Nærings-ph.d.-ordningen/NAERINGSPHD

Transkript

1 Programrapport 2016 Nærings-ph.d.-ordningen/NAERINGSPHD Programmets overordnede mål og formål Nærings-ph.d.-ordningen er en tematisk åpen FoU-arena som gir støtte til mindre FoU-prosjekter i bedrifter i form av en ph.d.-stilling. Ordningen er et virkemiddel for bredden i norsk næringsliv og har følgende overordnede målsettinger: - bidra til forskerrekruttering i næringslivet - bidra til økt forskningsinnsats og langsiktig kompetansebygging i bredden av norsk næringsliv - stimulere til økt samarbeid mellom bedrifter og forskningsinstitusjoner Nærings-ph.d. skal særlig bidra til å nå nye næringer og bedrifter som ikke har en tradisjon for å satse på FoU, og bedrifter med begrensede midler til egen FoU-satsing, som f.eks. ikke har mulighet til å delta i større FoU-prosjekter. Sammendrag av aktivitet, måloppnåelse og planer framover Nærings-ph.d.-ordningen har så langt støttet over 325 doktorgradsprosjekter i næringslivet. Ordningen opplevde en betydelig vekst i antall søknader i 2016 og støttet totalt 50 nye prosjekter. Dette er en økning i søknader på 22 prosent fra året før. Den økende interessen fra næringslivet viser at ordningen er ettertraktet, og at rekruttering og mobiliseringsarbeidet gir resultater. Disponibelt budsjett for 2016 har vært 90 mill. kroner og forbruket har vært på 70 mill. kroner. I tillegg kommer bedriftenes egeninnsats som utgjør minst 50 % av prosjektkostnadene. Disponibelt budsjett er høyere enn inntektene på grunn av et overskudd fra ordningens tidlige fase. Med den tilsøkningen som ordningen har hatt de seneste årene, forventes overskuddet å bli brukt opp i løpet av neste år. Evalueringen av ordningen fra 2013 (NIFU i ), konkluderte med at Nærings-ph.d. oppfyller hovedintensjonene for ordningen; økt forskningsinnsats og langsiktig kompetansebygging i næringslivet, økt forskerrekruttering til næringslivet, og økt samspill mellom næringslivet og forskningsinstitusjoner. Evalueringen viste at brukerne er godt fornøyd, og at kvaliteten på graden er på lik linje med en ordinær doktorgrad. Det ble gjennomført en kandidatundersøkelse i 2016 som i tillegg indikerer at Nærings-ph.d.-kandidatene har en høy gjennomføringsprosent og noe kortere gjennomføringstid sammenlignet med tall fra NIFU for doktorgradsstudenter. Nærings-ph.d. skal være en ordning for bredden i næringslivet, og variasjonen i prosjektporteføljen er en sentral indikator på måloppnåelse. Prosjektene fordeler seg innen samtlige fagområder. Majoriteten av prosjektene hører til fagområde teknologi, og tilfaller blant annet områder innen IKT, marin teknologi, og bygningsfag. En høy andel av bedriftene i porteføljen er SMB-er (ca. 73 prosent). Den geografiske fordelingen av prosjektene indikerer en god spredning, og det skal legges forsterket innsats i å nå fylker som er mindre representert i porteføljen, som f.eks. Finnmark. 1

2 Bedriftene rapporterer om gode publiserings- og innovasjonsresultater i Nærings-ph.d.- prosjektene har bidratt til blant annet økt verdiskaping i bedriftene, kommersialisering av produkter, utvikling av patenter, og styrket bedriftens omstillingsevne. Sentrale satsingsområder fremover vil være økt mobilisering og rekruttering av nye bedrifter og næringer, i tillegg til å stimulere til økt dialog mellom gradsgivende institusjon, bedrifter og Forskningsrådet. Hensikten er å bidra til øke forskerrekruttering og FoU-kompetansen i nye bedrifter og næringer, samt bidra til å forsterke og understøtte samarbeidet mellom aktørene. Beskrivelse og vurdering av aktivitet, måloppnåelse og planer framover Resultater, virkninger og effekter Nærings-ph.d.-ordningen har bidratt til å øke forskerrekrutteringen til næringslivet med over 325 doktorgradsprosjekter i bedrifter. Kvaliteten på doktorgrader gjennomført i bedrift kan sammenlignes med en ordinær doktorgrad (NIFU ). I 2016 ble det gjennomført en kandidatundersøkelse som i tillegg indikerer at Nærings-ph.d.-kandidatene har en høy gjennomføringsprosent og noe kortere gjennomføringstid til sammenlikning med tall fra NIFU for doktorgradsstudenter. Nærings-ph.d. er et ettertraktet virkemiddel for bedrifter. Ordningen opplevde i 2016 en vekst på 22 prosent i antall søknader og støttet totalt 50 nye prosjekter. Bedriftene rapporterer i 2016 om økt verdiskaping både i bedriftene som har prosjektet og i virksomheter tilknyttet prosjektene. Verdiskapingen forekommer gjennom innføring av nye og forbedrede produkter, tjenester, arbeidsprosesser, metoder, modeller og teknologier. Et Nærings-ph.d.-prosjekt skal være knyttet til utviklingen av selve virksomheten, kompetanse, produkter eller tjenester, og bidrar dermed til den økte verdiskapingen i bedriftene. Nærings-ph.d. arbeider aktivt med å styrke samarbeidet mellom bedrifter og forskningsinstitusjoner, og selve prosjektet er den mest sentrale samarbeidsarenaen. Ulike tiltak, som dialogmøter, oppdatering av hjelpetekster og rådgivning til begge parter, er iverksatt og gjennomført. Dette vil være et viktig satsingsområde også fremover. Nærings-ph.d.-ordningen ble evaluert i 2013 (NIFU i ). Konklusjonen var at ordningen oppfyller hovedintensjonene som lå til grunn ved etablering og at brukerne er godt fornøyd. Evalueringen hadde anbefalinger til justeringer av ordningen, som Forskningsrådet har fulgt opp og tatt med videre i satsing. Blant annet er kostnader i UoH-sektoren kartlagt, små bedrifter er særlig fulgt opp og profilering av ordningen er forsterket. Tema-, fag, sektor- og næringsområder Nærings-ph.d. er en ordning for bredden i Næringslivet. Administrasjonen arbeider aktivt med å tilpasse og videreutvikle et godt virkemiddel for bedrifter, uavhengig av næring, bedriftsstørrelse og geografi. Variasjonen i prosjektporteføljen indikerer at ordningen langt på vei bidrar til å nå bredden i norsk næringsliv. Samtidig synliggjør den nye aktuelle satsingsområder for Nærings-ph.d., som blant annet transport og samferdsel. Prosjektenes tematiske profil fordeler seg innen alle fagområdene, særlig innen teknologi, landbruksog fiskerifag, samfunnsvitenskap, matematikk og naturvitenskap. Majoriteten av prosjektene hører til fagområdet teknologi hvor mange av prosjektene er innen IKT, medisinsk teknologi, marin teknologi, og bygningsfag. En høy andel av bedriftene i porteføljen er SMB-er (ca. 73 prosent). Prosjektene fordeler seg over alle landsdelene i Norge med unntak av Svalbard og Jan Mayen. 2

3 Nærings-ph.d. anses som et godt virkemiddel for å nå nye næringer og bedrifter som ikke har tradisjon for å satse på FoU, samt bedrifter med begrensede midler til egen FoU-satsing. I det videre mobiliseringsarbeidet vil næringer og geografiske områder som er mindre representert i prosjektporteføljen være viktige satsingsområder. Forskningskapasitet NIFU evalueringen ( ) konkluderer med at ordningen bidrar til økt forskningsinnsats og økt langsiktig kompetansebygging i næringslivet. Videre har Nærings-ph.d høy addisjonalitet. Bedriftene i ordningen er tydelige på at prosjektene vanskelig ville latt seg realisere på en god måte utenfor Nærings-ph.d.-ordningen. Nærings-ph.d. har siden oppstart kunnet bevilge støtte til samtlige bedrifter som har oppfylt kriteriene til ordningen. Dette har bidratt til økonomisk forutsigbarhet for bedriftene og gir særlig de mindre bedriftene en forutsigbar mulighet til å øke sin forskningskapasitet. Andelen kvinnelige prosjektledere har vært på et jevnt nivå de siste årene og er på 20,6 prosent totalt i den aktive porteføljen. Det er en høyere andel kvinner som leder de nye prosjektene i 2016 (24,5 prosent kvinner). Forskningskvalitet/Innovasjonsgrad Forskningskvaliteten sikres i prosjektene gjennom kandidatens opptak ved et ordinært doktorgradsprogram, og gjennom samarbeidet med forskningsinstitusjonene i hele prosjektperioden. Antall vitenskapelige publiseringer holder et relativt jevnt nivå, mens de næringsrettede FoU resultatene knyttet til ferdigstillelse av ulike innovasjoner i bedriftene er betydelig høyre i 2016 enn tidligere år. Dette kan være en indikasjon på at flere prosjekter nå er avsluttet og dermed er flere av prosjektresultatene synliggjort. Internasjonalt samarbeid Bedriftene kan velge å inngå et samarbeid med en gradsgivende institusjon i utlandet. Dette er en viktig mulighet for å sikre at bedriftene kan velge forskningsinstitusjonene med den mest relevante kompetansen og for å bidra til økt internasjonalt samarbeid og mobilitet. Andelen utenlandske gradsgivende institusjoner er ca. 10 prosent av den aktive porteføljen i Bedriftene kan også inngå andre former for internasjonale samarbeid, f.eks. med utenlandske bedrifter som bidrar med kapital, kompetanse eller andre relevante ressurser. Dette er for øvrig i tråd med Forskningsrådets policy for forskerrekruttering. Alle bedrifter som har fått støtte kan søke om utenlandsstipend til sine kandidater. Utenlandsstipend gis til opphold på mellom 3-12 måneder ved en forskningsinstitusjon i utlandet, og oppholdet må gjennomføres innenfor prosjektperioden. I 2016 er det delt ut utenlandsstipend til 10 kandidater. Noen av disse oppholdene skal delvis gjennomføres i Totalt har 30 kandidater hatt slike utenlandsopphold siden Forskningssystemet Nærings-ph.d.-ordningen stimulerer til økt samarbeid mellom næringslivet og forskningsinstitusjonene. Prosjektene skal utarbeides i felleskap mellom prosjektansvarlig bedrift og den gradsgivende institusjonen, og gjennomføres som et samarbeidsprosjekt. Samarbeidet mellom aktørene er viktig for gjennomføringen av prosjektet og for kandidaten som får veiledning fra både forskningsinstitusjonen og bedriften gjennom hele prosjektperioden. Nærings-ph.d.-ordningen bidrar videre til mobilitet mellom sektorene. Resultatet av kandidatundersøkelse i 2016 indikerer at de fleste kandidatene blir i næringslivet, og over halvparten 3

4 blir i bedriften. Flere kandidater blir ansatt ved et universitet. Dette bidrar til en ønsket mobilitet mellom sektorer og til å utdanne forskere med kompetanse innen begge sektorene. Et Nærings-ph.d.-prosjekt kan benyttes som en inngangsport til FoU for bedrifter og næringer som har liten egen FoU-satsing. Bedriftene får gjennom prosjektet tilgang til et større nettverk og innhenter erfaring fra å gjennomføre et mindre FoU-prosjekt. Nærings-ph.d. kan i tillegg knyttes opp mot andre større FoU-prosjekter som f.eks. innovasjonsprosjekter, kompetanseprosjekter, FME og SFI. Tettere dialog med sentrale gradsgivende institusjoner som NTNU, UIO, og NMBU samt høyskoler med doktorgradsprogram vil være viktig tiltak videre for å stimulere til økt samarbeid fremover. Kommunikasjon og rådgivning Nærings-ph.d. har arbeidet aktivt med informasjonsformidling særlig rettet mot næringslivet, forskningsinstitusjoner og potensielle kandidater. Administrasjonen har deltatt på ulike stands/ konferanser, blant annet karrieredagene ved NTNU, Næringslivsdagen, og Cutting edge festivalen, for å øke synligheten til ordningen. Det har vært produsert egne saker og referansesaker, som jevnlig har blitt lagt ut på nettsidene. Sakene viser gode prosjekteksempler for både pågående og avsluttede prosjekter. Det ble sendt ut nyhetsbrev og en artikkel i forbindelse med at ordningen nådde 300 prosjekter i Tidsskriftet KJEMI hadde en artikkel om selve ordningen, som var vinklet mot rekruttering av nye bedrifter. Nærings-ph.d. kommuniserer aktivt saker fra eksterne kilder (hovedsakelig UH-sektoren og media) gjennom egne kommunikasjonskanaler. Prosjektene er mest synlige i online fag- og bransjemedia (f.eks. Teknisk Ukeblad, kyst.no, maritime.no, bygg.no), og til dels lokalaviser. GMC Maritime er eksempel på en bedrift som har vært synlig i ulike media (NRKs EKKO, Stavanger Aftenblad, maritime.no). Mobilisering og rekruttering er et viktig satsingsområde og administrasjonen vil i 2017 delta aktivt på ulike arrangementer i ulike landsdeler og oppsøke bedrifter på de arenaene de er. I den forbindelse vil informasjonsformidling gjennom lokalpresse være viktig. Inntekter og ressurser Nærings-ph.d.-ordningen finansieres av KD og NFD. Nærings-ph.d. har i 2016 har hatt et budsjett på ca. 90 mill. kr., inkludert overføringer fra året før. Ordningen mottok 29. mill. kroner fra KD og 34,8 mill. kroner fra NFD i inntekter for Forbruket har vært på 70 mill. kroner. I tillegg kommer bedriftenes egeninnsats som utgjør minst 50 prosent av prosjektkostnadene. Disponibelt budsjett er høyere enn inntektene på grunn av et overskudd fra ordningens tidlige fase. Budsjettøkningen var betydelig de første årene samtidig som antall søknader i den nystartede ordningen var begrenset. Dette resulterte i store overføringer og førte til at det har vært midler til disposisjon til at alle godkjente prosjekter har fått bevilgning. Med den tilsøkningen som ordningen har hatt de seneste årene forventes overskuddet å bli brukt opp i løpet av neste år. Det er sannsynlig at Nærings-ph.d. ikke kan opprettholde ordningen slik den fungerer i dag, og i tråd med hovedstyrets intensjon og KDs styringssignal uten ytterligere vekst. Administrasjonen har for 2017 arbeidet med en tentativ finansieringsmodell som er basert på midler fra KD og NFD med en anordning som iverksettes dersom det skulle bli behov. Videre finansiering er ikke sikret og Forskningsrådet anbefaler budsjettvekst fra NFD og KD i 2018 for å kunne opprettholde Nærings-ph.d.-ordningen slik den fungerer i dag. 4

5 Nøkkeltall 5