JOOL ACADEMY. Selskapsobligasjonsmarkedet

Transkript

1 JOOL ACADEMY 1

2 2

3 HISTORIE Markedet for selskapsobligasjoner oppstod i USA og utviklet seg hånd i hånd med det moderne selskapet og utviklingen av kapitalmarkedene. I starten var det først og fremst de store stabile selskapene som ble finansiert med selskapsobligasjoner. På slutten av 5-tallet gjennomførte økonomen W. Braddock Hickman en studie hvor han sammenlignet avkastningen fra obligasjoner som utstedes av selskaper med høyere kredittverdighet med de som utstedes av selskaper med lavere kredittverdighet, det vi i dag kaller investment grade hhv. high yield. Studien viste at obligasjonene som ble utstedt av selskaper med lavere kredittverdighet presterte bedre enn obligasjoner som ble utstedt av selskaper med høyere kredittverdighet til tross for høyere grad av betalingsproblemer (batelingsmislighold og konkurser), noe som var overraskende. Den høyere avkastningen ble forklart med at en høyere kupong (rente) og recovery values (restverdi ved mislighold) kompenserte for høyere grad av mislighold. Dette bidro til high yield-markedets utvikling. I løpet av andre halvdel av 197-tallet og første halvdel av 198-tallet vokste markedet fra 15 milliarder dollar til 125 milliarder dollar. Under resesjonen på begynnelsen av 199-tallet ble obligasjonsvolumet redusert, men det viste seg å være en tilfeldig nedgang. Fra midten av 199-tallet vokste selskapsobligasjonsmarkedet igjen og utestående volum har vokst nesten kontinuerlig siden. Euroen var startskuddet for dannelsen av det europeiske selskapsobligasjonsmarkedet. Markedet gikk fra å være nasjonalt til å bli europeisk. For eksempel kunne et tysk selskap nå hente kapital i hele eurosonen, og man var ikke lenger henvist til det tyske markedet. har håndtert både kredittkriser og tilgangsbobler, og de fleste sektorer er i dag representert på markedet. Økningen er strukturell, og det europeiske markedet blir stadig mer likt det amerikanske når det gjelder jevnere fordeling mellom sektorer og antall utstedere innen hver sektor. GLOBALT UTESTÅENDE VOLUM USD MDR Investment grade FINANSKRISEN 28 High yield i Det som utløste finanskrisen var at bankene hadde bevilget huslån til personer uten jobb og inntekt. Disse såkalte subprime-lånene ble senere omstrukturert for å spre risikoen og dermed i store volum til investorer som institusjoner og banker. Markedsaktørene feilbedømte risikoene, og da boblen sprakk viste det seg at hele det finansielle systemet hadde for høye lån. Parallelt med dette hadde kredittderivatmarkedet og markedet for strukturert kreditt (se side 41) vokst raskt og uten at et tilstrekkelig risikosystem var på plass. Boblen holdt på å dra med seg hele det amerikanske og deler av de europeiske banksystemene. Krisen toppet seg høsten 28 da Lehmann Brothers måtte innstille betalingene. De store ratinginstituttene (Moody s, S&P og Fitch) fikk mye kritikk for sine ratinger av subprime-låneporteføljer. Selv om lånene var spredt over USA, hadde de samme underliggende risiko, noe som førte til en dårligere risikospredning enn ventet. Siden finanskrisen har nye og strengere kapitalkrav (Basel III) trådt i kraft for banksystemet og kredittderivatmarkedet er blitt forbedret. 3

4 DET NORDISKE HIGH YIELD-MARKEDET På 197- og 198-tallet ble det i Norden gjennomført regulasjonsendringer av kredittmarkedet, og selskapene fikk tillatelse til å låne internasjonalt. De store nordiske selskapene som Volvo, Statoil, UPM Kymmene og Maersk så muligheter i en ny finansieringskilde, og har siden vært aktive i obligasjonsmarkedet. For de mindre og mellomstore nordiske selskapene kom ikke selskapsobligasjonsmarkedet i gang for alvor før etter finanskrisen i 28. Det var først og fremst kapitalbehovet hos de norske oljeserviceselskapene som drev økningen i det nordiske high yield-markedet på begynnelsen av 2-tallet. Så sent som i 211 sto oljeservicesektoren for mer enn 5 % av nyemisjonsvolumene. Den andre, og kanskje viktigere drivkraften, var de nye og strengere kapitaldekningsreglene. Reglene krever at bankene må ha mer egenkapital i forhold til utlån til selskaper, noe som har gjort slik virksomhet mindre lønnsom. Økningen er dermed strukturell, og kan ikke kun forklares med skiftende konjunkturer. Oljepriskollapsen som startet høsten 214 og varte fram til vinteren 216, førte til at det nordiske markedet vokste langsommere. Andre sektorer som fast eiendom og shipping har siden tatt over ledelsen som de største sektorene, selv om oljeservicesektoren er på vei tilbake. I dag er det bedre balanse mellom ulike sektorer på det nordiske high yield-markedet hvor ingen enkeltstående sektor dominerer. I løpet av 217 slo nyemisjonsmarkedet den gamle rekorden fra 214, og markedet har vokst med 29 % siden 21. Det svenske high yield-markedet nærmer seg det norske i størrelse, mens det finske og danske markedet nettopp har begynt reisen sin. ÅRLIG EMISJONSVOLUM NORDISK HIGH YIELD KUMULATIV PER MÅNE (SEK MDR) Jan Feb Mar Apr Mai Jun Juli Aug Sep Okt Nov Des EMISJONSVOLUM NORDISK HIGH YIELD, HISTORISK (SEK MDR) Norge Sverige Finland Danmark Kilde: Stamdata, JOOL Markets AS etterbehandling av data. 17 SEKTORFORDELING NORDISK HIGH YIELD Oil & Gas E&P Other Financials Seafood Telecom & IT Oil & Gas services Shipping Industry Real estate Transportation

5 5