Kunnskapsnasjonen Norge en realistisk fremtid uten realfag?

Transkript

1 Kunnskapsnasjonen Norge en realistisk fremtid uten realfag? Et innspill om forskning og høyere utdanning innen matematiske, naturvitenskapelige og teknologiske fag Fra Det nasjonale fakultetsmøte for realfag og Nasjonalt råd for teknologisk utdanning 1

2 Norge trenger topp kompetanse i naturvitenskap og teknologi Teknologisk utvikling er basert på grunnleggende naturvitenskapelig kunnskapservervelse. En langsiktig velstandsvekst vil skje som resultat av teknologiske nyvinninger. Høyt utdannet arbeidskraft har en nøkkelrolle. En kunnskapsnasjon er avhengig av sterke forsknings- og utdanningsmiljøer innen matematikk, naturfag og teknologi (MNT). Gode forskningsmiljøer innenfor disse fagene er avgjørende for å kunne møte utfordringer knyttet til energi, klima, mat og helse. MNT-fag er en viktig motor for innovasjon og næringsutvikling både lokalt, nasjonalt og internasjonalt. Vi må være internasjonale for at våre forskningsmiljøer og kunnskapsbedrifter skal kunne følge med i den globaliserte kunnskapsutviklingen (absorpsjonsevne). Utviklingen har gått g i gal retning de siste år I Det er for få søkere til høyere MNT-utdanning i forhold til behovet. NIFU-STEP har kartlagt et årlig behov på minst 1000 ferdige PhD-kandidater tilhørende MNT-fagene innen år 2016*. I 2007 ble det produsert 389**. Antall heltidstilsatte lærere med fordypning innen realfagene er synkende. I 1998 var 52 % av realfagslærerne over 50 år. I 2006 har denne prosentandelen økt til 60 %. MNT-fagene er det eneste fagområdet innenfor UoH-sektoren som de senere år har opplevd en reduksjon i antall faste forskerstillinger innenfor FoU. * I følge Scenario B i NIFU STEP sin rapport 12/07 om behovet for Forskerrekruttering i Norge ** I følge NIFU STEP sin statistikk NORBAL Dette er en presisering ut fra notatet denne presentasjonen bygger på. Notatet baserer seg utelukkende på scenarioene presentert i NIFU STEP sin rapport 12/07 og ikke på faktiske tall som er presentert her. 2

3 Utviklingen har gått g i gal retning de siste år II I tiårsperioden fra 1995 til 2005 har finansieringen av MNT forskning hatt den svakeste realveksten blant alle fagområdene i universitets-, høgskole- og instituttsektoren sett under ett. Doktorgradsstipend er sterkt underfinansierte for MNT-fagene og UHR har vist at prosjekter med betydelig IT bruk og/eller tung eksperimentell aktivitet er underfinansierte med NOK/år. Det er for liten investering i vitenskapelig utstyr. Totalt for sektoren gikk 4% av de samlede FoU-kostnadene i 2005 til vitenskapelig utstyr. For MNT-fagene har det de siste 15 år vært en fallende andel. Dette er spesielt kritisk for MNT-fagene, hvor tilgangen på avansert vitenskapelig utstyr er avgjørende for å kunne drive god forskning. Grunnleggende forskning må være fundamentet for all MNT-basert kunnskaps- og næringsutvikling Teknologi/ anvendelser Formidling/ profilering Forskning Fundament Forskerutdanning Undervisning 3

4 Ressursforskyvning fra grunnleggende forskning mot undervisning og forskerutdanning. Teknologi/ anvendelser Formidling/ profilering Forskning Fundament Forskerutdanning Undervisning Dette svekker MNT-basert kunnskaps- og næringsutvikling og dermed fundamentet for de nasjonale innsatsområdene. Utviklingen kan snus gjennom en helhetlig satsning nå! n Vi tror et bredt politisk flertall og et konkurransedyktig og kunnskapsbasert næringsliv ser verdien av å investere i en langsiktig kunnskapspolitikk. Vi foreslår en samlet satsing på forskning og høyere utdanning i form av en nasjonal dugnad. Kjernen i dugnaden er en MNT-pakke. Innebærer en generell styrking av forskning, høyere utdanning og forskningsbasert næringsutvikling frem mot ønsket nivå i

5 Forslag til en handlingsplan Tiltakene for å gjennomføre en MNT-dugnad kan deles i følgende hovedkategorier: Rekruttering (utdanning og forskerutdanning) Fag- og disiplinutvikling (forskning) Utstyr og annen infrastruktur (vitenskapelig utstyr) Samhandling med næringsliv Internasjonalisering 5

6 Profil på p MNT-pakken Utdanningspakken bør ha en overvekt mot de eksperimentelt tunge fagene. Øke basisbevilgninger til UoH, bl.a. for å kunne rekruttere inn gode forskere spesielt kvinner. Økt forskerrekruttering opp mot 2500 nye PhD, økt satsing på nærings PhD. Bevilgninger til vitenskapelig utstyr over institusjonenes budsjetter. til Forskningsrådet i form av programmer for avansert vitenskapelig utstyr og storutstyr. Viktig med insitamenter for forskningbasert nærings- og samfunnsutvikling. Handlingsplanen må m iverksettes raskt! Det har så langt vært mange utredninger, men lite bevilgninger. 6

7 Hovedhensikt Gjøre spiralen for kompetanse positiv for realfag: Økt rekruttering og bedre kvalitet i opplæringen i realfag. Det haster nå! Erfaringer med endringer i forsknings- og utdanningssektoren de siste 20 år har vist at MNT-fagene stadig kommer ut som den tapende part. Har vi som nasjon råd til at denne utviklingen fortsetter? Vi ser frem til et samarbeid for å konkretisere MNT-pakken ytterligere. I rapporten Kunnskapsdugnad for verdiskaping vises det til at dere politikere har et unikt finansielt handlingsrom i tiden frem til Bruk det! 7

8 Gi realfagene vind i seilene!!!! Realiteten: Nedskaler! Samfunnsoppdraget: Fortsett, oppskaler! MNT er rigget for mer har stort potensial! Tidsserier viser at en relativ MNT-nedgang har pågått p over de siste 20 år Fagområdenes relative andel av driftutgifter til FoU i UoH-sektoren, Prosent Humaniora Samfunnsvitenskap Matematikk og naturvitenskap Teknologi Medisin og helsefag 10 Landbruks-, og fiskerifag og veterinærmedisin År Kilde: NIFU STEP 8

9 Ferske tall fra NIFU STEP viser en svakere realvekst for MNT enn de fleste andre fag også i perioden Prosentvis årlig realvekst i driftsutgiftene til FoU i UoH- og instituttsektoren, 99-01, og Prosent 0,0 1,0 2,0 3,0 4,0 5,0 6,0 7,0 8,0 9,0 10,0 11,0 12,0 13,0 14,0 15,0 16,0 17,0 18,0 19,0 20,0 Humaniora Samfunnsvitenskap Matematikk og naturvitenskap Teknologi Medisin og helsefag Realvekst Realvekst Realvekst Landbruks-, og fiskerifag og veterinærmedisin Kilde: NIFU STEP Totalt Andelen fast FoU personale går g r ned i MNT fag (kilde NIFU STEP) Stipendiater og vit.ass. Forskere, postdoc, leger Fast personale Antall personer Humaniora Samfunnsvitenskap Matematikk og naturvitenskap Teknologi Medisin og helsefag Landbruks- og fiskerifag og veterinærmedisin 9

10 Behov for vitenskapelig utstyr Kartlagt behov for avansert vitenskapelig utstyr fordelt etter fagdisipliner. Kilde: Behov for vitenskapelig utstyr, databaser, samlinger av vitenskapelig materiale og annen infrastruktur, Norges forskningsråd 2004 Prosentvis andel til investeringer i vitenskapelig utstyr i perioden (kilde NIFU STEP) Prosentvis andel investeringer MNT Med&helse År Landbruk&fiske Humaniora Samfunnsfag 10

11 Studieplass helårsekv rsekv. knok (Forhold relativt SV-fag) Humanities Social sciences Natural sciences Technology Denmark 39.6 (1.3) 30.5 (1.0) 74.8 (2.5) 86.3 (2.8) Sweden 31.7 (1.0) 31.7 (1.0) 75.0 (2.4) 75.0 (2.4) Norway 25.0 (1.0) 25.0 (1.0) 31.0 (1.25) 31.0 (1.25) Kilde: Norges forskningsråd, 2001 Studieplass helårsekv rsekv. knok (Forhold relativt SV-fag) Kilde: Norges forskningsråd,

12 Søkere til realfag i videregående ende Økt søkning til realfagene fra 28,8 % i 2006 til 44,1 % i Men; studieforberedende program utgjør bare 32,4 % av alle elever i den videregående skolen. Mao kun 14,3 % av det totale antallet elever i videregående skole leser realfagene = en vekst fra 9,2 % til 14,3 %. I land vi bør kunne sammenligne oss med er i regelen andelen som leser realfag over 30 % og i Finland over 40 %. For mange alternativer som ikke er studieforberedende. For liten andel av de som studerer realfag går faktisk ikke videre med høyere realfagsutdanning. Kilde: Utdanningsdirektoratet Søkere til realfag i videregående ende Økt søkning til realfagene fra 28,8 % i 2006 til 44,1 % i Men; studieforberedende program utgjør bare 32,4 % av alle elever i den videregående skolen. Nasjonalt ca. ca. 9% 9% nedgang i i antall søkere til til MNT-fag i i perioden Kilde: SSB Mao kun 14,3 % av det totale antallet elever i videregående skole leser realfagene = en vekst fra 9,2 % til 14,3 %. I land vi bør kunne sammenligne oss med er i regelen andelen som leser realfag over 30 % og i Finland over 40 %. For mange alternativer som ikke er studieforberedende. For liten andel av de som studerer realfag går faktisk ikke videre med høyere realfagsutdanning. 12

13 Liten andel realister med høyere h utdanning i Norge [%] Andel i alderen med høyere utdannelse som har real- og ingeniørfagsutdannelse (2004). Kilde: OECD, Education at a glance 2007 Heltidstilsatte lærere l med fordypning innen realfagene (hovedfag, siv.ing siv.ing.,., cand.mag., antall) Over 50 år: : 52% : 62% : 62% : 59% : 60% under Totalt Kilde: AAD (1998 og 2002), KS ( ), Figur utarbeidet av MNTforum 13

14 Heltidstilsatte lærere l med fordypning innen realfagene (hovedfag, siv.ing siv.ing.,., cand.mag., %) under 40 over 50 over Kilde: AAD (1998 og 2002), KS ( ), Figur utarbeidet av MNTforum Heltidstilsatte lærere l med fordypning innen realfagene (hovedfag, siv.ing siv.ing.,., cand.mag., %) 5 4,5 4 3,5 3 2,5 2 1,5 1 0, under 30 år Kilde: MNT-forum 14