, mens Statistisk sentralbyrå har ansvaret for næringslivet. NIFU STEP har også et ansvar for å sammenstille dataene til total FoU-statistikk for Norge. Mer informasjon fremgår av NIFU STEPs internettsider: med lenker til Statistisk sentralbyrås og Norges forskningsråds nettsider. 2

3 Størsteparten av FoU-virksomheten i sektoren fant sted ved de fire universitetene med tilhørende universitetssykehus. Disse stod for 77 prosent av FoU-utgiftene i 2003, mot 11 prosent ved de vitenskapelige høgskolene og 12 prosent ved de statlige høgskolene. I forhold til 2001 har det vært en liten økning i de statlige høgskolenes andel av FoU-utgiftene på bekostning av de andre institusjonstypene. Tabell 1.1 viser FoU-utgifter i UoH-sektoren i 2001 og Realveksten i totale FoU-utgifter mellom disse to årene var nær 16 prosent. Til sammenligning var det en reell nedgang i totale FoU-utgifter i denne sektoren fra 1999 til 2001, noe som i hovedsak skyldtes nedgang i investeringer i bygg og anlegg. Fordeler vi FoU-utgiftene på de ulike utgiftstypene, finner vi relativt sett størst økning i kapitalutgifter til FoU. Her er det investeringer i vitenskapelig utstyr som trekker opp. Driftsutgifter til FoU omfatter lønn og sosiale utgifter og andre driftsutgifter (direkte driftsmidler til instituttene samt utgifter til infrastruktur). Mens lønn og sosiale utgifter hadde en realvekst på 9 prosent fra 2001 til 2003, økte andre driftsutgifter reelt med vel 20 prosent. Tabell 1.1 Totale FoU-utgifter i universitets- og høgskolesektoren i 2001 og 2003 etter lærestedsgruppe og utgiftsart. Mill. kr, løpende priser. Lærestedsgruppe Totalt Drift Vitensk. utstyr Bygg, anlegg Totalt Drift Vitensk. utstyr Bygg, anlegg Universitetene , ,5 186,4 347, , ,6 267,6 464,3 Vitensk. høgsk. m.fl ,0 665,8 15,3 56,9 845,9 794,1 21,2 30,6 Statlige høgskoler 3 677,6 629,1 25,1 23,4 895,7 845,2 22,1 28,4 Totalt 6 274, ,4 226,8 428, , ,9 310,9 523,3 1 Universitetet i Bergen, Universitetet i Oslo, Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet, Universitetet i Tromsø, inkl. universitetssykehus. 2 Norges Handelshøyskole, Norges landbrukshøgskole, Norges veterinærhøgskole, Norges idrettshøgskole, Norges musikkhøgskole, Arkitekthøgskolen i Oslo, Det teologiske Menighetsfakultet, Misjonshøgskolen i Stavanger, Norsk lærerakademi for kristendomsstudium og pedagogikk, Handelshøyskolen BI, Universitetsstudiene på Svalbard, Politihøgskolen i Oslo, Diakonhjemmets høgskolesenter, Kunsthøgskolen i Oslo, Kunsthøgskolen i Bergen. 3 De 26 statlige høgskolene. Statlige høgskoler styrker sin forskningsposisjon Fra 2001 til 2003 har veksten i FoU-utgifter vært størst for de statlige høgskolene og minst for gruppen vitenskapelige høgskoler m.fl. Figur viser totale FoU-utgifter i UoH-sektoren i 1993 og 2003, fordelt på de tre typene institusjoner: Universiteter, vitenskapelige høgskoler og statlige høgskoler. I tiårsperioden opplevde sektoren en realvekst i FoU-utgiftene på nær 40 prosent. På samme tid hadde utgiftene til FoU ved de statlige høgskolene en realvekst på nær 140 prosent. Denne lærestedsgruppen har økt sin andel av FoU-utgiftene i UoH-sektoren fra 7 prosent i 1993 til 12 prosent i Den store veksten i forskningsomfanget ved de statlige høgskolene har flere årsaker. Opprettelsen av statlig høgskolesektor i 1994, ved sammenslåing av 98 distriktshøgskoler og regionale høgskoler til 26 statlige høgskoler, førte til at FoU ble en del av virksomheten ved alle høgskolene og innenfor alle utdanningene. Tidligere var det i hovedsak distriktshøgskolene som hadde FoUvirksomhet. Det har også vært en reell kompetanseheving ved de statlige høgskolene de siste årene; mange flere personer er i stillinger som har FoU-komponent, og det har i tillegg vært stor økning i antall personer med doktorgrad. Den eksterne forskningsfinansieringen har også hatt stor vekst. 3

4 Mill. kr Universiteter Vitenskapelige høgskoler Statlige høgskoler Figur Totale FoU-utgifter i universitets- og høgskolesektoren i 1993 og 2003 etter lærestedsgruppe. Mill. kr, løpende priser. Kilde: NIFU STEP/FoU-statistikk Størst FoU-intensitet i Trøndelag FoU-virksomheten i universitets- og høgskolesektoren er naturlig nok konsentrert til områdene rundt universitetene. Figur viser sektorens fordeling av totale FoU-utgifter i 2003 etter region. Omfanget av FoU-ressurser var klart størst i Oslo og Akershus med nær 3 milliarder kroner eller nesten 40 prosent av FoU-utgiftene. Ser vi derimot på UoH-sektorens FoU-utgifter per innbygger, skiller Trøndelag seg ut som den klart mest FoU-intensive regionen med over kroner per innbygger. Oslo og Akershus kommer på plassen etter med litt under kr per innbygger. Vestlandet og Nord-Norge brukte omtrent like mange UoH-forskningskroner per innbygger i 2003; i underkant av Både når det gjelder omfanget av FoU-utgifter og når vi ser på utgiftene per innbygger, lå de to regionene Østlandet utenom Oslo og Akershus samt Agder og Rogaland lavest. 4

5 Figur Totale FoU-utgifter i universitets- og høgskolesektoren i 2003 fordelt på region. Prosent. Kilde: NIFU STEP/FoU-statistikk Vekst i utstyrsinvesteringene Utstyrssituasjonen ved universiteter og høgskoler har i mange år vært opplevd som problematisk. Dette har forskerne innenfor de utstyrskrevende fagområdene medisin og de teknisknaturvitenskapelige fagene gjentatte ganger gitt uttrykk for. Figur viser utviklingen i FoUutgifter til vitenskapelig utstyr i faste priser fra 1983 til Med unntak av et betydelig løft i 1991 har realveksten for denne type investeringer på åtti- og nittitallet vært svakere enn for driftsutgifter til FoU. Figuren viser også at den eksterne finansieringen av vitenskapelig utstyr økte på slutten av nittitallet, mens innkjøp av utstyr over grunnbudsjettene hadde en nedgang i samme periode. Det er i hovedsak Norges forskningsråd 4 som finansierer vitenskapelig utstyr ut over lærestedenes basisbevilgninger fra Utdannings- og forskningsdepartementet (UFD). Den store veksten i utstyrsinvesteringene fra 2001 til 2003 har kommet over grunnbudsjettene, som har doblet investeringsnivået i denne perioden. Et stadig økende utstyrsbehov og det store etterslepet fra tidligere år tilsier imidlertid at veksten i utstyrssatsingen må fortsette dersom den grunnleggende naturvitenskapelige og teknologiske forskningen ikke skal svekkes. 4 Forskningsrådet etablerte i 1996 et eget program for satsing på avansert vitenskapelig utstyr (AVIT). 5

6 Mill. kr Ekstern finansiering Grunnbudsjett Figur FoU-utgifter til vitenskapelig utstyr i universitets- og høgskolesektoren Mill. kr, faste 2000-priser. Kilde: NIFU STEP/FoU-statistikk Finansiering av universitets- og høgskoleforskningen Når finansiering av FoU-virksomhet beskrives, skiller vi vanligvis mellom offentlige og private finansieringskilder. I offentlige kilder inngår finansiering fra departementer, Norges forskningsråd og midler fra fylker og kommuner. Privat finansiering omfatter næringslivsmidler, utland, fond, gaver og egne inntekter. For beskrivelse av finansieringsstrømmene til FoU ved universiteter og høgskoler bruker vi i tillegg ofte en annen inndeling, hvor vi skiller mellom grunnbudsjettmidler og eksterne midler. I grunnbudsjett inngår institusjonenes basisbevilgninger fra UFD, Helsedepartementets (HD) finansiering av FoU utført av sykehuslønnet personale ved universitetssykehusene og privat del av grunnbudsjett ved private vitenskapelige høgskoler. Eksterne midler omfatter all annen finansiering, inkludert finansiering fra Norges forskningsråd. I den videre beskrivelsen har vi brukt begge inndelingene, ved først å fokusere på offentlig/privat finansiering og senere gå nærmere inn på FoU-utgifter inndelt i grunnbudsjett og eksterne midler. I 2003 ble vel 6,5 milliarder kroner, eller 87 prosent av FoU-utgiftene i UoH-sektoren finansiert fra offentlige kilder (inkl. Norges forskningråd). Resten kom fra næringslivet, utland (inkl. EU) og andre private kilder. Figur gir en prosentvis fordeling av sektorens finansieringskilder fra 1993 til Andel samlet offentlig finansiering lå to prosentpoeng lavere i 2003 enn i I tiårsperioden er det finansiering fra utlandet og andre kilder 5 som har hatt den største realveksten. 5 Andre kilder omfatter her også privat del av grunnbudsjettet ved private vitenskapelige høgskoler; ca. 70 millioner kroner i

7 100 % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % Offentlig ekskl. forskningsråd Næringsliv Utland Forskningsråd Andre kilder Figur Totale FoU-utgifter i universitets- og høgskolesektoren etter finansieringskilde. Prosent. Kilde: NIFU STEP/FoU-statistikk Nærmere om den offentlige finansieringen i 2003 Som nevnt over er FoU-virksomheten ved norske universiteter og høgskoler dominert av offentlig finansiering. Offentlige midler omfatter imidlertid bidrag fra mange ulike kilder. I tabell 1.2 er UoH-sektorens offentlige FoU-utgifter brutt ned på de ulike bidragsyterne. Utdannings- og forskningsdepartementet, som står for basisfinansieringen til alle offentlige læresteder og også yter tilskudd til private utdanningsinstitusjoner, bidro med 4,3 milliarder kroner eller 66 prosent av den offentlige finansieringen i I tillegg til institusjonenes basisfinansiering (grunnbudsjett) bidrar UFD med direkte finansiering av forskningsprosjekter (ekstern finansiering). Helsedepartementets tilskudd til universitets- og høgskoleforskningen var på nær 500 millioner i 2003, av dette var 85 prosent relatert til forskning utført av sykehuslønnet personale ved universitetssykehusene og investeringer i nybygg (sykehus) og inngår som en del av sektorens grunnbudsjett. Blant departementene kommer også et vesentlig beløp fra Arbeids- og administrasjonsdepartementet. Beløpet var på ca. 140 millioner kroner i 2003 og omfatter i hovedsak investeringer i nybygg (Statsbygg). Over en femtedel av UoH-sektorens offentlige FoU-utgifter ble i 2003 finansiert fra Norges forskningsråd. Tabellen nedenfor illustrerer også at FoU-bidraget fra norske fylker og kommuner er relativt beskjedent; vel 30 millioner i Dette utgjør kun en halv prosent av sektorens samlede offentlige forskningsfinansiering. 7

8 Tabell 1.2 Totale offentlige FoU-utgifter i universitets- og høgskolesektoren i 2003 etter finansieringskilde. Mill. kr. Finansieringskilde Mill. kr Utdannings- og forskningsdepartementet 4 305,4 herav grunnbudsjett 4 236,1 Helsedepartementet 491,6 herav grunnbudsjett 418,4 Arbeids- og administrasjonsdepartementet 139,6 herav grunnbudsjett 138,2 Andre departementer/offentlige fond/ Statsbankene, Folketrygden 191,9 Norges forskningsråd 1 370,3 Fylker og kommuner 32,5 Totalt 6 531,4 Fortsatt vekst i ekstern finansiering 35 prosent av UoH-sektorens totale FoU-utgifter ble i 2003 finansiert av eksterne kilder. Tilsvarende andel var 34 prosent i Finansiering fra kilder utenom grunnbudsjettene har blitt en vesentlig forutsetning for forskningen ved utdanningsinstitusjonene og har i mange år økt mer enn FoU-andelen av basisbevilgningene. Omfanget av den eksterne finansieringen varierer imidlertid mye mellom læresteder og fagområder, se også tabell 1.4 som viser andel eksterne driftsutgifter til FoU per fagområde. Som det går fram av figur 1.1.5, har Forskningsrådets bidrag til UoH-forskningen økt betydelig fra 1999 til Dette er i tråd med Regjeringens intensjoner om at en større del av forskningsmidlene skal kanaliseres gjennom Norges forskningsråd. Fra 2001 til 2003 bidrar også opprettelsen av Sentre for fremragende forskning 6 til veksten i Forskningsrådsfinansieringen. I perioden 1993 til 2003 er det utland (EU og øvrig utland) og kategorien andre kilder 7 som relativt sett har økt mest. 6 I 2002 ble 13 forskningsmiljøer utvalgt av Norges forskningsråd til Sentre for fremragende forskning (SFF). Universitetet i Oslo, Universitetet i Bergen og Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet har hver tre sentre. Universitet i Tromsø og Norges landbrukshøgskole (fra 2005 Universitetet for miljø- og biovitenskap) har hver ett senter. 7 Når finansieringen av FoU i UoH-sektoren inndeles i grunnbudsjett og ekstern finansiering, inngår privat del av grunnbudsjettet ved vitenskapelige høgskoler (70 mill. kr i 2003) i grunnbudsjett. 8

9 Mill. kr Næringsliv Forskningsråd Dep. mv. Andre kilder EU Øvrig utland Figur Eksternt finansierte FoU-utgifter i universitets- og høgskolesektoren etter finansieringskilde. Mill. kr, faste 2000-priser.. Kilde: NIFU STEP/FoU-statistikk Finansieringskilden andre kilder omfatter private gaver og fond og institusjonenes egne inntekter. Vel 300 millioner kroner kom fra slike kilder i Tabell 1.3, som fordeler disse midlene på lærested/lærestedsgruppe, viser at nær 100 millioner er institusjonenes egne fond og inntekter, mens 150 millioner kom fra de tre største medisinske fondene. 50 millioner kom fra andre private fond og gaver. I Regjeringens siste forskningsmelding (Vilje til forskning, se note 2) blir det foreslått å etablere en ny ordning der staten bidrar med en fast andel av større gaver til grunnforskning. Ordningen er utformet for å fremme finansiering av grunnforskning fra nye kilder. Gaveforsterkningen utbetales fra og med 1. januar 2006, og omfatter universitetene i denne sektoren. Tabell 1.3 Universitets- og høgskolesektorens FoU-utgifter finansiert av Andre kilder i 2003, etter kilde. Mill. kr. Finansieringskilde UiB UiO NTNU UiTø Vitensk. Statlige Totalt høgsk. m.fl. høgskoler Univ./høgskolefond, egne inntekter 23,5 20,9 10,1 5,0 7,2 32,7 99,4 Medisinske fond 1 23,5 101,1 17,3 7,9 0,3 0,8 150,9 Andre private fond, gaver 16,3 18,4 9,2 3,0 1,9 2,7 51,5 Totalt 63,3 140,4 36,6 15,9 9,4 36,2 301,8 1 Omfatter Kreftforeningen, Hjerte-karrådet og Helse og rehabilitering. 9

10 1.1.2 Fagområdene Medisin var det største fagområdet i UoH-sektoren i 2003, med i underkant av 2,2 milliarder i totale FoU-utgifter. Nær 400 millioner av dette var kapitalutgifter, hvor investeringer i vitenskapelig utstyr utgjorde 135 millioner og resten var FoU-andelen av investeringer i nybygg. 8 Kapitalutgifter svinger naturlig nok mye fra år til år, og vi vil derfor videre i dette kapitlet holde kapitalutgiftene utenfor og se på driftsutgiftene til FoU knyttet til hvert fagområde. Et lite oppsving for mat./nat.-fagene i 2003 De matematisk-naturvitenskapelige fagene har vært i en vanskelig situasjon på hele nittitallet. Fra 1995 til 2001 opplevde dette fagområdet en realnedgang både i FoU-utgifter og i FoU-årsverk. 9 Det kan synes som denne negative utviklingen nå er snudd, i og med at UoH-sektorens sterke vekst i FoU-utgifter fra 2001 til 2003 særlig har kommet teknologi og matematikk/naturvitenskap til gode. Tabell 1.4 viser at teknologi i denne toårsperioden hadde en gjennomsnittlig årlig realvekst på vel 12 prosent, mens tilsvarende realvekst for mat./nat.- fagene var nær 9 prosent. Humaniora og samfunnsvitenskap hadde en årlig realøkning på ca. 7 prosent, mens medisin og landbruks- og fiskerifag og veterinærmedisin var fagområdene som hadde lavest vekst i driftsutgifter til FoU, med henholdsvis 3 og 4 prosent gjennomsnittlig årlig realvekst fra 2001 til Godt over en tredjedel eller 37 prosent av driftsutgiftene til FoU ved universiteter og høgskoler ble i 2003 finansiert fra eksterne kilder. Vi ser av tabellen nedenfor at det er teknologi, landbruks- og fiskerifagene og matematikk/naturvitenskap som har høyest andel ekstern forskningsfinansiering. For disse tre fagområdene utgjorde eksterne FoU-midler nær halvparten av FoU-utgiftene i Både humaniora og teknologi har hatt en betydelig vekst i finansiering fra kilder utenom grunnbudsjettene fra 2001 til 2003, begge med 5 prosentpoeng økning i andel midler fra eksterne kilder. Tabell 1.4 Driftsutgifter til FoU i universitets- og høgskolesektoren i 2001 og 2003 etter fagområde. Mill. kr, løpende priser. Andel ekstern finansiering og gjennomsnittlig årlig realvekst i prosent. Fagområde Totalt Mill. kr Andel ekstern finansiering % Gj.snittlig årlig realvekst % Humaniora 645,3 768, ,2 Samfunnsvitenskap 1 266, , ,7 Matematikk/naturvitenskap 1 164, , ,8 Teknologi 619,0 812, ,6 Medisin 1 611, , ,2 Landbruks- og fiskerifag og veterinærmedisin 312,0 350, ,2 Totalt 5 619, , ,0 Stabil grunnforskningsandel Figur viser forskningsartprofilen for de ulike fagområdene. Andelen grunnforskning av totale driftsutgifter til FoU i UoH-sektoren har lenge vært stabil. I 2003 utgjorde samlet grunnforskning 49 prosent, anvendt forskning 36 prosent og utviklingsarbeid 15 prosent. Dette er samme fordeling som i Men fagområdene har svært ulik profil på forskningen med hensyn 8 I hovedsak tilskudd til ny universitetsklinikk i Trondheim og bygg for biologiske basalfag ved Universitetet i Bergen. 9 Se også Rørstad, Kristoffer, Kirsten Wille Maus & Terje Bruen Olsen (2004): Ressurssituasjonen i matematisk-naturvitenskapelig forskning. Oslo, NIFU STEP Skriftserie nr. 23/

11 til forskningsart. Ytterpunktene er matematikk/naturvitenskap og teknologi med henholdsvis 70 og 23 prosent grunnforskning i Universitetene, med sitt særskilte ansvar for den langsiktige grunnleggende forskningen, har naturlig nok den høyeste grunnforskningsandelen, men også i denne gruppen er det stor variasjon. Samlet hadde universitetene en grunnforskningsandel på 56 prosent i 2003, samme andel som i Universitetet i Tromsø utførte relativt sett mest grunnforskning, med 69 prosent, mens Norges teknisk-naturvitenskapelig universitet karakteriserte 41 prosent av sin FoU-aktivitet som grunnforskning. Universitetene i Bergen og Oslo hadde henholdsvis 62 og 59 prosent grunnforskning i De statlige høgskolene har, i tillegg til en betydelig vekst i FoU-utgifter fra 2001 til 2003, endret sin profil vesentlig med hensyn til forskningsart. Samlet hadde denne lærestedsgruppen en grunnforskningsandel på 16 prosent i 2001, mens tilsvarende andel i 2003 var økt til 22 prosent. Humaniora Samfunnsvitenskap Matematikk/naturvitenskap Teknologi Medisin Landbruk/fisk/vet.med. 0 % 20 % 40 % 60 % 80 % 100 % Grunnforskning Anvendt forskning Utviklingsarbeid Figur Driftsutgifter til FoU i universitets- og høgskolesektoren i 2003 etter fagområde og forskningsart. Prosent. Kilde: NIFU STEP/FoU-statistikk FoU-årsverk I 2003 ble det utført FoU-årsverk i UoH-sektoren. Dette er en økning på 434 FoU-årsverk fra Ser vi bare på FoU-årsverkene utført av det vitenskapelige/faglige personalet, økte antallet FoU-årsverk med nær 600. Det har altså vært en reell nedgang for det teknisk/administrative personalets FoU-innsats. Den samme tendensen har gjort seg gjeldende over flere år også internasjonalt, og er tydelig forsterket fra 2001 til I 1993 utgjorde teknisk/administrativt personale i underkant av 30 prosent av totale FoU-årsverk utført i denne sektoren. Tilsvarende andel lå i 2003 på 21 prosent. Bare fra 2001 til 2003 var nedgangen på 3 prosentpoeng eller nær 150 FoU-årsverk. Figur viser antall FoU-årsverk i UoH-sektoren i 2001 og 2003 etter fagområde. Det er kun humaniora og matematikk/naturvitenskap som har en liten økning i antallet teknisk/administrative FoU-årsverk. Innslaget av teknisk/administrativt personalet var i 2003 størst innenfor landbruks- og fiskerifagene med 35 prosent av FoU-årsverkene utført av teknisk/administrativt personale og minst innenfor samfunnsvitenskap med 14 prosent teknisk/administrative FoU-årsverk. Antallet vitenskapelig/faglige FoU-årsverk økte med mellom 10 og 13 prosent innenfor alle fagområdene, bortsett fra innenfor landbruks- og fiskerifag og veterinærmedisin, som også for 11

12 denne personalgruppen hadde en reduksjon i antall FoU-årsverk fra 2001 til I mange år har vi sett at det faste 10 vitenskapelige/faglige personalets andel av de vitenskapelige FoU-årsverkene gradvis har gått ned, mens det har vært en tilsvarende økning i FoU-årsverk utført av rekrutteringspersonale og eksternt finansierte forskere. Dette gjelder imidlertid ikke fra 2001 til I begge disse årene utførte de faste personalet 37 prosent av de vitenskapelige/faglige FoUårsverkene. Antall Humaniora Samf.vitsk. Mat./nat. Teknologi Medisin Lbr./fisk/vet.med. Vitensk./faglig personale Teknisk/adm. personale Figur FoU-årsverk i universitets- og høgskolesektoren i 2001 og Antall. Kilde: NIFU STEP/FoU-statistikk De statlige høgskolene stod for hele 156 av UoH-sektorens tilvekst på 434 FoU-årsverk fra 2001 til Det gir en økning på over 20 prosent. Universitetenes FoU-årsverk økte med knapt 5 prosent, mens de vitenskapelige høgskolene samlet hadde en liten reduksjon i antall utførte FoUårsverk. 10 Professor, høgskoledosent, amanuensisgruppen, førstelektor, universitets- og høgskolelektor. 12