Det norske forskningsog innovasjonssystemet statistikk og indikatorer

Transkript

1 1 Det norske forskningsog innovasjonssystemet statistikk og indikatorer 2009 Utdanning Forskning og utvikling Teknologi Innovasjon

2 2 Norges forskningsråd 2009 Norges forskningsråd Postboks 2700 St. Hanshaugen 0131 OSLO Telefon: Telefaks: Publikasjonen kan bestilles via internett: eller grønt nummer telefaks: Grafisk design omslag: Creuna as Sats: 07 Gruppen AS Illustrasjoner. NIFU STEP Trykk: 07 Gruppen AS Innbinding: Lundeby & co. Bokbinderi as Opplag: Oslo, september 2009 ISBN (trykksak) ISBN (pdf) ISSN Tegnforklaring til tabellene:.. oppgave mangler : tall kan ikke offentliggjøres - null 0 mindre enn 0,5 av den brukte enheten

3 3 Forord Forsknings- og innovasjonspolitikken må være kunn skapsbasert. Vi må skaffe oss et godt innblikk i hva som skjer i forskningsmiljøene og i de bedriftene og organisasjonene som driver med FoU og vi må forsøke å forstå hvordan forskning og innovasjon ett sted i samfunnet påvirker kunnskapsutviklingen et annet sted. Dette er ikke lett, fordi forskning og utvikling inn går i komplekse sosiale lærings- og nyskapingsprosesser der det ikke er enkelt å se hvor en ide oppstår, hvordan kunnskap gir den liv og hvordan den vandrer fra en person til en annen i dette fantastiske nettverket av mennesker og institusjoner vi kaller samfunnet. Men vi må forsøke. FoU og innovasjonsstatistikken gir oss noen av de viktigste redskapene vi har for analyse av forskning, utvikling og innovasjon og disse aktivitetenes effekt på samfunnet. Det norske forsknings- og innovasjonssystemet statistikk og indikatorer 2009 samler de viktigste av disse tallene og presenterer dem på en måte som gjør dem anvendelige i en forsknings- og innovasjonspolitisk setting. Men det er ikke alt. Rapporten utdyper denne statistikken med tall fra andre kilder og med tolkninger som hjelper oss til å forstå tallene. Slik hjelper den oss til å gjøre data om til kunnskap kunnskap som forhåpentligvis vil bidra til gode politiske beslutninger. Rapporten er utarbeidet i et samarbeid mellom NIFU STEP, SSB og Forskningsrådet. I redaksjonskomiteen sitter det også medlemmer fra Innovasjon Norge og Universitets- og høgskolerådet. Jeg vil gjerne takke redaksjonsgruppen og alle som har bidratt til dette viktige arbeidet. Forskningsrådet legger stor vekt på at dette materialet kommer i bruk så snart som mulig. I år ble derfor en foreløpig utgave av rapporten lagt ut på nett allerede 1.juli, mens tallmaterialet oppdateres kontinuerlig på Oslo, september 2009 Arvid Hallén Administrerende direktør Norges forskningsråd

4 4 Redaktørens forord Rapporten beskriver det norske forsknings- og inno vasjonssystemet i form av statistikk, indikatorer og analyse. Den såkalte Indikatorrapporten er et oppslagsverk med faktaunderlag som gir overblikk over den aktuelle situasjonen, samt tidsserier og internasjonale sammenligninger. Innholdet belyser ressurssituasjonen for norsk forskning og utviklingsarbeid (FoU) og innovasjonsvirksomhet, så vel som rekruttering til høyere utdanning og forskning, arbeidsmarked, samarbeid samt resultater av FoU og innovasjon. Hoveddelen av undersøkelsene som materialet bygger på, ble gjennomført i 2008 med publisering av resultatene på nettet, blant annet på Indikatorrapportens nettside, i løpet av En foreløpig versjon av Indikatorrapporten ble lagt ut på nettsiden 1. juli Den foreliggende, endelige rapporten er oppdatert og kvalitetssikret. Mange land utgir tilsvarende rapporter, men få land har samme bredde i faktaunderlaget og har bygget opp dette over så lang tid som Norge. En engelskspråklig kortversjon vil foreligge innen utgangen av For mer informasjon, se også NIFU STEPs og SSBs nettsider på hhv. og ssb.no/statistikkbanken/. Indikatorrapporten er et resultat av et samarbeid mellom NIFU STEP, Statistisk sentralbyrå (SSB) og Norges forskningsråd, der NIFU STEP er hovedansvarlig for sammenstilling og koordinering av de ulike delene. Rapporten er den syvende utgaven i en serie som siden starten i 1997 har vært publisert hvert annet år. Fra og med 2009 vil det lages en årlig Indikatorrapport, neste rapport i serien utkommer dermed i Rapporten er organisert i fire kapitler samt tabelldel. Det er i nettversjonen av rapporten man finner den komplette tabelldelen med om lag dobbelt så mange tabeller, løpende oppdatert og ofte med flere detaljer enn i papirversjonen. Innledningsvis i rapporten inngår en kortfattet oppsummering med hovedpunkter og en oversikt med nøkkelindikatorer. Kapittel 1 gir en beskrivelse av ressurssituasjonen innenfor FoU og innovasjon i Norge, inkludert internasjonale sammenligninger, målt i utgifter. Regionale sammenligninger av FoU-innsats er samlet i et eget underkapittel. Kapittel 2 omhandler personale som deltar i FoU, årsverk innenfor FoU og arbeidsmarkedet for høyere utdanning, mens kapittel 3 ser på kunnskapsflyt og samarbeid. Kapittel 4 inneholder indikatorer for resultater i form av publikasjoner, siteringer, patenter og innovasjon utgaven inneholder også korte fokusartikler, såkalte fokus bokser, der ulike sider ved det norske forsknings- og innovasjonssystemet trekkes fram og diskuteres i signerte bidrag. Rapporten inkluderer også metodevedlegg, referanser og en oversikt over de viktigste offentlige dokumenter innenfor forskning, høyere utdanning og innovasjon de siste årene. Arbeidet med rapporten har vært fulgt av en ansvarlig redaksjonskomité som for denne utgaven ble utvidet med Berit Hyllseth fra Universitets- og høgskolerådet og Knut Senneseth fra Innovasjon Norge. Øvrige medlemmer av redaksjonen har vært Per Koch og Svein Olav Nås fra Norges forskningsråd, Lise Dalen Mc Mahon og Frank Foyn fra SSB, og Stig Slipersæter og Trude Røsdal fra NIFU STEP. Trude Røsdal fungerte som rapportens redaksjonssekretær og utførte et omfattende arbeid med koordinering av de ulike delene av rapporten. Hebe Gunnes fra NIFU STEP har stått for den tekniske tilretteleggingen av figurene som inngår. Nina Bjurbeck fra Norges forskningsråd har hatt ansvaret for nettversjonen av rapporten. Til slutt vil jeg rette en takk til de mange andre som har bidratt til rapporten ved å gjennomføre undersøkelsene og skrive de ulike delene. En stor takk til Norges forskningsråd som har muliggjort arbeidet og finansiert rapporten. I tillegg vil jeg takke de FoU-utførende institusjoner som har svart på spørreskjemaer og bidratt med faktaopplysninger. Oslo, september 2009 Kaja Wendt NIFU STEP Seniorrådgiver Statistikk og indikatorer

5 5 Innhold Hovedpunkter... 8 Nøkkelindikatorer Ressurser til FoU og innovasjon Norges samlede FoU-innsats Ressursinnsatsen i de FoU-utførende sektorene Finansiering av FoU Grunnforskning, anvendt forskning og utviklingsarbeid Fagområder Tematiske prioriteringer og prioriterte teknologiområder FoU i helseforetakene Bevilgninger til FoU over statsbudsjettet FoU i universitets- og høgskolesektoren Ressursinnsats av FoU Finansiering av FoU Grunnforskning, anvendt forskning og utviklingsarbeid FoU i instituttsektoren Ressursinnsats av FoU Finansiering av FoU i instituttsektoren Fagområdene FoU i næringslivet Ressursinnsats av FoU Finansiering av FoU FoU etter ulike typer foretak Innovasjon i næringslivet Produkt- og prosessinnovasjon Organisasjons- og markedsinnovasjon Patenter og andre beskyttelses metoder Faktorer som hindrer innovasjonsaktiviteten Regionale sammen ligninger av FoU-innsats i Norge Regional fordeling av samlet FoU-innsats i Norge Regional fordeling av FoU-utgiftene i universitets- og høgskole- og instituttsektoren Næringslivets regionale FoU- og innovasjonsaktivitet Internasjonale sammenligninger av FoU-innsats og innovasjon FoU-utgifter Bransjevise sammenligninger av FoU Internasjonale sammenligninger av innovasjon Fokusartikler om ressurser til FoU og innovasjon Menneskelige ressurser Høyere utdanning Studenttallsutviklingen Produksjon av kandidater med høyere grad Doktorgrader i Norge og Norden FoU-personale FoU-personale etter FoU-utførende sektorer FoU-personale i instituttsektoren og universitets- og høgskolesektoren FoU-personale i næringslivet Kvinner i forskning FoU-årsverk Antall forskere versus utførte FoU-årsverk

6 FoU-årsverk etter FoU-utførende sektor Internasjonale sammenligninger av FoU-årsverk Arbeidsmarkedet for høyere utdannede Arbeidsmarkedet blant høyt utdannede Doktorenes yrkeskarriere Opplæring i arbeidslivet Mobilitet av arbeidstakere Internasjonale sammen ligninger av høyere utdanning Fokusartikler om menneskelige ressurser Samarbeid om FoU og innovasjon Totale ressurser til FoU-samarbeid Samarbeid om FoU og innovasjon i næringslivet Samarbeid om FoU i næringslivet Samarbeid om innovasjon i næringslivet Samarbeid om FoU mellom forskningsinstitutter og universiteter og høgskoler Internasjonalt samarbeid i publikasjoner Norges deltakelse i EUs rammeprogram Norges deltakelse i EUs 6. rammeprogram Fokusartikkel om samarbeid om FoU og innovasjon Resultater av forskning og innovasjonsvirksomhet Vitenskapelig publisering og sitering Vitenskapelig publisering Siteringer Nasjonal publiseringsprofil Industrielle rettigheter Industrielle rettigheter blant innovative norske foretak Patentering Foretakspatenter Resultater fra forskningsinstituttene Resultater av innovasjon i næringslivet Omsetning av nye og endrede produkter Fokusartikler om resulater av forskning og innovasjonsvirksomhet Tabelldel A Periodisk statistikk B Spesialundersøkelser C Statistiske basistall D EUs indikatorer for referansetesting Vedlegg 1 Om FoU-statistikken og innovasjonsundersøkelsen opplegg og metode Vedlegg 2 Litteraturoversikt

7 7 Oversikt over faktabokser OECDs definisjon av forskning og utviklingsarbeid FoU-virksomhetens finansieringskilder Norges forskningsråds virkemiddelapparat Forskningsmeldingen: Klima for forskning, St.meld. nr. 30 ( ) Tematiske prioriteringer og prioriterte teknologiområder Nye forskningssentre for miljøvennlig energi (FME) CO 2 -håndtering Måling av ressursbruk til FoU i helseforetakene Forholdet mellom statsbudsjettanalysene og FoU-undersøkelsene Evaluering av SkatteFUNN Innovasjon Norges virkemiddelapparat OECDs definisjon av innovasjon Innovasjonsmeldingen: Et nyskapende og bærekraftig Norge, St.meld. nr. 7 ( ) OECDs innovasjonsstrategi Regionalmeldingen: Lokal vekstkraft og framtidstru. Om distrikts- og regionalpolitikken, St.meld. nr. 25 ( ) Regionene og innovasjonsapparatet Internasjonale sammenligninger Kandidatundersøkelsene Nye nærings-ph.d.-er Nærmere om doktorgrader Forskerpersonalregisteret Deltakelse i europeiske forskningsnettverk EUs 7. rammeprogram Bibliometriske indikatorer Siteringer som indikator Norsk overgang til Den europeiske patentkonvensjonen Klassifisering av patentsøknader etter NACE industriområder Identifisering av foretakspatenter Nøkkeltall for forskningsinstitutter Oversikt over fokusbokser/-artikler 1.1 Det problematiske FoU-begrepet Hvor sammenliknbar er FoU-statistikk i Norden? år med forskningsstatistikk Forskning og utvikling blir i Norge Flere penger færre ressurser Forskning i høyskolesektoren i et europeisk perspektiv Det geografiske paradokset i det norske innovasjonssystemet Krisepakkene vinteren Mangel på gode norske rammebetingelser for fornybar energi Innovasjonsmeldingen: Mye organisering lite politikk Historiske perspektiver på forskningsmeldingen Nye data kaster lys over kvinner og menns ulike forskningskapasitet Engelsk i norske masteroppgaver og doktoravhandlinger Tid til forskning ved universitetene Bedre studiegjennomføring på høyere grad etter Kvalitetsreformen? Forskermobilitet på tvers av landegrensene Effekter av FoU-støtte Innovasjon i offentlig sektor Økt kvalitet eller bare vekst? Resultatmåling av støtte til brukerstyrt forskning i Forskningsrådet CDM-modellen: Sammenhengen mellom innovasjon og økonomiske resultater i bedriftene

8 8 Hovedpunkter Ressurser til FoU og innovasjon I 2007 utgjorde utgifter til forskning og utvikling (FoU) 37,4 milliarder kroner i Norge mot 29,6 milliarder kroner i Dette ga en realvekst på hele 17,1 prosent, den høyeste veksten i FoUutgifter siden midten av 1980-tallet. Sterkest var veksten i næringslivet, lavest i instituttsektoren. FoU-innsatsen i universitets- og høgskolesektoren utgjorde 11,7 milliarder kroner i 2007, i instituttsek toren 8,3 milliarder kroner og i næringslivet 17,4 milliarder kroner. Fordelingen mellom sekto r- ene er omtrent den samme som i 2005; en liten økning i næringslivet på bekostning av en tilsvarende nedgang i instituttsektorens andel. FoU-utgiftenes andel av bruttonasjonalproduktet (BNP) utgjorde 1,6 prosent i I 2005 og 2006 var andelen 1,5 prosent. BNP-andelen var høyere i Sverige med 3,6 prosent, i Finland med 3,5 prosent, i Island med 2,8 prosent og i Danmark med 2,6 prosent. OECD-gjennomsnittet var 2,3 prosent for FoU-utgiftene per innbygger var norske kroner i Det er lavere enn de andre nordiske landene hvor tilsvarende utgifter i Sverige var , i Finland i Island og i Danmark omregnet til norske kroner. Men innsatsen per innbygger var samtidig høyere enn OECD-gjennomsnittet på og EU15 på norske kroner dette året. I 2007 var helseforetakenes FoU for første gang inkludert i ordinær FoU-statistikk, med FoU-utgifter på til sammen 2 milliarder kroner. FoU-ressursenes finansieringskilder fordeler seg med 16,6 milliarder fra offentlige kilder, 16,4 milliarder fra næringslivet og 4,4 milliarder fra andre kilder og utlandet. FoU finansiert av offentlige kilder utgjorde 0,73 prosent av BNP i Andelen for næringsliv, utland og andre kilder var 0,91 prosent. Utenlandskontrollerte foretak stod for 28 prosent av næringslivets totale FoU-kostnader i 2006, samme andel som disse foretakene har av samlet produksjonsaktivitet. 21 prosent av norske foretak var innovative i følge innovasjonsundersøkelsen for Dette er en reduksjon på ett prosentpoeng i forhold til undersøkelsen for For innovative foretak var økonomiske faktorer de viktigste hindringene for innovasjonsaktivitet i perioden Budsjetterte FoU-kostnader i godkjente Skatte- FUNN-prosjekter har vært stabile de siste tre årene, med 8,5 milliarder kroner både i 2006 og 2007 og 8,3 milliarder kroner i Antall foretak med skattefradrag for FoU har imidlertid gått ned. Bevilgningene til FoU i vedtatt statsbudsjett for 2009 er anslått til 20,8 milliarder kroner. Målt i faste priser er den årlige økningen i perioden om lag 2,9 prosent. Menneskelige ressurser til FoU og innovasjon I 2007 deltok nærmere personer i FoUarbeid i Norge. Av disse var om lag forskere/ faglig personale. Tilsvarende tall for 2005 var og Økningen har vært størst for stipendiater samt forskerstillinger ved helseforetakene. Personalet som deltok i FoU i 2007 utførte årsverk innenfor FoU. Av disse ble nesten FoU-årsverk utført av forskere/faglig personale, mens ble utført av teknisk-administrativt personale. En økende andel av det teknisk-administrative personalet har høyere utdanning. Kvinneandelen utgjorde en tredjedel av forskerne/ faglig personale i 2007, en økning på ett prosentpoeng fra Ved universiteter og høgskoler var kvinneandelen 42 prosent, i instituttsektoren nær - mere 37 prosent og i næringslivet nesten 20 prosent. Det totale antall studenter, medregnet utenlandsstudenter, holder seg stabilt og har etter 2002 vært på om lag I 2008 var antallet studenter Uendret utdanningstilbøyelighet i Norge de siste årene har ført til mindre forskjell til de øvrige

9 9 OECD-landene. Økningen i OECD-gjennomsnittet har fortsatt i samme takt som tidligere. I 2007 avla nærmere kandidater høyere grad ved norske universiteter, vitenskapelige, statlige og andre høgskoler. Dette innebærer en økning på 18 prosent fra 2005, dobbelt så høy vekst som fra 2003 til Kvinneandelen var 55 prosent i Antallet doktorgrader øker stadig, og det ble avlagt over nye doktorgrader i Relatert til folketallet ble det i 2007 avlagt noen flere doktorgrader i Norge enn i Danmark, mens det i Finland og særlig Sverige avlegges langt flere doktorgrader. De fleste doktorene finner seg arbeid i offentlig sektor, i første rekke ved universiteter og høgskoler. Kvinneandelen blant doktorene var på 45 prosent i Arbeidsledigheten blant arbeidstakere med høyere utdanning er fortsatt lav og har økt mindre enn for arbeidsstyrken totalt under finanskrisen. Samarbeid om FoU og innovasjon Samlet ble det overført 12,7 milliarder kroner til kjøp av FoU og finansiering av FoU på tvers av de FoU-utførende sektorene i Norge og i utlandet i Vel 40 prosent av foretakene med FoU hadde formelt samarbeid om FoU med andre i De viktigste samarbeidspartnerne var leverandører og forskningsinstitutter. I 2006 hadde 37 prosent av de innovative enhetene i næringslivet samarbeid om innovasjon, en moderat økning fra forrige undersøkelse. 71 prosent av disse oppga at samarbeid med foretak i eget konsern var viktig, mens kun 19 prosent av foretak som hadde samarbeid med konkurrenter, anså at det hadde vært viktig. I mer enn halvparten av alle norske artikler i internasjonale tidsskrifter i 2008 forekommer internasjonalt samforfatterskap. Det har vært en markant økning i norske forskeres samforfatterskap med andre land de senere år. Den norske deltakelsen i EUs 6. rammeprogram omfattet samarbeid med forskere fra 105 land, hovedtyngden ligger på de 15 gamle EU-landene. Den norske kontingenten for deltakelsen var på om lag 650 millioner kroner i Ved utgangen av 2008 var det norsk deltakelse i søknader til det 7. rammeprogram, tilsvarende 9 prosent av alle søknader. De norske aktørene med flest deltakelser i det 7. rammeprogram er de samme som var mest aktive i det 6. rammeprogram: SINTEF, UiO, UiB og NTNU. Resultater av FoU og innovasjon I den siste tiårsperioden, , har veksten i antall artikler publisert av norske forskere vært spesielt kraftig, på hele 74 prosent. I samme periode økte den relative artikkelproduksjonen med 24 prosent i Sverige, 34 prosent i Finland og 39 prosent i Danmark. Norge er likevel fremdeles det minste nordiske landet målt etter vitenskapelig produksjon. Norske artikler siteres mer enn før, særlig innenfor matematikk, klinisk medisin, fysikk og landbruksvitenskap. I perioden ble norske artikler sitert 22 prosent oftere enn verdensgjennomsnittet. Majoriteten av total norsk vitenskapelig publisering var det i 2008 universiteter og høgskoler som stod for med 56 prosent, mens helseforetakene bidro med 22 prosent, instituttsektoren med 18 prosent og næringslivet med 4 prosent. Norske aktører stod for søknader hos det europeiske patentkontor (EPO) i perioden , en økning på 25 prosent i forhold til foregående seksårsperiode. Økningen i OECD totalt var på 38 prosent i samme tidsrom. For forskningsinstituttene er rapporter fortsatt den dominerende publiseringsformen, samtidig som produksjonen av vitenskapelige artikler øker. Nye eller vesentlig forbedrede produkter stod for 5,9 prosent av samlet omsetning i næringslivet i 2006, samme andel som i 2004, men en nedgang fra 2001 da 7,7 prosent av den totale omsetningen i næringslivet stammet fra innovasjoner.

10 10 Nøkkelindikatorer Nedenfor følger to oversikter med nøkkelindikatorer. De utvalgte indikatorene søker å gi et uttrykk for hovedtrekkene i det norske forsknings- og innovasjonssystemet. Den første oversikten viser utviklingen over tid i Norge. Den andre viser status for Norge sammenlignet med Sverige, Danmark, Finland, EU og OECD. Nasjonale avgrensninger eller klassifiseringer i forhold til internasjonal rapportering kan gi avvik mellom de to oversiktene. Underlagsmateriale og kommentarer til indikatorene finnes i rapportens øvrige deler. I tabelldelen av rapporten inngår også oversikter med EUs indikatorer for referansetesting (D-tabellene). Nøkkelindikatorer for FoU og innovasjon i Norge i 2001, 2003, 2005 og Ressurser til FoU og innovasjon FoU-utgifter som andel av BNP (%) 1,59 1,71 1,52 1,64 FoU-utgifter per innbygger i faste 2007-priser, kroner FoU-utgifter finansiert av offentlige kilder som andel av totale FoU-utgifter (%) FoU-utgifter finansiert av næringslivet som andel av totale FoU-utgifter (%) FoU-utgifter i UoH-sektoren som andel av totale FoU-utgifter (%) Menneskelige ressurser Andel av befolkningen med høyere utdanning (%) FoU-årsverk per innbyggere 6,0 6,4 6,6 7,2 FoU-årsverk utført av UoH-utdannet FoU-personale per innbyggere 4,4 4,6 4,7 5,3 Andel av UoH-utdannet FoU-personale med doktorgrad (%) Andel kvinner av UoH-utdannet FoU-personale (%) Samarbeid om FoU og innovasjon Innkjøpt FoU som andel av egenutført FoU i næringslivet (%) Foretak med FoU-samarbeid som andel av totalt antall foretak med FoU i industrien (%) Foretak med innovasjonssamarbeid som andel av totalt antall foretak med innovasjon i industrien (%) Andel artikler i internasjonale tidsskrifter der norske forskere har samforfatterskap med andre land (%) Resultater av FoU og innovasjon Andel innovative foretak i hele næringslivet (%) Andel omsetning av nye eller vesentlig endrede produkter i hele næringlivet (%) 7,7.. 5,9 1 6,1 2 Antall artikler i internasjonale tidsskrifter per innbygger Antall patentsøknader til European Patent Office per million innbyggere Tall for Tall for Tall for 2002, 2004, 2006 og Etter oppfinners adresse og søknadsdato, kun EPA-søknader. Kilde: NIFU STEP, SSB, Eurostat, se også tabelldelen av rapporten

11 11 Nøkkelindikatorer for FoU og innovasjon for sist tilgjengelige år i Norge, Sverige, Danmark, Finland, EU og OECD År Norge Sverige Danmark Finland OECD EU15 Ressurser til FoU og innovasjon FoU-utgifter som andel av BNP (%) ,64 3,60 2,55 3,47 2,29 1,90 FoU-utgifter per innbygger, NOK FoU-utgifter finansiert av offentlige kilder som andel av totale FoU-utgifter (%) FoU-utgifter finansiert av foretakssektoren som andel av totale FoU-utgifter (%) FoU-utgifter i UoH-sektoren som andel av totale FoU-utgifter (%) Menneskelige ressurser Andel av befolkningen med høyere utdanning (%) FoU-årsverk per innbyggere ,2 8,9 8,4 10,6 3,4 2 5,2 2 FoU-årsverk utført av UoH-utdannet personale per innbyggere ,3 5,2 5,4 7,4.. 3,0 2 Samarbeid om innovasjon Foretak med innovasjonssamarbeid som andel av totalt antall foretak med innovasjon i næringslivet totalt (%) ,6 40,0 34,2 57,7.. 24,9 5 Foretak med innovasjonssamarbeid som andel av totalt antall foretak med innovasjon i industrien (%) ,2 42,4 36,7 62,1.. 25,9 5 Resultater av FoU og innovasjon Andel innovative foretak i næringslivet (%) ,5 44,6 46,9 51,4.. 38,9 5 Andel innovative foretak i industrien (%) ,8 51,6 57,0 56,2.. 42,0 5 Andel omsetning av nye eller vesentlig endrede produkter i næringlivet (%) ,8 15 7,8 15,7.. 13,4 5 Antall artikler i internasjonale tidsskrifter per innbyggere Antall patentsøknader til European Patent Office per million innbyggere EU19. 4 Etter oppfinners adresse og søknadsdato, kun EPA-søknader. 5 EU27. Kilde: NIFU STEP, SSB, OECD, Eurostat, se også tabelldelen av rapporten

12 12