Det norske forskningsog innovasjonssystemet statistikk og indikatorer

Transkript

1 Det norske forskningsog innovasjonssystemet statistikk og indikatorer 2012 Utdanning Forskning og utvikling Teknologi Innovasjon

2 Norges forskningsråd 2012 Norges forskningsråd Postboks 2700 St. Hanshaugen 0131 OSLO Telefon: Telefaks: Publikasjonen kan bestilles via internett: eller grønt nummer telefaks: Grafisk design omslag: Creuna as Sats: 07 Gruppen AS Illustrasjoner. NIFU Trykk: 07 Gruppen AS Innbinding: Lundeby & co. Bokbinderi as Opplag: Oslo, september 2012 ISBN (trykksak) ISBN (pdf) ISSN Tegnforklaring til tabellene:.. oppgave mangler : tall kan ikke offentliggjøres - null 0 mindre enn 0,5 av den brukte enheten

3 3 Forord De siste tilgjengelige tall og analyser av det norske forsknings- og innovasjonssystemet er nok en gang klare i denne nye utgaven av Indikatorrapporten. Rapporten samler de mest sentrale indikatorene rundt utvikling og bruk av forskningsbasert kunnskap. Den fungerer dermed både som et oppslagsverk og oversikt over tilgjengelig informasjon. I tillegg inkluderer den analyser, refleksjoner og metodiske utfordringer knyttet til hvordan informasjonen hentes inn og brukes. Tall alene er ikke nok for forståelsen de må settes inn i en sammenheng for å gi mening og her er Indikatorrapporten en verdifull inngang. Det har blitt økt oppmerksomhet rundt betydningen av gode og pålitelige data om forsknings- og inno vasjonssystemet. Lanseringen av flere supplerende barometre bidrar til å belyse nye eller spesifikke sider av systemet, men de bygger imidlertid i stor grad på det grunnlagsmaterialet som er innhentet og presenteres i Indikatorrapporten. Datainnhentingen gjennomføres av uavhengige og profesjonelle fagmiljøer i nært samarbeid og i overensstemmelse med internasjonale retningslinjer fastsatt av OECD, Eurostat og UNESCO. Fortsatt er det betydelig rom og behov for å videreutvikle Indikatorrapporten. Bruk av datamaterialet er beste utgangspunkt for dette. Derfor gis forskere gis tilgang til statistikkens underlagsmateriale for å gjennomføre bedre og mer detaljerte analyser av årsakssammenhenger og datamaterialets utsagnskraft. Det er ikke opplagt hva som er et riktig eller tilfredsstillende nivå for innsats og resultater fra forskning og innovasjon. Derfor er sammenligninger med andre land helt sentralt slik det nå gjøres i rapportens første kapittel. Rapporten følger opp med en mer inngående presentasjon av de ulike sektorene i det norske systemet og deres utvikling, etterfulgt av et eget kapittel som tar utgangspunkt i regionenes situasjon og utfordringer. For første gang er også indikatorer og analyser knyttet til resultater av forskning og innovasjon samlet i et eget kapittel. Indikatorrapporten utkommer årlig. I internettutgaven av rapporten finnes informasjonen i nedlastbar form med flere detaljer enn i papirutgaven. Tabeller og figurer oppdateres fortløpende gjennom året så snart nye data foreligger. Selve teksten til rapporten offentliggjøres på internett allerede om sommeren ( En oversikt over aktuelle tidspunkter for oppdatering finnes i «årshjulet» på samme nettsted. Arbeidet gjennomføres som et samarbeid mellom NIFU, SSB og Forskningsrådet. Ved behov trekkes også andre fagmiljøer inn, og i årets utgave har Møreforsking bidratt med analyser av resultater av Forskningsrådets støtte til forskning i næringslivet. I redaksjonskomiteen sitter også medlemmer fra Innovasjon Norge og Universitets- og høgskolerådet. Jeg vil takke redaksjonen og alle andre bidragsytere for innsatsen. Jeg inviterer samtidig til innspill og dialog som kan bidra til å gjøre denne informasjonskilden for forsknings- og innovasjonspolitikken enda bedre. God lesning! Oslo, august 2012 Arvid Hallén Administrerende direktør Norges forskningsråd

4 4 Redaktørenes forord Indikatorrapporten er et oppslagsverk med statistikk, indikatorer og analyse av det norske forsknings- og innovasjonssystemet. Et hovedpoeng med rapporten er å presentere et bredt tallmateriale i en større sammenheng. Rapporten bygger på et samarbeid mellom NIFU, Statistisk sentralbyrå (SSB) og Norges forskningsråd, der NIFU har det redaksjonelle hovedansvaret. Mange land utgir tilsvarende rapporter, men få land har samme bredde i faktagrunnlaget. Dette er den tiende rapporten i en serie som startet i Rapporten har hatt et gjenkjennelig format gjennom hele perioden, men den har også tilpasset seg brukernes behov og endringer i det forsknings- og innovasjonspolitiske landskapet. Den første rapporten fra 1997 omhandlet forskningssystemet, men allerede i 1999 ble innovasjon inkludert i tittelen og gir et sentralt perspektiv i rapporten. Dette gjenspeiler at Norge var tidlig ute med å se forskningspolitikk i sammenheng med innovasjon. Brukernes interesse og behov for oppdatert statistikk gjorde at rapporten fra 2009 utgis årlig istedenfor annethvert år. Økt fokus på internasjonalisering var en av årsakene til at fjorårets rapport innførte en ny tredelt struktur med et internasjonalt, nasjonalt og regionalt kapittel. Årets rapport bygger videre på denne hovedstrukturen. Den sterke oppmerksomheten om resultater og effekter av forskning og innovasjon har imidlertid gjort det nødvendig å gjeninnføre et eget hovedkapittel med indikatorer for resultater, effekter og samarbeid (kapittel 3 i årets utgave). Dette er et område hvor det er behov for å utvikle nye indikatorer, og som vil bli styrket i årene framover. Nytt av året er også at metodene bak innsamling og utvikling av indikatorene er løftet fram og knyttet til de hovedkapitlene de tilhører. Vi håper at dette kan bidra til at flere brukere får innsikt i forbehold og nyanser som er knyttet til ulik bruk av indikatorer. De signerte fokusboksene i rapporten diskuterer ulike sider ved det norske forsknings- og innovasjonssystemet, blant annet knyttet til nye funn og tendenser, indikatorutvikling og datagrunnlag. Disse bidragene står for forfatternes egen regning. Nytt av året er at Norges spesialutsendinger for forskning i utlandet er invitert til å skrive hver sin fokusboks med perspektiver fra utenfor Norges grenser (kapittel 1). En utfordring med årlige utgivelser er at en del statistikk ikke er tilgjengelig hvert år. For eksempel innsamles detaljert FoU-statistikk for universitetsog høgskolesektoren bare annethvert år. Derfor har årets rapport en mer begrenset omtale av forskning i denne sektoren. Til gjengjeld har rapporten tilgang på nye data fra den nasjonale innovasjonsundersøkelsen for Omtalen av innovasjon er derfor mer omfattende enn sist. Internasjonalt sammenliknbar innovasjonsstatistikk var derimot ikke tilgjengelig før denne rapporten gikk i trykken. På enkelte områder er også årlige endringer så ubetydelige og/eller usikre at det er vist til nærmere omtale i foregående rapporter. Redaksjonen har som mål å publisere informasjonen så raskt som mulig. En foreløpig versjon av Indikatorrapporten ble lagt ut på nettet 2. juli. Fra rapportens nettsider kan man laste ned den komplette tabelldelen. Disse tabellene oppdateres løpende og inne holder flere tall enn papirversjonen. For første gang er også rapporten tilgjengelig for nedlasting på mobiltelfon og lesebrett. Generelt går utviklingen mot at mer av statistikken og analysene vil bli publisert fortløpende på nettet. Dette kan få betydning for både omfang og innretning på framtidige utgaver av rapporten. Rapportens redaksjonskomité har bestått av Ragnar Lie fra Universitets- og høgskolerådet, Knut Senneseth fra Innovasjon Norge, Tom Skyrud og Svein Olav Nås fra Norges forskningsråd, Lise Dalen Mc Mahon, Kristine Langhoff og Lars Wilhelmsen fra SSB. Hebe Gunnes og Marte Blystad fra NIFU har vært rapportens redaksjonssekretærer og har bistått redaktørene i forbindelse med koordinering av møter og sammenstilling av de ulike delene av rapporten. Marte Blystad har også stått for hoveddelen av den tekniske tilretteleggingen av tekst og figurer. I tillegg har Olav Spilling fra NIFU bidratt vesentlig til videreutvikling av de regionale analysene med verdifulle innspill fra Norges forskningsråds regionalrepresentanter. Fredrik Kittilsen fra Norges forskningsråd har hatt ansvaret for nettversjonen av rapporten og har gjort informasjonen tilgjengelig så tidlig som mulig. Til slutt vil vi rette en stor takk til alle som har bidratt i arbeidet med å få rapporten i havn; medlemmene av redaksjonen, bidragsyterne til rapporten og alle som har gitt tilbakemeldinger på arbeidet underveis. En stor takk til Norges forskningsråd som har muliggjort arbeidet og finansiert rapporten. I tillegg vil vi takke de FoU-utførende institusjoner som har svart på våre spørreskjemaer. Oslo, august 2012 Kaja Wendt NIFU Seniorrådgiver Statistikk og indikatorer Espen Solberg NIFU Spesialrådgiver Statistikk og indikatorer

5 5 Innhold Nøkkelindikatorer Norsk FoU og innovasjon i internasjonal kontekst Innledning Internasjonale hovedtrender Internasjonal fordeling av FoU-utgifter Utviklingen i internasjonal økonomi Internasjonal utvikling i FoU-utgiftene Næringsstruktur og FoU Norges plassering på internasjonale innovasjonsmålinger Innovasjonsaktivitet i Norden EUs forskningssamarbeid Internasjonale sammenligninger av menneskelige ressurser Studenttall Doktorgrader FoU-årsverk Kvinner i europeisk forskning Perspektiver fra Norges utsendinger Om internasjonale sammenligninger av FoU og innovasjon Det nasjonale FoU- og innovasjonssystemet Innledning Ressurser til FoU Samlet FoU-innsats FoU i instituttsektoren FoU i universitets- og høgskolesektoren FoU i helseforetakene FoU i næringslivet Innovasjon i næringslivet Norsk deltakelse i internasjonalt FoU-samarbeid Utenlandsk finansiering av FoU og norsk finansiering av FoU i utlandet Internasjonalisering i Norges forskningsråds portefølje Norges deltakelse i EUs rammeprogrammer Bevilgninger og virkemidler Bevilgninger til FoU over statsbudsjettet Fordeling på virkemidler og programmer Menneskelige ressurser Doktorgrader i Norge FoU-personale og FoU-årsverk Hovedtrender i studenttallsutviklingen Høyere grads kandidater Arbeidsmarkedet blant høyt utdannede Om statistikken Norsk og internasjonal sektorinndeling Om FoU- og innovasjonsstatistikken for næringslivet Om FoU-statistikk i universitetsog høgskolesektoren Om FoU-statistikken for instituttsektoren Om FoU-statistikken i helseforetakene Om måleproblemer i statistikker ved utflytting

6 6 3 Resultater, effekter og samarbeid om FoU og innovasjon Innledning Vitenskapelig publisering og sitering Internasjonale sammenlikninger av publisering og sitering Nasjonal publiserings- og siteringsprofil Doktorandenes spredning i samfunnslivet Gjennomføring av universitetsstudier Resultater av innovasjon i næringslivet Industrielle rettigheter Norsk uttelling i EUs rammeprogram Produktivitet Resultatmåling av bruker-styrte innovasjonsprosjekter Regionale sammenligninger av FoU og innovasjon Innledning Utgifter til FoU og innovasjon etter region og fylke Regional konsentrasjon av FoU-aktivitet i Europa og Norden FoU-utgifter i Norge etter region FoU og innovasjon etter fylker FoU-utgifter i næringslivet Virkemidler Regional fordeling av menneskelige ressurser FoU-personale i regionene FoU-personale i fylkene Fylkesvise indikatorer for FoU og innovasjon Østfold Akershus Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Agderfylkene Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark Om statistikken for fylker og regioner Om FoU-statistikken på fylkesnivå for næringslivet Om FoU-statistikk på fylkesnivå i universitets- og høgskolesektoren Om FoU-statistikken på fylkesnivå for instituttsektoren Om FoU-statistikken på fylkesnivå i helseforetakene Tabelldel A Periodisk statistikk C Statistiske basistall D EUs indikatorer for referansetesting Vedlegg Litteraturoversikt

7 7 Oversikt over faktabokser Internasjonal sektorinndeling OECDs definisjon av forskning og utviklingsarbeid FoU-virksomhetens finansieringskilder Innovasjon i reiselivsnæringen Norges formaliserte internasjonale forskningssamarbeid Forholdet mellom statsbudsjettanalysene og FoU-undersøkelsene Tall fra Norges forskningsråd Ny evaluering av Norges forskningsråd Stortingsmelding om Innovasjon Norge og SIVA: Verktøy for vekst, St.meld. nr. 22 ( ) Begreper, enheter og målenivåer i innovasjonsundersøkelsen Bibliometriske indikatorer Siteringer som indikator CRIStin Klassifisering av patentsøknader etter teknologiområder Evaluering av brukerstyrt forskning Arena- og NCE-programmene Oversikt over fokusbokser 1.1 Sykliske trender i FoU og BNP Forskning og innovasjon skal løse globale samfunnsutfordringer Norske universitetsforskere er orientert mot grunnforskning «Innovasjon Grand prix» Norsk innovasjon i internasjonale rangeringer Kinas forsknings- og innovasjonspolitikk USA fortsatt en ledende nasjon innen forskning, teknologi og innovasjon Viktige satsinger innenfor forskning og høyere utdanning i Frankrike OECD med ny internasjonal måling av voksnes kompetanse UNESCO Investeringer i forskning i EU i en krisetid Industriproduksjonen i Norge og utflytting Kapitalisering av FoU i nasjonalregnskapet Et spørsmål om kontekst: Kan vi stole på resultatene fra den norske innovasjonsundersøkelsen? Måling av innovasjonskostnader; hvor interessant er det? Nye senterordninger endrer forskningslandskapet Måling av forskningsproduktivitet Regional innovasjon i en global økonomi? Det regionale ved de tolv regionale forskningsinstituttene

8 8 Nøkkelindikatorer Nedenfor følger to oversikter med nøkkelindikatorer. De utvalgte indikatorene søker å gi et uttrykk for hovedtrekkene i det norske forsknings- og innovasjonssystemet. Den første oversikten viser utviklingen over tid i Norge. Den andre viser status for Norge sammenlignet med Sverige, Danmark, Finland, EU og OECD. Nasjonale avgrensninger eller klassifiseringer i forhold til internasjonal rapportering kan gi avvik mellom de to oversiktene. Underlagsmateriale og kommentarer til indikatorene finnes i rapportens øvrige deler. I tabelldelen av rapporten inngår også oversikter med EUs indikatorer for referansetesting (D-tabellene). Nøkkelindikatorer for FoU og innovasjon i Norge i 2005, 2007, 2008, 2009 og Ressurser til FoU og innovasjon FoU-utgifter som andel av BNP (%) 1,51 1,60 1,58 1,78 1,69 FoU-utgifter per innbygger i faste 2010-priser, kroner FoU-utgifter finansiert av offentlige kilder som andel av totale FoU-utgifter (%) FoU-utgifter finansiert av næringslivet som andel av totale FoU-utgifter (%) FoU-utgifter i UoH-sektoren som andel av totale FoU-utgifter (%) Menneskelige ressurser Andel av befolkningen med høyere utdanning (%) FoU-årsverk per innbyggere 6,5 7,1 7,4 7,5 7,4 FoU-årsverk utført av UoH-utdannet FoU-personale per innbyggere 4,6 5,2 5,4 5,4 5,4 Andel av UoH-utdannet FoU-personale med doktorgrad (%) Andel kvinner av UoH-utdannet FoU-personale (%) Samarbeid om FoU og innovasjon Innkjøpt FoU som andel av egenutført FoU i næringslivet (%) Foretak med FoU-samarbeid som andel av totalt antall foretak med FoU i industrien (%) Foretak med innovasjonssamarbeid som andel av totalt antall foretak med innovasjon i industrien (%) Andel artikler i internasjonale tidsskrifter der norske forskere har samforfatterskap med andre land (%) Resultater av FoU og innovasjon Andel innovative foretak i hele næringslivet (%) Andel omsetning av nye eller vesentlig endrede produkter i næringslivet (%) 5,9 1 6,1 2 4, ,8 3 Antall artikler i internasjonale tidsskrifter per innbygger Antall patentsøknader til European Patent Office per million innbyggere Tall for Tall for Inkluderer ikke foretak med sysselsatte i næringene bygge- og anleggsvirksomhet og transport og lagring. 4 Etter oppfinners adresse og søknadsdato, kun EPA-søknader. Kilde: NIFU, SSB, Eurostat, se også tabelldelen av rapporten

9 9 Nøkkelindikatorer for FoU og innovasjon for sist tilgjengelige år i Norge, Sverige, Danmark, Finland, EU og OECD År Norge Sverige Danmark Finland OECD EU 15 Ressurser til FoU og innovasjon FoU-utgifter som andel av BNP (%) ,69 3,40 3,06 3,88 2,40 1 2,06 FoU-utgifter per innbygger, NOK FoU-utgifter finansiert av offentlige kilder som andel av totale FoU-utgifter (%) FoU-utgifter finansiert av foretakssektoren som andel av totale FoU-utgifter (%) FoU-utgifter i UoH-sektoren som andel av totale FoU-utgifter (%) Menneskelige ressurser Andel av befolkningen med høyere utdanning (%) (25 64 år) FoU-årsverk per innbyggere ,4 8,3 9,6 10,4.. 5,6 FoU-årsverk utført av UoH-utdannet personale per innbyggere ,4 5,3 6,4 7,7 3,5 3 3,5 Samarbeid om innovasjon Foretak med innovasjonssamarbeid som andel av totalt antall foretak med innovasjon i næringslivet totalt (%) Foretak med innovasjonssamarbeid som andel av totalt antall foretak med innovasjon i industrien (%) Resultater av FoU og innovasjon Andel innovative foretak (produkt/prosess) i næringslivet (%) Andel innovative foretak (produkt/prosess) i industrien (%) Andel omsetning av nye eller vesentlig endrede produker i næringlivet (%) ,3 9,2 7,8 11,4.. 13,3 4 Andel omsetning av nye eller vesentlig endrede produker i industrien (%) ,6 18,7 20,4 25,8.. 23,0 4 Antall artikler i internasjonale tidsskrifter per innbyggere Antall patentsøknader til European Patent Office per million innbyggere EU EU Etter oppfinners adresse og søknadsdato, kun EPA-søknader. Kilde: NIFU, SSB, OECD, Eurostat, DG Enterprise, se også tabelldelen av rapporten

10