Mandat og oppgavebeskrivelse

Transkript

1 Evaluering av de samfunnsvitenskapelige instituttene: Mandat og oppgavebeskrivelse Norges forskningsråd har besluttet å evaluere de samfunnsvitenskapelige instituttene. Evalueringen skal gjennomføres av et evalueringsutvalg oppnevnt av Styret i Divisjon for vitenskap. Notatet beskriver evalueringsutvalgets mandat og oppgaver. Formål og problemstillinger Bakgrunn Forskningsrådet har et strategisk ansvar for instituttsektoren. I Retningslinjer for statlig basisfinansiering av forskningsinstitutter 1 går det fram at Forskningsrådet skal sørge for evaluering av norsk forskning, gi myndighetene råd som grunnlag for utforming av forskningspolitikken og bidra til at forskningsinstituttene styrker og videreutvikler sin særegne rolle i forsknings- og utviklingssystemet. Forskningsmeldingen Lange linjer - kunnskap gir muligheter 2 uttrykker også at Forskningsrådet bør utvikle solid kunnskap om instituttene, som grunnlag for strategiske valg og utforming av virkemidler. Instituttevalueringer utgjør en viktig del av kunnskapsgrunnlaget. Forskningsrådet har laget en plan for instituttevalueringer for perioden Evalueringen av de samfunnsvitenskapelige instituttene inngår som en del av denne planen. Tre formål med evalueringen Forskningsrådets Overordnet plan for instituttevalueringer 3 sier at instituttevalueringene skal ha tre overordnete mål: 1. Evalueringen skal være et kunnskapsgrunnlag i instituttenes arbeid med sin egen strategiske utvikling og ha fokus på instituttenes forbedrings- og utviklingsmuligheter. 2. Evalueringen skal bidra til å styrke kunnskapsgrunnlaget for Forskningsrådets og departementenes arbeid med å utvikle en målrettet og effektiv instituttpolitikk. 3. Evalueringen skal gi grunnlag for å vurdere den videre utformingen av Forskningsrådets virkemidler i et instituttpolitisk perspektiv. Evalueringens perspektiver Evalueringen av de samfunnsvitenskapelige instituttene skal baseres på følgende perspektiver: Evalueringen skal ta utgangspunkt i instituttenes egenart og rammebetingelser. Instituttenes rolle og oppgave er å bidra med anvendt forskning og kunnskapsproduksjon for politikk-, samfunns- og næringslivsutvikling. De samfunnsvitenskapelige instituttene er imidlertid svært heterogene når det gjelder størrelse, faglig spesialisering, brukerorientering, vekting av grunnleggende og 1 Kongelig resolusjon av , revidert Meld. St. 18, Vedtatt av Divisjonsstyret for vitenskap 5. september 2013

2 anvendt forskning. Felles for instituttene er at de er markedsorientert og henter mesteparten av inntektene fra offentlige oppdragsgivere og fra Forskningsrådet. Forskningen og forskningssystemet er i endring. Forskningens temaer, ressurser og resultater blir stadig mer internasjonale og globale. De store samfunnsutfordringene krever at forskningen i større grad blir fler- og tverrfaglig og at forskningsmiljøene deltar i nasjonale og internasjonale nettverk og samarbeidskonsortier. Endringene i UH- og instituttsektoren 4 utfordrer etablerte roller og arbeidsformer. Evalueringen skal belyse hvordan dette påvirker samspillet og konkurransen mellom de samfunnsvitenskapelige instituttene, og mellom instituttene og andre FoU-aktører nasjonalt og internasjonalt. Evalueringen skal i denne sammenheng ha fokus på den strukturen instituttene inngår i, og vurdere om det er en hensiktsmessig arbeidsdeling innenfor sektoren. Forskningsaktiviteten i Norge øker, og det stilles tydeligere krav om å vise til resultater og effekter av forskningen. Evalueringen skal belyse hvordan FoU-brukerne (næringsliv, forvaltning, høyere utdanning etc.) vurderer og bruker oppdragsforskningen som gjennomføres i de samfunnsvitenskapelige instituttene. Evalueringen skal være framtidsrettet og ha fokus på hvilke muligheter og utfordringer instituttene står overfor på nasjonale og internasjonalt markeder, og hvilke strategier de har for å møte disse utfordringene. Avgrensning De samfunnsvitenskapelige instituttene arbeider innenfor et bredt spekter av samfunnsfaglige forskningsfelt: Arbeids- og sosialpolitikk, helse, velferd og utdanning, næringsliv og regionalpolitikk, utenrikspolitikk, internasjonale konflikter og utvikling, o.a. Evalueringen skal omfatte de 23 samfunnsvitenskapelige instituttene som er omfattet av Retningslinjer for statlig basisfinansiering, og som får basisbevilgning gjennom Forskningsrådet. Disse instituttene er: Agderforskning Chr. Michelsens Institutt (CMI) Forskningsstiftelsen Fafo Fridtjof Nansens Institutt (FNI) Stiftelsen Frischsenteret for samfunnsøkonomisk forskning Institutt for fredsforskning (PRIO) Institutt for samfunnsforskning (ISF) IRIS Samfunnsforskning Møreforsking AS Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (NIFU) Nordlandsforskning AS Norsk utenrikspolitisk institutt (NUPI) Norut Alta Norut Tromsø - Avdeling for samfunnsforskning NTNU Samfunnsforskning AS Samfunns- og næringslivsforskning (SNF) SINTEF Teknologi og samfunn 4 Jfr. AFIs og NOVAs innlemming i Høgskolen i Oslo og Akershus, samt Meld. St. 18, Konsentrasjon for kvalitet. Strukturreform for universitets- og høyskolesektoren 2

3 Telemarksforsking Trøndelag Forskning og Utvikling AS Uni Research, avdelingene Rokkansenteret og Helse Vestlandsforsking Østfoldforskning AS Østlandsforskning Evalueringsutvalgets oppgaver Evalueringen av de samfunnsvitenskapelige instituttene skal i hovedsak tjene forskningspolitiske og forskningsstrategiske behov og analysere hvordan instituttene inngår i forskningssystemet. Evalueringen skal derfor ha et helhetlig, strukturelt perspektiv, men kan gjerne omtale instituttene enkeltvis eller som grupper, og gi anbefalinger og vurderinger på områder som anses som relevante i hvert enkelt tilfelle. Utvalgets oppgaver er særlig knyttet til følgende seks hovedområder (de gitte underpunktene er eksempler på aktuelle problemstillinger): Instituttenes relevans og nytte for offentlig forvaltning, næringsliv og samfunn Vurdere om de samfunnsvitenskapelige instituttene bidrar med relevant forskningsbasert kunnskap for departementer, etater, fylkeskommuner og kommuner, og om de formidler denne kunnskapen på en god måte. Vurdere om de samfunnsvitenskapelige instituttene spiller en aktiv rolle i utviklingen og fornyelsen av offentlig sektor og norsk samfunns- og næringsliv. Gi råd om endringer, strategiske grep og virksomhetsutvikling som kan styrke instituttforskningens relevans og nytte. Instituttenes kvalitet og kompetanse Vurdere kvaliteten på instituttenes forskning målt ved vitenskapelig produksjon og andre typer publisering, doktorgrader, uttelling i nasjonal og internasjonal konkurranse. Gi råd om tiltak som kan bidra til økt kvalitet og kompetanse blant instituttene. Instituttenes muligheter for rekruttering og forskerutdanning Vurdere om instituttene evner å rekruttere nye forskere, beholde de gode forskerne og bygge opp kompetanse på nåværende og framtidige forskningsområder. Vurdere instituttenes rolle i doktorgradsutdanningen, og hvordan instituttene kan bidra for å styrke denne. Gi råd om tiltak som kan styrke instituttenes kompetanseoppbygging og bidra til bedre rekruttering. Instituttenes struktur og rolle i FoU-systemet Vurdere om strukturen på den samfunnsvitenskapelige instituttarenaen sikrer tilstrekkelig god utnyttelse av instituttenes ressurser og offentlige FoU-midler. Vurdere samarbeid, arbeidsdeling og konkurranse o mellom de samfunnsvitenskapelige instituttene o mellom de samfunnsvitenskapelige instituttene og andre relevante institutter o mellom instituttene, fagmiljøet i UH-sektoren, konsulentselskapene og forvaltningens egne analyseenheter Gi råd om strukturelle endringer 5, i eller mellom institusjoner, og andre tiltak som kan bidra til bedre samarbeid, arbeidsdeling og effektiv utnyttelse av de samfunnsvitenskapelige instituttenes samlede ressurser. 5 Meld. St. 18, Konsentrasjon for kvalitet. Strukturreform for universitets- og høyskolesektoren 3

4 Instituttenes internasjonalt samarbeid Vurdere i hvilken grad de samfunnsvitenskapelige instituttene deltar og lykkes som internasjonale samarbeidspartnere, blant annet i EUs rammeprogrammer. Vurdere hva som eventuelt hindrer de samfunnsvitenskapelige instituttenes internasjonale deltakelse. Gi råd om tiltak som kan bidra til at de samfunnsvitenskapelige instituttene kan styrke sin internasjonale deltakelse. Instituttenes rammebetingelser Vurdere utfordringer og muligheter ved de samfunnsvitenskapelige instituttenes konkurransevilkår og markedspotensial. Vurdere om instituttenes rammevilkår gir nødvendig handlingsrom for strategisk utvikling. Vurdere om instituttenes bruk av bruk av basisbevilgningen og inntekter fra Forskningsrådets programmer og satsinger bidrar til å styrke de samfunnsvitenskapelige instituttenes strategiske og langsiktige kunnskapsoppbygging. Vurdere de samfunnsvitenskapelige instituttenes strategiske arbeid for å møte framtidige kunnskapsbehov og markeder. Gi råd om tiltak som kan bidra til at de samfunnsvitenskapelige instituttene styrker sine strategier for en bærekraftig virksomhet i fremtiden. Evalueringsutvalget kan ta opp andre problemstillinger enn de som er nevnt i mandatet, dersom det avdekkes behov for det underveis i arbeidet. Evalueringen skal resultere i en rapport med panelets funn og konkrete anbefalinger til myndighetene, Forskningsrådet og instituttene selv. Organisering og gjennomføring av evalueringen Evalueringsutvalg Evalueringen skal gjennomføres av et nordisk utvalg oppnevnt av styret i Divisjon for vitenskap. Utvalget bør ha åtte-ni medlemmer, inkludert leder. Utvalget må ha solid kunnskap om instituttsektoren i Norge, gjerne med erfaring fra strategisk nivå. Evalueringsutvalget bør bestå av personer med kompetanse og erfaring innenfor samfunnsvitenskapelig forskning, oppdragsgivere og brukere av slik forskning og medlemmer med evalueringsfaglig kompetanse. Ingen av utvalgsmedlemmene må ha interesser eller bånd til de instituttene som skal evalueres. Sekretariat Forskningsrådet vil engasjere en ekstern sekretær til å bistå utvalget i dets arbeid, bl.a. med å skrive evalueringsrapporten. Forskningsrådets administrasjon vil bidra med annen administrativ støtte til utvalget, organisere møter og reiser, samt sørge for trykking og publisering av utvalgets rapport. Referansegruppe For å sikre at evalueringen har en god forankring og for å sikre at resultatene av evalueringen følges opp og aktivt brukes i utvikling av instituttpolitikken, vil det bli oppnevnt en referansegruppe med representanter fra relevante departementer, Forskningsinstituttenes Fellesarena (FFA) og Forskningsrådet. 4

5 Tidsplan og rapportering Evalueringsutvalget vil starte sitt arbeid januar 2016 og skal levere sin rapport til Forskningsrådet innen utgangen av desember Utvalget bes om å utarbeide en detaljert plan for arbeidet tidlig i evalueringsprosessen. Evalueringsrapporten skal skrives på norsk/engelsk, og ha et sammendrag på engelsk. Underlagsmateriale for evalueringen 1. Egenvurdering De samfunnsvitenskapelige instituttene vil bli bedt om å gi evalueringsutvalget en egenvurdering. Egenevalueringen skal også inneholde materiale som kan brukes i effektundersøkelsen. Mal med spørsmål til bruk i egenvurderingen vil bli utarbeidet av Forskningsrådet. 2. Faktarapport om de samfunnsvitenskapelige instituttene Forskningsrådet vil utarbeide en faktarapport med oppdatert informasjon om instituttene som skal evalueres. Informasjon om gjeldende instituttpolitikk vil bli innarbeidet i faktarapporten. 3. Dialogmøter/samtaler med instituttene Evalueringsutvalget skal gjennomføre møter med alle de samfunnsvitenskapelige instituttene. 4. Bibliometriundersøkelse Det vil bli gjennomført en bibliometriundersøkelse som kan indikere den vitenskapelige kvaliteten på instituttenes forskning. 5. Bruker- og effektundersøkelse Det skal gjennomføres en undersøkelse blant de mest relevante brukerne av instituttenes forskning som indikerer hvor relevant instituttenes forskning er og hvordan den brukes (effektmåling). En viktig kilde til effektmålingen er instituttenes egenevaluering hvor de blant annet skal gi eksempler på relevans og effekt. 6. Årsrapporter Forskningsrådets og instituttenes årsrapporter vil bli tilgjengelige. 7. Tidligere evalueringer Tidligere evalueringer av de samfunnsvitenskapelige instituttene og relevante fagevalueringer og tematiske evalueringer som Forskningsrådet har gjennomført. 8. Andre relevante dokumenter - Retningslinjer for statlig basisfinansiering av forskningsinstitutter - FoU-statistikk for instituttsektoren - Diverse utredninger og evalueringer om instituttsektoren 5