Det norske forskningsog innovasjonssystemet statistikk og indikatorer

Transkript

1 Det norske forskningsog innovasjonssystemet statistikk og indikatorer Delrapport 6/27, mai 27: FoU i instituttsektoren i 25 Rapporten er utarbeidet av NIFU STEP 1

2 1 FoU i instituttsektoren i 25 Om lag 23 prosent av de samlede FoU-utgifter i Norge i 25 ble anvendt i instituttsektoren. Det meste av FoU-virksomheten i sektoren utføres ved forskningsinstitutter, men den omfatter også et betydelig antall institusjoner som har andre primæroppgaver enn FoU. Forskningsmiljøene i sektoren er svært heterogene på områder som faglig innretning, finansieringsstruktur, FoUomfang og størrelse. Til sektoren hører FoU-utførende offentlige institusjoner og ikkeforretningsmessige institusjoner som betjener privat eller offentlig sektor. Et formelt skille kan sies å gå mellom forskningsinstitutter og andre institusjoner med FoU. For enkelhets skyld vil alle enhetene som tilhører instituttsektoren i den videre fremstilling bli omtalt som institutter, selv om dette på ikke vil være en dekkende beskrivelse for alle. 1.1 Hovedresultater FoU-utgiftene i instituttsektoren beløp seg til vel 6,9 milliarder kroner i 25, en økning på nærmere 55 millioner kroner sammenlignet med 23. Dette gir en årlig nominell vekst for sektoren på 4,2 prosent, eller en realvekst på,4 prosent per år korrigert for lønns- og prisstigningen. Noe av økningen kan relateres til en viss utvidelse i dataomfanget ved helseforetakene sammenlignet med tidligere år. Korrigert for dette var det tilnærmet nullvekst i FoU-ressursene i instituttsektoren i perioden 23 til 25. Utgifter til lønn og andre driftsutgifter stod for mer enn 96 prosent av de samlede utgiftene i sektoren i 25, se figur 1.1. For disse utgiftskategoriene var den nominelle årlige økningen større for lønn (5,9 prosent) enn for annen drift (2,8 prosent), men realveksten blir likevel noe større for driftsutgiftene (1,2 prosent) enn for lønnsutgiftene (,4 prosent), se figur 1.1. Kapitalutgiftene hadde samlet en realnedgang på om lag 6 prosent reelt per år. Årsaken var at utgifter til nybygg og anlegg var svært lave i 25. Utgifter til utstyr og instrumenter hadde imidlertid et oppsving med 15 prosent årlig realvekst fra 23. Mill. kr Lønn og sosiale utgifter Andre Utstyr og driftsutgifter instrumenter Bygg og anlegg Figur 1.1 FoU-utgifter i instituttsektoren 21, 23 og 25 etter kostnadstype. Mill. kr. Løpende priser. 2

3 Samlet innebærer dette at FoU-utgiftene i instituttsektoren i den siste toårsperioden økte mindre enn i periodene og da de årlige realvekster basert på de siste indekstall er beregnet til hhv 2,4 og 5,6 prosent. Utviklingen var likevel mer positiv enn hovedtendensen under siste halvdel av 199-tallet, se figur 1.2. FoU-ressursene i instituttsektoren i 25 var de høyeste noensinne målt i faste priser. Mill. kr Løpende priser 5 Faste priser Merknad: : Korrigert for statens forretningsdrift. Figur 1.2 FoU-utgifter i instituttsektoren Løpende og faste 2-priser. Mill. kr. 82 prosent av forskningen ble utført ved forskningsinstituttene I beskrivelser av instituttsektoren er det vanlig å skille mellom forskningsinstitutter på den ene siden og øvrige institusjoner med FoU-virksomhet på den andre. 82 prosent av forskningen i sektoren i 25 ble utført ved forskningsinstitutter, definert som institusjoner hvis statlige finansiering er underlagt Retningslinjer for statlig finansiering av forskningsinstitutter. 1 Dette er institutter som i prinsippet har forskning som primæroppgave. Denne gruppen bestod i 25 av i alt 62 institutter. 2 De resterende 18 prosent av FoU-utgiftene gjaldt noe i underkant av 5 andre institusjoner med FoU, der FoU som regel utgjør en mindre del av virksomheten og dessuten et stort antall museer og helseinstitusjoner som hver for seg hadde marginal FoU-aktivitet, og som i denne sammenheng derfor ikke er talt med i tallet på institusjoner. 3 Likevel er det å bemerke at 1 Vedtatt av Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet i Det operasjonelle hovedkriteriet er at forskning utgjør 5 prosent eller mer av instituttets samlede aktiviteter. Retningslinjene omfatter både institutter som mottar basisbevilgning fra Forskningsrådet og institutter som mottar slike bevilgninger direkte fra et departement institutter var underlagt Retningslinjer for statlig finansiering av forskningsinstitutter per utgangen av 25. Tallmaterialet her omfatter også Matforsk AS, som rapporterte nøkkeltall på lik linje med de institutter som var underlagt retningslinjene. 3 For en oversikt over institusjonene i instituttsektoren, se Instituttkatalogen som finnes på NIFU STEPs hjemmesider; 3

4 den samlede FoU-aktiviteten ved museer og sykehus uten universitetsfunksjoner utgjør et vesentlig bidrag til den forskningen som finner sted i sektoren innenfor humaniora og medisin. Figur 1.3 viser FoU-utgiftene i 23 og 25 fordelt på instituttgrupper, der forskningsinstituttene er inndelt etter faglig hovedprofil. Teknisk-industrielle institutter utgjorde den største gruppen, med 4 prosent av sektorens samlede utgifter i 25. Denne gruppen omfatter blant annet SINTEF, som er sektorens største institutt. Andre store institutter som inngår i denne gruppen er Forsvarets forskningsinstitutt og Institutt for energiteknikk. Primærnæringsinstitutter stod for 21 prosent av FoU-utgiftene, og var med det den nest største instituttgruppen. Til denne gruppen hører også flere store miljøer, som Havforskningsinstituttet og Planteforsk (Bioforsk fra 26). De øvrige instituttgruppene utgjorde mindre andeler av sektorens samlede FoU-utgifter i 25: Samfunnsvitenskapelige institutter og miljø- og utviklingsinstitutter stod for 8 prosent, mens regionale forskningsinstitutter og medisin- og helseinstitutter utgjorde henholdsvis 3 og 2 prosent. Andre institusjoner med FoU var med sine 18 prosent av sektorens samlede FoU også en viktig leverandør av FoU-tjenester. I tillegg til mange institusjoner med forholdsvis liten FoU-innsats, omfatter denne gruppen også flere store forskningsmiljøer, som for eksempel Nasjonalt Folkehelseinstitutt, Norsk Polarinstitutt og forskningsavdelingen i Statistisk Sentralbyrå. Mill. kr Primærnærings- institutter Teknisk-industrielle institutter Miljø- og utviklings- institutter Medisin- og helseinstitutter Samfunnsviten- skapelige institutter Regionale forsknings- institutter Andre institusjoner med FoU Figur 1.3 Totale FoU-utgifter i instituttsektoren i 23 og 25 etter gruppe av institutter. Mill. kr. Løpende priser. Ingen realvekst Fra 23 til 25 økte FoU-utgiftene relativt sett mest ved institusjoner med FoU. Den årlige realveksten i FoU-utgiftene ved disse miljøene var 8 prosent. Om lag en tredel av veksten skyldes utvidelsen av statistikken i 25 gjennom økt datagrunnlag fra helseforetak. Ved forskningsinstituttene viste FoU-utgiftene samlet en realnedgang på 1 prosent per år fra 23. Det var kun miljø- og utviklingsinstituttene som hadde en liten realvekst på 1 prosent årlig. Ved de øvrige instituttgrupper lå FoU-utgiftene på samme nivå som i 23 eller lavere. FoU-utgiftene ved de teknisk-industrielle instituttene viste en nedgang om lag på gjennomsnittet, altså noe over 1 prosent per år. Den største årlige realnedgangen fant sted ved regionale forskningsinstitutter og 4

5 medisin- og helseinstitutter med henholdsvis 7 og 3 prosent. Dette er også de minste instituttgruppene, og store relative svingninger vil derfor lettere kunne forekomme her. Mest forskning i den offentlige delen av sektoren En annen mye benyttet typologi for instituttsektoren, er å dele instituttene i offentlig sektor og foretakssektor. Institutter som i hovedsak betjener næringslivet blir i henhold til OECDs retningslinjer 4 henført til foretakssektoren (Business Enterprise Sector) i internasjonal rapportering av FoU-statistikk. Offentlig sektor omfatter offentlige institusjoner og øvrige offentlig rettede institusjoner. Institutter i offentlig sektor stod i 25 for 67 prosent av de samlede FoU-utgiftene i instituttsektoren, mens de næringslivsrettede instituttene utgjorde 33 prosent. Fra 23 var den årlige realveksten ved de offentlige instituttene om lag 1,5 prosent. De næringslivsrettede institutter hadde på sin side en årlig realnedgang i FoU-utgiftene på vel 2 prosent. I et lengre tidsperspektiv har offentlige institutter i økende grad stått for FoU-virksomheten i instituttsektoren. Går vi tyve år tilbake i tid hadde offentlige og næringslivsrettede institutter omtrent samme FoU-omfang. Konsentrert FoU-innsats Mye av FoU-aktiviteten i instituttsektoren var konsentrert til et fåtall store miljøer. De fem største instituttene 5 hadde FoU-utgifter på nærmere 2,5 milliarder kroner i 25, og stod med det for 36 prosent av sektorens samlede FoU-utgifter. Seksten institutter hadde FoU-utgifter på mer enn 1 millioner kroner. Selv om disse miljøene kun utgjorde 14 prosent av antallet institutter, stod de for nærmere 6 prosent av sektorens totale FoU-utgifter. Nærmere halvparten av forskningen ble utført i Oslo og Akershus FoU-virksomheten er også konsentrert geografisk. Oslo og Akershus dominerte med 47 prosent av FoU-utgiftene i 25, mens institutter i Trøndelag stod for 22 prosent. Vestlandet var i en mellomstilling med 14 prosent av utgiftene. Institutter lokalisert i øvrige regioner, Østlandet ellers, Nord-Norge og Agder og Rogaland, bidro med 5 til 7 prosent av de samlede FoU-utgifter. Regionsfordelingen har endret seg lite de siste årene. Anvendt forskning dominerer Forskningsvirksomheten i instituttsektoren har i overveiende grad en anvendt karakter. I 25 gikk 63 prosent av driftsutgiftene til FoU til anvendt forskning, 23 prosent ble brukt på utviklingsarbeid og 14 prosent ble benyttet til grunnforskning. Dette var samme relative fordeling som i 23. Før 23 var det i en periode en viss vridning i FoU-virksomheten fra utviklingsarbeid og over mot mer anvendt forskning og grunnforskning. I 1993 stod for eksempel utviklingsarbeid for 33 prosent av aktiviteten, mens andelene til anvendt forskning og grunnforskning var henholdsvis 58 og 9 prosent. 4 The Measurement of Scientific and Technological Activities, FRASCATI Manual 22: Proposed Standard Practice for Surveys on Research and Experimental Development, Paris SINTEF (Stiftelsen), Havforskningsinstituttet, Forsvarets forskningsinstitutt, Institutt for energiteknikk og Norsk institutt for planteforsking. 5

6 1.1.1 Finansiering av FoU i instituttsektoren Lik utvikling i offentlig og privat finansiering Tabell 1.1 viser finansieringen av FoU-utgiftene i instituttsektoren i 23 og 25. Offentlige kilder finansierte 4,4 milliarder kroner eller 64 prosent av sektorens samlede FoU-utgifter i 25. Næringslivet bidro med 1,5 milliarder eller 22 prosent. Utenlandske kilder stod for nærmere 8 millioner kroner eller 11 prosent, mens andre innenlandske kilder finansierte vel 2 millioner kroner. Offentlig finansiering og finansiering fra næringslivet økte om lag like mye, med en realvekst på litt under 1 prosent per år. FoU-midler fra utlandet viste for første gang siden 1999 en liten realnedgang, og det var også nedgang i kategorien andre kilder, noe som i første rekke skyldtes lave investeringer i bygg og anlegg. Når det gjelder den offentlige finansieringen var det en årlig realvekst på 2,6 prosent i midler fra departementer og lignende, mens midler fra Norges forskningsråd hadde en realnedgang på 2,4 prosent per år. Nedgangen i utenlandske midler hadde i første rekke sammenheng med årlig realnedgang i EU-finansiering på 3,6 prosent. Av utenlandsfinansieringen ble to femtedeler eller mer enn 3 millioner kroner finansiert av næringsliv, noe som ga en realøkning på 1,4 prosent per år fra 23. Tabell 1.1 Totale FoU-utgifter i instituttsektoren i 23 og 25 etter finansieringskilde. Millioner kroner. Løpende priser. Finansieringskilde Gj.snittlig årlig realvekst Næringslivet 1 377, 1 55,3,8 % Offentlige kilder 4 35,3 4 44,2,7 % herav Norges forskningsråd 1 568,6 1 69,8-2,4 % Departementer mv , ,4 2,6 % Utlandet 735,5 787,5 -,3 % herav Utenlandsk næringsliv 284, 314,4 1,4 % EU 217,7 217,8-3,6 % Andre kilder 212,2 29,9-4,2 % Totalt 6 36, 6 96,9,4 % Figur 1.4 viser finansieringen av FoU-utgiftene i instituttsektoren i faste priser fra 198-tallet. FoU-utgiftene i 25 var de høyeste noensinne. Offentlig finansiering har siden midten av 198- tallet utgjort over 6 prosent av sektorens samlede finansiering, og den offentlige finansieringen var på det aller høyeste på slutten av 198-tallet. Etter nedgang og utflating av den offentlige finansieringen på 199-tallet, har andelen økt igjen fra 23. Næringslivet finansierte nær en tredel av instituttsektorens FoU-utgifter tidlig på 198-tallet. Andelen finansiert av privat sektor falt kraftig mot slutten av tiåret, og lå under hele 199-tallet og fram til og med 21 relativt stabilt rundt 25 prosent. I 23 falt næringslivets andel til under 22 prosent, og andelen forble uendret i 25. Utlandet er den finansieringskategorien som har økt sin andel mest i et lengre tidsperspektiv. Utenlandske kilder finansierte under 5 prosent til tidlig på 199-tallet. De siste årene har utlandets andel mer enn doblet seg sammenlignet med situasjonen for vel ti år tilbake. Andre kilder, som for en stor del består av diverse inntekter generert ved instituttene, har gjennom hele perioden utgjort 3 5 prosent av det samlede finansieringsvolumet. 6

7 Mill. kr Forskningsråd Offentlige kilder unntatt forskningsråd Næringslivet Utlandet Andre kilder Merknad: : Korrigert for statens forretningsdrift. Figur 1.4 FoU-utgifter i instituttsektoren etter finansieringskilde. Mill. kr. Faste 2-priser. Offentlig finansiering viktig for alle instituttgrupper Figur 1.5 viser fordelingen av FoU-utgiftene i perioden etter type institutt og hovedfinansiering. Offentlige kilder er viktig innenfor alle instituttgrupper, men utgjør relativt sett minst ved de teknisk-industrielle instituttene der andelen var 43 prosent i 25. I alle øvrige grupper av institutter lå den offentlige finansieringsandelen på minst 7 prosent. Næringslivet finansierte 37 prosent av FoU-utgiftene ved de teknisk-industrielle instituttene, noe som var betydelig mer enn for sektoren samlet, der næringslivets andel utgjorde 22 prosent. Utenlandske kilder finansierte til sammen 11 prosent. Utlandet var en særlig viktig kilde ved de tekniskindustrielle instituttene og miljø- og utviklingsinstituttene, der finansiering fra utlandet utgjorde henholdsvis 18 prosent og 14 prosent i 25. Av de offentlige midlene til forskningsinstituttene ble til sammen vel 1,4 milliarder kroner kanalisert via Norges forskningsråd. 25 prosent av finansieringen fra Forskningsrådet var grunnbevilgninger til instituttene, 19 prosent gjaldt strategiske instituttprogrammer, mens 56 prosent var ordinær oppdragsfinansiering. 7

8 Mill. kr Primær næringsinstitutter Tekniskindustrielle institutter Miljø- og utviklingsinstitutter Medisin- og helseinstitutter Samfunnsvitenskapelige institutter Regionale forskningsinstitutter Andre institusjoner med FoU Privat Offentlig Merknad: Privat omfatter her næringsliv, utland og andre kilder. Figur 1.5 Totale FoU-utgifter i instituttsektoren etter gruppe av institutter og hovedfinansiering. Mill. kr. Løpende priser Fagområdene Teknologi og naturvitenskap størst økning i medisin Instituttsektoren betjener et bredt spekter av kunder, noe som også vises gjennom den faglige innretning. Figur 1.6 viser fordelingen av driftsutgiftene til FoU i årene 21 til 25 etter fagområde. Teknologi var det største fagområdet i 25 med mer enn en tredel av de totale FoUutgiftene. Det nest største fagområdet var matematikk og naturvitenskap med 2 prosent. Til sammen ble 54 prosent av FoU-utgiftene anvendt innenfor disse to fagområdene. Samfunnsvitenskap og landbruks- og fiskerifag og veterinærmedisin stod for henholdsvis 18 og 16 prosent av FoU-utgiftene, mens de minste fagområdene i instituttsektoren var medisin med 9 prosent og humaniora med 3 prosent. Innenfor de fire sistnevnte fagområdene ble en overveiende del av FoU-virksomheten utført ved offentlig rettede institutter, mens det samme var tilfelle for tre firedeler av FoU-utgiftene i matematikk og naturvitenskap. Næringslivsrettede institutter stod for 69 prosent av FoU-utgiftene innenfor teknologi, som var det eneste fagområdet der næringslivsrettede institutter hadde majoriteten av FoU-virksomheten. Den relative fordelingen på fagområder i 25 var ganske lik de foregående år. Andelene til teknologi og matematikk og naturvitenskap gikk samlet ned 2 prosentpoeng, mens medisin økte tilsvarende delvis som følge av at datagrunnlaget for helseforetakene ble noe utvidet. Medisin hadde av samme årsak også en stor realvekst fra 23 til 25 med om lag 15 prosent per år. Korrigert for økningen i datagrunnlaget ved helseforetakene var den årlige realveksten likevel så høy som rundt 9 prosent. Landbruks- og fiskerifag og veterinærmedisin og samfunnsvitenskap hadde også realvekst på henholdsvis nær 2 og,5 prosent, mens det var realnedgang innenfor de øvrige fagområder. Størst var nedgangen innenfor matematikk og naturvitenskap med om lag 1,5 prosent per år. 8

9 Mill. kr Humaniora Samfunnsvitenskap Matematikk og naturvitenskap Teknologi Medisin Landbruks- og fiskerifag og veterinærmedisin Figur 1.6 Driftsutgifter til FoU i instituttsektoren etter fagområde. Mill. kr. Løpende priser FoU-årsverk Økning i UoH-årsverk nedgang i støtteårsverk Antall FoU-årsverk økte fra i 23 til i 25. Det gir en marginal vekst på,3 prosent årlig. Årsverk utført av UoH-utdannet personale økte imidlertid med 1,3 prosent per år, fra årsverk til 5 88 årsverk i 25, mens årsverk utført av personale uten høyere utdanning gikk ned fra årsverk i 23 til årsverk i 25, en årlig nedgang på 2 prosent. Korrigert for ny beregningsmetode for helseforetak var det en liten nedgang på om lag 4 FoUårsverk fra 23 til 25. Veksten i UoH-årsverkene blir da redusert til,7 prosent per år, mens øvrige FoU-årsverk får en årlig nedgang på 2,4 prosent. Støtteårsverkene har gått ned i instituttsektoren siden midten av 198-tallet, men nedgangen flatet ut i perioden 21 23, for altså å falle ytterligere i 25. Tilbake på 198-tallet ble det utført nesten like mange årsverk av personale uten høyere utdanning som av forskere, se figur 1.7. I 25 var forholdstallet,43 støtteårsverk per forskerårsverk. 9

10 Antall FoU-årsverk UoH-utdannet personale FoU-årsverk annet personale Merknad: : Korrigert for statens forretningsdrift. Figur 1.7 FoU-årsverk i instituttsektoren i perioden fordelt på årsverk utført av UoHutdannet personale og årsverk utført av øvrig personale. 1