Norsk kunnskap - sysselsetting og rammebetingelser. Abelia

Transkript

1 2010 Norsk kunnskap - sysselsetting og rammebetingelser Abelia

2 Innledning Sysselsetting og rammebetingelser for kunnskapsintensivt næringsliv Kunnskapsintensivt næringsliv sysselsetter ca personer, dvs. ca 20 % av totalt antall sysselsatte (ca 2,5 millioner personer). Kunnskapsintensive næringer er med dette den nest største sysselsetteren i Norge etter offentlig virksomhet, og den største sysselsetteren i privat sektor. Abelia har i utvelging av kunnskapsintensivt næringsliv fulgt Eurostats inndeling i hhv kunnskapsproduksjon (avgrenset til høy-teknologi) 1 og kunnskapsbaserte tjenester (avgrenset til kunnskapsintensive tjenester, KIS). 2 Med utgangspunkt i Eurostats definisjon av kunnskapsintensivt næringsliv har vi plukket ut de tilhørende NACE-kodene i SSB, og ut fra det fått et nytt og mer korrekt bilde av størrelsen på kunnskapsintensivt næringsliv i Norge. Følgende kategorier er regnet med: Kunnskapsproduksjon Nace 21: Produksjon av farmasøytiske råvarer og produkter (FoU-virkomhet) 3 Nace 26: Produksjon av datamaskiner og elektroniske og optiske produkter Kunnskapsintensive tjenester Nace 58-63: Informasjons- og kommunikasjonssektoren Nace 64-66: Finansierings- og forsikringsvirksomhet Nace 69-75: Faglig, vitenskapelig og teknisk tjenesteyting Nace 79: Arbeidskrafttjenester Nace 80: Vakttjeneste og etterforskning Nace 85: Undervisning (10 % andel privat) Nace 86-88: Helse- og sosialtjenester (25 % andel privat) Sysselsettingen i Norge fordelt på næringer Basert på Eurostats avgresning av kunnskapsintensivt næringsliv og tall fra SSB, får vi følgende fordelingen av sysselsettingen på de fem største næringene i Norge: 1 Minus Nace 30.3: Produksjon av luftfartøyer og romfartøyer og liknende utstyr 2 Minus offentlig administrasjon, offentlig undervisning og offentlige helse- og sosialtjenester (dvs. NACE 84-93). 3 Anslag ut fra tall fra Eurostat og LMI

3 Figur 1. Sysselsatte etter næring - fem største næringene 1. kvartal 2010 Industri Bygge- og anleggsvirksomhet Varehandel Kunnskapsvirksomhet Off virksomhet, inkl off. helse og undervisning Kilde: SSB/Abelia Offentlig virksomhet sysselsetter ca mennesker og er den største sysselsetteren i Norge. På en god nummer to kommer kunnskapsvirksomhetene som definert ovenfor. Kunnskapsvirksomhetene er den største private sysselsetteren i Norge, og over dobbelt så stor som industrien. Ser man på fordelingen innenfor det kunnskapsintensive næringslivet får vi følgende fordelingen: Figur 2. Sysselsatte i kunnskapsvirksomheter 1. kvartal 2010 Produksjon av farmasøytiske råvarer og preparater Produksjon av datamaskiner og elektroniske og optiske produkter Informasjon og kommunikasjon Finansisering - og forsikring Faglig, vitenskapelig og teknisk tjenesteyting Arbeidskrafttjenester Vakttjenester og etterforskning Privat undervisning Private helse- og sosialtjenester Kilde: SSB/Abelia

4 Antall sysselsatte Abelia kunnskaps- og teknologibedriftene i NHO Faglig, vitenskapelig og teknisk tjenesteyting sysselsatte ca personer 1. kvartal Denne kategorien består for det meste av konsulenter og forskere som levere kunnskapstjenester til det øvrige næringslivet. Et annet interessant trekk er at det er de kunnskapsintensive tjenestene som utgjør mesteparten av sysselsetting. Produksjon av høy-teknologisk utstyr og maskiner sysselsetter mye færre personer i Norge enn de som jobber med kunnskapsintensive tjenester. Ser man utviklingen over tid sammenlignet med andre næringer får vi følgende fordeling og utvilkling av sysselsettingen i Norge: Figur 3. Sysselsatte etter næring over tid fem største næringer Industri Bygge- og anleggsvirksomhet Varehandel Offentlig administrasjon,, inkl off. undervisning, helse- og sosialtjenester Kunnskapsvirksomhet Kilde: SSB/Abelia Figur 3 viser at antall sysselsatte i kunnskapsintensivt næringsliv passerte industrien medio 1990 og varehandelen i begynnelsen av Etter 2004 har kunnskapsvirksomhetene vokst og blitt den desidert største næringen i Norge etter offentlig administrasjon. Et interessant trekk er at kunnskapsvirksomhetene har hatt en vekst som nesten er parallell til veksten i offentlig administrasjon, med unntak av en liten nedgang som følge av finanskrisen. Næringene varehandel, industri og bygg og anlegg har alle hatt en negativ eller flat sysselsettingsutvikling de siste årene. Basert på tall fra NHOs bedriftspanel 4 for første kvartal 2010, er det nærliggende å anta at 4 En spørreundersøkelse av over 1000 NHO-bedrifter.

5 Antall sysselsatte Abelia kunnskaps- og teknologibedriftene i NHO veksten i det kunnskapsintensive næringslivet (definert som Abelia-bedriftene i panelet) vil vokse ytterligere, jf. figur 4. Figur 4. Arbeidskraftbehovet prosentvis årlig vekst i NHO-bedriftene Abelia ,1 3,3 Annen virksomhet Byggevirksomhet Totalt Reiseliv Industri -0,9-0,5 0,0 0,5 0,4 0,4 0,7 1,3 1,5 2,2 Kilde: NHO -2,0-1,0 0,0 1,0 2,0 3,0 4,0 Abelia-bedriftene melder om et større behov for arbeidskraft i 2011 enn de øvrige næringene, noe de også gjorde i Den lille nedgangen som følge av finanskrisen vil derfor trolig snu og trenden med oppgang vil fortsette, og den vil være sterkere enn for øvrige næringer. Sysselsettingsutviklingen for 2011 er på denne bakgrunn stipulert i figur 4 nedenfor. Figur 4. Antatt sysselsettingsutviklingen i 2011 etter næring fem største næringene Industri Bygge- og anleggsvirksomhet Varehandel Offentlig administrasjon,, inkl off. undervisning, helse- og sosialtjenester Kunnskapsvirksomhet Kilde: SSB/Abelia/NHO

6 Rammebetingelser Det er betydelige forskjeller i hva kunnskapsvirksomhetene og næringslivet for øvrig mener er viktige rammebetingelser, jf figur 5 der bedriftene i NHOs bedriftspanel ble bedt om å rangere ulike virkemidler fra 1 til 8 etter grad av viktighet (1 er viktigst). Figur 5. Betydningen av rammebetingelser 7,0 6,0 5,0 4,0 3,0 3,0 Abelia NHO- Totalt 4,54,5 3,4 3,63,7 3,73,7 3,9 4,1 4,2 5,0 5,2 6,0 6,26,2 5,6 2,0 1,0 0, Kilde: NHO Forskjellen mellom kunnskapsbedriftene (representert ved Abelia-bedriftene) og øvrig næringsliv (representert ved NHO-total) kommer særlig til synet når man ser på betydningen av energipriser, veiutbygging, avskrivingssatser på maskiner og utstyr, og på skatt. Disse rammebetingelsene vurderes av kunnskapsbedriftene som mindre og middels viktige, mens det vurderes som meget viktige av det øvrige næringslivet (i total). Forklaringen ligger trolig i at kunnskapsbedriftene definerer folks kompetanse som den viktigste innsatsfaktoren, mens for store deler av næringslivet for øvrig er prisen på energi, maskiner og penger (rentenivå) fortsatt av stor betydning. På andre siden av skalaen mener både kunnskapsbedriftene og øvrig næringsliv at økt satsing på utdanning er meget viktig. Kunnskapsbedriftene vurderer likevel betydningen av virkemidler for å få økt forskning og utvikling som viktigere enn næringslivet for øvrig. Ser man mer i detalj på hva kunnskapsbedriftene mener myndighetene bør prioritere, får vi denne inndelingen, jf. figur 6.

7 Figur 6. Kunnskapsbedriftenes syn på hvilke rammebetingelser myndighetene bør prioritere Økt satsing på utdanning og utdanningskvalitet 57 Styrking av innovasjonsrettede virkemidler 51 Styrke den kunnskapsmessig infrastrukturen 46 Gunstige skattemessige ordninger 34 Økte rammer til venturekapital 20 Kilde: NHO Kunnskapsbedriftene vurderer satsing på utdanning og kvalitet i utdanningen som den viktigste rammebetingelsen for sin virksomhet. Dette er konsistent med svarene i figur 5 og bekrefter betydningen av kompetanse som kritisk innsatsfaktor for suksess. Myndighetenes arbeid med å styrke innovasjonsrettede virkemidler og den kunnskapsmessige infrastrukturen anses også som meget viktig av mange ledere i kunnskapsbedriftene. Ser man på hva bedriftslederne mener at de som bedrifter må gjøre for å bedre innovasjonen, får vi følgende fordeling: Figur 7. Kunnskapsledernes syn på hva bedriftene bør gjøre for å bedre innovasjonen Ledelsen i bedriftene må ha søkelys på innovasjon og forretningsmodeller 62 Bedriftene må etablere sterke kunnskap- sog innovasjonsnettverk Bedriftene må etablere et tett kunnskapssamarbeid med Bedriftene må jobbe aktivt med å utvikle en IPR-strategi 12 Bedriftene må tiltrekke seg utenlandsk arbeidskraft Kilde: NHO

8 Den viktigste driveren for innovasjon i bedrifter er at lederne ifølge lederne selv - har kontinuerlig søkelys på innovasjon og forretningsmodeller. Dernest at bedriftene søker samarbeidspartnere i ulike kunnskaps- og innovasjonsnettverk, herunder universiteter og forskningsinstitutter. Konklusjon Kunnskapsintensivt næringsliv er den største sysselsetteren i privat sektor i Norge, og er den næringen bortsett fra offentlig sektor som vokser mest. At over 20 % av totalt antall sysselsatte jobber i virksomheter som har kunnskap som den viktigste innsatsfaktoren, bør få betydning for nærings- og arbeidslivspolitikken. Eksisterende og nye kunnskapsbedrifter utgjør ryggraden for det nye næringslivet som vokser frem. I en verden med økende global konkurranse vil tilgang på kompetent arbeidskraft bety mer enn prisen på energi og maskiner. Nærings- og arbeidslivpolitikken må foreta en kursendring bort fra en tradisjonell industrilogikk. I en global konkurranse må nærings- og arbeidslivpolitikken bidra til å utvikle attraktive kunnskaps- og forskningsmiljøer som utgjør kjernen i et fremtidig kunnskapsnav. Sentralt i etableringen av et kunnskapsnav står økt satsing på utdanning og utdanningskvalitet, forskning og forskningskvalitet. Myndighetene bør bygge opp en god kunnskapsmessig infrastruktur og etablere innovasjonsrettede virkemidler som egner seg for kunnskapsvirksomhetene.