A: Periodisk statistikk B: Spesialundersøkelser C: Statistiske basistall D: EUs indikatorer for referansetesting

Transkript

1 5 Tabelldel

2 170

3 5 Tabelldel 171 Tabelldelen er organisert slik at den kan brukes som oppslagsverk, uavhengig av rapporten for øvrig. På neste side er det tatt med en komplett tabelloversikt som viser hvilke tabeller som finnes totalt, det vil si inkludert tabeller som kun inngår i nettversjonen av rapporten. Tabeller som er merket med fet skrift inngår i den foreliggende papirutgaven av rapporten. Tabelldelen omfatter fire hoveddeler: A: Periodisk statistikk B: Spesialundersøkelser C: Statistiske basistall D: EUs indikatorer for referansetesting Den periodiske statistikken inneholder tabeller som oppdateres regelmessig i nettversjonen og der et utvalg også vil inngå i senere publikasjoner. I første rekke dekker den tabeller fra den nasjonale FoU-statistikken slik disse har vært publisert i tidligere tabellsamlinger (A.2 A.8). Den omfatter også noen tabeller om utdanning (A.1), bibliometri (A.9) og patenter (A.10). En del tabeller fra den siste innovasjonsundersøkelsen i 2006 er tatt med (A.11). Det komplette tabellsettet for Indikatorrapporten befinner seg i nettversjonen. Enkelte tabeller er også større i nettversjonen med hensyn til antall land og kategorier som er inkludert. rapporten. Innholdet har med andre ord variert i de senere års publikasjoner. I denne rapporten inngår tabeller med indikatorer fra helseforetakenes ressursmåling (B.1). Videre inngår to tabeller med offentlige FoUog demonstrasjonsutgifter til energi og energiproduksjon i utvalgte OECD-land (B.2) samt to tabeller (B.3) som viser hvilket språk som er benyttet i innleverte hoved-/og mastergrader ved norske universiteter og høgskoler. I tillegg er det med én tabell med Statistiske basistall. Denne inneholder oversikt over prisindekser per mai 2008 (C.1). Flere tabeller med oppdaterte oversikter over BNP, sysselsatte, kjøpekraftpariteter (OECD) og innbyggertall finnes i nettversjonen av rapporten. Som i tidligere utgaver av denne publikasjonen har vi tatt med to oversikter med EUs indikatorer for referansetesting. Strukturindikatorer for innovasjon og forskning (D.1) utarbeides av Eurostat, mens indikatorer for innovasjon (D.2), utarbeides av DG Enterprise som er ansvarlig for EUs innovasjonspolitikk. I D-tabellene er tall for Norge fullt og helt hentet fra EUs egen publisering. Det kan forekomme at disse tallene kan avvike fra nasjonalt publiserte tall. I nettversjonen av disse tabellsettene inngår alle EU-landene, mens vi her kun har med et utvalg. Tabellene som inngår under spesialundersøkelser viser resultater fra enkeltstående undersøkelser, eller fra undersøkelser som ikke inngår som en fast del av

4 172 5 Tabelldel

5 5 Tabelldel 173 Komplett tabelloversikt, inkludert tabeller i nettversjonen av Indikatorrapporten 2009 Tabeller som inngår i den foreliggende papirutgaven av rapporten er merket med fet skrift. A Periodisk statistikk A.1 Studenter og kandidater A.1.1 Studenter i universitets- og høgskolesektoren i perioden og høyere grads kandidater ved universiteter og vitenskapelige høgskoler m.fl. og statlige høgskoler A.1.2 Høyere grads kandidater 1991, 1996, 2001, 2003, 2005, 2006 og Kvinneandeler i prosent per fagfelt. A.1.3a Høyere grads kandidater ved universiteter og vitenskapelige høgskoler m.fl. fordelt på fagfelt A.1.3b Høyere grads kandidater ved statlige høgskoler fordelt på fagfelt A.1.4 Norske doktorgrader etter utstedende institusjon A.1.5 Norske doktorgrader etter gradtittel A.1.6 Norske doktorgrader etter kjønn A.1.7 Norske doktorgrader etter fagområde A.2 FoU-statistikk Alle sektorer A.2.1 Totale FoU-utgifter etter sektor for utførelse og utgiftsart i Mill. kr A.2.2 Totale FoU-utgifter etter finansieringskilde og sektor for utførelse inkludert utlandet i Mill. kr A.2.3 Totale FoU-utgifter etter finansieringskilde og sektor for utførelse i 2007 (OECDs sektorinndeling). Mill. kr A.2.4 Totale offentlige utgifter til FoU etter sektor for utførelse og finansieringskilde i Mill. kr. A.2.5 Totale FoU-utgifter etter sektor for utførelse og per innbygger fordelt på fylke i A.2.6 Totale FoU-utgifter etter finansieringskilde og fylke for utførende enhet i Mill. kr. A.2.7 A.2.8 Driftsutgifter til FoU etter sektor for utførelse og fagområde i Mill. kr. Driftsutgifter til FoU i instituttsektoren og universitets- og høgskolesektoren etter finansieringskilde og fagområde i Mill. kr. A.2.9 Driftsutgifter til FoU etter aktivitetstype og sektor for utførelse i Mill. kr og prosentfordeling A.2.10a Driftsutgifter til FoU etter teknologiområde og sektor for utførelse i Mill. kr A.2.10b Driftsutgifter til FoU etter tematisk område og sektor for utførelse i Mill. kr A.2.11 antall personer som deltar i FoU i Norge etter sektor for utførelse i A.2.12 Forskere/faglig FoU-personale i instituttsektoren og universitets- og høgskolesektoren per 1. oktober etter utdanning i A.2.13 FoU-årsverk etter fylke og personalgruppe og per innbyggere i A.2.14 Totale FoU-årsverk og FoU-årsverk utført av forskere/faglig personale etter sektor for utførelse og region i A.2.15 FoU-årsverk etter sektor for utførelse og fagområde i A.2.16 Driftsutgifter per FoU-årsverk etter sektor for utførelse og fagområde i I kr avrundet til nærmeste 10. A.3 FoU-statistikk Alle sektorer A.3.1 FoU-utgifter i Norge etter sektor for utførelse og utgiftsart Mill. kr. Løpende priser A.3.2 FoU-utgifter i Norge etter sektor for utførelse og utgiftsart Mill. kr. Faste 2000-priser. 185 A.3.3 FoU-utgifter i Norge etter sektor for utførelse (OECDs sektorinndeling). Mill. kr. Løpende priser A.3.4 FoU-utgifter i Norge etter finansieringskilde Mill. kr. Løpende priser A.3.5 FoU-utgifter i Norge etter finansieringskilde Mill. kr. Faste 2000-priser. A.3.6 FoU-utgifter etter region Mill. kr. Løpende priser A.3.7 Driftsutgifter til FoU i Norge etter fagområde Mill. kr. Løpende priser. A.3.8 Driftsutgifter til FoU i Norge etter aktivitetstype Mill. kr og prosent. Løpende priser.

6 174 5 Tabelldel A.3.9 Driftsutgifter til FoU i Norge etter aktivitetstype og sektor for utførelse Prosent. A.3.10 FoU-personale i Norge etter sektor for utførelse A.3.11 Forskere/faglig FoU-personale i Norge etter sektor for utførelse og kvinner A.3.12 FoU-årsverk utført i Norge etter sektor for utførelse A.4 Bevilgnigner til FoU over statsbudsjettet A.4.1 Anslåtte FoU-bevilgninger i vedtatt statsbudsjett , eksklusive oppdrag, etter departement/grupper av departement. Mill. kr. Løpende priser A.4.2 Anslåtte FoU-bevilgninger i vedtatt statsbudsjett , eksklusive oppdrag, etter primærmottaker. Mill. kr. Løpende priser A.4.3 Anslåtte FoU-bevilgninger i vedtatt statsbudsjett , eksklusive oppdrag, etter hovedformål. Mill. kr. Løpende priser. A.5 FoU-statistikk. Internasjonale sammenligninger. Alle sektorer A.5.1 Totale FoU-utgifter i land OECD samler statistikk for Løpende priser. Mill. NOK A.5.2 Totale FoU-utgifter i OECD-landene Mill. NOK i faste 2000-priser. A.5.3 Totale FoU-utgifter som andel av brutto nasjonalprodukt (BNP) i OECD-landene Prosent A.5.4 Totale FoU-utgifter i OECD-landene NOK i faste 2000-priser per innbygger A.5.5/A.5.6/A.5.7 FoU etter sektor i land OECD samler statistikk for 2005, 2006 og Prosentandel av totale FoU-utgifter A.5.5 FoU i foretakssektoren i OECD-landene Prosentandel av totale FoU-utgifter. A.5.6 FoU i universitets- og høgskolesektoren i OECD-landene Prosentandel av totale FoU-utgifter. A.5.7 FoU i offentlig sektor (inklusiv privat ikke-forretningsmessig sektor, PNP-sektor) i OECD-landene Prosentandel av totale FoU-utgifter. A.5.8 FoU-utgifter finansiert av foretakssektoren i OECD-landene Prosentandel av totale FoU-utgifter. A.5.9 FoU-utgifter finansiert av offentlige kilder i OECD-landene Prosentandel av totale FoU-utgifter. A.5.10 Totale FoU-årsverk per innbyggere i OECD-landene A.5.11 Totale FoU-årsverk per av total arbeidskraft i OECD-landene A.5.12 Nøkkelindikatorer for FoU i Norge, Sverige, Danmark, Finland, EU og OECD i 1995, 1999, 2003, 2005 og A.5.13 Doktorgrader i nordiske og baltiske land etter kjønn A.6 FoU-statistikk. Næringslivet A.6.1 FoU-personale og totale FoU-utgifter i næringslivet i A.6.2a Antall bedrifter med FoU, FoU-personale og FoU-årsverk i næringslivet etter næring i A.6.2b Antall foretak med FoU, FoU-personale og FoU-årsverk i næringslivet etter sysselsettingsgruppe i A.6.3a Egenutførte kostnader til FoU-virksomhet i næringslivet etter kostnadsart og næring i Mill. kr A.6.3b Egenutførte kostnader til FoU-virksomhet i næringslivet etter kostnadsart og sysselsettingsgruppe i Mill. kr A.6.4a Næringslivets innkjøpte FoU-tjenester etter næring i Mill. kr A.6.4b Næringslivets innkjøpte FoU-tjenester etter sysselsettingsgruppe i Mill. kr A.6.5a Næringslivets salg av FoU-tjenester etter næring i Antall og mill. kr. A.6.5b Næringslivets salg av FoU-tjenester etter sysselsettingsgruppe i Antall og mill. kr. A.6.6a Finansiering av egenutført FoU-virksomhet i næringslivet etter næring i 2007 Mill. kr A.6.6b Finansiering av egenutført FoU-virksomhet i næringslivet etter sysselsettingsgruppe i Mill. kr A.6.7 Driftskostnader til FoU i næringslivet etter teknologiområde og næring i Mill. kr. A.6.8 Driftskostnader til FoU i næringslivet etter temaområder og næring i Energi og miljø. Mill. kr. A.6.9 Driftskostnader til FoU i næringslivet etter forskningsart og næring i Mill. kr og prosent. A.6.10 A.6.11a Driftskostnader til FoU i næringslivet etter FoU-type og næring i Mill. kr og prosent. Samarbeidspartnere i FoU-virksomhet etter næring. Prosent av foretak med FoU-samarbeid i

7 5 Tabelldel 175 A.6.11b Samarbeidspartnere i FoU-virksomhet etter sysselsettingsgruppe. Prosent av foretak med FoU-samarbeid i A.6.12a Samarbeidspartnere i FoU-virksomhet fordelt på land og næring. Prosent av foretak med FoUsamarbeid i A.6.12b Samarbeidspartnere i FoU-virksomhet fordelt på land og sysselsettingsgruppe. Prosent av foretak med FoU-samarbeid i A.6.13 Hovedtall for næringslivets FoU-virksomhet etter fylke og økonomisk region i A.6.14 FoU-utgifter i foretakssektoren som andel av næringens bruttoprodukt innenfor industrien for utvalgte OECD-land i Prosent A.7 FoU-statistikk. Universitets- og høgskolesektoren A.7.1 Totale FoU-utgifter i universitets- og høgskolesektoren, inkludert helseforetak med universitetssykehusfunksjoner, etter utgiftstype og lærested i Mill. kr A.7.2 Totale FoU-utgifter i universitets- og høgskolesektoren, inkludert helseforetak med universitetssykehusfunksjoner, etter finansieringskilde og lærested i Mill. kr A.7.3 Driftsutgifter til FoU i universitets- og høgskolesektoren, inkludert helseforetak med universitetssykehusfunksjoner, etter finansieringskilde og lærested i Mill. kr A.7.4 Driftsutgifter til FoU i universitets- og høgskolesektoren, inkludert helseforetak med universitetssykehusfunksjoner, etter lærested og fagområde i Mill. kr. A.7.5 Totale FoU-utgifter i universitets- og høgskolesektoren, inkludert helseforetak med universitetssykehusfunksjoner, etter finansieringskilde og fagområde i Mill. kr A.7.6 FoU-utgifter til drift og vitenskapelig utstyr i universitets- og høgskolesektoren, inkludert helseforetak med universitetssykehusfunksjoner, etter finansieringskilde og fagområde i Mill. kr. A.7.7 Driftsutgifter til FoU i universitets- og høgskolesektoren, inkludert helseforetak med universitetssykehusfunksjoner, etter finansieringskilde og fagområde i Mill. kr. A.7.8 Personale i vitenskapelige og faglige stillinger i universitets- og høgskolesektoren, inkludert helseforetak med universitetssykehusfunksjoner, etter lærested og stilling i A.7.9 Personale i vitenskapelige og faglige stillinger i universitets- og høgskolesektoren, inkludert helseforetak med universitetssykehusfunksjoner, etter stilling i og kvinner. 213 A.7.10 Personale i vitenskapelige og faglige stillinger i universitets- og høgskolesektoren, inkludert helseforetak med universitetssykehusfunksjoner, etter fagområde og stilling i A.7.11 Rekrutteringspersonale i universitets- og høgskolesektoren, inkludert helseforetak med universitetssykehusfunksjoner, etter lærested og stilling i A.7.12 Rekrutteringspersonale i universitets- og høgskolesektoren, inkludert helseforetak med universitetssykehusfunksjoner, etter fagområde og stilling i A.7.13 Totale FoU-årsverk i universitets- og høgskolesektoren, inkludert helseforetak med universitetssykehusfunksjoner, etter lærested og fagområde i A.7.14 FoU-årsverk utført av personale i vitenskapelige og faglige stillinger i UoH-sektoren, inkludert helseforetak med universitetssykehusfunksjoner, etter lærested og fagområde i A.7.15 Totale FoU-utgifter i universitets- og høgskolesektoren, inkludert helseforetak med universitetssykehusfunksjoner, etter lærested Mill. kr. Løpende priser. A.7.16 FoU-utgifter i universitets- og høgskolesektoren per innbygger i utvalgte OECD-land i 1997 og NOK i faste 2000-priser og prosentandel av total FoU A.8 FoU-statistikk. Instituttsektoren A.8.1 Totale FoU-utgifter i instituttsektoren etter utgiftstype, fordelt på offentlig rettede og næringslivsrettede institutter i Mill. kr. A.8.2 Totale FoU-utgifter i instituttsektoren etter finansieringskilde, fordelt på offentlig rettede og næringslivsrettede institutter i Mill. kr A.8.3 Totale FoU-utgifter i instituttsektoren etter utgiftstype og gruppe av institutter i Mill. kr A.8.4 Totale FoU-utgifter i instituttsektoren etter finansieringskilde og gruppe av institutter i Mill. kr. A.8.5 FoU-personale og FoU-årsverk i instituttsektoren fordelt på offentlig rettede og næringslivsrettede institutter i A.8.6 FoU-personale og FoU-årsverk i instituttsektoren etter gruppe av institutter i A.9 Bibliometri A.9.1 Vitenskapelig publisering i utvalgte land i utvalgte fagfelt i Antall artikler

8 176 5 Tabelldel A.9.2 Relativ publiseringsaktivitet i utvalgte land i utvalgte fagfelt i Publiseringsindeks. (Hele verden = 100) A.9.3 Relativ siteringsindeks for utvalgte land i utvalgte fagfelt i (Hele verden = 100) A.9.4 Samforfatterskap mellom norske og utenlandske forskere , per land. A.9.5 Vitenskapelig publisering i 2007 i utvalgte land. Antall og prosent. A.10 Patenter A.10.1 Fordeling av patentsøknader i Norge etter teknologiområde A.10.2 Antall EPO-søknader etter land A.10.3 Fordeling av patentsøknader i Norge etter søkerland og teknologiområde A.10.4 Fordeling av EPO-patentsøknader fra nordiske foretak etter teknologiområde A.11 Innovasjonsundersøkelsen 2006 A.11.1a Innovative foretak etter type og næring i Prosent av foretak i populasjonen A.11.1b Innovative foretak etter type og sysselsettingsgruppe i Prosent av foretak i populasjonen A.11.2a Hvem utviklet produkt- og prosessinnovasjonene? Prosentvis fordeling etter næring i A.11.2b Hvem utviklet produkt- og prosessinnovasjonene? Prosentvis fordeling etter sysselsettingsgruppe i A.11.3a Omsetning av nye og endrede produkter i prosent av samlet omsetning etter næring i A.11.3b Omsetning av nye og endrede produkter i prosent av samlet omsetning etter sysselsettingsgruppe i A.11.4a Samarbeidspartnere i innovasjonsvirksomhet etter næring A.11.4b Samarbeidspartnere i innovasjonsvirksomhet etter sysselsettingsgruppe A.11.5a Betydningen av innovasjonssamarbeidet etter næring A.11.5b Betydningen av innovasjonssamarbeidet etter sysselsettingsgruppe A.11.6a Samarbeidspartnere i innovasjonsvirksomhet etter land og næring i A.11.6b Samarbeidspartnere i innovasjonsvirksomhet etter land og sysselsettingsgrupppe i A.11.7a A.11.7b Avbrutt eller ikke fullført innovasjonsaktivitet etter næring Foretak med produkt- eller prosessinnovasjon. Avbrutt eller ikke fullført innovasjonsaktivitet etter sysselsettingsgruppe Foretak med produkt- eller prosessinnovasjon. A.11.8a Faktorer som begrenser innovasjonsvirksomheten etter næring Foretak med produkt- eller prosessinnovasjon A.11.8b Faktorer som begrenser innovasjonsvirksomheten etter sysselsettingsgruppe Foretak med produkt- eller prosessinnovasjon A.11.9a A.11.9b Faktorer som begrenser innovasjonsvirksomheten etter næring Foretak uten produkteller prosessinnovasjon. Faktorer som begrenser innovasjonsvirksomheten etter sysselsettingsgruppe Foretak uten produkt- eller prosessinnovasjon. A.11.10a Bruk av patenter og andre beskyttelsesmetoder etter næring Foretak med produkt- eller prosessinnovasjon A.11.10b Bruk av patenter og andre beskyttelsesmetoder etter sysselsettingsgruppe Foretak med produkt- eller prosessinnovasjon A.11.11a Foretak utsatt for kopiering etter næring i Prosent. A.11.11b Foretak utsatt for kopiering etter sysselsettingsgruppe i Prosent. A.11.12a Organisatoriske innovasjoner for foretak med produkt- eller prosessinnovasjon etter næring A.11.12b Organisatoriske innovasjoner for foretak med produkt- eller prosessinnovasjon etter sysselsettingsgruppe A.11.13a Organisatoriske innovasjoner for foretak uten produkt- eller prosessinnovasjon etter næring A.11.13b Organisatoriske innovasjoner for foretak uten produkt- eller prosessinnovasjon etter sysselsettingsgruppe A.11.14a Organisatoriske innovasjoner for alle foretak etter næring A.11.14b Organisatoriske innovasjoner for alle foretak etter sysselsettingsgruppe A.11.15a Hvem utviklet de organisatoriske innovasjonene? Foretak med produkt- eller prosessinnovasjon etter næring

9 5 Tabelldel 177 A.11.15b Hvem utviklet de organisatoriske innovasjonene? Foretak med produkt- eller prosessinnovasjon etter sysselsettingsgruppe A.11.16a Hvem utviklet de organisatoriske innovasjonene? Foretak uten produkt- eller prosessinnovasjon etter næring A.11.16b Hvem utviklet de organisatoriske innovasjonene? Foretak uten produkt- eller prosessinnovasjon etter syssessettingsgruppe A.11.17a Hvem utviklet de organisatoriske innovasjonene? Alle foretak etter næring A.11.17b Hvem utviklet de organisatoriske innovasjonene? Alle foretak etter sysselsettingsgruppe A.11.18a Effekter av organisasjonsinnovasjoner i foretaket etter næring Foretak med produkt- eller prosessinnovasjon. A.11.18b Effekter av organisasjonsinnovasjoner i foretaket etter sysselsettingsgruppe Foretak med produkt- eller prosessinnovasjon. A.11.19a Effekter av organisasjonsinnovasjoner i foretaket etter næring Foretak uten produkt- eller prosessinnovasjon. A.11.19b Effekter av organisasjonsinnovasjoner i foretaket etter sysselsettingsgruppe Foretak uten produkt- eller prosessinnovasjon. A.11.20a Effekter av organisasjonsinnovasjoner i foretaket, alle foretak etter næring A.11.20b Effekter av organisasjonsinnovasjoner i foretaket, alle foretak etter sysselsettingsgruppe A.11.21a Organisasjonsmessige innovasjoner integrert med produkt- eller prosessinnovasjoner etter næring A.11.21b Organisasjonsmessige innovasjoner integrert med produkt- eller prosessinnovasjoner etter sysselsettingsgruppe A.11.22a Grunner til ikke å gjennomføre organisasjonsinnovasjon etter næring A.11.22b Grunner til ikke å gjennomføre organisasjonsinnovasjon etter sysselsettingsgruppe A.11.23a Markedsinnovasjoner etter næring A.11.23b Markedsinnovasjoner etter sysselsettingsgruppe A.11.24a Hvem utviklet markedsinnovasjonene? Etter næring A.11.24b Hvem utviklet markedsinnovasjonene? Etter sysselsettingsgruppe A.11.25a Effekter av markedsinnovasjoner etter næring A.11.25b Effekter av markedsinnovasjoner etter sysselsettingsgruppe A.11.26a Markedsinnovasjoner integrert med produkt- eller prosessinnovasjoner etter sysselsettingsgruppe A.11.26b Markedsinnovasjoner integrert med produkt- eller prosessinnovasjoner etter sysselsettingsgruppe A.11.27a Grunner til ikke å gjennomføre markedsinnovasjon etter næring A.11.27b Grunner til ikke å gjennomføre markedsinnovasjon etter næring A Hovedtall for innovasjonsvirksomhet etter fylke og økonomisk region A.12 FoU-statistikk. Helseforetakene A.12.1 Totale FoU-utgifter i helseforetak etter type helseforetak og utgiftstype i Mill. kr A.12.2 Totale FoU-utgifter i helseforetakene etter helseregion og utgiftstype i Mill. kr A.12.3 Totale FoU-utgifter i helseforetak med universitetssykehusfunksjoner etter helseregion og utgiftstype i Mill. kr. A.12.4 Totale FoU-utgifter i helseforetak uten universitetssykehusfunksjoner etter helseregion og utgiftstype i Mill. kr. A.12.5 Totale FoU-utgifter i helseforetakene etter helseregion og finansieringskilde i Mill. kr A.12.6 Totale FoU-utgifter i helseforetak med universitetssykehusfunksjoner etter helseregion og finansieringskilde i Mill. kr. A.12.7 Totale FoU-utgifter i helseforetak uten universitetssykehusfunksjoner etter helseregion og finansieringskilde i Mill. kr. A.12.8 Forskerpersonale i helseforetak med universitetssykehusfunksjoner etter stilling i og kvinner. A.12.9 Forskerpersonale i helseforetak med universitetssykehusfunksjoner etter helseregion og stilling i A Totale FoU-årsverk i helseforetak etter helseregion og type helseforetak i A FoU-årsverk utført av leger og øvrig forskerpersonale i helseforetak etter helseregion og type helseforetak i 2007.

10 178 5 Tabelldel B Spesialundersøkelser B.1 Helseforetakenes FoU-måling B.1.1 Totale FoU-kostnader i helseforetak etter type helseforetak og utgiftstype i Mill. kr B.1.2 Totale FoU-kostnader i helseforetakene etter helseregion og utgiftstype i Mill. kr B.1.3 Totale FoU-kostnader i helseforetak med universitetssykehusfunksjoner etter helseregion og kostnadstype i Mill. kr. B.1.4 Totale FoU-kostnader i helseforetak uten universitetssykehusfunksjoner etter helseregion og kostnadstype i Mill. kr. B.1.5 Totale FoU-kostnader i helseforetakene etter helseregion og finansieringskilde i Mill. kr B.1.6 Totale FoU-kostnader i helseforetak med universitetssykehusfunksjoner etter helseregion og finansieringskilde i Mill. kr. B.1.7 Totale FoU-kostnader i helseforetak uten universitetssykehusfunksjoner etter helseregion og finansieringskilde i Mill. kr. B.1.8 Forskerpersonale i helseforetak med universitetssykehusfunksjoner etter stilling i og kvinner. B.1.9 Forskerpersonale i helseforetak med universitetssykehusfunksjoner etter helseregion og stilling i B.1.10 Totale FoU-årsverk i helseforetak etter helseregion og type helseforetak i B.1.11 FoU-årsverk utført av leger og øvrig forskerpersonale i helseforetak etter helseregion og type helseforetak i B.2 Energi B.2.1 Offentlige FoU-utgifter til energi og fornybar energi i utvalgte OECD-land Mill. euro faste 2007-priser B.2.2 Energiproduksjon i utvalgte OECD-land B.3 Språk høyere utdanning B.3.1 Innleverte hoved-/mastergrader ved norske universiteter og høgskoler etter språk i 1986, 1991, 1996, 2001 og Antall B.3.2 Innleverte hoved-/mastergrader ved norske universiteter og høgskoler etter språk i 1986, 1991, 1996, 2001 og Prosent C Statistiske basistall C.1 Prisindekser for FoU-utgifter i Norge (2000 = 100) C.2 Bruttonasjonalprodukt1 i Norge i løpende priser. Milliarder kroner. C.3 Innbyggertall i Norge etter område/fylke per C.4 Innbyggertall per i Norge C.5 Sysselsatte i i Norge Årsgjennomsnitt. C.6 Kjøpekraftpariteter (Purchasing Power Parities PPP) mot US$ i land OECD samler statistikk for C.7 Implisitte BNP-prisindekser (2000 = 1,00) i land OECD samler statistikk for C.8 Brutto nasjonalprodukt (BNP) i milliarder NOK i land OECD samler statistikk for C.9 Folketall i i land OECD samler statistikk for D EUs indikatorer for referansetesting D.1 EUs indikatorer for vitenskap, teknologi og innovasjon Strukturtabeller for sist tilgjengelige år D.2 EUs indikatorer for vitenskap, teknologi og innovasjon Indikatorer for innovasjon for sist tilgjengelige år

11 5 Tabelldel 179 Tabell A.1.1 Studenter i universitets- og høgskolesektoren , 1 og høyere grads kandidater ved universiteter og vitenskapelige høgskoler m.fl. og statlige høgskoler Studenter Høyere grads kandidater År Universiteter og vitenskapelige høgskoler Høgskoler Universiteter og vitenskapelige høgskoler m.fl. Statlige høgskoler (før 1994 regionale høgskoler) Fra og med 2001 er ikke personer registrert på doktorgradsprogram inkludert i tallene. Høgskoler omfatter statlige høgskoler samt ikke-vitenskapelige statlige og private høgskoler. Universitetet i Stavanger, tidligere Høgskolen i Stavanger, er klassifisert som universitet fra 1. jaunar Universitetet i Agder, tidligere Høgskolen i Agder, er klassifisert som universitet fra 1. september I tillegg til universitetene omfatter dette: Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo, Norges Handelshøyskole, Norges landbrukshøgskole (fra og med 2005 som Universitetet for miljø og biovitenskap (UMB), Norges veterinærhøgskole, Norges Idrettshøgskole, Det Teologiske Menighetsfakultet og Misjonshøgskolen i Stavanger. Fra og med 1995 er også Norges Musikkhøgskole og Bergen Arkitekt Skole inkludert. Fra og med 2001 er Norsk Lærerakademi (Den vitenskapelige høgskolen) inkludert, og fra og med 2002 Kunsthøgskolen i Bergen og Kunsthøgskolen i Oslo. Fra og med 2005 inngår den tidligere Høgskolen i Stavanger i statistikken som Universitetet i Stavanger. 3 Nedgangen i 2001 er ikke reell, men skyldes omleggingen til femårig sivilingeniørutdanning ved NTNU fra og med Kilde studenter: Utdanningsstatistikk/Statistikkbanken, SSB Kilde høyere grads kandidater: NIFU STEP/Akademikerregisteret

12 180 5 Tabelldel Tabell A.1.4 Norske doktorgrader etter utstedende institusjon Utstedende institusjon Universitetet i Oslo Universitetet i Bergen Universitetet i Tromsø Norges teknisk-naturvitenskapelige univ Universitetet for miljøog biovitenskap Universitetet i Stavanger Norges veterinærhøgskole Norges Handelshøyskole Andre Til og med 1995 Universitetet i Trondheim. 2 Til og med 2004 Norges landbrukshøgskole. 3 Til og med 2004 inngikk Universitetet i Stavanger som Høgskolen i Stavanger i kategorien Andre. 4 Norges idrettshøgskole, Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo, Norges musikkhøgskole, Det teologiske Menighetsfakultet, Handelshøyskolen BI, Høgskolen i Bodø, Høgskolen i Agder/Universitetet i Agder, Høgskolen i Molde, Høgskolen i Oslo og Misjonshøgskolen. Kilde: NIFU STEP/Doktorgradsregisteret Tabell A.1.7 Norske doktorgrader etter fagområde Fagområde Humaniora Samfunnsvitenskap Matematikk og naturvitenskap Teknologi Medisin og helsefag Landbruksvitenskap og veterinærmedisin Kilde: NIFU STEP/Doktorgradsregisteret Tabell A.2.1 Totale FoU-utgifter etter sektor for utførelse og utgiftsart i Mill. kr. Utgiftsart Næringslivet Instituttsektoren Universitets- og høgskolesektoren Driftsutgifter , , , ,5 Herav: Lønn og sosiale utgifter , , , ,0 Andre driftsutgifter , , , ,5 Kapitalutgifter 2 832, ,8 368, ,4 Herav: Utstyr og instrumenter 1 848, ,7 306,3 393,3 Bygg og anlegg 984,1 125,1 61,9 797, , , , ,9 Kilde: NIFU STEP, SSB/FoU-statistikk

13 5 Tabelldel 181 Tabell A.2.2 Totale FoU-utgifter etter finansieringskilde og sektor for utførelse inkludert utlandet i Mill. kr. Sektor for utførelse Industri og øvrig næringsliv Næringslivet Offentlige kilder Utlandet Dep., fylker, kommuner og off. fond Oljeselskaper Forskningsråd Næringslivet , , , ,9 825,2 492,0 333,2 444, ,9 56,6 Instituttsektoren 8 309, , ,4 507, , , ,3 312,0 862,4 253,7 Herav: Næringslivsrettede institutter 2 564, ,7 788,1 384,6 902,9 297,9 605,0 123,0 365,4 118,6 Offentlig rettede institutter 5 745,9 580,8 458,3 122, , , ,3 189,0 497,0 135,1 Universitets- og høgskolesektoren ,9 472,2 353,0 119, , , ,4 544,4 285,0 171,7 Herav: Univ. og vit.hgsk. m.fl ,4 441,0 322,3 118, , , ,5 519,7 265,5 159,4 Statlige høgskoler 1 258,5 31,2 30,7 0, , ,2 119,9 24,7 19,5 12,3 i Norge , , , , , , , , ,3 482,0 Utlandet 3 527, , ,4 517, , ,5 34, , , , , , , , , ,3 482,0 1 Omfatter private fond, gaver, egne inntekter og SkatteFUNN i næringslivet. Kilde: NIFU STEP, SSB/FoU-statistikk Tabell A.2.3 Totale FoU-utgifter etter finansieringskilde og sektor for utførelse i 2007 (OECDs sektorinndeling). Mill. kr. Sektor for utførelse Industri og øvrig næringsliv Næringslivet Offentlige kilder Utlandet Dep., fylker, kommuner og off. fond Andre Herav: kilder 1 EU-kommisjonen Oljeselskaper Forskningsråd Andre Herav: EUkommisjonen kilder 1 Foretakssektor , , , , ,1 789,9 938,2 567, ,3 175,2 Herav: Næringslivet , , , ,9 825,2 492,0 333,2 444, ,9 56,6 Næringslivrettede institutter 2 564, ,7 788,1 384,6 902,9 297,9 605,0 123,0 365,4 118,6 Offentlig sektor 5 745,9 580,8 458,3 122, , , ,3 189,0 497,0 135,1 Herav: Internasjonale institutter 18,0 0,6 0,6-2,6 2, ,8 0,5 Universitets- og høgskolesektoren ,9 472,2 353,0 119, , , ,4 544,4 285,0 171, , , , , , , , , ,3 482,0 1 Omfatter private fond, gaver, egne inntekter og SkatteFUNN i næringslivet. Kilde: NIFU STEP, SSB/FoU-statistikk

14 182 5 Tabelldel Tabell A.2.5 Totale FoU-utgifter etter sektor for utførelse og per innbygger fordelt på fylke i Fylke Mill. kr Næringslivet Mill. kr Institutt sektoren Mill. kr Universitets- og høgskolesektoren Mill. kr Per capita 1 Østfold 710,2 389,0 268,3 52, Akershus 4 753, , ,5 606, Oslo , , , , Hedmark 194,5 80,8 44,5 69, Oppland 554,8 398,1 82,9 73, Buskerud 1 792, ,6 41,6 42, Vestfold 851,6 715,0 82,9 53, Telemark 604,7 469,7 74,6 60, Aust-Agder 204,8 120,4 65,0 19, Vest-Agder 746,2 520,0 67,1 159, Rogaland 2 037, ,3 277,4 312, Hordaland 4 455, , , , Sogn og Fjordane 279,6 206,7 38,7 34, Møre og Romsdal 765,4 562,7 113,1 89, Sør-Trøndelag 5 904, , , , Nord-Trøndelag 313,3 175,6 58,8 78, Nordland 420,1 232,8 68,5 118, Troms 1 549,1 172,1 354, , Finnmark 76,6 6,0 22,8 47, Svalbard 114,9 30,7 11,8 72, , , , , Kr 1 Innbyggertall per Kilde: NIFU STEP, SSB/FoU-statistikk Tabell A.2.9 Driftsutgifter til FoU etter aktivitetstype og sektor for utførelse i Mill. kr og prosentfordeling. Sektor for utførelse Grunnforskning Anvendt forskning Utviklingsarbeid Næringslivet Mill. kr ,9 325, , ,1 Prosent Instituttsektoren Mill. kr 7 941, , , ,0 Prosent Universitets- og høgskolesektoren Mill. kr , , , ,7 Prosent Mill. kr , , , ,8 Prosent Kilde: NIFU STEP, SSB/FoU-statistikk Tabell A.2.10a Driftsutgifter til FoU etter teknologiområde og sektor for utførelse i Mill. kr. Prioriterte teknologiområder Næringslivet Instituttsektoren Universitets- og høgskolesektoren Informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT) 7 902, ,8 825,3 543,4 Bioteknologi 2 443, ,6 310, ,9 Nye materialer 1 567, ,4 193,9 81,9 Nanoteknologi 490,7 271,1 99,5 120,1 Andre områder , , , , , , , ,5 Kilde: NIFU STEP, SSB/FoU-statistikk

15 5 Tabelldel 183 Tabell A.2.10b Driftsutgifter til FoU etter tematisk område og sektor for utførelse i Mill. kr. Tematisk område 1 Næringslivet Instituttsektoren Universitets- og høgskolesektoren Energi og miljø 7 702, , , ,2 Herav: Fornybar energi 768,2 380,4 260,6 127,2 Annen miljørelatert energi 547,3 392,7 66,6 88,0 Petroleumsvirksomhet 4 021, ,4 615,6 315,2 Annen energi 305,0 156,0 121,9 27,1 Klimaforskning 566,7 98,8 268,6 199,3 CO 2 -håndtering 499,4 295,5 142,0 61,9 Annen miljøforskning 995,1 316,4 492,2 186,5 Mat 1 756,6 678,3 822,2 256,1 Hav 2 005,7 431, ,6 453,6 Helse 5 646, , , ,1 Velferd 707, ,0 271,1 1 Tematiske områder kan overlappe og kan derfor ikke summeres per sektor. Kilde: NIFU STEP, SSB/FoU-statistikk Tabell A.2.13 FoU-årsverk etter fylke og personalgruppe og per innbyggere i Fylke Totale FoU-årsverk Personalgruppe Forskere/faglig personale 1 Teknisk/administrativt personale Totale FoU-årsverk per innbyggere Østfold ,7 Akershus ,0 Oslo ,7 Hedmark ,0 Oppland ,9 Buskerud ,4 Vestfold ,1 Telemark ,0 Aust-Agder ,0 Vest-Agder ,5 Rogaland ,2 Hordaland ,5 Sogn og Fjordane ,8 Møre og Romsdal ,0 Sør-Trøndelag ,1 Nord-Trøndelag ,3 Nordland ,7 Troms ,8 Finnmark ,0 Svalbard ,2 1 For næringslivet regnes FoU-årsverk utført av personale med høyere utdanning som forskere/faglig personale, mens annet FoU-personale utgjør teknisk/administrativt personale. Kilde: NIFU STEP, SSB/FoU-statistikk

16 184 5 Tabelldel Tabell A.2.15 FoU-årsverk etter sektor for utførelse og fagområde i Fagområde Næringslivet Instituttsektoren Universitets- og høgskolesektoren Herav: Forskere/faglig personale Herav: Forskere/faglig personale 1 Herav: Forskere/faglig personale Herav: Forskere/faglig personale Humaniora Samfunnsvitenskap Matematikk og naturvitenskap Teknologi Medisin og helsefag Landbruks- og fiskerifag og veterinærmedisin Uspesifisert For næringslivet regnes FoU-årsverk utført av personale med høyere utdanning som forskere/faglig personale, mens annet FoUpersonale utgjør teknisk/administrativt personale. Kilde: NIFU STEP, SSB/FoU-statistikk Tabell A.3.1 FoU-utgifter i Norge etter sektor for utførelse og utgiftsart Mill. kr. Løpende priser. År Næringslivet Instituttsektoren Universitets- og høgskolesektoren Total Drift Kapital Total Drift Kapital Total Drift Kapital Total Drift Kapital ,0 774,1 116,9 275,6 255,5 20,1 329,3 295,3 34,0 286,1 223,3 62, , ,5 141,5 355,4 335,3 20,1 459,3 417,3 42,0 421,3 341,9 79, , ,3 165,8 478,6 434,4 44,2 629,5 578,8 50,7 525,0 454,1 70, , ,1 360,1 850,0 747,4 102,6 958,8 859,6 99,2 907,4 749,1 158, , ,9 313, ,5 941,6 84, , ,6 95, ,8 875,7 133, , ,2 402, , ,8 124, , ,5 143, , ,9 134, , ,2 557, , ,6 148, , ,1 262, , ,5 146, , ,7 841, , ,7 325, , ,8 332, , ,2 183, , , , , ,7 511, , ,2 372, , ,2 218, , , , , ,6 533, , ,3 461, , ,8 353, , , , , ,2 516, , ,3 380, , ,7 561, , , , , ,8 724, , ,2 472, , ,5 471, , , , , ,6 903, , ,5 219, , ,1 459, , , , , ,0 829, , ,6 308, , ,6 621, , , , , ,3 767, , ,8 234, , ,3 903, , , , , , , , ,4 244, , ,4 654, , , , , , , , ,3 284, , ,9 834, , , , , ,9 920, , ,9 245, , ,4 905, , , , , , , , ,7 368, , , ,4 1 Ikke direkte sammenlignbart med foregående år pga. utvidelse av statistikkgrunnlaget i næringslivets sektor samt overføring av statlig forretningsdrift fra instituttsektoren til næringslivet. Kilde: NIFU STEP, SSB/FoU-statistikk

17 5 Tabelldel 185 Tabell A.3.2 FoU-utgifter i Norge etter sektor for utførelse og utgiftsart Mill. kr. Faste 2000-priser. År Næringslivet Instituttsektoren Universitets- og høgskolesektoren Total Drift Kapital Total Drift Kapital Total Drift Kapital Total Drift Kapital , ,5 442, , ,7 70, , ,9 107, , ,9 265, , ,4 502, , ,9 63, , ,8 122, , ,7 315, , ,9 498, , ,9 137, , ,0 143, , ,0 217, , ,6 872, , ,3 236, , ,9 203, , ,4 432, , ,6 631, , ,6 179, , ,1 151, , ,9 301, , ,3 646, , ,6 220, , ,3 205, , ,4 220, , ,3 815, , ,8 227, , ,2 386, , ,3 201, , , , , ,4 468, , ,3 401, , ,8 239, , , , , ,8 655, , ,4 387, , ,8 246, , , , , ,8 646, , ,5 460, , ,1 395, , , , , ,6 614, , ,2 352, , ,4 640, , , , , ,5 865, , ,5 467, , ,6 538, , , , , ,0 996, , ,1 199, , ,1 507, , , , , ,0 882, , ,5 314, , ,2 674, , , , , ,0 784, , ,3 238, , ,6 935, , , , , , , , ,3 245, , ,9 651, , , , , , , , ,4 298, , ,7 834, , , , , ,4 891, , ,8 279, , ,8 883, , , , , , , , ,2 394, , , ,7 1 Ikke direkte sammenlignbart med foregående år pga. utvidelse av statistikkgrunnlaget i næringslivets sektor samt overføring av statlig forretningsdrift fra instituttsektoren til næringslivet. Kilde: NIFU STEP, SSB/FoU-statistikk Tabell A.3.3 FoU-utgifter i Norge etter sektor for utførelse (OECDs sektorinndeling). Mill. kr. Løpende priser. År Foretakssektoren Offentlig sektor Universitets- og høgskolesektoren Næringslivet FoU-institutter Herav: Internasjonale institutter ,0 393,0 275,6 117,4 211,9-286, ,0 531,8 355,4 176,4 282,9 11,7 421, ,1 725,8 478,6 247,2 382,3 16,0 525, , ,5 850,0 410,5 548,3 41,0 907, , , ,5 566,4 663,5 38, , , , ,4 862,5 850,8 53, , , , , , ,9 73, , , , , , ,3 93, , , , , , ,6 116, , , , , , ,5 129, , , , , , ,6 140, , , , , , ,9 72, , , , , , ,1 62, , , , , , ,3 56, , , , , , ,6 27, , , , , , ,7 25, , , , , , ,8 30, , , , , , ,0 15, , , , , , ,9 18, ,9 1 Ikke direkte sammenlignbart med foregående år pga. utvidelse av statistikkgrunnlaget i næringslivets sektor samt overføring av statlig forretningsdrift fra instituttsektoren til næringslivet. Kilde: NIFU STEP, SSB/FoU-statistikk

18 186 5 Tabelldel Tabell A.3.4 FoU-utgifter i Norge etter finansieringskilde Mill. kr. Løpende priser. År Industri og øvrig næringsliv Næringslivet Offentlige kilder Utlandet Oljeselskap 1 Herav: Forskningsråd Andre kilder Herav: EUkommisjonen ,0 311,3 311, ,4 133,0 25,5 23, ,0 396,1 396, ,6 179,9 36,2 30, ,1 552,4 552, ,5 233,3 35,2 51, ,2 921,2 921, ,9 375,3 75,6 61, , , , ,7 471,4 73,4 64, , , , ,8 598,8 94,5 95, , , ,3 684, ,2 669,5 160,0 172, , , , , ,3 856,2 169,2 230, , , , , , ,0 266,3 240, , , , , , ,5 304,0 344, , , , , , ,7 328,5 669, , , , , , ,4 432,1 830, , , , , , ,3 305,2 827,0 115, , , , , , ,0 400, ,4 265, , , , , , ,9 486, ,7 438, , , , , , ,1 539, ,0 366, , , , , , , , ,3 462, , , , , , , , ,0 479, , , , , , , , ,4 482,0 1 Inngår i Industri og øvrig næringsliv før Ikke direkte sammenlignbart med foregående år pga. utvidelse av statistikkgrunnlaget i næringslivets sektor samt overføring av statlig forretningsdrift fra instituttsektoren til næringslivet. 3 Før 1994 ble deltakelse i enkelte EU-prosjekter finansiert via Norges forskningsråd. Etter inngåelsen av EØS-avtalen i 1994 har Norge deltatt i EUs rammeprogram for forskning og teknologisk utvikling på lik linje med EUs medlemsland. Kilde: NIFU STEP, SSB/FoU-statistikk Tabell A.3.6 FoU-utgifter etter region Mill. kr. Løpende priser. År Oslo Østlandet ellers Agder og Rogaland Vestlandet Trøndelag Nord-Norge ,1 634,5 453,7 62,3 202,0 219,0 61, ,2 864,2 830,1 123,6 375,9 397,8 124, , , ,9 141,7 428,6 468,8 159, , , ,3 274,0 487,6 728,4 207, , , ,3 335,3 696,7 985,1 277, , , ,1 583,9 949, ,8 319, , , ,7 772, , ,0 379, , , ,5 780, , ,7 525, , , ,3 629, , ,4 716, , , ,1 673, , ,2 783, , , , , , ,4 769, , , , , , ,8 872, , , , , , ,6 977, , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,8 Kilde: NIFU STEP, SSB/FoU-statistikk

19 5 Tabelldel 187 Tabell A.3.10 FoU-personale i Norge etter sektor for utførelse År Næringslivet 1 Instituttsektoren Universitets- og høgskolesektoren Forskere/ faglig personale Teknisk/ adm. personale Forskere/ faglig personale Teknisk/ adm. personale Forskere/ faglig personale Teknisk/ adm. personale Forskere/ faglig personale Teknisk/ adm. personale For næringslivet regnes FoU-personale med høyere utdanning som forskere/faglig personale, mens annet FoU-personale utgjør teknisk/administrativt personale. 2 Ikke direkte sammenlignbart med foregående år pga. utvidelse av statistikkgrunnlaget i næringslivets sektor samt overføring av statlig forretningsdrift fra instituttsektoren til næringslivet. Dessuten inngår faglig personale ved de statlige høgskolene fra og med 1995 mot tidligere bare ved distriktshøgskolene. Kilde: NIFU STEP, SSB/FoU-statistikk