Det norske forskningsog innovasjonssystemet statistikk og indikatorer

Transkript

1 Det norske forskningsog innovasjonssystemet statistikk og indikatorer Delrapport 3, august 2005: FoU og innovasjon i næringslivssektoren i 2003 Rapporten er utarbeidet av Statistisk sentralbyrå

2 1 FoU og innovasjon i næringslivssektoren i 2003 Næringslivet er en stor FoU-utførende sektor og står for om lag halvparten av FoU som utføres i Norge. Næringslivets andel av samlet FoU har også stort sett vært økende de siste 20 årene. Til tross for dette er foretakssektorens FoU lav i forhold til andre OECD-land. Det er da også et politisk mål å øke næringslivets forskning ytterligere. Skattefradrag for forskning og utvikling (SkatteFUNN) er et tiltak som er ment å bidra til dette. 1.1 Ressurser til FoU I næringslivet ble det utført FoU for omtrent 13,5 milliarder kroner i Det er en økning i fra 2001, da tilsvarende beløp var på 12,6 milliarder kroner. Målt i faste priser er økningen på 2,6 prosent. Fordeler vi økningen etter utgiftsart, viser det seg at lønnskostnadene øker mest, omtrent 13 prosent. Men om lønnskostnadene øker, spares det inn på kostnader til andre driftsmidler. Kostnadene reduseres med 14 prosent og er hovedforklaringen på den lave FoU-veksten i næringslivet. Mens driftsmidlene utenom lønn sto for 35 prosent av kostnadene i 2001 var samme andel bare 27 prosent i Investeringene øker med 10 prosent. Investeringenes andel av den totale FoU-aktiviteten er på samme nivå som i 2001, 10 prosent. Figur Egenutført FoU i næringslivet etter utførende næring Mill. kr. Løpende priser Andre næringer Tjenesteyting Utvinning av olje og naturgass Industri Kilde:SSB Industri mer FoU-intensiv enn tjenesteyting Industrien har lenge vært den næringen som bidrar mest til næringslivets FoU-aktivitet. Industriens andel av totale FoU-kostnader i næringslivet var i prosent, omtrent det samme som i I absolutte tall utført industrien FoU for nesten 7,2 milliarder kroner i 2003 mot 6,6 milliarder kroner i

3 Innenfor industrien er det betydelige næringsvise forskjeller med hensyn til hvor mye egenutført FoU som gjennomføres. Noen næringer kan karakteriseres som høyteknologiske, mens andre ofte beskrives som lavteknologiske 1. Innenfor høyteknologisk industri opererer enheter som driver produksjon av kontormaskiner, datamaskiner, kommunikasjonsutstyr, farmasøytiske preparater, medisinske instrumenter og utstyr til fly og romskip. Samlet utførte gruppen FoU for over 2 milliarder kroner i Det utgjør 31 prosent av industriens totale FoU-aktivitet og tilsvarer en FoU-aktivitet per sysselsatt på hele kroner. Dette er imidlertid en lavere aktivitet enn i 2001 da FoU-aktiviteten var på over kroner per sysselsatt. Mye av nedgangen for den høyteknologiske gruppen skyldes først og fremst nedgangen i næringen produksjon av kommunikasjonsutstyr. Mens næringen utførte FoU for 1,7 milliarder kroner i 2001 var dette redusert til det halve i Motsatt økte næringen produksjon av medisinske instrumenter og utstyr sin egenutførte FoU-aktivitet fra 497 millioner kroner til 880 millioner kroner i den samme perioden. Mellomhøy-teknologisk industri omfatter produksjon av maskiner/apparater, motorkjøretøy, kjemikalier og andre transportmidler. Disse næringene utførte FoU for over 2 milliarder kroner i 2003, som den høyteknologiske gruppen, men ved hjelp av langt flere enheter. FoU-intensiteten målt per sysselsatt er av den grunn langt lavere enn i den høyteknologiske gruppen. FoU aktiviteten per sysselsatt i 2003 var på cirka kroner. Gruppen har i motsetning til den høyteknologiske gruppen økt sin FoU-intensitet i fra 2001, hvor tilsvarende FoU per sysselsatt var kroner. Noe av økningen skyldes næringen produksjon av maskiner og utstyr som økte sin egenutførte FoU fra 870 millioner kroner i 2001 til over 1 milliard kroner i Mellomlav-teknologisk industri omfatter produksjon av kull- og petroleumsprodukter, gummiprodukter, plastprodukter, metaller, metallprodukter og ikke metallholdige mineralprodukter. Samlet utførte de FoU for cirka 1,2 milliarder kroner i Dette tilsvarer en FoU per sysselsatt på kroner. Gruppen har økt sin FoU intensitet i fra 2001 hvor tilsvarende intensitet var kroner per sysselsatt. Innenfor gruppen er det ingen næringer som utmerker seg spesielt, men alle næringer i gruppen har økt sin innsats. Den siste gruppen innenfor industrien kan karakteriseres som lavteknologisk og omfatter produksjon av næringsmidler, tekstiler, klær, reiseeffekter, trelast, papir, papirvarer, og forlagsvirksomhet, møbler og gjenvinning. Samlet utførte de FoU for cirka 1,4 milliarder kroner i 2003, noe som tilsvarer en FoU per sysselsatt på kroner. Gruppen har som mellomteknologisk industri økt sin FoU-intensitet i fra Økningen er imidlertid kraftigere, og intensiteten i gruppen er mer enn fordoblet i fra 2001 hvor tilsvarende FoU-intensitet var på litt over 5000 kroner per sysselsatt. Alle næringer innenfor gruppen, bortsett fra gjenvinning har økt sin intensitet i fra Blant annet har næringen produksjon av klær, beredning og farging av pelskinn økt sin FoU-aktivitet per sysselsatt fra til kroner i perioden 2001 til Som FoU-næring er den imidlertid ubetydelig for den totale FoU-innsatsen. 1 Vi følger her inndelingen av industri etter ulik teknologi-intensitet utarbeidet av OECD og Eurostat. Den baserer seg på næringenes FoU-kostnader som andel av omsetningen. Her klassifiseres en bransje som høyteknologisk dersom den i gjennomsnitt anvender 4 prosent eller mer av omsetningen på forskning og utvikling. Bransjer med en FoU-intensitet på mellom 1 og 4 prosent klassifiseres som " mellomteknologiske", og bransjer med en FoU-intensitet på mindre enn 1 prosent som lavteknologiske. Innenfor tjenesteytende virksomhet er klassifiseringen basert på kunnskapsintensivitet innenfor hver av områdene høy-teknologiske tjenester, markedstjenester, finanstjenester og andre tjenester. 3

4 Tjenesteytende sektor er sett under ett mindre FoU-intensiv enn industrien, men også her er det store bransjevise forskjeller. Innenfor kunnskapsintensiv høyteknologisk tjenesteyting inngår telekommunikasjon, databehandlingsvirsomhet og forsknings- og utviklingsarbeid. Næringene brukte nesten 2,9 milliarder kroner på FoU i Det er omtrent 60 prosent av tjenesteytende sektors totale FoU-aktivitet. Selv om gruppen samlet sett er størst med hensyn på FoU-investeringer, er den ikke mer FoU-intensitiv enn høyteknologiske næringer i industrien. FoU-per sysselsatt i gruppen var på kroner i Gruppen har i motsetning til høyteknologiske industrinæringer økt sin FoU-intensitet i fra 2001 hvor tilsvarende tall var kroner. Det er spesielt næringen databehandlingsvirksomhet som gjør at FoU-intensiteten i gruppen går opp. Næringen brukte for første gang over 2 milliarder kroner på egenutført FoU i Kunnskaps-intensive markedstjenester omfatter tjenester til transport, og teknisk testing og konsulentvirksomhet. I 2003 utførte gruppen FoU-aktivitet for omtrent 1 milliard kroner. Det tilsvarte en FoU per sysselsatt på rundt kroner. Til sammenligning hadde gruppen en FoU per sysselsatt på cirka kroner i Økningen skyldes først og fremst næringen teknisk testing og konsulentvirksomhet som økte sin egenutført FoU fra 770 millioner kroner i 2001 til omtrent 1 milliard kroner i Den siste tjenesteytende gruppen er kunnskaps-intensiv finansiell tjenesteyting og dette omfatter næringer som finansiell tjenestyting inkludert forsikring og pensjonsfond, og hjelpevirksomhet for finansiell tjenesteyting. Til sammen utførte gruppen FoU for omtrent en halv milliard kroner i 2003, noe som tilsvarte en FoU per sysselsatt på omtrent 7000 kroner. Gruppen erfarte dermed en nedgang i intensiteten ettersom tilsvarende indikator var kroner i Figur Egenutført FoU i næringslivet etter teknologi-intensitet i 2001 og Mill. kr Høyteknologisk industri Mellomhøy teknologisk industri Mellomlav teknologisk industri Lavteknologisk industri Kunnskapsintensive høyteknologiske tjenester Kunnskapsintensive markedstjenester Kunnskapsintensive finansielle tjenester Kilde:SSB/FoU-statistikk Av andre næringer er utvinning olje og naturgass en forholdsvis stor FoU-næring. Næringen utførte FoU for 860 millioner kroner i 2003, og økte dermed kostnadene med nesten 17 prosent i 4

5 fra Dette tilsvarte omtrent kroner per sysselsatt i 2003 mot kroner i For denne næringen vil nok den forholdsvis lave FoU-intensiteten ikke gi et dekkende bilde av FoUaktiviteten. I tillegg til den egenutførte FoU-aktiviteten er næringen den som kjøper mest FoU av samtlige næringer innenfor næringslivet. I tillegg har den en leverandørsektor som også utfører mye FoU. Så alt i alt er nok FoU- innsatsen rettet mot utvinning olje og naturgass mye høyere enn næringens egenutførte FoU-aktivitet per sysselsatt viser. Fiskeoppdrett er en næring som har økt sin FoU-innsats kraftig siden den ble innlemmet i statistikken og næringen brukte hele 332 millioner kroner til egenutført FoU i Det er en økning på 15 prosent i fra Det innebærer at fiskeoppdrett får en FoU-per sysselsatt på hele kroner i 2003, mot kroner i Fiskeoppdrett er derfor på linje med høyteknologiske næringer med over kroner per sysselsatt. Mer FoU i små enheter Ser vi på den egenutførte FoU-virksomheten etter sysselsettingsgruppe er det en interessant utvikling. Små og mellomstore foretak økte sin andel av de samlede FoU-kostnadene i forhold til de store i 2001 og 2002 og denne tendensen fortsatte i Mens foretak med sysselsatte sto for 32 prosent i 2001, sto de for 35 prosent i 2002 og hele 39 prosent i Foretak med færre enn 10 sysselsatte er ikke med i statistikkgrunnlaget. Store foretak med over 500 sysselsatte, har i motsetning til de små og mellomstore redusert sin andel av de samlede FoU-kostnadene i den samme perioden. Fra å stå for 42 prosent av kostnadene i 2001 var den tilsvarende andelen bare 35 prosent i Store enheter dominerer i større grad innenfor industrien enn innenfor tjenesteytende næringer. Mens enheter med mer enn 200 sysselsatte sto for 67 prosent av FoU-kostnadene innenfor industrien, utgjorde de litt under halvparten innenfor tjenesteyting. I begge næringer har imidlertid små og mellomstore foretak økt sin andel av FoU-utgiftene på bekostning av de aller største fra 2001 til Figur Egenutført FoU i næringslivet, etter sysselsettingsgruppe 2001 og % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % over 200 sysselsatte sysselsatte sysselsatte Kilde:SSB Fusjoner, fisjoner og andre omorganiseringer innenfor næringslivet påvirker imidlertid fordeling etter sysselsettingsgrupper og dermed nivået på gruppenes egenutførte FoU-aktivitet. Tabell 1.1 viser hvordan slike endringer har påvirket den egenutførte FoU-virksomheten etter sysselsettingsgruppe i fra 2001 til

6 Tabellen viser blant annet at gruppen over 500 sysselsatte har redusert sin egenutførte FoUaktivitet med hele 579 millioner kroner. De tre første kolonnene viser videre at dette ikke skyldes enhetene som inngår i samme sysselsettingsgruppe på de to tidspunktene. Tvert imot har disse økt sine FoU-investeringer med 528 millioner kroner i perioden. Nedgangen skyldes imidlertid at mange foretak har beveget seg fra den største sysselsettingsgruppen ned til en lavere gruppe. Hele 1115 millioner kroner har slike endringer redusert den største gruppens FoU-aktivitet med. Tilsvarende har bare 112 millioner blitt tilført den største gruppen ved at foretak i lavere sysselsettingsgruppe har beveget seg opp til den største. I tillegg er det noen enheter som bare var med i 2003 undersøkelsen og tilsvarende bare med i 2001 undersøkelsen. Dette har redusert den største gruppens FoU-aktivitet med omtrent 104 millioner kroner fra 2001 til Tabell 1.1 Endringer i egenutført FoU-aktivitet etter størrelsesgruppe fra 2001 til Mill. kr. Foretak i samme syss.gruppe begge år Foretak i ulik syss.gruppe Foretak bare med i 2001 Foretak bare med i 2003 Endring totalt Størrelsesgruppe 2001 Absolutte tall 2003 Absolutte tall Endring Reduksjon Økning for for Totalt sysselsatte sysselsatte sysselsatte sysselsatte sysselsatte Over 500 sysselsatte Kilde: SSB Det har lenge vært et politisk mål å øke FoU-innsatsen blant de små og mellomstore foretakene. Innføringen av SkatteFUNN, der foretak får skattefradrag for utført FoU, er først og fremst et virkemiddel for å øke FoU-investeringene blant små og mellomstore foretak. Ordningen har vært populær, og det viser seg også at godt over halvparten av de mindre FoU-foretakene i FoU-statistikken har brukt ordningen. Mer om skattefunn-ordningen i avsnittet om finansiering. Økning i antall FoU-årsverk Totalt utførte næringslivet årsverk i Det er en økning på 10 prosent i fra 2001 hvor omtrent årsverk gikk med til FoU-aktivitet. Litt over halvparten av FoU-årsverkene ble benyttet i industrien, mens omtrent 42 prosent ble benyttet i tjenesteytende sektor. Det er omtrent det samme bildet som i Samtidig med økningen i antall årsverk økte også lønnskostnadene. Gjennomsnittlige lønnskostnader for ett FoU-årsverk økte fra kroner i 2001 til kroner i Dette er svært nær den generelle lønnsøkningen. Det er imidlertid store forskjeller i lønnskostnadene per årsverk mellom de ulike næringene. De dyreste FoU-årsverkene finner vi innenfor utvinning av olje og naturgass, der hvert årsverk koster omtrent kroner Innenfor høyteknologiske industri ligger lønnskostnadene på kroner per årsverk mens den for lavteknologiske næringer ligger på omtrent kroner. Årsverkene innenfor tjenesteytende sektor er omtrent like dyre som høyteknologiske industri, kroner. Antall personer involvert i FoU i næringslivet økte fra i 2001 til i Dette er en økning på 8,5 prosent, noe som er omtrent samme økning som i antall årsverk. Det betyr at hver enkelt FoU-medarbeider i gjennomsnitt jobber like mye med FoU som i 2001, og at tendensen fra tidligere om at hver enkelt medarbeider jobber mindre med FoU, foreløpig er stoppet opp. 6

7 Nedgang i innkjøpte FoU-tjenester Det er i næringslivet ofte behov for annen kompetanse enn den de enkelte næringene selv har, og det kjøpes FoU-tjenester fra flere ulike aktører. Innkjøpte FoU-tjenester er likevel for de fleste næringer en mindre utgiftspost enn egenutført FoU. Utgiftene til innkjøp av FoU varierer også mer. Både i 1997 og 2001 var utgiftene over 4 milliarder kroner. I 2003 ble det kjøpte FoU-tjenester for omlag 3,5 milliarder kroner, noe som tilsvarer en nedgang på 17 prosent i fra Kjøp av FoU fra andre norske foretak har alltid vært mest utbredt og har økt i betydning de senere år. Mens andelen var 29 prosent i 1999 var tilsvarende andel 37 prosent i 2001 og hele 45 prosent i 2003 av samlet FoU-kjøp. Innkjøp fra forskningsinstitutter og universiteter og høyskoler i Norge utgjør omtrent 20 prosent av totale innkjøp og andelen har vært ganske stabil over tid. Innkjøpene i 2003 er omtrent på samme nivå som i 2001 og utgjorde cirka 730 millioner kroner. Det er særlig store foretak som benytter seg av kompetanse fra disse FoU-miljøene, mens små foretak helst finner kompetanse andre steder. Det betyr at SkatteFUNN-ordningen som gir insentiver for å øke samarbeidet mellom FoU-institutter og små og mellomstore bedrifter, foreløpig ikke har hatt noen målbar effekt på disse bedriftenes kjøp av tjenester. I tillegg kjøpes det FoU-tjenester fra eget foretak/konsern i Norge. Innkjøpene er imidlertid ikke store og andelen utgjør omtrent 10 prosent av totale innkjøp. Innkjøpene er redusert med 34 prosent i fra 2003 uten at andelen er forandret av den grunn. Internasjonalisering av FoU gir nye muligheter når det gjelder å få tilgang til ny og verdifull kunnskap. Internasjonaliseringen er også et fenomen som forventes å øke i tiden fremover. En indikator som brukes for å måle grad av internasjonalisering er innkjøp av FoU-tjenester fra utlandet. Dette omfatter enheter i eget konsern i utlandet, andre utenlandske foretak, og forskningsinstitutter, universiteter og høgskoler i utlandet. Indikatoren viser imidlertid at innkjøpene i fra utlandet har gått ned i fra Innkjøp fra utlandet er i 2003, for første gang siden 1995, under 1 milliard kroner. Mens andelen av innkjøpene utgjorde 36 prosent i 1999 var tilsvarende andel 33 prosent i 2001 og bare 26 prosent i Av de næringer som er mest internasjonale i sin FoU-virksomhet finner vi utvinning av olje og naturgass og produksjon av kjemikalier og kjemiske produkter. Enhetene innenfor utvinning av olje og naturgass har tradisjonelt foretatt over 50 prosent av innkjøpene i utlandet. I 2003 har imidlertid næringen redusert sine innkjøp herfra, og er nå godt under 50 prosent. At FoU-aktiviteten i produksjon av kjemikalier og kjemiske produkter er så internasjonal er ikke overraskende og denne næringen utmerker seg også i internasjonal statistikk som den næringen som er mest utsatt for internasjonalisering av sin FoU-virksomhet. I næringen er hele 69 prosent av innkjøpene gjort i utlandet i De store enhetene er dominerende når det gjelder andelen innkjøpt FoU. Enhetene med over 200 sysselsatte stod for omlag 51 prosent av næringslivets innkjøpte FoU-tjenester. Det er en økning i fra 2001 da de samme enhetene hadde en andel på 47 prosent. Innkjøp av FoU-tjenester går dermed motsatt vei av egenutført FoU der de små enhetene erobrer andeler. Dette til tross, de største foretakene står fortsatt for over 48 prosent av den egenutførte FoU-virksomheten. 7

8 Figur Næringslivets innkjøpte FoU-tjenester etter næring i Mill. kr Enheter i eget konsern (Norge) Industri Utvinning av olje og naturgass Andre norske foretak Forskningsinstitutter, universiteter og høgskoler Tjenesteyting Andre næringer Utlandet (inkl. eget konsern) Kilde: SSB/FoU-statistikk Først og fremst utviklingsarbeid Som tidligere undersøkelser har vist er det lite av næringslivets FoU som brukes på grunnforskning. Bare 2 prosent av kostnadene gikk med til slik forskning i 2003, mens 19 prosent gikk til anvendt forskning. Mesteparten av kostnadene, dvs. 78 prosent, gikk med til utviklingsarbeid. Sammenlignet med 2001 økte innsatsen rundt utviklingsarbeid på bekostning av anvendt forskning. Næringen utvinning av olje og naturgass og produksjon av kull og petroleumsprodukter er de næringene som fokuserer mest på anvendt forskning. Slik var det også i Andre store FoUnæringer, slik som produksjon av maskiner og utstyr, produksjon av maskiner og utstyr, elektronisk og optisk industri, telekommunikasjon og databehandlingsvirksomhet bruker alle omtrent 90 prosent av FoU-aktiviteten på utviklingsarbeid. Produktrettet FoU dominerer En annen måte å fordele FoU-kostnadene på, er å se på hvor stor andel som går til utvikling av produkter i forhold til hvor mye som går med til utvikling av prosesser. Fremstilling og utvikling av nye eller vesentlige endrede varer og tjenester med hensyn til funksjonalitet dominerer FoUaktivitetene. Slik produktrettet FoU utgjorde 74 prosent av næringslivets FoU i 2003, noe som er omtrent det samme som i Resten av FoU-aktiviteten, det vil si 26 prosent, var prosessrettet. Andelen av FoU-virksomheten som går med til nye produkter, varierer med næring. Forskjellen er imidlertid ikke stor mellom industri og tjenesteytende virksomhet totalt sett. For industrien utgjorde produktrettet FoU 79 prosent, mens tilvarende andel for tjenesteytende sektor var 80 prosent. For enhetene innenfor utvinning olje og naturgass var bildet motsatt. For disse gikk bare 18 prosent av FoU-utgiftene til nye produkter, mens 82 prosent av forskningen var prosessrettet. Det er nøyaktig den samme fordelingen som i Forskning på IKT utbredt Områdene som FoU-aktiviteten rettes mot, gjenspeiler grovt sett hvilke FoU-områder som er næringens hovedbeskjeftigelse, dvs. at fiskeoppdrett fokuserer på havbruk, produksjon av materialer på materialteknologi osv. Graden av hvor konsentrert FoU-området er til enkelte næringer varierer, og noen fagområder er viktige for en lang rekke næringer. Informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT) står her i en særstilling ved at nesten alle næringer driver med FoU innenfor dette FoU-området. 8

9 I 2003 gikk 34 prosent av FoU-innsatsen til IKT. Det er omtrent det samme som i Det er spesielt tjenesteytende næringer som fokuserer sin forskning rundt IKT. Omtrent 64 prosent av utgiftene i tjenesteytende sektor gikk til denne type virksomhet i Det er en nedgang i fra 2001 hvor så mye som 68 prosent gikk til IKT-forskning. For industrisektoren som helhet er også informasjonsteknologi det viktigste FoU-området, selv om innsatsen innenfor IKT er atskillig lavere enn innenfor tjenesteytende sektor. I industrien gikk 19 prosent av utgiftene med til FoU på dette området. Det er omtrent på samme nivå som i Det er imidlertid ikke så enkelt for enhetene å spesifisere entydig hva FoU-utgiftene går til. Ikke minst vises dette ved at kategorien "annet" er det største området etter IKT, med 27 prosent av driftsutgiftene. Vurderes FoU-områdene litt nærmere kan nok imidlertid mange i "annet" kategorien inngå i en av de andre FoU-områdene nevnt i figur En rekke næringer satser på IKT. Noen er imidlertid mer spesialiserte på dette området enn andre. IKT-sektoren er en samlebetegnelse for næringer som driver med produksjon, utvikling og salg av ITutstyr og programvare 2. Næringene befinner seg både innenfor industrien og innenfor tjenesteytende virksomhet. Samlet utførte IKT sektoren FoU for cirka 4,3 milliarder kroner i IKT sektoren står dermed for cirka en tredjedel av næringslivets totale FoU-kostnader. Figur Næringslivets FoU-kostnader i 2003 fordelt på forskningsområde. Prosent Annet 27 % Offshoreteknolog i 12 % Energiforsyning 3 % Bioteknologi 2 % Marin forskning 5 % Miljøteknologi 5 % Farmasi 3 % Informasjonsteknologi 35 % Materialteknologi 8 % Kilde:SSB 2 IKT-industri omfatter i denne sammenheng produksjon av kontor- og datamaskiner, produksjon av radio-, fjernsyns- og annet kommunikasjonsutstyr samt produksjon av medisinske instrumenter, presisjonsinstrumenter, optiske instrumenter, klokker og ur. IKTvarehandel består av engroshandel med radio og fjernsyn plater, musikk- og videokassetter datamaskiner, tilleggsutstyr til datamaskiner samt programvare og elektroniske komponenter. I tillegg kommer telekommunikasjon og databehandlingsvirksomhet som klassifiseres som IKT-tjenesteyting. 9

10 1.2 Finansiering av FoU Mest egenfinansiering av FoU Hovedparten av den FoU som utføres i næringslivet er egenfinansiert og omtrent 76 prosent av FoUkostnadene for 2003 ble finansiert på denne måten, se figur Resten av FoU-kostnadene finansieres ved hjelp av utenlandsk kapital, ekstern privat norsk finansiering og offentlig finansiering. Offentlig finansiering, ekskl. SkatteFUNN, sto for omtrent 6 prosent av næringslivets samlede FoUkostnader i Holdes SkatteFUNN-ordningen utenfor har det vært en nedgang i offentlig finansiering i SkatteFUNN stod for om lag 4 prosent av finansieringen samlet. Det er i all hovedsak små og mellomstore foretak som bruker SkatteFUNN-ordningen. Ekstern privat norsk finansiering og finansiering fra utlandet utgjorde henholdsvis 6 og 8 prosent av finansieringen. Bidrag fra enheter i samme konsern utgjør en stor del av ekstern norsk og utenlandsk finansiering. Figur Næringslivets egenutførte FoU i 2003 etter finansieringskilde. Offentlig finansiering, ekskl. SkatteFUNN 6 % Utlandet 8 % Ekstern privat norsk finansiering 6 % SkatteFUNN 4 % Egenfinansiering 76 % Kilde: SSB Foretakene som tilhører tjenesteytende sektor har en noe lavere egenfinansieringsgrad enn enhetene innenfor industri og bergverk i 2003, respektive 72 og 78 prosent. Dette kompenseres ved større bidrag fra foretak i samme konsern innen tjenesteyting. Industrien har høyere andel offentlig finansiering enn tjenesteytende sektor, henholdsvis 8 og 4 prosent. Andel fra SkatteFUNN-ordningen er imidlertid den samme for begge sektorer. Av den utenlandske finansieringen er utenlandske foretak i samme konsern viktigst for norske foretak. Slike midler utgjorde 2/3 av all utenlandsk finansiering. Andre utenlandske foretak sto for 16 prosent, mens midler fra EU utgjorde 10 prosent av den utenlandske finansieringen. Resten kom fra andre kilder. For 2003 hadde tjenesteytende sektor en høyere andel utenlandsfinansiering enn industrien. Av den totale finansieringen kom 11 prosent fra utlandet, mens industrien fikk bare finansiert 7 prosent av sine FoU-kostnader på denne måten. Flere offentlige instanser bidrar med midler til forskning og utvikling i næringslivet. De største overføringene fra det offentlige til næringslivet kommer fra departementene. Medregnet direktorater og fylkeskommuner står disse for 41 prosent av den offentlige finansieringen i Her betyr Forsvarsdepartementet mest. Andre offentlige instanser slik som Norges forskningsråd og Innovasjon Norge (SND) sto for henholdsvis 12 og 7 prosent. SkatteFUNN's bidrag utgjør om lag 40 prosent (se 10

11 mer om SkatteFUNN under). Bidrag fra departementene går alt overveiende til store foretak. SkatteFUNN og Innovasjon Norge tilgodeser mindre foretak, mens midler fra Forskningsrådet har en mer størrelsesnøytral effekt (se figur 1.2.2). Figur Offentlig finansiering av FoU, inkl. SkatteFUNN, etter størrelsesgruppe % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % Over 500 Sysselsatte Norges forskningsråd Departement/Andre Innovasjon Norge SkatteFUNN Kilde: SSB Faktaboks 1: SkatteFUNN Den økte oppmerksomheten på det offentliges rolle i næringslivets FoU resulterte i innføringen av SkatteFUNN-ordningen i For å stimulere FoU i små og mellomstore foretak ble det innført en ordning med 20 prosent skattefradrag for FoU-kostnader. For 2003 ble ordningen utvidet til å gjelde alle skattepliktige norske foretak, uansett størrelse, og videreført for For foretak som ikke omfattes av EU's definisjon av små og mellomstore foretak, i praksis foretak med mer enn 250 ansatte, er skattefradraget 18 prosent. Fradraget vil bli redusert hvis foretaket mottar annen offentlig FoU-støtte slik at maksimal støtte ikke overstiger 20 (18) prosent. For å bli definert som små/mellomstore foretak og komme inn under ordningen måtte to av følgende tre vilkår være oppfylt for virksomheten: - inntil 100 ansatte - mindre enn 80 mill. kroner i salgsinntekt - mindre enn 40 mill. kroner i regnskapsbalanse Maksimalt fradragsgrunnlag er 4 mill. kroner for egenutført FoU; ev. i samarbeid med kunder, leverandører. Foretaket kan i tillegg få økt fradragsgrunnlaget med inntil 4 mill. kroner ved samarbeid eller kjøp av FoU-tjenester fra godkjent FoU-institusjon. Foretak som ikke er i inntekts- og skatteposisjon får tilsvarende beløp utbetalt i forbindelse med skatteoppgjøret. 11

12 SkatteFUNN-ordningen populær SkatteFUNN-ordningen har vist seg å være populær (se faktaboks 1). For 2002 kom det inn søknader selv om ordningen ble godkjent først i oktober samme år. Av disse ble 2670 søknader godkjent og de totale FoU-kostnadene i de godkjente prosjektene var om lag 4,5 milliarder kroner. Av dette utgjorde kjøp av tjenester fra godkjent FoU-institusjon 320 millioner kroner Det beregnede skattefradraget utgjorde om lag 760 mill. kroner Med utvidet ordning økte antall søknader. For 2003 ble om lag 3500 nye søknader innvilget. Samlet kostnadsramme for 2003 var da på 9,0 milliarder kroner i FoU. Av dette utgjorde innkjøp av FoU-tjenester 690 mill. kroner. For 2004 er det ytterligere økning og samlet søknadsramme ligger på 10,1 mldr. kroner Oppgaver fra Skattedirektoratet viser imidlertid at ikke alle godkjente SkatteFUNN-prosjekter blir gjennomført etter den oppsatte planen. Av de 3800 foretakene med godkjente prosjekter for 2003 har bare 3150 foretak rapportert inn utførte prosjekter til skattemyndighetene og dermed berettiget til skattefradrag for De opprinnelige budsjetterte FoU-kostnadene for 2003 på 9,0 mldr kroner ble dermed redusert til 7,4 mldr. kroner for de gjennomførte prosjektene. Det er i hovedsak de mindre foretakene, spesielt de aller minste med færre enn 5 ansatte, som ikke gjennomfører prosjektene som planlagt. Det samlede skattefradraget for 2003 var 1,25 mldr. kroner. Av dette ble hele 970 mill. kroner, tilsvarende 78 prosent, utbetalt til foretak som ikke var i skatteposisjon, mens direkte fradrag i skatten for foretak som betalte skatt utgjorde 280 mill. kroner (se tabell 1.2). Ser vi bare på foretak med minst 10 sysselsatte var skattefradraget 675 mill. kroner Direkte tilbakebetaling til disse foretakene var 473 mill. kroner og utgjør i gjennomsnitt 70 prosent. Tilbakebetalingsandelen er svakt lavere etter økende foretaksstørrelse, og er vesentlig lavere bare for de aller største foretakene, med over 500 sysselsatte. Tallene om SkatteFUNN-finansiering i FoU-statistikken avviker fra ligningsmyndighetenes tall. Dette skyldes at FoU-statistikken bare dekker foretak med minst 10 sysselsatte, men også at tallene baserer seg på SSB's egen datainnhenting av et utvalg av foretak. Tabell 1.2 SkatteFUNN FoU-kostnader, fradrag og ilignet skatt. Mill. kr. Antall foretak Egenutført FoU Innkjøpt FoU Totale fradrag i skatt Utbetalte fradrag Sum skatt (inkl. skattefradrag) Andel av samlet FoU Andel av totalt fradrag I alt , I alt, +10 ansatte , ansatte , ansatte , ansatte , ansatte , ansatte , ansatte , ansatte , Over 500 ansatte , Kilde: Skattedirektoratet Selv om ordningen ble utvidet til å gjelde alle foretak f.o.m. 2003, er det klar overvekt av mindre foretak som bruker ordningen prosent av søknadene i 2003 kom fra foretak med færre enn 10 ansatte. Vel 40 prosent av FoU-kostnadene i SkatteFUNN for 2003, tilsvarende 2,9 mldr. kroner, ble utført av disse foretakene. Den høye andelen for småbedrifter må sies å være noe overraskende da disse enhetene ikke er med i omfanget til den årlige FoU-undersøkelsen for næringslivet. Samlede 12

13 FoU-kostnader i næringslivet for enheter med minst 10 ansatte lå på 13,5 milliarder kroner i Dette antyder at foretak med færre enn 10 ansatte kan ha FoU-aktivitet som utgjør rundt 15 prosent av samlet FoU i næringslivet. Figur Egenutført FoU i SkatteFUNN og FoU-statistikken Mill. kr Over 500 Sysselsatte SkatteFUNN Ligningsdata* FoU-statistikk * Kun upersonlige skatteytere Kilde:Forskningsrådet, Skattedirektoratet og SSB 13

14 1.3 FoU og lønnsomhet FoU-foretak mer lønnsomme enn andre foretak Foretak som satser på forskning og utvikling (FoU) er generelt mer lønnsomme enn andre foretak. Både driftsinntekter per sysselsatt, driftsresultat som andel av driftsinntekter, totalkapital og egenkapital er bedre hos disse foretakene. Men at FoU-foretakene har høyere lønnsomhet, betyr ikke umiddelbart at en kan fastslå at det lønner seg å drive med FoU. Effekten av FoU vil ta tid, og vil sjelden slå ut samme år. Resultatene kommer fram ved å koble FoU-statistikken mot regnskapsdata for aksjeselskaper. Denne koblingen er gjort for årene 2001, 2002 og En svært stor del av foretakene i FoU-statistikken lar seg koble mot regnskapsdataene. Av samlede FoU-kostnader på 13,5 milliarder kroner i 2003 utgjør FoU-foretak med tilhørende regnskapsdata vel 90 prosent. Andelene for 2001 og 2002 ligger på tilsvarende nivå. Det betyr altså svært god representativitet for lønnsomhetstall for FoU-foretak. De resterende 10 prosent av FoU-kostnadene utføres i hovedsak av foretak som ikke er organisert som aksjeselskaper. Sammenliknende resultater for FoU-foretak og alle foretak med minst 10 sysselsatte viser at FoUforetakene har høyere driftsinntekter pr. sysselsatt og har høyere driftsresultat både som andel av driftsinntekter og kapital for alle årene FoU-foretakene har også gjennomgående høyere lønnskostnader pr. sysselsatt og høyere egenkapitalandel. Figur viser resultatene for driftsmargin. Figur Driftsresultat som andel av driftsinntekter Prosent Alle foretak FoU-foretak 2003 FoU-foretak FoU-foretak Kilde: SSB 14

15 Det er likevel verdt å merke seg forskjellen i driftsmarginer mellom FoU-foretak og andre foretak er blitt noe mindre i løpet av perioden. Lønnsomheten hos FoU-foretakene går ned fra 2001 til 2003, mens for alle foretakene samlet er lønnsomheten omtrent uendret. Den ulike utviklingen over perioden kan neppe skyldes ulik representativitet over perioden. FoUforetakenes driftsinntekter utgjør om lag 50 prosent av samlede driftsinntekter for Andelen er noe lavere for 2001 og 2002, 45 prosent. Som nevnt er andelen FoU-foretak vi har regnskapsdata for også på samme nivå for de tre årene. Et annet interessant trekk er at mønsteret vi ser i totaltallene også gjenspeiler seg når vi bryter ned datamaterialet på størrelsesgrupper. Alle de aktuelle nøkkeltallene viser gjennomgående bedre resultater for FoU-foretak for de fleste størrelsesgrupper for alle årene, men avviket er størst for de største foretakene. Når resultatene vurderes må en ta hensyn til at representativiteten av FoU-foretak er ulik for størrelsesgruppene. FoU-foretak med sysselsatte utgjør om lag 50 prosent av samlede driftsinntekter. FoU-foretak med sysselsatte utgjør om lag 30 prosent av totalen for denne størrelsesgruppa, mens for foretak med sysselsatte utgjør FoU-foretakene bare rundt 10 prosent av totalt samlede driftsinntekter. Figur viser driftsmargin etter størrelsesgruppe. Figur Driftsresultat som andel av driftsinntekter, etter størrelsesgruppe Prosent Ansatte Alle foretak FoU-foretak 2003 FoU-foretak FoU-foretak Kilde:SSB At FoU-foretakene har høyere lønnsomhet enn andre foretak for et enkelt år, betyr ikke umiddelbart at en kan fastslå at det lønner seg å drive med FoU. Effekten av FoU vil ta tid og vil sjelden slå ut samme år. Det kan også være andre årsaker enn FoU, komplementære eller ikke, som har bidratt til høyere lønnsomhet. Men at FoU-foretak gjennomgående over flere år og for alle størrelsesgrupper er mer lønnsomme er likevel en klar indikasjon på at det lønner seg å drive med FoU. Vi har imidlertid også sett på de foretakene som har hatt FoU-aktivitet i hvert av årene i perioden vi ser på. En klar konklusjon er at disse foretakene som driver regelmessig FoU har enda bedre lønnsomhet enn for alle foretak som har FoU et enkelt år. Ser vi på de foretakene som har hatt regelmessig FoU i perioden 15

16 viser de en driftsmargin på 17 prosent for 2003, mot 15 prosent for alle foretak med FoU det året. Gjennomsnittet for alle foretak uavhengig av FoU-virksomhet har 9 prosent driftsmargin. Utvider vi perioden til har de foretakene som har FoU-virksomhet i hele denne perioden en enda høyere lønnsomhet, 19 prosent. Det gir derfor en enda klarere indikasjon på lønnsomheten av å drive med forskning og utvikling. Se figur og (FoU-foretak01-03/FoU-foretak99-03). Med hensyn til representativitet blir antall foretak med FoU over hele perioden betydelig redusert. Av 1324 FoU-foretak med matchende regnskapsdata for 2003 er det 501 foretak med FoU i perioden og 293 med FoU i perioden Dette er i hovedsak større foretak og disse panelforetakene står for respektive 57 og 48 prosent av samlet utført FoU i næringslivet. Bryter vi resultatene ned etter næring blir bildet noe mer nyansert. Av i alt 36 næringer på 2-siffer nivå som det datamessig er rimelig å ta med i analysen er det en overvekt av næringer med høyere lønnsomhetstall for FoU-foretakene for hvert av årene (om lag 16), mens det er næringer der det er høyere lønnsomhetstall for alle foretakene samlet. En del næringer har omtrent lik lønnsomhet, målt ved driftsmargin. Ser vi på perioden under ett er det om lag 7-8 næringer som har høyere lønnsomhet for FoU-foretakene hvert år og det tilsvarende antall som lavere lønnsomhet. Det er ingen klar systematikk i at FoU-intensive næringer har bedre lønnsomhet enn næringer med liten FoU-aktivitet. Figur viser driftsmargin for FoU-foretak og alle foretak for næringer med minst 400 mill.kroner i FoU-utgifter i Det er bare for Post og telekommunikasjon det er klar forskjell mellom de to seriene. Figur Driftsresultat som andel av driftsinntekter, FoU-tunge næringer Metaller 15 Næringsmidler 64 Post og telekommunikasjoner 33 Medisinske- presisjon- og optiske instrumenter 74 Annen forretningsmessig tjenesteyting 32 Radio, fjernsyn oa kommunikasjonsutstyr 11 Råolje og naturgass Fi 24 Kjemikalier og kjemiske produkter 29 Maskiner og utstyr 72 Databehandlingsvirksomhet Alle foretak FoU-foretak Prosent Kilde:SSB 16

17 1.4 Næringslivets FoU-konsentrasjon FoU-kostnadene totalt sier noe om den samlede FoU-innsatsen. Denne innsatsen er ikke jevnt fordelt, verken blant næringene eller blant de enkelte enhetene innenfor næringen. Det er derfor interessant å se hvordan FoU-aktiviteten konsentrerer seg for eksempel om enkelte næringer og størrelsesgrupper for antall sysselsatte. Flere mål kan benyttes for å beskrive denne konsentrasjonen av FoU-aktiviteter. Her vil vi konsentrere oss om å se på FoU-kostnader for de største enhetene og andelen de har av totale FoU-kostnader, samt andel av enhetene som har FoU i de ulike næringene. Fortsatt sterk, men noe avtagende FoU-konsentrasjon FoU-virksomheten i Norge er i relativ stor grad konsentrert om enkelte store næringer og enkeltforetak. For årene 1997, 1999, 2001, 2002 og 2003 har nesten uten unntak 8 næringer (2-siffer næringsnivå) vært blant de største for det enkelte år og hver næring har også nesten uten unntak brukt minst en halv milliard kroner eller mer på egenutført FoU. Andelen av total egenutført FoU for disse 8 næringene har imidlertid vært synkende i perioden. For årene 1997 og 1999 utgjorde de 70 prosent av total egenutført FoU, andelen i 2001 var 66 prosent, mens andelen for 2002 og 2003 var henholdsvis 62 og 61 prosent. Figur Egenutførte FoU-kostnader for de 8 3 største næringene i prosent av totale FoU-kostnader Prosent Kilde:SSB Grunnen til at egenutført FoU samlet for disse 8 næringene som andel av totalen har falt i perioden, skyldes at syv av åtte næringer har hatt en svakere utvikling enn næringslivet totalt i perioden. Nominelt har samlet FoU økt med i underkant 60 prosent fra 1997 til Svakest utvikling i perioden har telekommunikasjon hatt, som er den eneste blant de største FoU-næringene med nedgang i perioden De øvrige tre næringene som utpeker seg med en svakere vekst enn næringslivet totalt i perioden er prod. av kommunikasjonsutstyr, 10 prosent økning, teknisk testing og konsulentvirksomhet, 20 prosent økning, og prod. av kjemikalier og kjemiske produkter, 30 prosent økning Utvinning av olje og naturgass, 24 Prod. av kjemikalier og kjemiske produkter, 29 Prod. av maskiner og utstyr, 32 Prod. av kommunikasjonsutstyr, 33 Prod. av medisinske instr. og måleutstyr, 64.2 Telekommunikasjon, 72 Databehandlingsvirksomhet, 74 Teknisk testing og konsulentvirksomhet 17

18 Den relative nedgangen for de 8 største næringene skyldes i stor grad at en rekke mindre og mellomstore næringer har hatt en kraftig økning i perioden. Dette gjelder spesielt fiskeoppdrett, nærings- og nytelsesmiddelindustri, prod. av metaller, prod. av metallvarer, prod. av motorkjøretøy, tilhengere og deler, prod. av andre transportmidler, annen industriproduksjon (inkl. møbelindustri), bygge- og anleggsvirksomhet og agentur- og engroshandel. Disse har alle hatt mer enn 80 prosent nominell økning i egenutført FoU i perioden. Også de andre nordiske landene har til dels betydelig konsentrasjon om noen få næringer. Klarest er dette for Finland der elektronisk og optisk industri står for 55 prosent av samlet FoU i næringslivet (2003). Elektronikkindustrien er også dominerende i Sverige og står 25 prosent av samlet FoU. I Norge og Danmark utgjør elektronikkindustrien prosent. I Sverige er også transportmiddelindustrien (21 prosent) og produksjon av farmasøytiske preparater (18 prosent) viktige FoU-næringer. Produksjon av farmasøytiske preparater er også en dominerende FoU-næring i Danmark, faktisk den mest dominerende med 21 prosent andel. For Norge er databehandlingsvirksomhet en viktig FoU-næring og utgjør om lag 16 prosent av samlet FoU. Den er også relativt viktig i Danmark, 12 prosent andel, men har en klart lavere andel i Finland og Sverige. Figur Andel av total FoU for utvalgte næringer. Prosent Prosent Telekommunikasjon Teknisk testing og konsulentvirksomhet Prod. av kommunikasjonsutstyr Prod. av kjemikalier og kjemiske produkter Kilde:SSB Sterk konsentrasjon av foretak I tillegg til å være konsentrert om relativt få bransjer er det også en sterk FoU-konsentrasjon på noen titalls store enheter. De 20 største foretakene utgjør 30 prosent av totale FoU-kostnadene og de 100 største foretakene utgjør 59 prosent av totale FoU-kostnadene. Det er en klar sammenheng mellom de største næringene omtalt ovenfor og de største enhetene. Utviklingen over tid vil derfor i stor grad samsvare for f.eks. de 8 største næringene og de 20 største enhetene siden dette i all hovedsak er de samme enhetene. For 2003 var det 16 av 20 enheter som var blant de 8 største næringene. Det ser imidlertid ut som om det er en enda klarere nedgang for de aller største enhetene uavhengig av næring. I 1997 hadde de 10 største enhetene 36 prosent av total egenutført FoU, i 1999 var andelen 41 prosent, for årene 2001 og 2002 var andelen 27 prosent, mens den i 2003 var 21 prosent. 18

19 Selv om konsentrasjonen i Norge er relativ stor om enkelte foretak, så er den enda større i Sverige. I 2003 hadde de 20 største svenske foretakene 68 prosent av de totale FoU-kostnadene, mot tilsvarende 30 prosent i Norge. Stor konsentrasjon også på innkjøpt FoU Omtrent 54 prosent av de foretakene som har egenutført FoU har også kostnader til innkjøpt FoU. Det er også en del enheter som kun oppgir at de har kostnader til innkjøpt FoU og ikke driver egenutført FoU. Det er en enda sterkere konsentrasjon på innkjøpt FoU enn på egenutført FoU. De fem største foretakene har 30 prosent av totale kostnader som blir brukt til innkjøpt FoU, de 20 største har 49 prosent og de 100 største foretakene 78 prosent av totale FoU-kostnader brukt til innkjøpt FoU. Figur Konsentrasjon for egenutført FoU og innkjøpt FoU for de 500 største enhetene Prosentandel. Prosent Antall enheter Egenutført FoU Innkjøpt FoU Kilde:SSB Større andel av enheter innen industri enn tjenesteyting som utfører FoU Omlag 35 prosent av foretakene innen industri og bergverksdrift driver med forskning og utvikling. Dette er en betydelig større andel enn innen de tjenesteytende næringene hvor 17 prosent av foretakene rapporterer FoU. Andelen for næringslivet totalt er 21 prosent. Andelen foretak med FoU innen industrien er spesielt høy i prod. av kjemikalier og kjemiske produkter, prod. av metaller og elektroteknisk og optisk industri hvor mellom 60 og 70 prosent av foretakene rapporterer FoU. De nevnte næringene er også blant de næringene som er størst i absolutte tall. Tekstil- og bekledningsindustri og annen industriproduksjon (inkl. møbelindustri) er næringer hvor rundt 50 prosent av foretakene rapporterer FoU-aktivitet. Imidlertid er det relativt beskjedne beløp som blir rapportert i disse næringene. I utvinning av råolje og naturgass (næring 11.1), som omfatter operatørselskapene, er det omlag 78 prosent som rapporterer om FoU. Den relativt lave andelen for næringen samlet, 40 prosent, skyldes foretak innen tjenester tilknyttet olje- og gassutvinning (næring 11.2) som har en klart lavere andel av foretak med FoU; omlag 30 prosent. Næringer med lav andel FoU-enheter er spesielt bergverksdrift med 15 prosent og forlagsvirksomhet og grafisk produksjon med 12 prosent. 19

20 Også innen de tjenesteytende næringene er det de næringene som i absolutte tall bruker mest på FoU som også har en stor andel av enheter sin rapporterer om FoU-virksomhet. Både telekommunikasjon, databehandlingsvirksomhet og teknisk testing og konsulentvirksomhet ligger godt over gjennomsnittet for både tjenesteytende sektorer og industri for antall enheter Det er spesielt transportnæringene og bank- og forsikringsvirksomhet som har en relativt lav andel av foretakene som rapporterer FoU. Sterk konsentrasjon i utvinning av olje og naturgass Tallene kommentert ovenfor er totaltall for den enkelte næring og det fremgår ikke hvordan FoUaktiviteten fordeler seg innenfor næringen. I enkelte næringer vil det være en mer jevn struktur hvor det f.eks. kan være mange små og/eller mellomstore enheter, mens det i andre næringer vil være en mer konsentrert struktur hvor det er få enheter som har FoU, men de få som har FoU bruker relativt store beløp til FoU. For å se på forskjeller mellom næringene kan man se på hvor mange prosent av total FoU, de 10, 20 og 50 prosent største enhetene utfører. Totalt for næringslivet så utfører de 10 prosent største enhetene 68 prosent av egenutført FoU. De 20 prosent største enhetene utfører 80 prosent og de 50 prosent største enhetene utfører 95 prosent av egenutført FoU. Det er relative store forskjeller mellom næringene i hvilken grad det er noen få store enheter, eller mange små og mellomstore enheter. En av de næringene med størst konsentrasjon er utvinning av råolje og naturgass der de 10 prosent største enhetene har omlag 86 prosent av egenutført FoU i næringen. Næringer hvor det er et noe mer jevnere bilde mellom de enhetene i næringen som har FoU er Prod. av kommunikasjonsutstyr og Prod. av medisinske instr. og måleutstyr hvor de 10 prosent største enhetene har i overkant av 50 prosent av egenutført FoU i næringen. Figur Konsentrasjon av egenutført FoU innen utvalgte næringer Prosentandel Prod. av medisinske instr. og måleutstyr Prod. av kommunikasjonsutstyr Prod. av maskiner og utstyr Prod. av kjemikalier og kjemiske produkter Nærings- og nytelsesmiddelindustri Utvinning av olje og naturgass Fiskeoppdrett prosent største 20 prosent største 50 prosent største Kilde:SSB 20

21 Betydelig høyere andel av store enheter utfører FoU Det er gjennomgående en høyere andel av enhetene som har FoU-aktivitet, når størrelsen på enheten øker. Mens 14 prosent av industrienhetene med sysselsatte rapporterer om FoU, så er det omtrent 54 prosent som har FoU for enhetene med mer enn 200 sysselsatte. Det er en tilsvarende trend i de tjenesteytende næringene, men denne er betydelig mindre markert i forhold til industri og andre næringer. Det er 13 prosent av enhetene med sysselsatte som rapporterer FoU innen tjenesteyting, mens andelen for enheter over 500 er 36 prosent. Figur Andel av enheter med FoU etter hovednæring og størrelsesgruppe Prosent Prosent og flere Antall sysselsatte Industri og bergverksdrift Tjenesteyting Andre næringer Kilde:SSB 21

22 1.5 Regional fordeling av næringslivets FoU-innsats På samme måte som FoU-innsatsen varierer mye mellom næringer, er det også stor forskjell på hvor i Norge vi finner de store FoU-miljøene. Geografisk opphopning av FoU-aktiviteter henger først og fremst sammen med hvor vi finner generell opphopning av næringslivet, det vil si hvor i Norge vi finner bosetningskonsentrasjonene. Andre faktorer som det kan være interessant å se FoU i sammenheng med, er nærhet til tjenester, markeder, kompetansemiljøer osv. Det er derfor interessant å avdekke forskjeller mellom geografiske områder også når vi kjenner til de store ulikhetene mht. næringsstruktur som finnes mellom fylker. Utgifter til FoU splittes vanligvis opp i egenutført FoU og innkjøpt FoU. Når geografisk fordeling beskrives er det først og fremst egenutført FoU som er interessant, siden dette er den formen for FoUaktivitet som faktisk er geografisk bestemt. Men innkjøp av FoU-tjenester er også av betydning for et næringsliv lokalt, selve om FoU-aktiviteten i disse tjenestene faktisk kan være lokalisert et helt annet sted Store forskjeller mellom fylkene Ser vi på de absolutte tallene for egenutført FoU i figur går det tydelig frem at Akershus og Oslo dominerer. Til sammen står fylkene for 38 prosent av all egenutført FoU som utføres av næringslivet i Norge. Enda mer dominerende var de imidlertid i 2001 da fylkene sto for nærmere halvparten av totalen. Nedgangen skjer til tross for at Oslo øker sin FoU-aktivitet til over 3 milliarder kroner. Akershus som for første gang i 2001 var det største FoU-fylket, med kostnader til egenutført FoU på over 3 milliarder kroner, faller kraftig tilbake. Hele 37 prosent reduseres utgiftene med og fylket passerer så vidt 2 milliarder kroner i Det er store enkeltenheter med over 200 sysselsatte som reduserer sin FoU-aktivitet i fylket. Den største nedgangen opplever imidlertid Aust-Agder. Her reduseres den egenutførte FoU-aktiviteten med over 70 prosent i perioden 2001 til Også her er det store og viktige enkeltenheter som gir utslag i statistikken. Figuren viser også hvor konsentrert FoU-virksomheten er til de sentrale områdene av landet, spesielt fylker med de større bydannelser. De fire nordligste fylkene står for eksempel samlet for rundt fire prosent av den egenutførte FoU-virksomheten i Norge. 22