Representantforslag. S ( ) Dokument 8: S ( )

Transkript

1 Representantforslag. S ( ) fra stortingsrepresentanten(e) Dokument 8: S ( ) Representantforslag fra stortingsrepresentanten(e) om å nedsette ekspertutvalg for å utrede muligheten for å opprette mandater for direkteinvesteringer i fornybar energi og utviklingsland under SPU. Til Stortinget Bakgrunn I Sundvollen-erklæringen slår Regjeringen Solberg fast at den vil opprette et investeringsprogram innen SPU for investeringer i bærekraftige bedrifter og prosjekter i fattige land og fremvoksende markeder. I tillegg vil regjeringen vurdere opprettelse av et eget mandat innen fornybar energi. Investeringer i utviklingsland og fremvoksende økonomier Verden mangler arbeidsplasser, særlig i fattige land hvor behovet for nye arbeidsplasser blir stadig større. I følge Verdensbanken trengs det på verdensbasis 600 millioner nye arbeidsplasser innen 2020 for å unngå høyere arbeidsledighet enn i dag. En av nøklene til å skape flere arbeidsplasser er kapital til investeringer. Bedrifter i fattige land, spesielt de små og mellomstore bedriftene hvor flest arbeidsplasser skapes, er ofte i stor mangel på nødvendig kapital til å skape flere arbeidsplasser. Hvis fattige mennesker skal komme varig ut av fattigdom må det skapes flere arbeidsplasser, slik at verdiskapingen kan økes og samfunnsutviklingen bedres. Til tross for rask vekst i fattige land, er bare én prosent av Statens Pensjonsfond Utland investert i fattige land. Denne landgruppen står for 13 prosent av verdens BNP. Forslagsstillerne legger til grunn at det bør være et uttalt mål at Stortinget gjennom forvaltningen av Statens Pensjonsfond Utland søker å rette opp i denne skjevheten, ved å øke investeringene i fattige land. Sommeren 2014 kom Norges Bank med meldingen om at Statens Pensjonsfond Utland skal øke investeringene i såkalte «Frontier Markets», som vil si mindre utviklede markeder som vi ofte finner i land som Nigeria, Kenya og Elfenbenskysten. Fra 2014 til 2016 ser fondet for seg å øke aksjeinvesteringene i disse markedene. Dette vil øke fondets tilstedeværelse på aksjemarkedene i fattige land blant annet i Afrika betydelig. Når offentlige aktører som Statens

2 Pensjonsfond Utland går foran, øker mulighetene for at private investorer vil følge etter og øke sin tilstedeværelse i disse markedene. Forslagsstillerne peker videre på at Statens Pensjonsfond Utland står i en særstilling som investor, der fondet har en langsiktig investeringshorisont, som gjør at fondet kan tåle større kortsiktig risiko enn de fleste andre investorer. Det er også sannsynlig at økte investeringer kan bidra til bedre risikofordeling og høyere avkastning på sikt. Det er likevel naturlig at dette vurderes jevnlig. Forslagsstillerne mener imidlertid at fondet bør gå videre og ikke bare øke aksjeinvesteringene i fattige land, men også investere i infrastruktur. Fattige land har et stort behov for investeringer i veier, jernbane og kraftforsyning. Slike investeringer kan i vel så stor grad som aksjeinvesteringer bidra til utvikling og komme hele befolkningen til gode, samtidig som de kan gi avkastning for fondet. Infrastrukturinvesteringer i fattige land kan gjøres sammen med multilaterale institusjoner som Verdensbanken, som har erfaring og kompetanse på slike prosjekter. Norges investeringer i fattige land er i dag mest fremtredende gjennom Norfund, som finansieres over bistandsbudsjettet. Forslagsstillerne viser til suksessen Norfund har hatt både når det gjelder avkastning og positive ringvirkninger for landene fondet har investert i. Forslagsstillerne legger til grunn at erfaringene fra investeringene gjennom Norfund kan ha overføringsverdi til arbeidet med å øke investeringene i fattige land innen Statens Pensjonsfond Utland. Forslagsstillerne ønsker å rette fokuset mot at det er flere politikkområder enn bistand som har betydning i Norges kontakt med fattige land. Et av dem er hvordan vi investerer Statens Pensjonsfond Utland. Utviklingslands andel av verdensøkonomien øker stadig og utgjør i dag halvparten av verdens bruttonasjonalprodukt (PPP) og disse landene har høy økonomisk vekst. Statens Pensjonsfond Utland har i dag investert rundt 8 prosent i fattige land. Andelen er økende. Samtidig sliter mange rike land med høy gjeld, en stadig eldre befolkning og vedvarende lav økonomisk vekst. Forslagsstillerne mener den finansielle risikoen knyttet til investeringer i fattige land må vurderes nøye, samt hvilke utfordringer dette skaper for forvaltningen av Statens Pensjonsfond Utland. Krav om lønnsomhet og avkastning må selvsagt ligge i bunn, da hovedmålet med investeringene til Statens Pensjonsfond Utland er å få god avkastning på midler til Statens Pensjonsfond. Det er nettopp ut fra denne målsettingen at investeringer i fremvoksende markeder vil bli mer interessant i tiden fremover. Forslagsstillerne mener på dette grunnlag at regjeringen bør utrede hvilke muligheter som finnes for å investere en større andel av oljeformuen i fattige land. En slik utredning bør redegjøre for hvilke muligheter som finnes for å investere fattige land i andre aktivaklasser som direkteinvesteringer i nødvendig infrastruktur, innenfor eller utenfor Statens Pensjonsfond Utland. En utredning bør også inneholde en vurdering av fordeler og ulemper ved samarbeid og avtaler med finansielle aktører med lang erfaring fra fattige land, som Verdensbanken og andre bi- og multilaterale aktører. Videre bør utredningen vurdere grunnlaget for å

3 øke Statens Pensjonsfond Utlands investeringer i fattige land betydelig, samt hvilke endringer dette vil innebære for fondet. Investeringer i fornybar energi SPU skiller seg fra mange andre fond både i størrelse og med sin langsiktige investeringshorisont. Dagens investeringsstrategi, som begrenser SPUs investeringsmandat til børsnoterte aksjer, obligasjoner og eiendom, utnytter i for liten grad SPUs særtrekk. Ettersom fondet ikke har løpende likviditetsbehov er det egnet til å bære risikoen og høste potensielle gevinster knyttet til investeringer i lite likvide aktiva som infrastrukturinvesteringer. FNs klimapanel er tydelig på at verdens energisystem må legges om fra å være basert på fossile energikilder til fornybar energi dersom man skal unngå mer enn to graders oppvarming, som er det klimapolitiske målet Norge har forpliktet seg til. Dette innebærer at finansielle investeringer i fornybar energi må øke. Climate Policy Institute anslår at 25 % av egenkapitalbehovet og 50 % av gjeldsbehovet til infrastruktur for fornybar energi kan dekkes av institusjonelle investorer, som SPU, i OECD-området. Statlige og multilaterale finansieringskilder har også en rolle å spille her. Forslagsstillerne understreker at det er både et forvaltningsmessig rasjonale og et klimahensynsrasjonale for å vurdere en utvidelse av SPUs investeringsmandat til å omfatte direkteinvesteringer i infrastruktur for fornybar energi. Det er nyttig å orientere seg om hva andre sammenlignbare fond gjør når en skal vurdere endrings i SPUs investeringsstrategi. Forslagstillerne viser til at flere andre europeiske pensjonsfond allerede investerer direkte i fornybar energi. PensionDanmark investerer mer enn fem prosent av sin totalportefølje i fornybar energi. Nederlandske PGGM investerer åtte prosent av sin infrastrukturportefølje i infrastruktur for fornybar energi. Også store private investorer som Allianz og MunichRE investerer i infrastruktur for fornybar energi. Gitt SPUs størrelse og langsiktige innretning er det lite som tilsier at investeringsmulighetene for fondet burde være mer begrenset enn for sammenlignbare fond. SPU har allerede fått utvidet sitt investeringsmandat i 2011 da fondet fikk mandat til å investere i eiendom som en ny aktivaklasse. Siden den tid har Norges Bank bygget opp kompetanse på eiendom slik at investeringer kan gjennomføres på en ansvarlig måte. Et nytt investeringsområde for direkteinvesteringer i fornybar energi kan også gjøres etter samme modell. Forslagsstillerne viser til behovet for å få frem kunnskap om muligheter og risiko knyttet til å utvide SPUs investeringsunivers til å omfatte infrastruktur for fornybar energi. Slik kunnskap kan bringes frem ved å oppnevne et uavhengig ekspertutvalg som kan gi anbefalinger for videre politisk behandling. Et slikt ekspertutvalg bør bestå av medlemmer med konkret kompetanse knyttet til problemstillingen, som kan inkludere kunnskap fra: (1) institusjonelle investorer som investerer direkte i fornybar energi. (2) investorer som har jobbet tett med prosjektutviklere innenfor fornybar energi (3) prosjektutviklere innenfor fornybar energi.

4 (4) økonomisk kompetanse innenfor forvaltningsspørsmål, med særlig kunnskap innenfor direkteinvesteringer som en egen aktivaklasse. (5) samfunnsøkonomisk kompetanse knyttet til kostander og risiko ved klimaendringer. FORSLAG På denne bakgrunn fremmes følgende f o r s l a g : Stortinget ber regjeringen utrede hvilke muligheter som finnes for å investere en større del av oljeformuen i infrastruktur i fattige land Stortinget ber regjeringen nedsette et ekspertutvalg som skal utrede mulighetene og utfordringene knyttet til å investere deler av Statens Pensjonsfond Utland i fornybar energi, gjennom å opprette en ny aktivaklasse for direkte investeringer i fornybar energi, inkludert infrastruktur for fornybar energi.

5