FORFATTER(E) Svein Olav Nås OPPDRAGSGIVER(E) Innovasjon Norge, Ålesund GRADER. DENNE SIDE ISBN PROSJEKTNR. ANTALL SIDER OG BILAG

Transkript

1 TITTEL STEP ARBEIDSNOTAT STEP - Senter for innovasjonsforskning Postadresse/Besøksadresse: Hammersborg torg 3, 0179 Oslo Telefon: Telefaks: Foretaksregisteret: NO MVA Innovasjon i Møre og Romsdal anno 2004 Oppdatering av deler av tallmaterialet fra rapport R FORFATTER(E) Svein Olav Nås OPPDRAGSGIVER(E) Innovasjon Norge, Ålesund RAPPORTNR. GRADERING OPPDRAGSGIVERS REF. Åpen GRADER. DENNE SIDE ISBN PROSJEKTNR. ANTALL SIDER OG BILAG ELEKTRONISK ARKIVKODE PROSJEKTLEDER (NAVN, SIGN.) VERIFISERT AV (NAVN, SIGN.) Rapport97_NO.dot Svein Olav Nås ARKIVKODE DATO GODKJENT AV (NAVN, STILLING, SIGN.) SAMMENDRAG Innovasjonsaktiviteten i Møre og Romsdal er i dette notatet sammenlignet med situasjonen for Norge som helhet og i noen grad med hva vi fant i en mer omfattende rapport fra Materialet er primært utarbeidet i forbindelse med et foredrag på avslutningsseminaret for Innovasjon Møre i Ålesund 19. april d.å. Formålet med dette notatet er å dokumenteres resultatene og det datamaterialet som ligger til grunn. Kun et utvalg av resultatene fra 2000 har kunnet analyseres innenfor rammene av prosjektet. For mer detaljert informasjon om tilnærmingen til å forstå og kvantifisere innovasjonsaktivitet henvises til rapport R STIKKORD NORSK ENGELSK GRUPPE 1 GRUPPE 2 EGENVALGTE Teknologiledelse Innovasjon Regional innovasjon

2

3 INNHOLDSFORTEGNELSE Innovasjon i Møre og Romsdal anno Innledning Kan vi måle innovasjon? Næringsstruktur og lokalisering av hovedkontor Innovasjonsaktivitet FoU-investeringer Avsluttende merknader Referanser...18

4

5 Innledning 1 Innledning I et arbeid fra 2000 ble tilgjengelige data for innovasjon i norske fylker samlet og analysert. Ett av fylkene var Møre og Romsdal, og det er nå gjort en tilsvarende gjennomgang med de sist tilgjengelige data. Rammene er denne gang betydelig mindre, slik at kun et utvalg indikatorer har kunnet inkluderes. Hovedrapporteringen fra prosjektet bestod i et foredrag i Ålesund mandag 19. april 2004 i forbindelse med avslutningen av prosjektet Innovasjon Møre. Formålet med foreliggende notat er å dokumentere de resultatene som ble presentert på seminaret. I tillegg til å dokumentere status for innovasjonsaktiviteten i fylket, har prosjektet forsøkt å vurdere om det har skjedd vesentlige endringer siden sist undersøkelse. Slik sammenligning er imidlertid problematisk, siden endringer i datagrunnlaget gjør direkte sammenligninger problematiske for deler av tallmaterialet. Vi har likevel valgt å kommentere noen forskjeller slik de framstår, men vi har i hovedsak ikke tatt med tallene fra forrige undersøkelse. De kan imidlertid finnes i rapporten fra Tallene refererer denne gang til 2001, i forrige undersøkelse omfattet hoveddelen av tallmaterialet 1997 og Hovedinntrykket er at forskjellene mellom Møre og Romsdal og landet som helhet er mindre enn sist. Investeringene i FoU har økt betydelig i Møre og Romsdal, men FoU-investeringene ligger likevel relativt lavt i forhold til andre fylker. Andre innovasjonskostnader som investeringer i maskiner og utstyr ligger høyt mens samlede innovasjonskostnader er i underkant av landsgjennomsnittet og andel nye og endrede produkter i overkant. 1

6 Kan vi måle innovasjon? 2 Kan vi måle innovasjon? Innovasjon er til dels omfattende og krevende prosesser som går over lang tid, og involverer en rekke ulike aktiviteter. Mange av disse aktivitetene er det vanskelig å observere; de trenger ikke å være myntet på innovasjon, eller utfallet av dem kan være annerledes enn hva intensjonen var i utgangspunktet. Derfor involverer innovasjon mye mer enn vi kan måle - vi må basere oss på et utvalg indikatorer som vi mener sier noe som er vesentlig for innovasjonsaktiviteten. Utvalget blir også begrenset av hva som finnes av tilgjengelige data. I denne runden er tre ulike datakilder benyttet: Bedrifts- og foretaksregisteret med sysselsettingsfilene (alle bedrifter, alle sysselsatte, alle år) Forskning og utvikling, spørreskjemaundersøkelse (alle bedrifter over 50 syss, utvalg for de små, hvert 2. år) Innovasjon, spørreskjemaundersøkelse (utvalg som for FoU, gjennomføres hvert 4. år) Både FoU- og innovasjonsdata må bearbeides for å kunne brukes på regionalt nivå region er ikke inkludert i opplegget for undersøkelsene. I foreliggende arbeid er det utarbeidet nye fylkesbaserte skaleringsvekter for innovasjonsundersøkelsen, mens det for FoU-undersøkelsen benyttes vekter utarbeidet av Statistisk sentralbyrå. For alle tre datakilder er det problemer med sammenligning over tid. FoU er best, men samkjøring med innovasjonsundersøkelsen for 2001 har sannsynligvis påvirket resultatene noe. For innovasjon har samkjøringen med FoU sannsynligvis endret resultatene vesentlig, i tillegg er det en del endringer av definisjoner i undersøkelsen. Sysselsettingsfilene har fått utvidet dekning på 2000-tallet slik at sammenligninger tilbake gir for høye vekstrater, noe som legger begrensninger på hva slags analyser som kan gjøres. Alle grunnlagsdata er samlet inn av Statistisk sentralbyrå, men er i varierende utstrekning bearbeidet og tilrettelagt av STEP. Datagrunnlaget daterer seg tilbake til Det er dessverre ikke tilstrekkelig oppdatert til å kunne si noe om de sentrere års utvikling. Grunnen til at det er slik er at datamaterialet samles inn med lange mellomrom (fire år for innovasjonsundersøkelsen, to år for forskning og utvikling) og at det tar lang tid å prosessere og gjøre dataene tilgjengelige for analyse. Det er av stor betydning for å kunne benytte slik informasjon til politikkutforming at dataene kan samles inn hyppigere og raskere. Neste informasjonsinnhenting for FoU gjelder 2003 og vil være tilgjengelig mot slutten av For innovasjon er neste undersøkelse planlagt for Både frekvensen i datainnsamlingen og dekningen av foretakene er svakere enn ønskelig. Det er også et problem at respondentene ikke er godt nok kjent med alle begreper og kategorier det reduserer datakvaliteten. Over tid bedres imidlertid kvaliteten gradvis gjennom en læringseffekt økt oppmerksomhet gir bedre data. 2

7 Næringsstruktur og lokalisering av hovedkontor 3 Næringsstruktur og lokalisering av hovedkontor Næringsstruktur er av betydning i denne sammenheng fordi innovasjon foregår ulikt i ulike næringer. Som i Norge for øvrig er det tjenestenæringer som dominerer i Møre og Romsdal, mens ulike industrinæringer utgjør en betydelig mindre andel. Imidlertid er flere industrinæringer sterkere representert i Møre og Romsdal enn i landet for øvrig. Det gjelder spesielt møbler, transportmidler og næringsmidler. Fylket er spesielt svakt representert innen forretningsmessig tjenesteyting (se figur 3.1). Over tid skjer det en endring i forholdet mellom de ulike næringene/sektorene. Endringene i Møre og Romsdal viser vekst i blant annet fiskeoppdrett, forretningsmessig tjenesteyting, bygg og anlegg og utdanning. Dette er som i Norge som helhet, men med lavere vekst for forretningsmessig tjenesteyting enn vi finner for hele landet. Også vekst innen transport og kommunikasjon og metallvarer gjør fylket spesielt i forhold til landet for øvrig (figur 3.2). Størst nedgang finner vi innen offentlig administrasjon og forsvar, transportmiddelindustri, handelsvirksomhet, finansiell tjenesteyting og tekstil- og bekledningsindustri (figur 3.3). Som hovedregel finner vi henholdsvis nedgang og vekst i de samme næringene i Møre og Romsdal som i landet som helhet I grunnlagsdataene vi har benyttet skilles det mellom bedrifter (produksjonssteder) og foretak (de formelle juridiske enhetene). I de fleste tilfellene er det bare en bedrift i hvert foretak, men i andre tilfeller mange. Vi går ut fra at hovedkontoret, hvor vesentlige beslutninger tas, ligger der foretaket er registrert. Ved å sammenholde lokalisering av foretak og bedrift er det mulig å se i hvilken grad bedriftene i et fylke inngår i et foretak som også er lokalisert i fylket, og i hvilken grad de inngår i foretak lokalisert utenfor fylket. Resultatene viser som forventet at Oslo ligger øverst med drøyt 85 prosent av bedriftene tilhørende foretak i eget fylke. Møre og Romsdal kommer på andreplass med drøyt 60 prosent, foran Akershus (figur 3.4). Det ser følgelig ut til å være stor grad av kontroll fra lokale krefter i Møre og Romsdal. Av øvrige fylker som kontrollerer virksomhet i Møre og Romsdal finner vi Oslo på topp med 16 prosent, fulgt av Akershus og Hordaland (figur 3.5). 1 1 Takk til Tore Sandven i STEP som har gjennomført disse analysene. 3

8 Næringsstruktur og lokalisering av hovedkontor Figur 3.1 Sysselsatte i Norge og Møre og Romsdal 2001 etter bransje. Prosent Handelsvirksomhet Helse og sosial Forretningsmessig tjenesteyting, Utdanning Transport og kommunikasjon Bygg og anlegg Offentlig administrasjon og forsvar Andre tjenester Nærings- og nytelsesmiddelindustri Jordbruk og skogbruk med tjenester Finansiell tjenesteyting, forsikring Transportmiddelindustri Forlagsvirksomhet og grafisk prod Utvinning av råolje og naturgass Fiskeoppdrett Maskiner og utstyr Elektronisk og optisk industri Metallvarer Kjemikalier og kjemiske produkter Kraft og vannforsyning Trelast og varer av tre Møbelindustri og annen industri Metaller Ikke-metallholdige mineralprodukter Papirmasse og papir Tekstil- og bekledningsindustri Gummi- og plastprodukter Bergverksdrift Norge Møre og Romsdal 0,0 2,0 4,0 6,0 8,0 10,0 12,0 14,0 16,0 18,0 20,0 Figur 3.2 Andel sysselsatte etter næring. Prosentpoeng endring Norge og Møre og Romsdal Del 1: Vekstnæringer i Møre og Romsdal Fiskeoppdrett Forretningsmessig tjenesteyting, databehandling Bygg og anlegg Utdanning Jordbruk og skogbruk med tjenester Transport og kommunikasjon Norge Møre og Romsdal Metallvarer Utvinning av råolje og naturgass Andre tjenester Elektronisk og optisk industri Kjemikalier og kjemiske produkter Gummi- og plastprodukter -0,5 0,0 0,5 1,0 1,5 2,0 2,5 3,0 3,5 4,0 Prosentpoeng endring 4

9 Næringsstruktur og lokalisering av hovedkontor Figur 3.3 Andel sysselsatte etter næring. Prosentpoeng endring Norge og Møre og Romsdal Del 2: Reduserte næringer i Møre og Romsdal Papirmasse og papir Bergverksdrift Trelast og varer av tre Ikke-metallholdige mineralprodukter Maskiner og utstyr Forlagsvirksomhet og grafisk prod Møbelindustri og annen industri Nærings- og nytelsesmiddelindustri Metaller Helse og sosial Kraft og vannforsyning Tekstil- og bekledningsindustri Finansiell tjenesteyting, forsikring Handelsvirksomhet Transportmiddelindustri Offentlig administrasjon og forsvar Norge Møre og Romsdal -3,0-2,5-2,0-1,5-1,0-0,5 0,0 0,5 1,0 Prosentpoeng endring Figur 3.4 Andel bedrifter eid av foretak i eget fylke Oslo Møre og Romsdal Akershus Rogaland Hordaland Aust-Agder Buskerud Sør-Trøndelag Sogn og Østfold Vestfold Nordland Oppland Nord-Trøndelag Hedmark Vest-Agder Troms Telemark Finnmark Svalbard 0,0 10,0 20,0 30,0 40,0 50,0 60,0 70,0 80,0 90,0 100,0 Prosent 5

10 Næringsstruktur og lokalisering av hovedkontor Figur 3.5 Bedrifter i Møre og Romsdal fordelt etter fylket der foretaket de tilhører er registrert Fylke Antall Prosent bedrifter Østfold 3 0,5 Akershus 45 6,7 Oslo ,8 Hedmark 2 0,3 Oppland 2 0,3 Buskerud 4 0,6 Vestfold 0 0,0 Telemark 1 0,2 Aust-Agder 1 0,2 Vest-Agder 4 0,6 Rogaland 14 2,1 Hordaland 26 3,9 Sogn og Fjordane 1 0,2 Møre og Romsdal ,6 Sør-Trøndelag 28 4,2 Nord-Trøndelag 4 0,6 Nordland 1 0,2 Troms 2 0,3 Totalt ,0 STEP Senter for innovasjonsforskning 12 6

11 Innovasjonsaktivitet 4 Innovasjonsaktivitet Den norske innovasjonsundersøkelsen er basert på en stor internasjonal undersøkelse som skal gjøre det mulig å sammenligne resultatene på tvers av land. De sist tilgjengelige dataene gjelder året 2001, mens forrige undersøkelse ble gjennomført for I hovedsak ligger resultatene for Møre og Romsdal svært likt hva vi finner for landet som helhet. Det gjelder for det første andelen av foretakene som har innovasjon av ulike typer og i ulike næringssektorer (figur 4.1). Andelen nye og vesentlig endrede produkter i omsetningen ser ut til å ligge noe i overkant i Møre og Romsdal i forhold til landet som helhet men forskjellene er marginale. På kostnadssiden utgjør FoU en mindre komponent av samlede innovasjonskostnader enn hva vi finner i landet som helhet. Det omfatter både egenutført og innkjøpt FoU (figur 4.3). Det er særlig anskaffelse av maskiner og utstyr i forbindelse med innovasjon som kommer til fortrengsel for FoU-andelen. Det samlede nivået på innovasjonskostnadene i Møre og Romsdal er på nivå med hva vi finner for hele landet når vi relaterer det til omsetningen. Satsingen varierer imidlertid svært mye mellom næringer med en noe annen profil for Møre og Romsdal enn for hele landet (figur 4.4). Det er i all hovedsak de samme partnere for innovasjonssamarbeid som dominerer i Møre og Romsdal som i landet samlet men noe lavere andeler er involvert i samarbeid. Konsulentforetakene ser ut til å være noe viktigere, mens andre partnere, også i verdikjeden, kommer svakere ut (figur 4.5). Når det gjelder bruk av informasjonskilder mer generelt i betydningen åpent tilgjengelige informasjoner uten at det ligger noe samarbeid til grunn - er situasjonen i Møre og Romsdal svært lik hva vi finner for hele landet. Partnere innen verdikjeden dominerer, mens kunnskapsinfrastrukturen scorer svakest (figur 4.6). Heller ikke når det gjelder hindringer for innovasjon er det betydelige forskjeller mellom Møre og Romsdal og hele Norge. Økonomisk risiko og høye innovasjonskostnader betraktes som de viktigste hindrene (figur 4.7). I forhold til forrige undersøkelse er imidlertid betydningen av mangel på kvalifisert personell mindre vektlagt, noe som både gjelder i Møre og Romsdal og i landet som helhet. På spørsmål om grunner til ikke å ha innovasjonsvirksomhet finner vi liten eller ingen forskjell mellom Møre og Romsdal og Norge. Størst betydning tillegges at det ikke er behov på grunn av markedsforholdene nær 50 prosent. Bare rundt 20 prosent har ikke hatt behov for å gjøre endringer på grunn av tidligere innovasjoner (figur 4.8). 7

12 Innovasjonsaktivitet Figur Andel foretak med innovasjon 2001 Prosent Med produktinnovasjon Med prosessinnovasjon Med uavsluttet innovasjonsaktivitet Med produkt- eller prosessinnovasjon Industri hele landet Tjenester hele landet Andre næringer hele landet Industri Møre og Romsdal Tjenester Møre og Romsdal Andre næringer Møre og Romsdal Figur 4.2 Andel nye og vesentlig endrede produkter i omsetningen % 80 % Prosent 60 % 40 % 20 % Uendrede produkter Nye eller vesentlig endrede produkter 0 % Industri hele landet Industri Møre og Romsdal Tjenester hele landet Tjenester Møre og Romsdal Andre næringer hele landet Andre næringer Møre og Romsdal 8

13 Innovasjonsaktivitet Figur 4.3 Innovasjonskostnader etter utgiftsart 2001 Prosent Design, produksjonsforberedelse, leveringsmåte Markedsintroduksjon av innovasjoner Kompetanseoppbygging knyttet til innovasjon Anskaffelse av annen ekstern kunnskap Anskaffelse av maskiner og utstyr Innkjøpt FoU FoU i eget foretak 0 Møre og Romsdal Norge Figur 4.4 Innovasjonskostnader som andel av omsetning etter næring, 2001 Elektronisk og optisk industri Forretningsmessig tjenesteyting, databehandling Bergverksdrift Fiskeoppdrett Maskiner og utstyr Møbelindustri og annen industri Tekstil- og bekledningsindustri Transportmiddelindustri Næringslivet totalt Kjemikalier og kjemiske produkter Ikke-metallholdige mineralprodukter Metaller Metallvarer Gummi- og plastprodukter Transport og kommunikasjon Papirmasse og papir Utvinning av råolje og naturgass Finansiell tjenesteyting, forsikring Trelast og varer av tre Nærings- og nytelsesmiddelindustri Forlagsvirksomhet og grafisk prod Kraft og vannforsyning Norge Møre og Romsdal 0,0 2,0 4,0 6,0 8,0 10,0 12,0 Prosent 9

14 Innovasjonsaktivitet Figur 4.5 Innovative foretak med innovasjonssamarbeid Prosent Møre og Romsdal Norge 0 Alle typer Norsk partner Utenlandsk partner Foretak i eget konsern Leverandører Klienter, kunder Konkurrenter Konsulentforetak Kommersielle laboratorier Universiteter eller høgskoler Forskningsinstitutter Figur 4.6 Informasjonskilder Andel av innovative foretak som har vurdert dem som betydningsfulle, 2001 Prosent 90,0 80,0 70,0 60,0 50,0 40,0 30,0 20,0 10,0 0,0 Møre og Romsdal Norge Innen foretaket Klienter, kunder Leverandører Konferanser, tidsskrifter Messer og u tstillin g e r Konkurrenter Foretak i samme konsern Konsulentforetak F o rs kn in g sin s titu tte r U niversiteter og høyskoler Komm ersielle laboratorier 10

15 Innovasjonsaktivitet Figur 4.7 Betydningsfulle hindringer for innovasjon, innovative foretak 2001 Prosentandel av alle innovativ 50,0 45,0 40,0 35,0 30,0 25,0 20,0 15,0 10,0 5,0 0,0 For stor økonomisk risiko For høye innovasjonskostnader Mangel på passende finansieringsmuligheter Organisatoriske forhold innen foretaket Mangel på kvalifisert personell Mangel på teknologisk in fo rm a s jo n Mangel på markedsinformasjon For strenge forskrifter eller standarder Mangel på interesse blant kunder Møre og Romsdal Norge Figur 4.8 Grunner til ikke å ha innovasjonsaktivitet, ,0 Prosentandel av ikke-innovative 50,0 40,0 30,0 20,0 10,0 Møre og Romsdal Norge 0,0 Ikke behov pga tidligere innovasjoner Ikke behov pga markedsforholdene Andre faktorer som hindret inovasjon 11

16 FoU-investeringer 5 FoU-investeringer FoU har lenge vært betraktet som den sentrale innsatsfaktoren for innovasjon. Som vi så i forrige kapittel utgjør FoU et betydelig innslag i innovasjonskostnadene over 70 prosent for Norge samlet og opp mot 50 prosent i Møre og Romsdal (medregnet innkjøpt FoU). Imidlertid har man etter hvert funnet ut at en rekke andre forhold må være til stede for at innovasjon skal kunne finne sted og i mange tilfeller er FoU ikke involvert i det hele tatt. Med bakgrunn i denne poengteringen er det likevel nyttig å studere utviklingen i FoU-innsats. Det kan argumenteres for at FoU fremmer bestemte typer innovasjon, og at kunnskap og innovasjon som grunner seg på FoU i noen tilfeller kan være mer radikale og vanskeligere å kopiere men med betydelige variasjoner over bransjer og kunnskapstyper. Tallene som presenteres her er hentet fra Statistisk sentralbyrås rapportering (se Norges forskningsråd 2003). De viser at en svært høy andel foretak i Møre og Romsdal er involvert i FoU-aktivitet sammenlignet med andre fylker. Dette er et noe overraskende funn i forhold til resultatene i arbeidsnotatet for øvrig og i forhold til forrige undersøkelse, men vi har ikke noe grunnlag til å vurdere om det eventuelt er noe galt med tallene. De største andelene FoU-aktive foretak finner vi i Buskerud og Hedmark (figur 5.1). FoU-innsatsen har økt i Norge over de siste årene, og vi finner også en betydelig økning i Møre og Romsdal med nær en tredobling fra 1997 til 2001 i nominelle beløp. Fylket plasserer seg i nedre halvpart av fylkene når det gjelder størrelsen på innsatsen målt i forhold til sysselsettingen (figur 5.2). Den positive utviklingen i FoU-utgifter per sysselsatt finner vi hovedsakelig igjen i alle fylkene, men den ser ut til å ha vært spesielt sterk i Møre og Romsdal (figurene 5.3 og 5.4). Når det gjelder innkjøpt FoU var det en betydelig vekst i Møre og Romsdal fra 1997 til 1999, men en reduksjon fra 1999 til Fylket kommer ut blant de svakeste når det gjelder innkjøpt FoU. Absolutte tall for FoU-satsingen i ulike fylker finnes i figur

17 FoU-investeringer Figur 5.1 Andel foretak med FoU 2001 Troms Sogn og Nordland Sør-Trøndelag Vest-Agder Nord-Trøndelag Rogaland Hordaland Oslo Østfold Telemark Akershus Vestfold Oppland Aust-Agder Finnmark Møre og Romsdal Hedmark Buskerud I alt Prosent Figur 5.2 Vest-Agder Hedmark Nord-Trøndelag Troms Nordland Hordaland Rogaland Finnmark Østfold (Møre og Romsdal 1997) (Møre og Romsdal 1999) Møre og Romsdal Sogn og Fjordane Oppland Telemark Sør-Trøndelag Vestfold Oslo Buskerud Aust-Agder Akershus I alt Egenutført FoU per sysselsatt ,0 20,0 30,0 40,0 50,0 60, kr 13

18 FoU-investeringer Figur 5.3 Kostnader til egenutført FoU etter fylke kroner Østfold Akershus Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark/Finnmárku Kilde: Statistisk sentralbyrå kroner STEP Senter for innovasjonsforskning 39 Figur 5.4 Kostnader til egenutført FoU per sysselsatt etter fylke kroner Østfold Akershus Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark/Finnmárku Kilde: Statistisk sentralbyrå kroner STEP Senter for innovasjonsforskning 40 14

19 FoU-investeringer Figur 5.5 Kostnader til innkjøpt FoU per sysselsatt etter fylker. 1997, 1999 og Østfold Akershus Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark/Finnmárku kroner I alt Kilde: Statistisk sentralbyrå STEP Senter for innovasjonsforskning 41 Figur 5.6 Hovedtall for næringslivets FoU-virksomhet etter fylke i Ny beregningsmetode. 1 FoU-årsverk Utført av personer Andelen Totalt med av Egenutfør t egenutført Innkjøpt FoU- høyere bedriften e FoU per Fylke I alt 1 FoU Mill. kr ,7 FoU Mill. kr 4 177,3 personell Antall I alt Antall utdannin g Antall med FoU Prosent 18 sysselsatt kr 20,0 Akershus 3 229, , ,1 Aust-Agder 557,1 73, ,9 Buskerud 916,1 122, ,8 Oslo 2 882,8 820, ,5 Vestfold 489,6 66, ,4 Sør-Trøndelag 592,1 228, ,2 Telemark 323,2 147, ,0 Oppland 265,9 38, ,1 Sogn og Fjordane 197,3 90, ,5 Møre og Romsd 468,5 81, ,8 STEP Senter for innovasjonsforskning 44 15

20 FoU-investeringer Figur 5.6 forts. Hovedtall for næringslivets FoU-virksomhet etter fylke i Ny beregningsmetode. 1 Fylke I alt 1 Totalt egenutført FoU Mill. kr ,7 Innkjøpt FoU Mill. kr 4 177,3 FoUpersonell Antall FoU-årsverk Utført av personer med høyere I alt utdanning Antall Antall Andelen av bedriftene med FoU Prosent 18 Egenutført FoU per sysselsatt kr 20,0 Møre og Romsd 468,5 81, ,8 Østfold 384,7 103, ,7 Finnmark 65,7 1, ,2 Rogaland 874, , ,8 Hordaland 741,4 249, ,3 Nordland 211,4 67, ,9 Troms 111,5 28, ,7 Nord-Trøndelag 76,9 14, ,6 Hedmark 104,6 17, ,1 Vest-Agder 120,9 16, ,0 Ikke regionalisert 106, ,6 STEP Senter for innovasjonsforskning 45 16

21 Avsluttende merknader 6 Avsluttende merknader Gjennomgangen av de innovasjonsindikatorene vi har benyttet her danner et bilde av situasjonen i Møre og Romsdal som i stor grad samsvarer med hva vi finner i landet som helhet. Det er visse forskjeller i næringsstruktur og i utviklingen i denne vi finner større lokal kontroll med bedriftene vi finner mer investeringer i maskiner og utstyr og mindre FoU samtidig som vi ser en vekst i FoU og relativt gode resultater i form av nye og endrede produkter i omsetningen. I alt ser det ut til at fylket får relativt mye igjen for de investeringene som gjøres, og at man har et næringsliv med en noe annen profil enn hva vi finner for landet samlet - en situasjon som gir mulighet til å dyrke det spesielle og lykkes med det. I en slik situasjon skal man ikke nødvendigvis gjennomføre innovasjon på samme måten som alle andre. Det er nyttig å lære, men også nødvendig å velge løsninger som er tilpasset landskapet. Ut fra en enkel analyse som den foreliggende er det ikke mulig å konkludere om hvorvidt man gjør ting på riktig måte, om de er tilpasset de spesielle ufordringer man står overfor. Til det trengs mer detaljerte analyser og lokalkunnskap. Det kan imidlertid være lurt å holde seg orientert om hva andre gjør. I et slikt perspektiv kan det være nyttig å sammenholde utviklingen i viktige næringer i Møre og Romsdal med hva vi finner i sammenlignbare næringer i andre land der de egentlige konkurrentene i svært mange tilfeller befinner seg. Det er en mulighet med de tilgjengelige data men det er en alvorlig utfordring med aktualiteten av tallene. Det har i foreliggende arbeid dessverre ikke vært mulig å si noe om utviklingen siden 2001, og det er ikke godt nok for å endre retningen på politikken. Det kan bidra til å vurdere og forstå likheter og forskjeller, og kaste litt mer lys over hvilke aktiviteter som foregår ulike steder. Men ikke gi advarsler tilstrekkelig tidlig om at utviklingen eventuelt går i en negativ retning. Det bør derfor arbeides med å finne fram til indikatorer som kan produseres mye raskere enn i dag, som også kan anvendes på regionalt nivå og kan sammenlignes internasjonalt. Dette er en krevende oppgave. Et mulig bidrag kan være at lokale aktører tar ansvar for å produsere underlagsdata innen sine områder. En forutsetning for at dette skal kunne fungere er imidlertid at man benytter nasjonale og internasjonale standarder som tillater at materialet sammenstilles og sammenlignes ut over regionens egne grenser. 17

22 Referanser 7 Referanser Nås, Svein Olav (2000): Innovasjon i Møre og Romsdal. STEP-rapport R-02/2000. STEP, Oslo, Norges forskningsråd (2003): Det norske forsknings- og innovasjonssystemet statistikk og indikatorer. 18