Programrapport Maritim virksomhet og offshore operasjoner - MAROFF

Transkript

1 Programrapport 2016 Maritim virksomhet og offshore operasjoner - MAROFF Programmets overordnede mål og formål MAROFF skal bidra til å realisere regjeringens maritime strategi for fremme av innovasjon og miljøvennlig verdiskaping i de maritime næringer. Programmet skal bidra til at maritime bedrifter og forskningsmiljøer videreutvikler sine kunnskapsmessige fortrinn, og støtter prosjekter som er innrettet mot de forskningsutfordringer som er nødvendige for å realisere de utvalgte innovasjonsområdene som er identifisert gjennom samarbeidsprosessen Maritim21/MARUT. Målgruppene for MAROFF er rederinæringen, verftsindustrien, tjenesteleverandører og utstyrsleverandører til alle typer skip og til havbruksanlegg. MAROFF støtter også kompetanseoppbygging i forskningsmiljøer på teknologiske og samfunnsvitenskapelige tema av betydning for den maritime virksomheten i Norge. Programmet har som delmål at man gjennom anvendt forskning skal bidra til ny kompetanse og innovasjoner som kan føre til: Kostnadseffektive og miljøvennlige skip Leveranser til og gjennomføring av krevende, sikre maritime operasjoner Miljøvennlig transport og operasjon i nordområdene Bruk og distribusjon av LNG Sikre skip og sikker ferdsel Bedre innovasjon og nye forretningsmodeller Effektive regelverk og rammebetingelser Sammendrag av aktivitet, måloppnåelse og planer framover Programplanen til MAROFF er fra våren De mange søknadene som har kommet inn i de etterfølgende utlysningene tyder på at prioriteringene i programplanen svarer godt på behovene i næringen. Kvaliteten på søknadene har vært gode, og det har vært stor konkurranse om midlene. Alle deltemaene i programplanen blir lyst ut hvert år, og det er interessen fra søkerne og kvaliteten på søknadene som bestemmer fordelingen på deltemaene. I tillegg til ordinær utlysning av IPN og KPN var MAROFF i 2016 involvert i Havteknologiutlysningen for å fremme kompetanse- og teknologioverføring mellom de havbaserte næringene, og i PILOT-E som var rettet mot utslippsfri maritim transport. Programmets viktigste virkemiddel for å bidra til økt verdiskaping i næringen er innovasjonsprosjekter, som utgjør ca. 2/3-deler av programbudsjettet. Den siste tredjedelen av midlene brukes til Kompetanseprosjekter, som er et viktig virkemiddel for å bygge kompetanse i forskningsmiljøene og næringen, samtidig som relevante bedrifter kan påvirke innretningen på forskningen. I 2016 ble det laget en ny Maritim21, som er en helhetlig strategi for forskning, utvikling og innovasjon for den maritime næringen. Den peker på at det i tiden framover vil bli viktig å prioritere forskning for å fremme klima- og miljøvennlig maritim virksomhet, ta i bruk muliggjørende teknologier som kan digitalisere maritim næring, og forskning for å bidra til at nye markeder, 1

2 teknologier og forretningsmodeller kan gi muligheter i eksisterende og framvoksende havnæringer. Dessuten vil det være viktig å prioritere forskning for økt sjøsikkerhet og forskning som er relevant for sjøtransport og maritime operasjoner i nordområdene. Beskrivelse og vurdering av aktivitet, måloppnåelse og planer framover Resultater, virkninger og effekter Vitenskapelig publisering fra prosjektene har samlet sett holdt seg stabilt fa 2015 til 2016, mens allmennrettede formidlingstiltak samlet sett har hatt en nedgang. Innovasjonsresultatene samlet sett viste en markant økning fra 2014 til 2015, mens det i 2016 var en liten nedgang. Dette kan skyldes tilfeldige variasjoner. FoU- prosjekter støttet av MAROFF har i en vanskelig tid for næringen gitt viktige bidrag til kompetansebygging, økt konkurransekraft og innovative løsninger som kan gi fremtidig verdiskaping. Tema-, fag, sektor- og næringsområder Alle deltemaene i programplanen blir lyst ut hvert år, og det er interessen fra søkerne og kvaliteten på søknadene som bestemmer fordelingen på deltemaene. Fordelingen på deltema i søknadsrunden til IPN høsten 2016 er vist i figuren: I tillegg til ordinær utlysning av IPN og KPN var MAROFF i 2016 involvert i Havteknologiutlysningen og i PILOT-E. Hensikten med havteknologisatsingen er å utnytte det store potensialet for kompetanse- og teknologioverføring mellom de havbaserte næringene. Med denne satsingen vil Forskningsrådet stimulere til verdiskaping og omstilling ved å utnytte Norges fortrinn som verdensledende leverandør av havteknologi. Den første PILOT-E utlysningen i 2016 var rettet mot utslippsfri maritim transport. PILOT-E er et finansieringstilbud til norsk næringsliv, etablert av Forskningsrådet, Innovasjon Norge og Enova. 2

3 PILOT-E skal stimulere utviklingen gjennom høyere forutsigbarhet for støtte, tettere oppfølging og sterkere koordinering mellom virkemiddelaktørene. De fleste prosjektene i porteføljen til MAROFF har hovedvekt på maritim teknologi og IKT. Noen få prosjekter er samfunnsvitenskapelige. Alle midlene går til næringsrettet forskning innenfor NFDs sektoransvar. Noen av disse prosjektene er rettet mot sjøsikkerhet og navigasjon, og de er også nyttige og relevante for Kystverkets og Samferdselsdepartementets område. Det samme gjelder prosjekter rettet mot effektiv sjøtransport og logistikk inkludert bruk av havner. Forskningskapasitet Programmets viktigste virkemiddel for å bidra til økt verdiskaping i næringen er innovasjonsprosjekter, som utgjør ca. 2/3-deler av programbudsjettet. Den siste tredjedelen av midlene brukes til Kompetanseprosjekter, som er et viktig virkemiddel for å bygge opp kompetansenivået i forskningsmiljøene og næringen, samtidig som relevante bedrifter kan påvirke innretningen på forskningen. Et viktig element i Kompetanseprosjekter er finansiering av dr. gradsstipendiater. Fordelingen av midlene på de to prosjekttypene reflekteres også i fordelingen av midler på sektorene. I 2016 gikk 66% av midlene til næringslivet. Resten fordeler seg med 20% på UoHsektoren og 14 % på Instituttsektoren. Fordelingen er omtrent som i Programmet har hatt en tilnærmet jevn produksjon av dr. grader de siste årene. Det har stort sett fulgt det totale volumet av bevilgninger, dog med en liten nedgang som er naturlig når stipendiatsatsene øker uten at programmets bevilgninger har økt. Resultatmål for kvinneandel viser en økning for prosjektledere, men nedgang for dr. gradsstipendiater. I 2012 og 2013 var andelen kvinnelige prosjektledere 10 %. Andelen økte fra 2014, og i 2016 var den på 22 %. Andel kvinnelige dr. gradsstipendiater var 32 % i 2012, mens i 2016 var den 17 %. Slikt sett ser det ut som om vektleggingen av kvinnelige prosjektleder i utlysningen har gitt resultater, men andelen kvinnelige dr. gradsstipendiater har gått ned. De fire siste årene har programmet hatt små overføringer fra det ene året til det andre, og dermed en god utnyttelse av de bevilgede midlene. Fra 2016 til 2017 var overføringene på kun 0,2 mill. kroner. Økonomien i programmet har vært i en god balanse, i den forstand at det har vært mulig å planlegge og gjennomføre utlysninger med jevnt omfang. Forskningskvalitet/Innovasjonsgrad Programplanen til MAROFF ble revidert våren De mange søknadene som har vært i de etterfølgende utlysningene tyder på at prioriteringene i programplanen svarer godt på behovene i næringen. Kvaliteten på søknadene har vært gode, og det har vært stor konkurranse om midlene. I tabellen nedenfor er en oppsummering fra utlysningsrundene i 2012 til 2016 gjengitt. Søknadsrunde høsten: Antall prosjektsøknader Total søknadssum (mill. kroner) Innvilget sum (mill. kroner) Innvilgelsesprosent (av søkt beløp) Hovedkarakter 5 eller høyere (%) Hovedkarakter 6 (%)

4 I den ordinære utlysningen av IPN og KPN høsten 2016 hadde MAROFF 47 prosjektsøknader med et totalt søknadsvolum på NOK 356 mill. Det ble bevilget til sammen NOK 138 mill. noe som ga en bevilgningsprosent på 40 %. Det ble gitt hovedkarakter 5 eller bedre til 85 % av søknadene. Det var 27 prosjekter med hovedkarakter 5, kun seks av disse fikk tildelt midler. Internasjonalt samarbeid Det er internasjonalt samarbeid i mange av innovasjonsprosjektene og i de fleste kompetanseprosjektene, totalt rapporterte prosjektene om internasjonalt samarbeid for 16 mill. kroner i 2016, omtrent samme nivå som året før. MAROFF er involvert i ERA-NET Cofund MarTERA, som fikk støtte fra Kommisjonen i Det har vært forberedt utlysning med søknadsfrist i Tre samarbeidsprosjekter med Singapore startet i De er et resultat av en felles utlysning av forskningsmidler spesielt for forskningsmiljø fra Singapore og Norge, som ble gjennomført for første gang i Forskningsrådet v/maroff var "leading agent" for denne utlysningen og var ansvarlig for å motta søknader og gjennomføre vurderingen av søknader. Åtte prosjektsøknader ble behandlet i denne utlysningen, og tre prosjekter ble vedtatt støttet. MAROFF har hatt et langvarig samarbeid med Singapore gjennom MoU-avtalen mellom Forskningsrådet og Maritime and Port Authority (MPA). Forskningssystemet MAROFF bruker de to virkemidlene IPN og KPN, som kan søkes av henholdsvis bedrifter og forskningsmiljøer. Maritime bedrifter er fordelt langs hele kysten, hovedsakelig fra Oslofjorden til Møre. De største maritime forskningsmiljøene holder til i Trondheim representert ved NTNU og SINTEF. NHH i Bergen har også lenge vært representert i prosjektporteføljen. De siste årene har det også blitt tildelt støtte til Kompetanseprosjekter til høgskolene og universitetene i Haugesund, Ålesund, Vestfold og Norland. Dette har gjort det mulig å bygge opp forskningskompetanse på disse stedene. Kommunikasjon og rådgivning I 2016 deltok MAROFF for fjerde gang på Haugesundskonferansen med en egen sesjon på slutten av konferansen. Flere MAROFF-prosjekter ble presentert. MAROFF støttet fem arrangementer for forskningsformidling i Et av disse var NTNU Ocean Week som ble arrangert i Trondheim i mai Innovasjonskonferansen e-nav.no ble arrangert for tredje gang i juni i Oslo. Konferansen har etablert seg som en årlig møteplass for maritim næring med e-navigasjon som hovedtema. Flere MAROFF prosjekter ble presentert på konferansene. MAROFF deltok sammen med andre programmer i Forskningsrådet med stand på NOR-Fishing 2016 i Trondheim i august. Det inkluderte miniseminarer der det ble presentert prosjekter fra programmenes porteføljer. Inntekter og ressurser Nærings- og fiskeridepartementet finansierte programmet i Fra 2011 til 2015 har budsjettutviklingen i programmet stått tilnærmet stille. I 2016 var det en økning i bevilgningen på ca 11 mill. kroner knyttet til kunnskapsoverføring mellom havbaserte næringer. I 2016 ble det laget en ny Maritim21 strategi. Den peker på at det i tiden framover vil bli viktig å prioritere forskning for å fremme klima- og miljøvennlig maritim virksomhet, forskning for å ta i bruk muliggjørende teknologier som kan gi en digitalisering av maritim næring, og forskning for å bidra til at nye markeder, teknologier og forretningsmodeller kan gi muligheter i eksisterende og 4

5 framvoksende havnæringer. Dessuten vil det være viktig å prioritere forskning for økt sjøsikkerhet og forskning som er relevant for sjøtransport og maritime operasjoner i nordområdene. Disse områdene vil kreve betydelig innsats i hele spekteret fra grunnleggende forskning og kompetanseutvikling via anvendt forskning og utvikling, til testing og demonstrasjon av løsninger. Siden 2011 har MAROFF åpnet opp for demonstrasjonsprosjekt innenfor rammen av Innovasjonsprosjekt i næringslivet, og flere eksempler på slike prosjekter har startet opp. Demonstrasjonsprosjekter er imidlertid kostbare, og det vil ikke være rom for mange slike prosjekter uten vekst i budsjettene. Merknader til Nøkkeltall på neste side: 1) Teller bare en per prosjekt, tar ikke hensyn til om det har vært skifte underveis 2) Prosjektleder nye prosjekter (ikke nye prosjektledere) 5

6 Nøkkeltall NØKKELTALL FOR PROGRAM/AKTIVITET MAROFF mill. kroner Medlemmer i programstyret FoU-inntekter 139,1 145,9 Rune Garen/ Næringsliv Nærings og fiskeridepartementet 137,5 145,4 Rune Birkeland/Næringsliv Diverse (FHF) 1,6 0,6 Knut Andresen/Næringsliv Dep 3 0,0 0,0 Marielle Christiansen/UoH-sektor Dep 4 0,0 0,0 Kjersti Moldeklev/Organisasjon og forvaltning Dep 5 0,0 0,0 Roar Ådland/UoH-sektor Arnfinn Nergaard/UoH-sektor Disponibelt budsjett 142,9 138,5 Hege Økland/Organisasjon og forvaltning Forbruk 152,8 138,3 Overføringer 3,9-9,9 Antall programstyremøter 4 3 Intern administrasjon - bidrag 6,4 4,7 Totalt antall aktive prosjekter Ekstern administrasjon 0,0 0,0 Antall utlysninger 8 6 Drift, søknadsbehandling 0,6 0,4 herav fellesutlysninger 2 3 Kunnskapsgrunnlag og utredning 0,0 2,1 Antall søknader Kommunikasjon og formidling 0,2 0,2 Antall søknader med karakter 6 & 7 (IPN og KPN) Prosjektbevilninger 142,6 127,8 Antall nye prosjekter (alle typer) Antall avsluttende prosjekter (alle typer) Annen tjenesteyting 0,1 0,5 Innvilgelsesprosent (IPN og KPN; av antall, ikke bel Bygg, anlegg og bergverk 0,0 0,7 IPN Maroff Energi - Næringsområde 2,6 1,5 KPN Maroff Fiskeri og havbruk 10,8 12,2 Kunnskaps-, teknologi og IKT-næringen 22,7 18,6 Antall prosjektledere 1) Olje, gass 5,2 6,2 Antall nye prosjektledere 2) Transport og samferdsel 38,4 41,0 Andel kvinnelige nye prosjektledere (%) Vareproduserende industri 77,6 80,6 Andel kvinnelige prosjektledere (%) Andel kvinnelige prosjektledere blant søkere (%) Annen prosjektstøtte 2,2 0,5 Doktorgradsstipend (årsverk/antall) 28,8/36 24,8/31 Annen støtte 3,0 3,4 Menn 23,5/28 20,5/25 Arrangementstøtte 0,3 0,7 Kvinner 5,3/8 4,3/6 Forprosjekt 2,7 2,8 Postdoktor (årsverk/antall) 3,7/7 5,9/10 Innovasjonsprosjekt i næringslivet 90,0 79,5 Menn 2,9/6 5,7/9 Kompetanseprosjekt for næringslivet 44,6 40,8 Kvinner 0,8/1 0,2/1 Humaniora 0,0 0,0 Avlagte dokotorgrader 8 6 Landbruks- og fiskerifag 0,0 0,0 Menn 6 4 Mat.nat. 0,0 0,0 Kvinner 2 2 Samfunnsvitenskap 0,0 0,0 Medisin og helsefag 0,0 0,0 Antall prog. konferanser og arrangementer 1 1 Teknologi 142,6 129,9 Faglig publisering: Grunnforskning 11,7 12,4 Publisert artikkel i periodika og serier Anvendt forskning 106,4 105,7 Publisert artikkel i antologi Utviklingsarbeid 8,6 15,7 Publiserte monografier Formidling, samfunnspåvirkning: Universitet- og høgskolesektor 24,7 25,7 Rapporter, notater, artikler, foredrag på møter/ko Instituttsektor 21,6 17,8 Populærvitenskapelige publikasjoner (artikler/bø Næringsliv 96,3 84,2 Oppslag i massemedia (aviser, radio, TV mm.) Øvrige institusjoner 0,0 0,2 Innovasjonsresultater: Ferdigstilte nye/forbedrete metoder/modeller/pr Internasjonalt samarbeid 17,0 16,2 Ferdigstilte nye/forbedrete produkter 10 7 Prosjektsamarbeid 16,6 15,7 Ferdigstilte nye/forbedrete prosesser Inngående/utgående mobilitet 0,0 0,1 Ferdigstilte nye/forbedrete tjenester 3 1 Stimuleringsmidler 0,3 0,2 Søkte patenter 5 3 Vertskap 0,0 0,2 Inngåtte lisensieringskontrakter 4 2 Samarbeid om utlysninger 1,2 3,9 Nye foretak som følge av prosjektet 2 1 Nye forretningsområder i eksisterende bedrifter s 4 3 Bedrifter i prosjektet som har innført nye/forbedr Bedrifter utenfor prosjektet som har innført nye/f 2 2 Bedrifter i prosjektet som har innført nye/forbedr Landsdel Agder og Rogaland 14,3 19,6 Samarbeidspartnere i prosjektene Vestlandet 51,5 42,4 Antall UoH-sektor Oslo og Akershus 17,5 18,2 Antall Institituttsektor Sørøstlandet 11,7 8,9 Antall Næringsliv Hedmark og Oppland 1,7 2,5 Antall Helseforetak 0 0 Trøndelag 42,5 34,0 Antall Utland Nord-Norge 3,6 2,1 Øvrige 5 7 Svalbard og Jan Mayen 0,0 0,0 6