St.meld. nr. 20: Vilje til forskning. Pressekonferanse 17. mars 2005 Utdannings- og forskningsminister Kristin Clemet

Transkript

1 St.meld. nr. 20: Vilje til forskning Pressekonferanse 17. mars 2005 Utdannings- og forskningsminister Kristin Clemet

2 En bred og åpen prosess Over 100 eksterne innspill Fagseminarer om sentrale spørsmål Instituttsektoren Internasjonalisering Akademisk frihet og faglig ledelse Bredt høringsmøte 25. august 2004 Omfattende besøksrunde i forsknings-norge Møte med næringslivsorganisasjonene Gründerpanel Egen netthøring for enkeltforskere 2 Forskningsmeldingen 2005

3 Vurderinger og veivalg Et godt utgangspunkt Heldekkende melding, men avgrensninger Prioriteringer gjennom vekst Internasjonalisering på alvor Kvalitet i bredden Styrking av realfag 3 Forskningsmeldingen 2005

4 Et reelt tidsskille etter St.meld. nr. 39 ( ) Vekst i samlet FoU-innsats Offentlig vekst på 4,6 mrd. siden 1999 Vekst på 3 mrd. under Bondevik II Skattefunn: Årlig provenyeffekt på 1,8 mrd. (2004) Flere tegn til kvalitetsheving Nytenkning og ambisjoner i forskningsmiljøene Befolkningen er mer positiv til forskning og teknologi 4 Forskningsmeldingen 2005

5 Realvekst i offentlige forskningsbevilgninger

6 Siteringer i internasjonale tidsskrift

7 Behov for økt privat FoU-innsats

8 Behov for prioritering av realfag

9 Tiltredelseserklæringen Norge skal bli en nasjon som ligger i teten internasjonalt når internasjonalt når det gjelder ny teknologi, kompetanse og kunnskap. 9 Forskningsmeldingen 2005

10 Stortingsmelding nr. 20: Vilje til forskning Norge skal bli en ledende forskningsnasjon Samlet FoU-innsats til 3 pst. av BNP innen pst. av BNP fra offentlige kilder Forskningsfondet økes til 50 mrd. i januar Forskningsmeldingen 2005

11 FoU-innsats i prosent av BNP Nasjonale målsettinger Sverige Finland Tyskland Danmark Frankrike Belgia Østerrike Nederland EU (gj.snitt) Norge Tsjekkia Ungarn Polen 0,6 1,0 1,3 2,5 2,5 2,2 2,2 1,9 1,9 1,8 1,75 3,5 4,3 Fortsatt over 4 pst. Høyere enn 3,5 pst. fra pst. innen pst. innen pst. innen pst. innen ,5 pst. i 2006, 3 pst innen 2010 Ledende EU-land innen prosent innen prosent innen prosent innen ,9 prosent innen ,5 prosent innen

12 Offentlig opptrapping Samlet vekstbehov på 5,8 mrd. kroner (faste priser) Samlet realvekst på 41 pst pst./bnp ,76 pst./bnp Forskningsmeldingen 2005

13 Fondet for forskning og nyskaping Målsetting i Sem: 15 mrd. i fondet innen 2005 Status 2006: 50 mrd. (36 mrd. ekskl. tippemidler) mrd. kroner "Ordinært" fond Tippemidler Forskningsmeldingen 2005

14 Er 2 pst. fra næringslivet mulig og nødvendig? Behov for et mer kunnskapsbasert næringsliv Næringslivet ønsker ambisiøse mål Andre land har greid det: Finsk næringsliv : fra 1,4 pst. til 2,4 pst. Dansk næringsliv : fra 0,83 pst. til 1,6 pst. Også andre kilder skal bidra (utlandet, donasjoner) Meldingen fremmer tiltak som vil utløse privat FoU 14 Forskningsmeldingen 2005

15 Prioriteringer INTERNASJONALISERING GRUNNFORSKNING (med vekt på realfag og kvalitet) FORSKNINGSBASERT NYSKAPING OG INNOVASJON 15 Forskningsmeldingen 2005

16 Verdenskart over forskningsinnsats

17 INTERNASJONALISERING Aktiv deltakelse i EUs rammeprogrammer Gradvis åpning av nasjonale programmer Styrket deltakelse i øvrig europeisk forskningssamarbeid Bilateralt samarbeid: Nord-Amerika, Kina og Japan Norge som attraktivt vertsland for forskning Forenkle familiegjenforening for forskere på UDIs spesialistkvote Økt vekt på forskning i utviklingspolitikken 17 Forskningsmeldingen 2005

18 Fra gode til ledende vilkår i UoH-sektoren

19 GRUNNFORSKNING (med vekt på realfag og kvalitet) Oppfølging av fagevalueringene Mer midler til fri forskning Styrking av faglig ledelse Én finansieringsmodell for universiteter og høyskoler Utvide eksisterende kvalitetstiltak (SFF, YFF) Særlig styrking av realfaglig grunnforskning Ny modell for privat finansiering av grunnforskning En attraktiv forskerkarriere 19 Forskningsmeldingen 2005

20 Privat finansiering av grunnforskning Bakgrunn og formål: Norge har lite private donasjoner til forskning Engasjere flere aktører i grunnleggende forskning Skape alternativ og dristig finansiering Bidra til å heve samlet FoU-innsats Ny modell: Gaver over 5 mill. utløser 25% offentlig medfinansiering Gjelder gaver til universitetene samt via Det Norske Videnskaps- Videnskaps-Akademi og Norges forskningsråd Supplerer gjeldende ordninger 20 Forskningsmeldingen 2005

21 Rekruttering og karriere: Utfordringer Organisering av forskerutdanning og karriereløp Gjøre forskerkarrieren konkurransedyktig Møte generasjonsskiftet i norsk forskning Rekruttering til realfaglig forskning Forskning etter Kvalitetsreformen 21 Forskningsmeldingen 2005

22 En attraktiv forskerkarriere Fortsatt vekst i stipendiatstillinger Forskerskoler Flere postdoktorstillinger Ny mellomstilling Aktiv bruk av lønn Toppfinansiering av EU-stipender Driftsmidler til forskning 22 Forskningsmeldingen 2005

23 Driftsmidler til forskning Bakgrunn: Mangel på midler til små driftsutgifter Et klart signal fra enkeltforskere Primært et ansvar for institusjonene Ny finansieringsordning: Søknader som prioriteres av institusjonene, utløser medfinansiering fra Forskningsrådet Overgangsordning til 2010 Utredning av ressursbruk og vilkår for enkeltforskere 23 Forskningsmeldingen 2005

24 FORSKNINGSBASERT NYSKAPING OG INNOVASJON Et mer kunnskapsbasert næringsliv: Sentre for forskningsdrevet innovasjon (SFI) Styrking av brukerstyrt forskning Økte bevilgninger til IFU/OFU-kontrakter Ny ordning med nærings-phd. Regionale innovasjonssentre (CoE) Styrking av kommersialisering, bl.a. gjennom FORNY Etablererstipend for forskere Styrke norske bedrifters deltakelse i EU og EUREKA 24 Forskningsmeldingen 2005

25 FORSKNINGSBASERT NYSKAPING OG INNOVASJON Forskning for offentlig sektor: Økt bruk av forskning ved omstilling og utvikling av offentlig sektor Styrking av offentlige utviklingskontrakter (OFU) Utvikling og bruk av databaser om samfunnsforhold Forskning for å møte samfunnsutfordringer 25 Forskningsmeldingen 2005

26 Sentrale samfunnsutfordringer

27 Utnytte nasjonale fortrinn Møte kunnskapsbehov på viktige områder Bygge på gjeldende prioriteringer Utnytte synergieffekter Dialog om videre konkretisering 27 Forskningsmeldingen 2005

28 Vitenskaper i sterk utvikling Generiske teknologier: Brede anvendelsesområder Delta i den internasjonale kunnskapsutviklingen Bygge opp og utvikle nasjonale nisjer 28 Forskningsmeldingen 2005

29 Prioriteringer INTERNASJONALISERING GRUNNFORSKNING (med vekt på realfag og kvalitet) FORSKNINGSBASERT NYSKAPING OG INNOVASJON 29 Forskningsmeldingen 2005

30 Gjennomgang av instituttsektoren Instituttene utgjør en styrke for norsk forskning: De er ikke barrierer mot samarbeid De bidrar ikke til lav FoU-aktivitet i bedriftene Sektoren er ikke for stor Men instituttene har utfordringer: Langsiktig kompetanseoppbygging Internasjonal konkurransekraft Samarbeid med universiteter og høyskoler 30 Forskningsmeldingen 2005

31 En sterk og levedyktig instituttsektor Økte basisbevilgninger til miljøinstituttene og tekniskindustrielle institutter Styrking av forskningsprogrammer rettet mot regionale institutter og forskning ved høyskolene Tilrettelegge for samarbeid mellom institutter og universiteter og høyskoler Styrke Forskningsrådets strategiske rolle Ny resultatbasert basisfinansiering Egen gjennomgang av arbeids- og sosialpolitiske og utenriks- og sikkerhetspolitiske institutter 31 Forskningsmeldingen 2005

32 Forskningsetiske spørsmål Lovfesting av etikkomiteer, herunder behandling av uredelighet i forskning Økt internasjonalt engasjement fra etikkomiteene Føre var-prinsipp i forskningssatsinger Etikkundervisning for studenter og forskere Standardkontrakt for oppdragsforskning 32 Forskningsmeldingen 2005

33 Allmennrettet forskningsformidling Betydelig styrking av vitensentrene Formidlingskomponent i finansieringssystemet for UoH Formidling som element i forskerutdanningen Øke interessen for forskning blant journaliststudenter Opprette forsker- og ekspertportal for journalister Evaluere eksisterende formidlingstiltak Oppfølging og oppdatering av realfagstrategien 33 Forskningsmeldingen 2005

34 34 Forskningsmeldingen 2005 Se fra fredag 18. mars kl. 1200