Vår saksbehandler/telefon Vår ref. Oslo, Erik Strøm Deres ref.

Transkript

1 KUF-komiteen Stortinget Vår saksbehandler/telefon Vår ref. Oslo, Erik Strøm Deres ref. Regjeringens forslag til statsbudsjett innebærer en reell svekkelse av norsk forskning, og innebærer at Stortingets mål for opptrapping av midlene for å nå OECD-nivå ikke nås. Det gis ikke tilstrekkelig stimulans for forskning i næringslivet, og den langsiktig grunnleggende forskningen får en budsjettreduksjon. Forskningsrådet mener det er behov for budsjettøkninger, og særlig for å sikre: - videre målrettet satsing på kvalitet i norsk forskning - sterkere økning i forskerrekrutteringen i tråd med Stortingets forutsetninger - styrking av næringsrettet forskning - videreføring av temaprioriteringene i forskningsmeldingen Regjeringens forslag til statsbudsjett er kontrasignal til forsknings-norge i forhold til den målrettede satsingen på forskning de siste årene. De siste årene har det vært en positiv utvikling for norsk forskning: - De statlige midlene til forskning har økt med om lag 3 mrd kroner eller 30 prosent - Det er etablert en ordning for skattefradrag for bedrifters investeringer i FoU som gir mer forskning i næringslivet - Det er etablert målrettede ordninger for å styrke kvaliteten i norsk forskning, som Sentre for fremragende forskning og Yngre fremragende forskere - Universitets- og høyskolesektoren har gjennomgått omfattende reformer, og det er vedtatt en opptrapping av rekrutteringsinnsatsen fram til Internasjonaliseringen av norsk forskning har økt betraktelig gjennom blant annet deltakelse i EUs rammeprogram Vi ser allerede resultater. Det er en optimisme i forskningsmiljøene, som også virker stimulerende på rekrutteringen til forskning. Kvaliteten i norsk forskning er bedre en tidligere, målt gjennom vitenskapelig publiseringer, og næringslivet har økt sin forskningsinnsats med om lag 3 mrd kroner i perioden Det er skapt et godt utgangspunkt som det bør bygges videre på. Vennligst adresser post, også e-post som inngår i saksbehandling, til Norges forskningsråd og ikke til enkeltpersoner.

2 Regjeringen foreslår en vekst i forskningsbudsjettene på 374 mill kroner. Dette er en nominell økning på 2,7 %, mens anslaget for pris og lønnsvekst for forskning av NIFUSTEP er anslått til 3,2%. Forskning gis med dette en reell budsjettreduksjon i statsbudsjettet for Forslaget innebærer at målet om et OECD-nivå for norsk forskning innen 2005 ikke nås (jf vedlegg 1). Ut fra de anslag som Forskningsrådet har gjort vil norsk forskning utgjøre 1,8 prosent av BNP i 2005, mens gjennomsnittet for OECD-landene i 2002 var 2,33. For å gjennomføre opptrappingsplanen vil det være nødvendig med et krafttak for å stimulere næringslivets FoU-innsats. Skattefunn alene er ikke et tilstrekkelig virkemiddel for å få til dette. Samtidig må svekkelsen av langsiktig grunnleggende forskning snus til en vekst for slik forskning i Selv om omfanget på forslag til forskningsbudsjett 2005 er uheldig, er innretningen på viktige områder i tråd med Forskningsrådets anbefalinger. Dette gjelder økningen til petroleumsrettet forskning samt økte midler til samfinansiering av EU-prosjekter. Samtidig innebærer forslaget at enkelte viktige satsinger ikke innfris. Dette gjelder særlig målrettede satsinger på kvalitet i forskningen gjennom bedre samarbeid og ledelse i fagmiljøene, styrket forskerrekruttering, investeringer i vitenskapelig utstyr og økt satsing på næringsrettet forskning,. UFD har vært hovedfinansiør av langsiktig grunnleggende forskning og rammebetingelsre for dette. Midlene er foreslått redusert i 2005 fordi de såkalte engangsmidlene knyttet til overføring av tippemidlene er falt bort. Dette beløper seg til totalt 215 mill kroner. Forskningsrådet mener en slik budsjettreduksjon vil få store negative konseskvenser for forskningsmiljøene, også fordi det de siste årene er etablert forventninger om større, målrettede satsinger for langsiktig grunnleggende forskning. En satsing på langsiktig, grunnleggende forskning vil bidra til større omfang og langt bedre kvalitet i norsk forskning. Det er et stort behov for økte utstyrbevilgninger, mens regjeringens forslag til statsbudsjett innebærer at det ikke er mulig å utlyse nye midler til utstyr for Samtidig er det nødvendig å sikre at de institusjonelle rammebetingelsene fungerer på en god måte, noe som blant annet berører faglige prioriteringer, styring og ledelse ved forskningsinstitusjonene. På grunn av dette har Forskningsrådet virkemidler som går direkte til forskere og forskergrupper og virkemidler som skal understøtte forskerinstitusjonenes strategiske styringsevne. I forbindelse med årets statsbudsjett er Forskningsrådet særlig opptatt av følgende: Midler for å realisere forskningsstrategiske utfordringer UH-sektoren står overfor betydelige utfordringer i å videreutvikle sin forskningsaktivitet samtidig som Kvalitetsreformen gjennomføres. Ut fra dette er det bekymringsfullt at den målrettede, direkte finansieringen til forskning er uendret i forhold til fjoråret. Dette gir en svekkelse av forskningen ved institusjonene pga lønns- og prisvekst, og kan skape ubalanse i forhold til institusjonenes samlede utdannings- og forskningsvirksomhet. Det er videre problematisk at det ikke er lagt opp til økning i strategiske høyskoleprogram og innenfor den resultatbaserte og strategiske forskningsfinansieringen rettet mot universitetene, fordi dette kan svekke fokus knyttet til strategisk viktige endringer i UH-sektoren: Faglige satsinger, satsing på forskningsledelse med mer. 2

3 Forskningsrådet ønsker å støtte opp om fagmiljøenes utvikling gjennom tildeling av større enkeltprosjekter i tillegg til den frie prosjektstøtten. Årets budsjett gjør det ikke mulig å realisere denne ordningen. Dette er svært uheldig fordi flere evalueringer har pekt på at fagmiljøene i for liten grad selv makter å skape rammer for strategisk forskningsledelse. Målet med ordningen vil være å skape et økonomisk grunnlag for større enkeltprosjekter, for på denne måten etablere krav til bedre forskningsledelse og samarbeid i fagmiljøene. Forskningsrådet mener det bør sikres at denne ordningen blir iverksatt fra 2005, og ønsker derfor at det gis midler tilsvarende 50 mill kroner til denne ordningen. Rekruttering av nye forskere Når det gjelder rekruttering av nye forskere legger regjeringen opp til en økning på under halvparten av det som var forutsetningen i rekrutteringsmeldingen som ble behandlet i Stortinget i Dette er problematisk fordi Norge står overfor betydelige utfordringer knyttet til fremtidig forskerrekruttering både pga demografi fordi det er en god del eldre arbeidstagere innenfor forskningen og fordi næringslivet og offentlige forskningsinstitusjoner har et økende behov for personer med dr. grad. Forskningsrådet mener det er all grunn til å videreføre Stortingets opptrappingsplan for forskerrekruttering, og mener det i tråd med dette bør gis midler til 350 nye dr. grads stipendiater for Gitt at de nye stipendiatstillingene vil bli igangsatt fra høsten 2005 vil dette gi et økt budsjettbehov til dette formål med 75 mill kroner.! I regjeringens forslag til statsbudsjett er det gitt en viss realvekst til næringsrettet forskning, men denne er i hovedsak knyttet til petroleumsrettet forskning. Dette er viktig, og den veksten som her er gitt bør være første skritt i en opptrapping av den statlig finansierte forskningsinnsatsen mot petroleumssektoren. Gevinstene kan her være svært store, som dokumentert blant annet i regjeringens Olje- og gassmelding. For å få til verdiskaping på lang sikt er det nødvendig å investere i forskning som kan gi grunnlag for innovasjon og næringsutvikling i nye og eksisterende bedrifter. Det er derfor viktig å styrke næringslivsforskningen generelt. Innføringen av Skattefunn i 2002 var et meget positivt tiltak for å fremme næringslivets forskning. Men Skattefunn er i første rekke innrettet mot småog mellomstore bedrifter og mindre FoU-prosjekter. Hver bedrift vil i utgangspunktet kunne oppnå maksimalt kr i skattelette for sin FoU-virksomhet. Dette er en for svak stimulanse for å få til den økningen i næringslivets FoU-innsats som er nødvendig for å sikre verdiskapningen på lengre sikt. Bevilgningene til næringsrettet forskning bør styrkes, og innrettes mot følgende: Brukerstyrte prosjekter. Det er viktig å ha gode koblinger mellom anvendt forskning i bedriftene og strategisk forskning i FoU-miljøene på universitetene og i forskningsinstituttene. Et eksempel på dette er FoUsatsingene på lettmetaller og på funksjonelle materialer hvor det er viktig å investere samtidig i langsiktig og anvendt forskning. For å utløse mer FoU i næringslivet, er det således behov for midler til å etablere brede samarbeidskonsortier der bedrifter og forskningsinstitusjoner deltar, samt ulike prosjekter for å utvikle de regionale innovasjonssystemene. I tillegg vil det være behov for risikoavlastning utover Skattefunn. Den brukerstyrte forskningen gjelder bredden i næringslivet. Økte midler vil i særlig grad bli rettet inn mot prioriterte temaområder, hvor bl.a. IKT står sentralt. 3

4 FoU-baserte oppstartsbedrifter For å få mer kommersialisering ut av forskningsinnsatsen, er det behov for offentlige midler for finansiere oppstartsbedrifter i en helt tidlig fase, før såkorninvestorer finner det lønnsomt å komme inn. Økte midler under dette punktet vil dels kunne gå inn i FORNY-programmet, og dels gå med til å finansiere slike prosjekter på fritt grunnlag. Styrking av midlene vil øke avkastningen av andre ordninger som nå er etablert: TTO kontorer ved universitetene og etableringen av låneordninger for innovasjonsprosjekter i tre av universitetsbyene. Strategisk næringsrettet forskning Strategisk næringsrettet forskning er målrettet innsats i samarbeid mellom Forskningsrådet som finansiør og institutter og bedrifter. Formålet er å etablere kompetanseplattformer på bestemte områder som på sikt kan gi grunnlag for innovasjon og næringsutvikling. En hoveddel av porteføljen er i dag forbeholdt instituttene, men det er også etablert samarbeidsarenaer med bedrifter (Kompetanseprosjekter med brukermedvirkning) hvor de deltar mer aktivt sammen med instituttene om utformingen av forskningen. I regjeringens forslag til statsbudsjett er instituttene gitt tilnærmet nullvekst. På sikt kan dette gi en svekket instituttsektor, noe som igjen vil redusere kunnskapsbasen for næringsutvikling. " De tematiske prioriteringene som ble gjort i forskningsmeldingen er på områder hvor Norge har store samfunns- og næringsmessige utfordringer, og hvor forskning spiller en viktig rolle. Regjeringens forslag til statsbudsjett innebærer kun en beskjeden styrking av skjæringsfeltet miljø/ energi. De andre temaområdene får liten eller ingen vekst. Dette innebærer at videre satsing blir vanskelig, og undergraver troverdigheten til temasatsinger mer generelt. De ulike temasatsingene i forskningsmeldingen er: - Medisin og helse, hvor økte forskningsmidler er nødvendig for å kunne forstå og være med på den internasjonale kunnskapsutviklingen - IKT, hvor det er behov for en statlig innsats særlig for langsiktig orientert forskning i og med at bedriftene selv i liten grad ønsker å ta risiko knyttet til langsiktige forskningsprosjekter - Marin, hvor mange av bedriftene entene er små eller har liten lønnsomhet noe som skaper problemer knyttet til prioritering av forskning. Samtidig er forskning nødvendig hvis marine næringer skal kunne beholde konkurransefortrinn sammenlignet med bedrifter i andre land - Skjæringsfeltet miljø/ energi, hvor Norge har særskilte utfordringer og et særlig ansvar som en stor produsent og viktig energieksportør Forskningsrådet ønsker en betydelig styrking av alle disse temasatsingene, i tråd med forutsetningene i forskningsmeldingen og Stortingets behandling av denne. Samtidig ønsker Forskningsrådet å få til satsinger innenfor material- og bioteknologi, hvor økt innsats er nødvendig for at norske miljøer skal være attraktive samarbeidspartnere på den internasjonale kunnskapsarenaen. Det er bare på denne måten norske miljøer kan hente kunnskap hjem, og formidle hva konsekvensene kan være av teknologiutviklingen på disse viktige områdene. Innenfor petroleumsrettet forskning er det nødvendig å opprettholde satsingen som er skapt gjennom regjeringens budsjettforslag. Samtidig vil dette bare være første skritt i en opptrapping av den statlige forskningsinnsatsen på dette området. 4

5 Med vennlig hilsen Norges forskningsråd Arvid Hallén kst. Adm. direktør 5

6 # $ %&'() Statsbudsjettet 2005 innebærer en svak realnedgang for forskning. Den totale økningen til forskning i statsbudsjettet er på totalt 374 mill kroner dvs. en nominell vekst på 2,7 prosent. Lønns- og prisvekst for forskning fra 2004 til 2005 er av NIFU kalkulert til 3,2 pst. Korrigert for lønns- og prisvekst vil dermed forskning ha en budsjettreduksjon på 68,4 mill kroner. Den største budsjettreduksjonen er over UFDs budsjettområde, noe som kommer av at engangsmidlene som følge av endringer i fordeling av tippemidler nå faller ut. Dette ga merinntekter til forskning på om lag 300 mill kroner over to år, og var knyttet til engangstiltak. En del av økningen i midler over NHDs budsjett er til samfinansiering av EU-prosjekter. Den næringsrettede forskningen økes gjennom betydelig mer midler til petroleumsrettet forskning (113 mill kroner, hvorav 110 mill kroner til Forskningsrådets PETROMAKS-program), og indirekte gjennom tre nye landsdekkende såkornfond samt garantilån for verftsnæringen. I tillegg er det gitt noe mindre økning til brukerstyrt forskning over NHDs budsjett (24 mill kroner) og til RENERGI-programmet fra OED (10 mill kroner). Det er ingen endringer knyttet til Skattefunnordningen, som har et anslått provenytap i perioden med 4 mrd kroner. Den langsiktige grunnleggende forskningen gis ingen økning i budsjettet. I tillegg er økningen i nye dr. gradsstillinger langt lavere enn forutsatt i rekrutteringsmeldingen. Det er en viss økning i fondsmidlene gjennom Forskningsrådet, men bortfallet av engangsmidlene innebærer at øvrige midler fra UFD til Forskningsrådet reduseres med om lag 200 mill kroner. Innefor Forskningsrådets budsjett er det gitt rom for økt satsing på petroleumsrettet forskning med 113 mill kroner og til økt satsing på internasjonalisering med 60 mill kroner. Dette siste er fordelt med 10 mill kroner til bilateralt samarbeid mot Nord-Amerika, 50 mill kroner i økt samfinansiering i forbindelse med EUs rammeprogram. Til internasjonal landbruksforskning er det gitt en økning på 25 mill kroner som vil være utenfor Forskningsrådets budsjett. For øvrig er Forskningsfondet økt med 3,2 mrd kroner, noe som på sikt vil øke betydningen til denne finansieringskanalen for forskning. Det er ikke klargjort hvordan økningen blir fordelt. Basert på anslag i St.meld. nr. 1 ( ) vil BNP i 2005 være om lag 1761 mrd kroner. Hvis forskningen i Norge skal være lik OECD-gjennomsnittet, 2,3 pst av BNP, vil da totale forskningsmidler være 40,5 mrd kroner. Gitt årlig vekst i næringslivets Forskningsinnsats fra 2002 til 2005 tilsvarende veksten i perioden vil næringslivets FoU i 2005 være 16,5 mrd kroner. Utenlandsk finansiering av FoU har hatt en betydelig vekst de siste årene, og ved liknende fortsatt vekst vil utenlandsk finansiering utgjøre om lag 2,5 mrd kroner i Midler over statsbudsjettet til forskning utgjør for ,199 mrd kroner. Om lag 10 prosent av dette resulterer ikke i nasjonal forskning, men blir brukt i andre land eller på måter som ikke gjør dette synlig som FoU. Ut fra dette vil avstanden til OECD-målet være 8,7 mrd kroner, og FoU vil utgjøre om lag 1,8 prosent av BNP. Når det kun gjelder offentlig finansiering av FoU utgjør dette for ,83 prosent av BNP, noe som er 0,16 prosent over gjennomsnittet for OECD-landene i