Nedenfor følger våre innspill til revisjonen, strukturert i tråd med spørsmålene i invitasjonsbrevet.

Transkript

1 Kunnskapsdepartementet Vår ref.: SIT/TOF Deres ref.: Oslo, 15/ Forskningsstiftelsen Fafo Postboks 2947 Tøyen 0608 Oslo Borggata 2B Telefon Faks Innspill til revidering av Langtidsplan for forskning og høyere utdanning Vi viser til brev av 5/5 2017, og takker for invitasjonen til å komme med innspill til revisjon av Langtidsplan for forskning og høyere utdanning. Nedenfor følger våre innspill til revisjonen, strukturert i tråd med spørsmålene i invitasjonsbrevet. Hva fungerer godt i den nåværende langtidsplanen, hva fungerer mindre godt? Fafo ser det som svært positivt at det er etablert en langtidsplan som vi mener danner grunnlag for en tydeligere retning og en større forutsigbarhet i forskningspolitikken. Vi mener at de tre overordnede målene for planen bør videreføres i neste periode. Fafo vurderer de forpliktende opptrappingsplaner for ordninger som stimulerer til EU-deltakelse som positive. Instituttsektoren har tidligere hatt store problemer med finanseringen av EU-prosjektene. LTPs satsing på økning i doktorgradsstillinger, herunder institutt-phd er er også positiv. PhD-stillinger knyttet til instituttene er viktig for å utdanne forskere med en profil som er tilpasset denne sektoren, dvs stipendiater som jobber i et miljø som driver med tverrfaglig oppdragsforskning og som dermed utvikler attraktiv kompetanse for forskningsinstituttene. Etter Fafos vurdering har ikke alle departementene i tilstrekkelig grad fulgt opp LTP på sine ansvarsområder og koordineringen av forskningsinnsatsen kan til tider virke mangelfull. For å realisere planen må alle departementene ta ansvar for systematisk kunnskapsutvikling på sine sektorområder og det må fra overordnet nivå sikres at departementene koordinerer sin forskningsinnsats, slik også OECD påpeker i sin rapport. Bankgiro Organisasjonsnummer NO MVA

2 Temaer og perspektiver som bør reflekteres sterkere? Poenget med langtidsplanen er å sikre forutsigbarhet og langsiktighet i forskningspolitikken og vi mener derfor det er hensiktsmessig at mål og prioriteringer ligger fast. I tillegg til at de tematiske forskingsområdene ligger fast, mener Fafo imidlertid at forskning knyttet til globale og kulturelle endringer må løftes fram. Vi er kjent med at Forskningsrådet i sitt innspill vil foreslå et eget tematisk satsingsområde under denne overskriften og vi støtter en slik utvidelse. Det norske samfunnet påvirkes sterkt av hva som skjer i resten av verden og det er behov for forskning som bidrar til større forståelse for hva og hvordan globale utviklingstrekk påvirker oss. Dette inkluderer for eksempel forskning på flyktningestrømmer, arbeidsinnvandring, kulturmøter og integrering, på den nordiske modellens virkemåte i møtet med indre og ytre endringsdrivere og på forutsetningene for at tillit bygges opp eller brytes ned. Når det gjelder de konkrete tematiske satsingsområdene har Fafo følgende kommentarer: Under den tematiske satsingen «Muliggjørende teknologier» mener vi både samfunnsvitenskap og jus burde hatt en tydeligere plass. Dette gjelder for eksempel forskning om teknologi og etikk og forskning om grensene for bruk av teknologi. Fafo mener videre at utviklingen av arbeidstakernes kompetanse i bruk av ny og muliggjørende teknologi burde tematiseres. Dette er et tema som er relevant på tvers av sektorer og fagområder, og som må forventes å få betydelige konsekvenser for norsk arbeidsliv i årene framover. Temaet er ikke minst sentralt sett opp mot diskusjonen knyttet mot en todeling eller dualisering i arbeidslivet, der man ser konturene av en deling av «insidere» og «outsidere». IKT og digitalisering har dessuten direkte metodisk relevans for forskningen. For samfunnsforskningen vil IKT og digitalisering og ha stor betydning både for hva det forskes på og for hvordan det forskes. Under den tematiske satsingen «Fornyelse i offentlig sektor og bedre og mer effektive velferds-, helse- og omsorgstjenester» bør kompleksiteten i kommunal og statlig sektor (herunder også helseforetak) presiseres tydeligere. Fafo savner også et tydeligere governance-perspektiv under denne satsingen. Tjenestene utvikles i møte mellom ulike politikkområder, profesjonsgrupper og brukergrupper. Det er et økende krav om samordning på tvers av ulike tjenester og forvaltningsnivå, et sterkere krav om dokumentasjon av effekt og kvalitet og det er essensielt at forskningen belyser under hvilke forutsetninger ulike aktører og institusjoner bidrar til bedre og mer effektive tjenester.

3 Under den tematiske satsingen «Et innovativt og omstillingsdyktig næringsliv» savner Fafo oppmerksomhet knyttet til sentrale aktører i den nordiske arbeidslivsmodellen. I planen står det blant annet at «høy yrkesdeltakelse, høy grad av tillit og samarbeid i arbeidslivet» er et viktig bakteppe for å forklare at Norge har brukt og bruker arbeidskraft og produksjonsmidler på en effektiv måte. I denne forbindelse er det essensielt med bedre kunnskap om virkemåten til sentrale elementer i det som omtales som den norske eller nordiske arbeidslivsmodellen. I en tid der digitalisering og robotisering vil bli stadig mer framtredende, vil det være viktig å forstå dynamikken bak modellens virkemåte for å sikre videreføringen av et omstillingsdyktig nærings- og arbeidsliv. Skal man lykkes med omstillingen til et lavutslippssamfunn er det dessuten helt essensielt å ha kunnskap om hvordan sentrale aktører, som arbeidslivets parter, kan tenkes å tilnærme seg utfordringene knyttet til omlegging av næringer og produksjonsformer. Den bekymring vi ser i en rekke europeiske land, knyttet til den tidligere omtalte todelingen i arbeidsmarkedet og at en stadig større andel av unge står i fare for å bli varig utstøtt fra arbeidslivet, reflekteres ikke i meldingen. Under dette området savner vi også et tydeligere bærekraftperspektiv og vi støtter at FNs bærekraftsmål gjenspeiles både her og i de øvrige delene av LTP. LTP påpeker viktigheten av tverrfaglige perspektiver for å kunne løse oppgavene vi som samfunn står overfor, blant annet innenfor temaområdene fornyelse av offentlig sektor og muliggjørende teknologier. Etter Fafos vurdering vil samfunnsvitenskapelige og humanistiske perspektiver gjennomgående være viktige i alle satsingsområdene. For eksempel vil det være helt sentralt å benytte kunnskap fra disse fagdisiplinene for å kunne forstå hvilke forutsetninger som vil være viktige for å lykkes med en grønn omstilling. Denne type omstilling er ikke bare avhengig av teknologiske løsninger, men også aktørers og gruppers handlingsvalg og tilpasninger innenfor en gitt kontekst. På samme måte vil tverrfaglighet være avgjørende for å kunne lykkes i å skape et innovativt og omstillingsdyktig næringsliv. Den sentrale komponenten her er ikke kun å utdanne morgendagens arbeidstakere ved utdanningsinstitusjonene, men også å gi oppdatert og nødvendig kompetanse til de arbeidstakerne som allerede er å finne i arbeidsmarkedet. Hva er de største hindringene for å nå målene i planen og hvordan kan vi overvinne dem? En forutsetning for å nå målene må være å sørge en forpliktende opptrappingsplan for finansiering av satsingsområdene slik at de kunnskapsbehov som planen peker på dekkes.

4 For instituttenes del, vil finansiering til kvalifiseringsstillinger (herunder instituttstipendiater, forsker I mm.) kunne heve kvaliteten på instituttenes forskning ytterligere. LTP må forplikte alle departementer/direktorater til å ha en systematisk plan for forskningsinnsats på sine sektorområder, og denne innsatsen må koordineres Mye av norsk forskning finansieres direkte fra offentlig forvaltning, kommuner, organisasjoner og bedrifter. Offentlig sektor er en viktig oppdragsgiver for instituttene og forskningsprosjektene vinnes gjennom anbudskonkurranser. Fafo støtter at all forskning konkurranseutsettes. Anbudene må utformes slik at de best mulig imøtekommer offentlig sektors kunnskapsbehov. Dialog med aktuelle forskningsmiljøer er viktig i denne sammenheng og anbudsinstituttet må ikke komme i veien for muligheten for fornuftige dialoger mellom oppdragsgivere og oppdragstakere. En slik dialog vil tvert imot bidra til at forvaltningen blir bedre rustet til å bestille, forstå og ta i bruk forskning. Det er videre viktig at anbudsinstituttet forvaltes fornuftig med hensyn til terskelverdier og forskningsfritak. For å sikre etterprøvbarhet, må all forskning som det offentlige finansierer offentliggjøres. Områder med behov for nye opptrappingsplaner og/eller virkemidler? Begrunne og prioritere. De norske forskningsinstituttene har i løpet av de siste årene gjennomgått omfattende evalueringer. Disse evalueringene peker alle på instituttenes sentrale rolle i det norske kunnskapssystemet og instituttene er til og med karakterisert som et nasjonalt fortrinn. Evalueringene peker også på at basisfinansieringen av de norske forskningsinstituttene er på et langt lavere nivå enn situasjonen øvrige europeiske land. Den lave basisbevilgningen er dermed en konkurransemessig ulempe og den bidrar til stor markedsavhengighet i den norske instituttsektoren. Fafo mener at instituttsektorens rolle burde være tydeligere reflektert i LTP. Instituttsektoren har særskilte forutsetninger for å bidra med kunnskap for å løse store samfunnsutfordringer gitt den tverrfaglige innretningen, nærhet til og forståelse for viktige aktørers kunnskapsbehov, og sitt særskilte samfunnsoppdrag som er å produsere, og formidle, kunnskap av høy kvalitet til sentrale samfunnsaktører. Videre bør instituttenes basisbevilgning heves til det europeiske nivået, det vil si opp mot 25 prosent, for at instituttene i enda større grad skal kunne bidra til styrkingen av norsk forskning. For at forskningsinstituttene skal spille en større rolle i utviklingen av verdensledende forskningsmiljøer bør det, i tillegg til høyere basisbevilgning, utvikles sentervirkemidler som er av en hensiktsmessig størrelse sett fra instituttenes side. Den reviderte langtidsplanen bør åpne for å videreutvikle senterordningen ved å

5 støtte etableringen av mindre, tverrfaglige forskningssentra innenfor de tematiske satsingsområdene. Fafo stiller seg bak forslaget om Tverrfaglige sentre for utfordringsdrevet og fremragende forskning, slik dette virkemiddelet er beskrevet i FFAs høringssvar Instituttstipendiatene er forbeholdt NMT og teknisk industriell sektor. Også institutter som primært jobber innenfor samfunnsvitenskap og humaniora vil ha stor nytte av denne typen rekrutteringsstillinger for å tiltrekke seg de beste talentene. Postdok-stillinger er en viktig karrierevei innenfor akademia. Det er ikke entydige signaler fra Forskningsrådet om hvorvidt instituttene kan legge postdoktorstillinger inn i sine søknader. Dette bør avklares. Instituttsektoren har behov for å kunne tilby erfarne forskere attraktive karriereutviklingsmuligheter. Denne sektoren tilbyr som hovedregel sine forskere faste ansettelser. Det bør derfor utvikles ordninger som er en ekvivalent til postdoktorstipendene, forbeholdt fast ansatte forskere i instituttsektoren. Dette vil lette mulighetene for å kvalifisere seg til nivå 1-stillinger og vil være viktig for å kunne beholde høyt kvalifiserte arbeidstakere. Manglende mulighet til å tilby postdokstillinger medfører dessuten en konkurranseulempe, da en del forskningsrådsprogrammer premierer søknader som legger inn slike stillinger. Hva kan eventuelt prioriteres ned ved fortsatt konsentrert satsing på noen få områder Fafo ser ikke at det er noe i den eksisterende langtidsplanen som kan prioriteres ned. Sett fra Fafos side er det viktig at planen 1) fremmer forskning som bidrar til omstilling og fornyelse, 2) fremmer forskning som gjør det mulig å opprettholde en velfungerende norsk samfunnsmodell, og 3) fremmer forskning som gjør det mulig å forstå/håndtere tunge samfunnstrender som påvirker denne samfunnsmodellen og som gir beslutningstakere et solid kunnskapsgrunnlag å fatte beslutninger. Prioriteringene i planen er etter vår vurdering nødvendige for å lykkes med 1-3. Med vennlig hilsen Tone Fløtten /s/ Daglig leder