Det norske forskningsog innovasjonssystemet statistikk og indikatorer

Transkript

1 Det norske forskningsog innovasjonssystemet statistikk og indikatorer Delrapport 2, mai 2005: FoU i instituttsektoren Rapporten er utarbeidet av NIFU STEP

2 2 Forskning og utviklingsarbeid i instituttsektoren i 2003 Om lag 23 prosent av de samlede FoU-utgifter i Norge i 2003 ble anvendt i instituttsektoren. Hovedparten av FoU-virksomheten i sektoren utføres ved forskningsinstitutter, men den omfatter også et betydelig antall institusjoner som har andre primæroppgaver enn FoU. Som beskrivelsen nedenfor viser, er forskningsmiljøene i sektoren svært heterogene på områder som faglig innretning, finansieringsstruktur, FoU-omfang og størrelse. 2.1 Hovedresultater FoU-utgiftene i instituttsektoren beløp seg til millioner kroner i 2003, en økning på nærmere 800 millioner kroner sammenlignet med Dette gir en årlig nominell vekst for sektoren på 6,7 prosent, eller en realvekst på 4,6 prosent per år korrigert for lønns- og prisstigningen. Utgifter til lønn og andre driftsutgifter utgjorde 96 prosent av de samlede utgiftene i sektoren i Veksten fra 2001 til 2003 var relativt lik for begge disse kategoriene, se figur 2.1. For kapitalutgifter var veksten noe høyere enn for driftsutgifter. Her var det utgifter til bygg og anlegg som økte, mye som følge av ferdigstillelsen av nytt forskningsfartøy ved Havforskningsinstituttet. Utgifter til utstyr og instrumenter var nominelt litt lavere enn i Lønn og sosiale utgifter Andre driftsutgifter Utstyr og instrumenter Bygg og anlegg Figur 2.1 FoU-utgifter i instituttsektoren i 2001 og 2003 etter kostnadstype. Millioner kroner. Løpende priser. Kilde: NIFU STEP/FoU-statistikk 2

3 85 prosent av forskningen ble utført ved forskningsinstituttene I beskrivelser av instituttsektoren er det vanlig å skille mellom forskningsinstitutter på den ene siden og øvrige institusjoner med FoU-virksomhet på den andre. 85 prosent av forskningen i sektoren i 2003 ble utført ved forskningsinstitutter, definert som institusjoner hvis statlige finansiering er underlagt Retningslinjer for statlig finansiering av forskningsinstitutter 1. Dette er institutter som i prinsippet har forskning som primæroppgave. Denne gruppen besto i 2003 av i alt 63 institutter 2. De resterende 15 prosent av FoU-utgiftene gjaldt 50 andre institusjoner med FoU, der FoU som regel utgjør en mindre del av virksomheten. I tillegg kommer et stort antall museer og helseinstitusjoner som hver for seg hadde marginal FoU-aktivitet, og som i denne sammenheng derfor ikke er tellet med i tallet på institusjoner 3. Figur 2.2 viser FoU-utgiftene i 2003 fordelt på instituttgrupper, der forskningsinstituttene er inndelt etter faglig hovedprofil. Teknisk-industrielle institutter utgjorde den største gruppen, med 42 prosent av sektorens samlede utgifter i Denne gruppen omfatter blant annet SINTEF, som er sektorens største institutt. Andre store institutter som inngår i denne gruppen er Forsvarets forskningsinstitutt og Institutt for energiteknikk. Primærnæringsinstitutter sto for 22 prosent av FoU-utgiftene, og var med det den nest største instituttgruppen. Til denne gruppen hører også flere store miljøer, som Havforskningsinstituttet og Planteforsk. De øvrige instituttgruppene utgjorde mindre andeler av sektorens samlede FoU-utgifter i 2003: Samfunnsvitenskapelige institutter sto for 8 prosent, miljø- og utviklingsinstitutter utgjorde 7 prosent, mens regionale forskningsinstitutter og medisin- og helseinstitutter sto for henholdsvis 4 og 2 prosent. Andre institusjoner med FoU utgjorde med sine 15 prosent av sektorens samlede FoU også en viktig ressurs i dette bildet. Selv om denne gruppen består av mange institusjoner med lav FoU-innsats, omfatter den også flere forskningsmiljøer, som for eksempel Nasjonalt Folkehelseinstitutt, Norsk Polarinstitutt og forskningsavdelingen i Statistisk Sentralbyrå. Figur 2.2 Totale FoU-utgifter i instituttsektoren i 2003 etter gruppe av institutter. Prosent. NIFU STEP/FoU-statistikk 1 Vedtatt av Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet i Det operasjonelle hovedkriteriet er at forskning utgjør 50 prosent eller mer av instituttets samlede aktiviteter. Retningslinjene omfatter både institutter som mottar basisbevilgning fra Forskningsrådet og institutter som mottar slike bevilgninger direkte fra et departement institutter var underlagt Retningslinjer for statlig finansiering av forskningsinstitutter per utgangen av Tallmaterialet her omfatter også Matforsk AS og Forskningsavdelingen Vox, som rapporterte nøkkeltall på lik linje med de institutter som var underlagt retningslinjene. 3 For en oversikt over institusjonene i instituttsektoren, se Instituttkatalogen som finnes på NIFU STEPs hjemmesider; 3

4 Realvekst i alle instituttgrupper Fra 2001 til 2003 økte FoU-utgiftene relativt sett mest ved primærnæringsinstituttene, som hadde en årlig realvekst på om lag 9 prosent. Veksten i FoU-utgiftene var omtrent like høy ved medisinog helseinstituttene. Ved de samfunnsvitenskapelige instituttene var den årlige realveksten vel 5 prosent, mens FoU-utgiftene ved teknisk-industrielle institutter reelt økte litt under 3 prosent per år. Den laveste realveksten ved forskningsinstituttene i perioden fra 2001 til 2003, om lag 2 prosent årlig, finner vi ved miljø- og utviklingsinstituttene og ved de regionale forskningsinstituttene. Ved øvrige institusjoner med FoU-virksomhet økte FoU-utgiftene litt mindre enn gjennomsnittet for forskningsinstituttene, men disse instituttene hadde likevel en årlig realvekst på om lag 4 prosent. Mest forskning i den offentlige delen av sektoren En annen mye benyttet typologi for instituttsektoren, er å dele instituttene i offentlig sektor og foretakssektor. Institutter som i hovedsak betjener næringslivet blir i henhold til OECDs retningslinjer 4 henført til foretakssektoren (Business Enterprise Sector) i internasjonal rapportering av FoU-statistikk. Offentlig sektor omfatter offentlige institusjoner og øvrige offentlig rettede institusjoner. Institutter i offentlig sektor stod i 2003 for 65 prosent av de samlede FoU-utgiftene i instituttsektoren, mens de næringslivsrettede instituttene utgjorde 35 prosent. I den siste toårsperioden var den årlige realveksten ved de offentlige instituttene 5,3 prosent, noe høyere enn ved næringslivsrettede institutter, der den var 3,3 prosent. Dette var for øvrig første gang siden 1993 at det var realvekst i FoU-utgiftene ved institutter som i hovedsak betjener næringslivet. I et lengre tidsperspektiv har offentlige institutter i økende grad stått for FoU-virksomheten i instituttsektoren. På midten av 1980-tallet hadde offentlige og næringslivsrettede institutter omtrent samme FoU-omfang. Konsentrert FoU-innsats Mye av FoU-aktiviteten i instituttsektoren var konsentrert til et fåtall store miljøer. De fem største instituttene 5 hadde FoU-utgifter på til sammen nesten 2,6 milliarder kroner i 2003, og stod med det for over 40 prosent av sektorens samlede FoU-utgifter. Fjorten institutter hadde FoU-utgifter på mer enn 100 millioner kroner. Selv om disse miljøene kun utgjorde 13 prosent av antallet institutter, sto de for nesten 60 prosent av sektorens totale FoU-utgifter. Nærmere halvparten av instituttforskningen ble utført i Oslo og Akershus Figur 2.3 viser FoU-utgiftene i instituttsektoren i 2003 etter region. FoU-virksomheten må kunne sies å være konsentrert også geografisk. Oslo og Akershus dominerte med 46 prosent av FoUutgiftene i 2003, mens institutter i Trøndelag sto for 23 prosent. Vestlandet var i en mellomstilling med 14 prosent av utgiftene. Institutter lokalisert i øvrige regioner, Østlandet ellers, Nord-Norge og Agder og Rogaland, bidro med 4 til 6 prosent av de samlede FoU-utgifter. Regionsfordelingen endret seg lite sammenlignet med The Measurement of Scientific and Technological Activities, FRASCATI Manual 2002: Proposed Standard Practice for Surveys on Research and Experimental Development, Paris SINTEF (Stiftelsen), Havforskningsinstituttet, Forsvarets forskningsinstitutt, Institutt for energiteknikk og Norsk institutt for planteforsking. 4

5 Trøndelag 23 % Nord-Norge 6 % Oslo og Akershus 46 % Vestlandet 14 % Agder og Rogaland 5 % Østlandet ellers 6 % Figur 2.3 Utgifter til FoU i instituttsektoren i 2003 etter region. Prosent. Kilde: NIFU STEP/FoU-statistikk I første rekke anvendt forskning Forskningsvirksomheten i instituttsektoren har i overveiende grad en anvendt karakter. I 2003 gikk 63 prosent av driftsutgiftene til FoU til anvendt forskning, 23 prosent ble brukt på utviklingsarbeid og 14 prosent ble benyttet til grunnforskning. Sammenlignet med 2001 innebar dette at utgiftene til både grunnforskning og anvendt forskning økte, mens ressurser brukt på utviklingsarbeid holdt samme nominelle nivå som to år tidligere. De siste 10 årene har det vært en jevn vridning i FoUvirksomheten fra utviklingsarbeid og over mot mer anvendt forskning og grunnforskning. I 1993 sto utviklingsarbeid for 33 prosent av aktiviteten, mens andelene til anvendt forskning og grunnforskning var henholdsvis 58 og 9 prosent. 5

6 2.1.1 Finansiering av FoU i instituttsektoren Økt offentlig finansiering næringslivet på stedet hvil Tabell 2.1 viser finansieringen av FoU-utgiftene i instituttsektoren i 2001 og Offentlige kilder finansierte litt over 4 milliarder kroner eller 63 prosent av sektorens samlede FoU-utgifter i Næringslivets bidrag utgjorde nær 1,4 milliarder eller 22 prosent. Utenlandske kilder sto for vel 700 millioner kroner eller 12 prosent, mens andre innenlandske kilder finansierte vel 200 millioner kroner. Den offentlige finansieringen og finansieringen fra utlandet økte kraftig sammenlignet med 2001, mens FoU-midler fra næringslivet hadde en liten realnedgang. Nedgangen i næringslivets finansiering må kunne sies å være noe overraskende sett i forhold til SkatteFUNN-ordningen som ble introdusert i Foretakene kan med denne få skattefradrag for inntil 4 millioner kroner for innkjøpte FoU-tjenester fra godkjente forskningsinstitusjoner i instituttsektoren og UoH-sektoren. For 2003 rapporterte foretakene om innkjøp av slike tjenester for 380 millioner kroner. FUNN-ordningen, som gjaldt for 2001, viste kjøp av tilsvarende FoUtjenester for 180 millioner kroner. Av den offentlige finansieringen var det særlig stor vekst i midler fra Norges forskningsråd, som hadde en gjennomsnittlig årlig realvekst på over 8 prosent. Andre offentlige kilder fulgte tett opp med nær 6 prosent årlig vekst. Utenlandske kilder økte 7 prosent årlig, og her var det særlig finansiering fra EU som trakk opp med en årlig vekst på mer enn 14 prosent. Av finansieringen fra utlandet i 2003 kom nærmere 300 millioner kroner fra næringslivet. Tabell 2.1 Totale FoU-utgifter i instituttsektoren i 2001 og 2003 etter finansieringskilde. Millioner kroner. Løpende priser. Gj.snittlig årlig Finansieringskilde realvekst Næringslivet 1348,9 1377,0-1,0 % Offentlige kilder 3402,9 4035,3 6,7 % hvorav Norges forskningsråd 1282,6 1568,6 8,3 % Departementer mv. 2120,3 2466,7 5,7 % Utlandet 614,4 735,5 7,2 % hvorav Utenlandsk næringsliv.. 284,0.. EU 159,6 217,7 14,4 % Andre kilder 215,3 212,2-2,7 % Totalt 5581,5 6360,0 4,6 % Figur 2.4 viser finansieringen av FoU-utgiftene i instituttsektoren i faste priser fra 1980-tallet. FoU-utgiftene i 2003 er de nest høyeste noensinne, og ligger nær opptil nivået i 1993, som er det historiske toppåret for FoU-utgiftene i instituttsektoren. Offentlig finansiering har siden midten av 1980-tallet utgjort over 60 prosent av sektorens samlede finansiering, og den offentlige finansieringen var på det aller høyeste på slutten av 1980-tallet. Etter nedgang og utflating av den offentlige finansieringen på 1990-tallet, økte andelen igjen i 2003, mye takket være økt finansiering fra Norges forskningsråd. Næringslivet finansierte nær en tredel av instituttsektorens FoU-utgifter tidlig på 1980-tallet. Andelen finansiert av privat sektor falt kraftig mot slutten av tiåret, og lå under hele 1990-tallet og fram til og med 2001 relativt stabilt rundt 25 prosent. I 2003 falt næringslivets andel til knappe 22 prosent. Utlandet er den finansieringskategorien som har økt sin andel mest i et lengre tidsperspektiv. Utenlandske kilder finansierte under 5 prosent til tidlig på 1990-tallet. I 2003 har utlandets andel økt til nesten 12 prosent. Andre kilder, som for en stor del 6

7 består av diverse inntekter generert ved instituttene, har gjennom hele perioden utgjort 4-5 prosent av det samlede finansieringsvolumet Andre kilder Utlandet Næringslivet Offentlige kilder unntatt forskningsråd Forskningsråd Merknad: : Korrigert for statens forretningsdrift. Figur 2.4 FoU-utgifter i instituttsektoren etter finansieringskilde. Millioner kroner. Faste 2000-priser. Kilde:NIFU STEP/FoU-statistikk Offentlig finansiering viktig for alle instituttgrupper Figur 2.5 viser fordelingen av FoU-utgiftene i 2001 og 2003 etter type institutt og hovedfinansiering. Offentlige kilder var viktig innenfor alle instituttgrupper, men utgjorde relativt sett minst ved de teknisk-industrielle instituttene der andelen var 44 prosent i I alle øvrige grupper av institutter lå den offentlige finansieringsandelen på over 70 prosent. Næringslivet finansierte 35 prosent av FoU-utgiftene ved de teknisk-industrielle instituttene, noe som var betydelig mer enn for sektoren samlet, der næringslivets andel var 22 prosent. Utenlandske kilder finansierte til sammen 12 prosent. Utlandet var en særlig viktig kilde ved de teknisk-industrielle instituttene og miljø- og utviklingsinstituttene, der finansiering fra utlandet utgjorde henholdsvis 18 og 13 prosent. Av de offentlige midlene til forskningsinstituttene ble til sammen 1,4 milliarder kroner kanalisert via Norges forskningsråd. 25 prosent av finansieringen fra Forskningsrådet var grunnbevilgninger til instituttene, 18 prosent gjaldt strategiske instituttprogrammer, mens 57 prosent var ordinær oppdragsfinansiering. 7

8 PrimærnæringsinstitutterTeknisk-industrielle institutter Miljø- og utviklingsinstitutter Medisin- og helseinstitutter SamfunnsvitenskapeligeRegionale forskningsinstitutter institutter Andre institusjoner Privat Offentlig Merknad: Privat omfatter her næringsliv, utland og andre kilder. Figur 2.5 Totale FoU-utgifter i instituttsektoren i 2001 og 2003 etter gruppe av institutter og hovedfinansiering. Millioner kroner. Løpende priser. Kilde:NIFU STEP/FoU-statistikk Fagområdene Teknologi og naturvitenskap dominerende fagområder Mangfoldet i kundeporteføljen for FoU-virksomheten vises også gjennom den faglige innretning. Figur 2.6 viser fordelingen av driftsutgiftene til FoU i 2001 og 2003 etter fagområde. Teknologi var det største fagområdet i 2003 med mer enn en tredel av de totale FoU-utgiftene. Det nest største fagområdet var matematikk og naturvitenskap med vel 21 prosent. Til sammen ble 56 prosent av FoU-utgiftene anvendt innenfor disse to fagområdene. Samfunnsvitenskap og landbruks- og fiskerifag og veterinærmedisin stod for henholdsvis 18 og 16 prosent av FoUutgiftene, mens de minste fagområdene i instituttsektoren var medisin med 7 prosent og humaniora med 3 prosent. Innenfor de fire sistnevnte fagområdene ble det aller meste av FoUvirksomheten utført ved offentlig rettede institutter, mens det samme var tilfelle for tre firedeler av FoU-utgiftene i matematikk og naturvitenskap. Næringslivsrettede institutter sto for 72 prosent av FoU-utgiftene innenfor teknologi, for øvrig det eneste fagområdet der næringslivsrettede institutter hadde majoriteten av FoU-virksomheten. Den relative fordelingen for fagområdene i 2003 var ganske lik Andelene til teknologi og humaniora gikk litt ned, mens samfunnsvitenskap ble noe styrket. Det var realvekst i alle fagområder bortsett fra humaniora som hadde en årlig realnedgang på 6 prosent. Samfunnsvitenskap hadde den høyeste årlige realveksten med nesten 7 prosent. Lavest var veksten innen teknologi med 3 prosent. 8

9 Humaniora Samfunnsvitenskap Matematikk og naturvitenskap Teknologi Medisin Landbruks- og fiskerifag og veterinærmedisin Figur 2.6 Driftsutgifter til FoU i instituttsektoren i 2001 og 2003 etter fagområde. Millioner kroner. Løpende priser. Kilde:NIFU STEP/FoU-statistikk FoU-årsverk Flere FoU-årsverk Antall FoU-årsverk i instituttsektoren økte med 3,6 prosent fra 2001 til Mens det i 2001 ble utført om lag FoU-årsverk, var innsatsen i 2003 nærmere årsverk. Årsverk utført av UoH-utdannet personale økte med 5 prosent fra 2001, mens årsverk utført av personale uten høyere utdanning lå omtrent på samme nivå som to år tidligere. Støtteårsverkene har gått ned i instituttsektoren siden midten av 1980-tallet. Dette går frem av figur 2.7, som viser FoU-årsverk utført av UoH-utdannet personale og av øvrig personale de siste tyve årene. På midten av tallet ble det utført nesten like mange årsverk av personale uten høyere utdanning som av personale med høyere utdanningsbakgrunn. I 2003 var andelen støtteårsverk under et halvt årsverk per forskerårsverk. Resultatene for 2003 kan likevel indikere at instituttene nå begynner å nærme seg et optimalt nivå for antall støtteårsverk. 9

10 FoU-årsverk annet personale FoU-årsverk UoH-utdannet personale Merknad: : Korrigert for statens forretningsdrift. Figur 2.7 FoU-årsverk i instituttsektoren i perioden fordelt på årsverk utført av UoH-utdannet personale og årsverk utført av øvrig personale. Kilde: NIFU STEP/FoU-statistikk 10