Foto: Silje Glefjell KUNNSKAPSØKONOMI. - Konjunkturbarometer for kunnskapsnæringen -

Transkript

1 Foto: Silje Glefjell KUNNSKAPSØKONOMI - Konjunkturbarometer for kunnskapsnæringen -

2 Konjunkturbarometer for kunnskapsnæringen Hovedpunkter: Kunnskapsnæringen er den største sysselsetteren i privat sektor. Etter en svak stigning i sysselsettingen fra 1. til viser sysselsettingen en stabil utvikling i 3. med ca 5 sysselsatte. Det er næringene private helse og sosialtjenester og finansiering og forsikring som har en positiv vekst i sysselsettingen, mens næringen informasjon og kommunikasjon (it, telekom, forlag etc.) har en nedgang i sysselsettingen i Abelia bedriftenes svar i NHOs økonomibarometer 4/21 tilsier en stigning i sysselsettingen med over 3 % i 211 for IKT bedriftene og for konsulent og rådgivningsbedriftene. Kunnskapsnæringen er den største sysselsetteren i nesten samtlige norsk fylker. Selv i tradisjonelle industritunge fylker har kunnskapsnæringen passert industrien i antall sysselsatte. Verdiskapingen i kunnskapsnæringene vil om få år passere verdiskapingen innenfor olje og gassektoren, og bli den største bidragsyteren til verdiskapingen i Norge. Verdiskapingen i kunnskapsnæringen viser en svak økning i 3.. Det er innenfor de forretningsmessige og finansielle tjenestene økningen er størst, men verdiskapingen øker også for øvrige kunnskapsnæringer som telekommunikasjon, private undervisning og privat helse og omsorg. Bedret markedssituasjon for kunnskapsnæringen i Antall nyetableringer i kunnskapsnæringen er betydelig større enn for andre næringer, og det er spesielt i konsulent og rådgivningsbedriftene nyetableringen er størst. Antall konkurser har i samme periode sunket vesentlig. Abelia bedriftene innenfor IKT, konsulent og rådgivningsvirksomhet forventer en bedring i markedssituasjonen fremover, og er også mer positive til markedssituasjonen enn øvrig næringsliv. Eksport av kunnskapstjenester utgjør over halvparten av total tjenesteeksport. Eksport av kunnskapstjenester har de siste to årene styrket sin posisjon som andel av den totale tjenesteeksporten overfor utlandet. I har det særlig vært en økning i eksporten knyttet til de forretningsmessige tjenestene (bl.a IKT, konsulent og rådgivningsvirksomhet). Postboks 549 Majorstuen 35 Oslo, Norway Telefon: Telefaks: NO MVA

3 Innledning Abelias målsetting med et konjunkturbarometer for kunnskapsnæringen er å synliggjøre kunnskapsnærings betydning i norsk økonomi. 1 Abelia mener at en synliggjøring av kunnskapsnæringen langs ulike økonomiske indikatorer vil bidra til en mer treffsikker forståelse av utviklingen og sammenhenger i norsk økonomi. En viktig grunn til å ha et spesielt søkelys på nettopp denne næringen, utover dens størrelse og betydning i norsk økonomi, er at kunnskapsvirksomhetene skiller seg fra store deler av øvrig næringsliv ved at hovedinnsatsfaktoren ikke er knyttet til råvarer, energi eller maskiner og utstyr, men til kunnskap og kompetanse. Sysselsetting Figur 1. antall i Sysselsetting fem største næringer Offentlig administrasjon,, inkl off. undervisning, helse og sosialtjenester Kunnskapsnæringen Varehandel Industri Bygge og anleggsvirksomhet Utviklingen i sysselsettingen over tid viser at kunnskapsnæringen er den største sysselsetteren i privat sektor. Sysselsettingen i kunnskapsnæringen passerte industrien midt på 9 tallet og varehandelen rundt 2 tallet. Siden den tid har kunnskapsnæringen vokst betraktelig og blitt den nest største næringen etter offentlig administrasjon. De øvrige næringene unntatt offentlig administrasjon har de siste ti årene hatt en negativ eller flat sysselsettingsutvikling. Det er innenfor næringen faglig, vitenskapelig og teknisk (dvs. konsulenter og rådgivere) de fleste er ansatt, jf figur 2. I denne kategorien jobber ca 14 personer. I 1 Abelia har i utvelgelsen av kunnskapsnæringer tatt utgangspunkt i Eurostats definisjon, se vedlegg 1 Postboks 549 Majorstuen 35 Oslo, Norway Telefon: Telefaks: NO MVA

4 tillegg jobber det mange innenfor privat helse og omsorg og informasjon og kommunikasjon. Disse tre kategoriene utgjør alene nesten 35 sysselsatte. Nesten uansett hvordan man velger å definere kunnskapsnæringen, er dette en næring som i sum er den største sysselsetteren i privat sektor. I tallmaterialet for kunnskapsnæringen i denne rapporten er for eksempel næringer som avanserte transporttjenester, kunst og underholdningstjenester og eiendomstjenester ikke tatt med. I Eurostats inndeling defineres avanserte transporttjenester og kunst og underholdningstjenester som kunnskapsintensive tjenester (KIS), på linje med øvrige kunnskapstjenester. Eiendomstjenester defineres av Eurostat som mindre kunnskapsintensive tjenester (LKIS), men kan nok i realiteten sies å utgjøre en grensekategori. Disse tre næringene utgjør en sysselsetting på i overkant av 1 personer. Litt avhengig av hvor man setter grensen for hvilke næringer som inngår i kunnskapsnæringen, kan sysselsettingen i næringen i realiteten sies å ligge på mellom 4 og 6 personer. Figur 2. antall i Sysselsatte i kunnskapsnæringer Faglig, vitenskapelig og teknisk Private helse og sosialtjenester Informasjon og kommunikasjon Finansiering og forsikring Forretningsmessig Høy teknologi Privat undervisning Det har for de fleste kunnskapsnæringene vært små endringer i sysselsettingen i Veksten har kommet innenfor private helse og sosialtjenester og innenfor finansiering og forsikring. Nedgangen i 3. har kommet innenfor informasjon og kommunikasjon. Ifølge NHOS økonomibarometer 4/21 tyder utsiktene for neste år på at kunnskapsnæringens andel av den totale sysselsettingen vil øke. Kunnskapsbedriftene innenfor informasjon og kommunikasjon og innenfor faglig, vitenskapelig og teknisk anslår at de vil ha en vekst i antall sysselsatte på i overkant av 3 % til neste år. For øvrig næringsliv (forstått som NHO) anslås veksten til å ligge i underkant av 2 %, jf figur 3. Postboks 549 Majorstuen 35 Oslo, Norway Telefon: Telefaks: NO MVA

5 Figur Anslått vekst i antall ansatte Prosentvis endring fra foregående år Abelia NHO Kilde: NHO Kunnskapsnæringene har vokst frem i alle fylker, og er nå den største sysselsetteren i privat sektor i neste samtlige norske fylker, jf figur 4. Selv i tradisjonelt industritunge fylker som Rogaland og Hordaland har nå kunnskapsnæringen passert industrien som den største sysselsetteren. I hovedstadsregionen er kunnskapsnæringen totalt dominerende. Figur Sysselsetting i næringer fordelt på fylker Olje/gass mv Industri Kunnskapsnæringen Østfold Akershus Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust Agder Vest Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør Trøndelag Nord Trøndelag Nordland Troms Finnmark Postboks 549 Majorstuen 35 Oslo, Norway Telefon: Telefaks: NO MVA

6 Verdiskaping Figur 5. 2 mnok Verdiskaping i ulike næringer Olje og gass, inkl tjenester Kunnskapstjenester Industri Varehandel Bygge og anleggsvirksomhet De kunnskapsintensive tjenestene har en verdiskaping som kun overgås av verdiskapingen knyttet til utvinning av råolje og naturgass, inkludert tjenester. Som figur 5 viser vil verdiskapingen knyttet til kunnskapsintensive tjenester om kort tid om trenden fortsetter passere verdiskapingen knyttet til utvining av råolje og naturgass. 3 Utviklingen i 21 understøtter den langsiktige utviklingen. Verdiskapingen i olje og gassnæringen har sunket i hele 21 og i 3. har det vært en spesielt stor reduksjon i verdiskapingen. De øvrige næringer har en svak positiv utvikling i 21, jf figur 6. Figur 6. mnok Verdiskaping i ulike næringer i Olje og gass, inkl tjenester Kunnskapstjenester Industri Varehandel Bygge og anleggsvirksomhet 2 Tall for verdiskapingen tar utgangspunkt i det svise nasjonalregnskapet (NR). NR opererer med produkter og sluttanvendelser, og de svise tallene samsvarer derfor ikke med en strikt inndeling i næringskoder. NR baserer seg på gamle næringskoder (SN2). 3 Målt i faste 2 priser. Fordi olje og gassprisene varierer relativt mye, vil verdien i løpende priser også kunne variere. Postboks 549 Majorstuen 35 Oslo, Norway Telefon: Telefaks: NO MVA

7 Ser man på hvordan verdiskapingen fordeler seg på noen utvalgte deler av de kunnskapsintensive tjenestebedriftene, får vi følgende figur: Figur Verdiskaping i utvalgte kunnskapsnæringer mnok Forretningsmessig Finansiell Telekommunikasjon Tjenester tilknyttet olje og gassutvinning Det er næringen forretningsmessig som har det største bidraget til verdiskapingen, etterfulgt av finansiell og telekommunikasjon. Forretningsmessig innbefatter de fleste av de kunnskapsintensive tjenestene innenfor bl.a. datavirksomhet og faglig, vitenskapelig og teknisk. 5 Den lille nedgangen i 29 innenfor forretningsmessig og finansiell kan skyldes finanskrisen, som trolig rammet disse to næringene spesielt hardt. Oppgangen i 21 tyder på at markedet har tatt seg opp igjen og at markedssituasjonen nå for disse to næringene er bedre enn den var før finanskrisen. Troen på en bedret markedssituasjon kommer også til uttrykk i Abelia bedriftens svar i NHOs økonomibarometer, jf figur 8. Abelia bedriftene innenfor IKT og konsulent og rådgivningsvirksomhet mener at markedssituasjonen er i bedring. Bedriftene i disse næringene er også jevnt over mer positive til markedssituasjonen enn øvrig næringsliv (her: NHO total). 4 Fra telekommunikasjon er det trukket ut 1 % for post. For helse og sosialtjenester er det den markedsrettede virksomheten som er regnet med, jf vedlegg 1. 5 Forretningsmessig inkluderer her også boligtjenester, som ikke omfattes av kunnskapsnæringen slik den her er definert i vedlegg 1. Boligtjenester antas å utgjøre mellom 2 3 % av de forretningsmessige tjenestene. Postboks 549 Majorstuen 35 Oslo, Norway Telefon: Telefaks: NO MVA

8 Figur 8. Differanseindeks 1/ Totalt Abelia Kilde: NHO Nyetableringer Figur Antall nyetableringer Kunnskapstjenester Varehandel antall 3 Bygg og anleggsvirksomhet 2 1 Forretningsmessig Industri Kilde: SSB/ Abelia 6 Kunnskapstjenester omfatter her ikke Nace 78 og 8, jf vedlegg 1. De ligger inne i kategorien forretningsmessig Postboks 549 Majorstuen 35 Oslo, Norway Telefon: Telefaks: NO MVA

9 Antall nyetablering kan være en viktig indikator for å si noe om utviklingen i norsk økonomi, og innenfor hvilke næringer de nye bedriftene oppstår. Figur 9 viser at antall nyetableringer innenfor kunnskapsintensive tjenester er betraktelig høyere enn for andre næringer. I tillegg er svigningene større for de kunnskapsintensive tjenestene enn for øvrige næringer. Nedgangen i antall nyetableringer er større enn for øvrige næringer i nedgangstider, og oppgangen er større i oppgangstider. Økningen i antall nyetableringer i 3. kan tyde på en styrket tro på markedsutviklingen i kunnskapsnæringen fremover, jf også ovenfor. Det er imidlertid viktig å være klar over at den største andelen av nyetableringer innenfor de fleste næringene kan knyttes opp mot etableringer av enpersonsforetak. Antall myetableringer kan derfor ikke nødvendigvis si noe utviklingen i sysselsettingen, i så fall ikke på kort sikt. I indikatorrapporten 21, utgitt av Norges forskningsråd i samarbeid med NIFU/STEP og SSB, har man i perioden registert antall nyetableringer i fem næringer med såkalt forskermedvirkning. Som andel av totalt antall nyetableringer i denne perioden ligger forskningemedvirkningen kun på,3 %. Av de nyetableringene som hadde forskningsmedvirkning i denne perioden utgjorde de kunnskapsintenive tjenestebedriftene ca 75%, mot 12 % i andre tjenestebedrifter og 8 % i industrien. 7 Graden av kunnskap som puttes inn i leveransene kan derfor sies å øke der kunnskapen allerede er størst. Figur 1. antall Nye kunnskapsbedrifter Faglig, vitenskapelig og teknisk Helse og omsorg Informasjon og kommunikasjon Undervisning Finansiering og forsikring Figur 1 viser at det spesielt er kategorien faglig, vitenskapelig og teknisk som har de fleste nyetableringene, godt etterfulgt av privat helse og omsorg og 7 Kunnskapsintensive tjenester blir i indikatorrapporten definert som telekommunikasjon, databehandlingsvirksomhet og annen forretningsmessig. Postboks 549 Majorstuen 35 Oslo, Norway Telefon: Telefaks: NO MVA

10 Informasjon og kommunikasjon. Det er også i disse tre næringene vi finner de flest antall sysselsatte, jf figur 2. Konkurser Figur 11. Antall konkurser i utvalgte næringer Varehandel antall Bygge og anlegg Kunnskapsnæringen Forretningstjenester for øvrig Industrien Utviklingen i antall konkurser viser en nedgang i 3. for alle næringene. For næringene bygg og anlegg og kunnskapsnæringen kommer denne nedgangen etter en oppgang i antall konkurser i 2.. Dersom man ser på antall nye foretak (fig 9) justert for antall konkurser (fig 11), ser man at tilsiget av nye foretak i fremtiden vil skje i kunnskapsnæringen (spesielt innenfor næringen faglig, vitenskapelig og teknisk ). Figur 12. antall Antall konkurser i kunnskapsnæringen Faglig, vitenskapelig og teknisk Informasjon og kommunikasjon Forretningsmessig Helse og sosialtjenester Kilde SSB/Abelia Utviklingen for spesifikke kunnskapsnæringer viser en motsatt utvikling enn for antall nyetableringer, dvs at antall nyetableringer i stiger på samme tid som antall konkurser synker. Dette tyder på en bedret utvikling i markedssituasjonen i 3., jf også ovenfor. Postboks 549 Majorstuen 35 Oslo, Norway Telefon: Telefaks: NO MVA

11 Eksport og import Figur mnok Eksport utvalgte produkter/næringer Eksport i alt Råolje og naturgass Industriprodukter Tjenester Kunnskapstjenester Figur 13 viser at eksport av kunnskapstjenester utgjør over halvparten av all tjenesteeksport, og eksport av tjenester er på nivå med eksport av industriprodukter. Begge disse tendensene har vært stabile gjennom 29 og 21. Av kunnskapstjenestene er det særlig de forretningsmessige tjenestene som står for størsteparten av eksportinntektene, jf figur 14. Forretningsmessig innebefatter de fleste av de kunnskapsintensive tjenestene innenfor bl.a. datavirksomhet og konsulent og rådgivningsvirksomhet. Eksporten av avanserte transporttjenester er også økende. 9 Figur 14. mnok Eksport av utvalgte tjenester Avanserte transporttjenester Forretningsmessige tjenester Finansiell Teletjenester Tallene for eksport og import tar utgangspunkt i det svise nasjonalregnskapet. Det er gjort et utdrag og sammenstilling basert på utvalgte kunnskapsintensive tjenester. Denne inndelingen samsvarer derfor ikke 1 % med den inndelingen i næringer beskrevet i vedlegg 1. 9 Summen av utenriks sjøfart og lufttransport Postboks 549 Majorstuen 35 Oslo, Norway Telefon: Telefaks: NO MVA

12 Det har i 21 også vært en stigende import av kunnskapstjenester og av tjenester totalt, mens industriprodukter har hatt en tilnærmet flat utvikling, jf figur 15. Handelsbalansen for kunnskapstjenester og tjenester har i løpet av 21 vist en negativ utvikling, og har per 3. en negativ balanse. Figur 15. mnok Import i utvalgte produkter/næringer Import i alt Industriprodukter Tjenester Kunnskapstjenester Råolje og naturgass Postboks 549 Majorstuen 35 Oslo, Norway Telefon: Telefaks: NO MVA

13 Vedlegg 1 Kunnskapsnæringen eksisterer ikke som en felles kategori i Statistisk sentralbyrå (SSB) og andre norske offentlige datakilder. Abelia har derfor foretatt en sammenstilling av data med utgangspunkt i Eurostats definisjon av kunnskapsnæringen. Følgende kategorier er regnet med så langt annet ikke er presisert i teksten: Høy teknologisk kunnskapsproduksjon Nace 21: Produksjon av farmasøytiske råvarer og produkter (FoU virkomhet) Nace 26: Produksjon av datamaskiner og elektroniske og optiske produkter Kunnskapsintensive tjenester Nace 58 63: Informasjons og kommunikasjonssektoren Nace 64 66: Finansierings og forsikringsvirksomhet Nace 69 75: Faglig, vitenskapelig og teknisk Nace 78 og 8: Forretningsmessige 1 Nace 85: Undervisning (1 % andel privat ift sysselsetting,,2% av BNP ift verdiskaping) Nace 86 88: Helse og sosialtjenester (ca 2 % andel privat ift sysselsetting,1.3% av BNP ift verdiskaping) Nace 9.1: Tjenester tilknyttet utvinning av råolje og naturgass er skilt ut som egen kategori for enkelte indikatorer. Disse kategoriene opererer etter de nye NACE kodene fra 27 (SN27). En del av tallmaterialet i denne rapporten baserer seg også på gamle NACE koder fra 22 (SN22). I den grad SN22 er anvendt, er de næringene nevnt ovenfor fra SN27 trukket ut fra SN22 så langt det hat latt seg gjøre. Dette er presisert forløpende i teksten. 1 I denne kategorien ligger bedrifter som driver med rekruttering, formidling og utleie av arbeidskraft. Videre bedrifter som bl.a. leverer elektroniske og tekniske systemer for etterforskning, overvåking, alarm. Postboks 549 Majorstuen 35 Oslo, Norway Telefon: Telefaks: NO MVA