Beskrivelse og vurdering av aktivitet, måloppnåelse og planer framover

Transkript

1 Programrapport 2016 Programnavn/akronym FORSKSKOLE Programmets overordnede mål og formål Satsingen Nasjonale forskerskoler skal bidra til å heve kvaliteten på doktorgradsutdanningen i Norge gjennom nasjonalt nettverksamarbeid, fremme rekruttering og øke gjennomføringsgraden for ph.d.- kandidater. Nasjonale forskerskoler skal i tillegg bidra til internasjonalisering av norsk forskerutdanning. Forskerskolene skal særlig styrke forskerutdanningen innenfor fag- og profesjonsområder hvor det er mange mindre forskningsmiljøer, som vil stå sterkere gjennom samarbeid. Hver forskerskole består av et nettverk av institusjoner som har inngått et forpliktende samarbeid om ph.d.-utdanning innenfor et fagområde. Skolene samarbeider om ph.d.-kurs, seminarer, sommerskoler osv., og benytter hverandres laboratoriefasiliteter i fag der dette er relevant. Nasjonale forskerskoler gir ikke doktorgrad selv, men skal være et supplement til eksisterende doktorgradsprogrammer og opplæringstiltak ved institusjonene. Forskerskolene driver ikke forskning i egen regi, og de har ikke stipendiater ansatt. Sammendrag av aktivitet, måloppnåelse og planer framover Nasjonale forskerskoler ble lansert som en satsing i Forskningsrådet i Satsingen har en Styringsgruppe som består av seks skandinaviske forskere som fungerer som et programstyre med bevilgningsfullmakt fra divisjonsstyret. Til nå har satsingen bevilget midler til 22 nasjonale forskerskoler over hele landet; 5 forskerskoler er avsluttet/under avslutning, 10 skoler er midtveis og 7 skoler er i oppstartfase. Budsjettet er 35 mill. kroner pr år fra Kunnskapsdepartementet. Det er ikke planlagt nye utlysninger i de nærmeste årene. Skolene får tilsagn om støtte i 8 år. Midtveisevaluering skal gi grunnlag for beslutning om videreføring av bevilgning eller ikke, og gi råd om videre drift. Ti forskerskoler med bevilgning fra 2012 midtveisevalueres i 2016/2017. Det er planlagt en evaluering av selve ordningen i 2017/2018. Det årlige nettverksmøtet for forskerskoler ble avholdt oktober 2016 med om lag 50 deltakere. Det planlegges et nytt nettverksmøte i oktober Beskrivelse og vurdering av aktivitet, måloppnåelse og planer framover Resultater, virkninger og effekter Et hovedmål med satsingen er at den skal bidra til å heve kvaliteten i norsk doktorgradsutdanning.. Det er ennå ikke et tilstrekkelig empirisk materiale til å vurdere hvorvidt satsingen bidrar til et slikt kvalitetsløft eller til økt gjennomføringsgrad, da det kun er fem forskerskoler som har fungert over mange år. Et annet hovedmål er at satsingen skal supplere eksisterende doktorgradsprogrammer og etablerte opplæringstiltak ved institusjonene. Stipendiatenes interesse for forskerskolene indikerer 1

2 at skolene dekker et behov. Tilbakemeldinger fra ph.d.-kandidatene tilknyttet de første forskerskolene fra 2008, viser at ph.d.-kandidatene i stor grad er tilfredse med tilbudet fra forskerskolene. Tema-, fag, sektor- og næringsområder Nasjonale forskerskoler har ingen tematiske begrensninger. De 22 skolene dekker mange fagområder og er etablert i hele landet. Seks av skolene er innenfor humaniora og samfunnsvitenskap, åtte er innenfor MNT-fag og åtte er innenfor medisin og helsefag. Internasjonalt samarbeid Det er en målsetting at forskerskolene skal bidra til internasjonalisering i forskerutdanningen og delta i internasjonale nettverk innen sine respektive fagområder. Alle de nasjonale forskerskolene rapporterer om internasjonalt samarbeid i Dette foregår blant annet ved bruk av gjesteforelesere fra andre land, samarbeid med utenlandske læresteder om kurs/sommerskoler og utenlandsstipend for kandidatene. Graden av internasjonalt samarbeid varierer.. Nærmere én tredjedel av forskerskolene rapporterer om internasjonal mobilitet i 2016 og tre forskerskoler rapporterer om internasjonalt prosjektsamarbeid. Den pågående midtveisevalueringen viser at svært mange av forskerskolene har stipend for kortere utenlandsopphold og deltakelse på konferanser/seminarer/workshops i utlandet for ph.d.-kandidatene. Det bør imidlertid gjøres mer for å tilrettelegge for gode utenlandsopphold for ph.d.-kandidater tilknyttet forskerskolene, f.eks. ved å inngå avtaler med utvalgte læresteder i utlandet. Forskningssystemet For å sikre kvalitet i doktorgradsutdanningen stilles det krav til fagmiljøene ved universiteter og høyskoler som gir doktorgrad, både når det gjelder kvalitet og kapasitet. Kravene er nylig skjerpet. Det er likevel fremdeles mange små doktorgradsprogrammer i Norge. I tillegg er mange doktorgradsstipendiater ansatt ved institusjoner som ikke er doktorgradsgivende. I en slik situasjon vil nasjonale nettverksbaserte forskerskoler bidra til at flere stipendiater knyttes til et større fagmiljø med flere lærere og stipendiater, og at de får tilgang til kurs og veiledning av høy kvalitet. Alle forskerskolene er forankret i nasjonalt ledende fagmiljøer ved universiteter og høyskoler. Mange mindre institusjoner med små forskningsmiljøer inngår i nettverkene. Antall samarbeidende institusjoner i hver forskerskole varierer fra 2 til 11. Inntekter og ressurser Ordningen med Nasjonale forskerskoler ble etablert i 2008 og har til nå bevilget midler til 22 nasjonale forskerskoler over hele landet. Satsingen er finansiert av Kunnskapsdepartementet, med 35 mill. kroner per år. Det er ikke satt formell sluttdato for satsingen. Langtidsbudsjettet viser negativ avsetning på 27 mill. kroner i 2017 som øker til 77 mill. kroner i 2020 og avtar deretter. Innenfor nullvekstbudsjettet er det derfor ikke rom for nye utlysninger i de nærmeste årene. 2

3 Nøkkeltall Nasjonale forskerskoler er et nettverk av institusjoner som har inngått et forpliktende samarbeid om ph.d.-utdanning innenfor et fagområde. Skolene samarbeider om ph.d.-kurs, seminarer, sommerskoler osv. Nasjonale forskerskoler driver ikke forskning i egen regi og rapporterer derfor ikke på vitenskapelig publisering og antall doktorgrader eller postdoktorer som er en del av forskerskolen. De rapporterte tallene fra forskerskolene varierer mye når det gjelder formidlingsaktiviteter og de fleste forskerskolene rapporterer lite. Det rapporteres hovedsakelig på brukerrettet formidlingstiltak, som rapporter, notater, artikler, foredrag på møter/konferanser rettet mot målgruppene for forskerskolen. 3

4 NØKKELTALL FOR PROGRAM/AKTIVITET Nasjonal mill. kroner Medlemmer i programstyret FoU-inntekter 0 0 Professor Göran Gustafsson (chair)/teknologi Kunnskapsdepartementet Professor Hanne Marlene Dahl/Political Science Professor Jens Jørgen Gaardhøje/Fysikk Professor Christina Gustafsson/Pedagogikk Professor Inga Sanner/Idéhistorie Professor Lise Wogensen Bach/Medisin Disponibelt budsjett Forbruk Overføringer Antall programstyremøter 2 1 Intern administrasjon - bidrag 2 1 Totalt antall aktive prosjekter Ekstern administrasjon 0 0 Antall utlysninger 1 0 Drift, søknadsbehandling 0 0 herav fellesutlysninger 1 0 Kunnskapsgrunnlag og utredning 0 0 Antall søknader 36 0 Kommunikasjon og formidling 0 0 Antall søknader med karakter 6 & Prosjektbevilninger Antall nye prosjekter 7 0 Antall avsluttende prosjekter 1 0 Innvilgelsesprosent 20 0 Farmasi, medisin, bioteknologi Olje, gass Antall prosjektledere Antall nye prosjektledere 0 7 Andel kvinnelige nye prosjektledere 0 2 Andel kvinnelige prosjektledere 0 8 Andel kvinnelige prosjektledere blant søkere 0 16 Annen institusjonsstøtte Doktorgradsstipend (årsverk/antall) 0 0 Annen støtte 0 13 Menn 0 0 Kvinner 0 0 Postdoktor (årsverk/antall) 0 0 Menn 0 0 Kvinner 0 0 Humaniora 2 6 Landbruks- og fiskerifag 0 0 Avlagte dokotorgrader 0 0 Mat.nat Menn 0 0 Samfunnsvitenskap 9 9 Kvinner 0 0 Medisin og helsefag Teknologi 4 6 Antall prog. konferanser og arrangementer 2 1 Grunnforskning 7 9 Faglig publisering: Anvendt forskning 0 0 Publisert artikkel i periodika og serier 0 2 Utviklingsarbeid 10 8 Publisert artikkel i antologi 0 1 Publiserte monografier 0 0 Universitet- og høgskolesektor 0 0 Formidling, samfunnspåvirkning: 0 0 Instituttsektor 0 0 Rapporter, notater, artikler, foredrag på møt Næringsliv 0 0 Populærvitenskapelige publikasjoner (artikl 1 3 Øvrige institusjoner 0 0 Oppslag i massemedia (aviser, radio, TV mm 6 14 Innovasjonsresultater: Internasjonalt samarbeid 3 3 Ferdigstilte nye/forbedrete metoder/modell 0 0 Prosjektsamarbeid 0 0 Ferdigstilte nye/forbedrete produkter 0 0 Inngående/utgående mobilitet 5 6 Ferdigstilte nye/forbedrete prosesser Stimuleringsmidler Ferdigstilte nye/forbedrete tjenester 0 0 Vertskap 2 2 Søkte patenter 0 0 Samarbeid om utlysninger 2 2 Inngåtte lisensieringskontrakter 0 0 Nye foretak som følge av prosjektet 0 0 Nye forretningsområder i eksisterende bedr 0 0 Bedrifter i prosjektet som har innført nye/for 0 0 Bedrifter utenfor prosjektet som har innført 0 0 Landsdel Bedrifter i prosjektet som har innført nye/for 0 0 Agder og Rogaland 0 0 Vestlandet 7 8 Samarbeidspartnere i prosjektene Oslo og Akershus Antall UoH-sektor Sørøstlandet 0 0 Antall Institituttsektor 6 8 Hedmark og Oppland 4 5 Antall Næringsliv 0 2 Trøndelag Antall Helseforetak 0 04 Nord-Norge 5 7 Antall Utland 1 3 Svalbard og Jan Mayen 0 0

5 5