1 Innledning og oppsummering

Transkript

1 Skattedirektoratet Saksbehandler Deres dato Vår dato Ivar Øvregard/Mariann Stave Telefon Deres referanse Vår referanse /T /62108 Advokatkontoret PricewaterhouseCoopers AS v/advokat Oddgeir Wiig Postboks STAVANGER Klyngeorganisasjoner - Spørsmål vedrørende merverdiavgift og skatt - Innovasjon Norge, org.nr Innledning og oppsummering Vi viser til brev av 19. januar 2018 der det blir stilt spørsmål om merverdiavgift og skatt i relasjon til klyngeorganisasjoner. Skattedirektoratet har forståelse for at det er ønskelig med en overordnet avklaring for klyngeorganisasjoner. Enkelte av spørsmålene har direktoratet kunne besvare konkret, men noen av spørsmålene er av en slik karakter at det kun kan gis generelle og veiledende svar. Det vises til nærmere redegjørelse om merverdiavgift under brevets punkt 3 og skatt under punkt 4. 2 Bakgrunn Innovasjon Norge har som formål å være statens og fylkeskommunenes virkemiddel for å realisere verdiskapende næringsutvikling i hele landet. Programmet Norwegian Innovation Clusters er et av virkemidlene som Innovasjon Norge bruker til å fremme bedrifts- og samfunnsøkonomisk lønnsom næringsutvikling i norske bedrifter. Innovasjon Norge definerer en "klynge" som en geografisk konsentrasjon av bedrifter og relaterte kunnskapsmiljøer, koplet sammen gjennom komplementaritet eller likhet i interesser og behov. Gjennom samspill og samarbeid kan bedriftene få lettere tilgang på viktige produksjonsfaktorer og lokaliseringsfortrinn og en naturlig utviklingsdynamikk. Ifølge Innovasjon Norge er en "klyngeorganisasjon" en formell institusjon som etableres for å legge til rette for økt samspill og samarbeid mellom aktørene i klyngen. En klyngeorganisasjon er basert på et organisert partnerskap mellom aktørene i klyngen, ofte med offentlige utviklingsaktører som viktige bidragsytere. Innsender oppgir som bakgrunn for brevet ulik praksis ved de forskjellige skattekontorer/regioner vedrørende klyngeorganisasjoner når det gjelder merverdiavgift og skatt. Innsender er av den Postadresse Besøksadresse: Sentralbord Postboks 9200 Grønland Se Oslo Org.nr: Telefaks E-post: skatteetaten.no/sendepost

2 2018/62108 Side 2 av 13 oppfatning at unntaksbestemmelsene i merverdiavgiftsloven 3-13 og skatteloven 2-32 forstås/praktiseres ulikt. 3 Merverdiavgift For sin virksomhet som interesseorganisasjon, mottar klyngeorganisasjonen en kontingent fra sine medlemsbedrifter. Etter merverdiavgiftsloven 3-13 første ledd er omsetning av varer og tjenester fra ideelle organisasjoner og foreninger unntatt fra loven dersom vederlaget mottas i form av medlemskontingent. Imidlertid er det et vilkår at omsetningen skjer som ledd i organisasjonens ideelle virksomhet. Ideell virksomhet i denne sammenheng er organisasjonens arbeid mot media, politikere, forvaltning og embetsverk osv. Ofte vil organisasjonens virksomhet ikke begrense seg til det vi vil kalle ideell virksomhet. I tillegg kan organisasjonen tilby ytelser som utløser avgiftsplikt i henhold til hovedregelen i merverdiavgiftsloven 3-1. Avgiftsplikt vil foreligge enten vederlaget betales i form av kontingent eller prises særskilt f.eks. gjennom en serviceavgift. Eksempler på avgiftspliktige ytelser er administrering og tilrettelegging for felles prosjektsatsninger, bistand i forbindelse med søknader om prosjektmidler, organisering og administrasjon av møteplasser for deltakerne i nettverket, arrangering av konferanser, workshops mv., samt profilering av klyngen nasjonalt og internasjonalt. Spørsmålene vil bli besvart i samme rekkefølge som de er stilt, men overskriftene er noe omformulert i forhold til de innsendte spørsmålene. 3.1 Er medlemskontingent /deltakeravgift som klyngeorganisasjonen oppkrever av sine medlemmer for å finansiere interessearbeidet for medlemmene, omsetning i merverdiavgiftslovens forstand? Bakgrunnen for spørsmålet er to uttalelser fra et skattekontor, der det først i en klagesak konkluderes med at deltakeravgiften ikke er omsetning og i en senere bindende forhåndsuttalelse vedrørende samme virksomhet, legges til grunn at den allikevel er omsetning, men unntatt fra avgiftsplikt etter merverdiavgiftsloven Merverdiavgiftsloven 1-3 bokstav a definerer omsetning som "levering av varer og tjenester mot vederlag". Omsetning forutsetter m.a.o. en gjensidig bebyrdende avtale. Gjensidigheten består i at det leveres en ytelse og en motytelse. Medlemskontingenten vil ofte ikke gi medlemmet noe krav på/forventning om en konkret motytelse fra organisasjonen. Den gjensidighet man ellers finner i omsetningstilfeller vil ofte helt mangle eller være sterkt svekket. Å trekke grensen for hva som er omsetning og hva som ikke er det, kan følgelig

3 2018/62108 Side 3 av 13 by på problemer. Det er på denne bakgrunn man må se de to motstridende konklusjoner i ovennevnte sak. I Ot.prp. nr. 2 ( ) pkt finner man premissene for den tilsvarende unntaksbestemmelsen i merverdiavgiftsloven første ledd nr. 1 bokstav f. Det er avgiftstekniske hensyn problemene med å avgjøre om det foreligger omsetning eller ikke som ligger bak bestemmelsen om at kontingenter i utgangspunktet er unntatt fra avgiftsplikt. Vilkåret var da som nå, at ytelsen fra organisasjonen skjer som ledd i dens ideelle virksomhet. Dersom ytelsene er av kommersiell karakter, dvs. tilbys i konkurranse med andre aktører, vil det foreligge avgiftsplikt enten betaling skjer i form av kontingent eller i form av et særskilt vederlag, f.eks. en serviceavgift. Som Finansdepartementet uttaler i ovennevnte proposisjon, er det et grunnleggende prinsipp i merverdiavgiftssystemet at det skal virke mest mulig konkurransemessig nøytralt. Spørsmålet om medlemskontingent/deltakeravgift som medlemmene betaler til klyngeorganisasjonene er omsetning eller ikke, kan etter dette ikke besvares generelt, og behøver heller ikke å besvares, så lenge det dreier seg om ytelser som faller inn under organisasjonens ideelle virksomhet. 3.2 Hvor går skillet mellom avgiftsunntatt ideell og avgiftspliktig kommersiell virksomhet? Innsender har oppsummert sitt syn på denne måten: Deltakeravgift/medlemskontingent som er betaling for klyngeorganisasjonens aktiviteter med interesseorganisasjonsarbeid, herunder generell ivaretakelse av medlemmenes/bransjens økonomiske og andre interesser, politisk påvirkning (lobbyvirksomhet), deltakelse i politiske diskusjoner/fora mv. anses som ideelle tjenester som faller inn under avgiftsunntaket i mval første ledd. Serviceavgift som dekker tjenester som faglig support, prosjektledelse, konsulenttjenester herunder bistand med utforming av søknader om støtte, prosjektstønader, koordinering og tilrettelegging for deltakelse på messer og konferanser, workshops og markedsføring anses som avgiftspliktige tjenester, jf. hovedregelen i mval. 3-1 første ledd. Det er ikke måten virksomheten er organisert på, men tjenestens art som avgjør om det foreligger avgiftspliktig omsetning eller ikke. Hvorvidt interesseorganisasjonen og konsulentvirksomheten er integrert i den samme juridiske enheten, eller er fordelt på to ulike rettssubjekt vil derfor ikke påvirke vurderingen av hvilke tjenester som anses som levert som ledd i organisasjonens ideelle virksomhet, og hvilke tjenester som anses som avgiftspliktige.

4 2018/62108 Side 4 av 13 Skattedirektoratet er enig i denne forståelsen av hvor grensen går mellom unntatt og avgiftspliktig virksomhet. Vi har følgelig ingen innvendinger mot at oppsummeringen ovenfor inntas i Innovasjon Norges Programveileder. 3.3 Kravet til næringsvirksomhet For å kunne registreres i Merverdiavgiftsregisteret, kreves foruten at det finner sted omsetning som etter sin art er avgiftspliktig og som overskrider beløpsgrensen for registrering, at omsetningen skjer i næring, jf. merverdiavgiftsloven 2-1 første ledd. For at virksomheten skal kunne anses for å skje i næring, kreves at den har et visst omfang, drives for eierens regning og risiko og objektiv sett i hvert fall på sikt, er egnet til å gå med overskudd. Næringsbegrepet er i utgangspunktet felles for skatt og avgift, men fordi det er et uttalt mål at avgiftssystemet skal være konkurransenøytralt, kan det allikevel være noen forskjeller. Når det gjelder kravet om at næringsvirksomhet må være egnet til å gå med overskudd, mener innsender at det ikke er diskvalifiserende at klyngeorganisasjonen innretter driften slik at den økonomisk sett går i balanse. Det vises til den løsning som er valgt for destinasjonsselskaper. Avgjørende her er om virksomheten drives profesjonelt og forretningsmessig i konkurranse med andre næringsdrivende som leverer tilsvarende ytelser, og økonomisk går i balanse, jf. Av nr. 4/00 av 30. mars At det finnes konkurrerende virksomheter som driver forretningsmessig med overskudd, taler for at klyngeorganisasjonens kommersielle virksomhet er egnet til å gå med overskudd. Vi er enig med innsender i at klyngeorganisasjoner kan anses å drive næringsvirksomhet, selv om formålet ikke er å gå med overskudd. 3.4 Klyngeorganisasjoners fradragsrett for fellesanskaffelser til bruk både i den ideelle virksomhet (som interesseorganisasjon) og i den avgiftspliktige virksomhet Med støtte i to uttalelser Finansdepartementets uttalelse av 28. juni 2004 vedrørende forskningsinstitusjoner og Skattedirektoratets uttalelse av 11. januar 2005 vedrørende prekubatorselskaper mener innsender at klyngeorganisasjonen har full fradragsrett for inngående merverdiavgift selv om anskaffelsen er til bruk både i unntatt og i avgiftspliktig virksomhet. Finansdepartementet konkluderte med full fradragsrett for forskningsinstitusjonene, fordi deres virksomhet som dels var oppdragsbasert (avgiftspliktig) og dels finansiert gjennom bidrag (ikke omsetning/ikke avgiftspliktig) var så integrert i samme forskningsvirksomhet, at det ikke ville være riktig å dele virksomheten i relasjon til fradragsreglene. Dersom det ikke foreligger en slik integrert

5 2018/62108 Side 5 av 13 virksomhet, må fradragsretten her som ellers, vurderes ut fra anskaffelsens tilknytning til den avgiftspliktige virksomhet. Skattedirektoratets uttalelse vedrørende prekubatorselskaper, bygger på Finansdepartementets uttalelse vedrørende forskningsinstitusjoner. Også her var avgiftspliktig og ikke avgiftspliktig virksomhet så integrert at man konkluderte med full fradragsrett for inngående merverdiavgift. Disse uttalelsene har etter Skattedirektoratets mening, ingen overføringsverdi i forhold til klyngeorganisasjoner. I ovennevnte tilfeller var det likeartet virksomhet som fant sted. Eneste forskjell var finansieringen. Klyngeorganisasjonenes ideelle og kommersielle virksomhet er som tidligere nevnt, av forskjellig karakter, og lar seg identifisere. Det foreligger følgelig ikke grunnlag for å fravike regelen i merverdiavgiftsloven 8-2 om forholdsmessig fradrag for fellesanskaffelser. Dersom klyngeorganisasjonens kommersielle virksomhet er skilt ut i et eget selskap, er en anskaffelse som de to rettssubjekter foretar i fellesskap, ikke en fellesanskaffelse i merverdiavgiftslovens forstand. I dette tilfellet vil det kommersielle selskap ha full fradragsrett for inngående merverdiavgift på sin del av anskaffelseskostnaden, forutsatt at anskaffelsen er til bruk i den avgiftspliktige virksomhet. Klyngeorganisasjonen forutsettes her ikke registrert i Merverdiavgiftsregisteret, og har dermed ingen fradragsrett. 3.5 Offentlige tilskudd fradragsrett for inngående merverdiavgift organisering av klyngeorganisasjonens virksomhet Det er reist spørsmål om omsetningsbasert fordeling av inngående merverdiavgift på fellesanskaffelser til bruk både i klyngeorganisasjonens ideelle og kommersielle virksomhet og om hvordan offentlige tilskudd kan påvirke organisasjonens måte å organisere virksomheten på. Det forutsettes at klyngeorganisasjonen både har avgiftsunntatt og avgiftspliktig omsetning og at inngående merverdiavgift på fellesanskaffelser derfor må fordeles etter merverdiavgiftsloven 8-2. Når det gjelder offentlige tilskudd, er det vanlig å skille mellom to typer; tilskudd som er å anse som bidrag til dekning av utgifter og tilskudd som skal erstatte omsetning. Et eksempel på det siste, er når et busselskap på landet får tilskudd til å drive en bussrute i et tynt befolket område med dårlig passasjergrunnlag. Tilskudd av sistnevnte kategori skal medtas ved omsetningsbasert fordeling av inngående merverdiavgift på fellesanskaffelser i motsetning til tilskudd av den første typen. I det følgende forutsettes derfor at man har å gjøre med tilskudd som skal tas med i en omsetningsbasert fordeling av inngående merverdiavgift på fellesanskaffelser. I brevet fra innsender nevnes en bindende forhåndsuttalelse fra et skattekontor som gjaldt et tilfelle der en interesseorganisasjon overførte sin kommersielle virksomhet (konsulentvirksomhet) til et nystiftet datterselskap. Tilskudd som morselskapet mottok fra fylkeskommunen og Innovasjon

6 2018/62108 Side 6 av 13 Norge skulle overføres til datterselskapet. Skattekontoret konkluderte med at dette ikke ville påvirke datterselskapets fradragsrett siden dette selskapet kun drev avgiftspliktig virksomhet og allerede ville ha full fradragsrett. Med utgangspunkt i ovennevnte eksempel, mener innsender at hva som er mest fordelaktig i forhold til fradragsretten, enten å organisere organisasjonens virksomhet i ett eller flere rettssubjekter, vil avhenge av hvilken del av virksomheten tilskuddet er gitt til. Dersom de offentlige tilskudd helt ut eller hovedsakelig gis til den ideelle virksomhet, er innsender`s oppfatning at det vil lønne seg å organisere virksomheten i to rettssubjekter, ett som driver kommersiell og ett som driver ideell virksomhet. Dess større andel av anskaffelsene som er til bruk i den kommersielle virksomhet, dess mer vil man stå seg på å skille ut den kommersielle virksomhet i et eget rettssubjekt. Vi har i og for seg ikke noe å innvende mot sistnevnte betraktninger, men anser det ikke for vår oppgave å ta stilling til hvordan klyngeorganisasjoner bør organiseres. For øvrig er det et vilkår for å bruke omsetningstallene som fordelingsgrunnlag, at disse i rimelig grad reflekter hvordan bruken fordeler seg mellom hhv. unntatt og avgiftspliktig virksomhet, jf. ordlyden i merverdiavgiftsloven 8-2 første ledd. 4 Skatt Innsender ber om at Skattedirektoratet, med bakgrunn i vedlagte standardvedtekter fra programmet Norwegian Innovation Clusters, svarer på følgende spørsmål: A. Vil en klyngeorganisasjon (forening) stiftet med normalvedtekter og som utøver faktisk drift og virksomhet i samsvar med normalvedtektene anses skattefri, jf. skatteloven 2-32? B. Vil vurderingen under spørsmål A påvirkes av hvorvidt klyngeorganisasjonen er stiftet med annen organisasjonsform enn forening, herunder aksjeselskap eller som samvirkeforetak? Direktoratet er kommet til at klyngesamarbeid ikke i seg selv er en aktivitet som «ikke har erverv til formål». Det vil bero på en konkret helhetsvurdering av vedtektene, faktisk drift og de øvrige relevante rettskildene og momentene om en klyngeorganisasjon «ikke har erverv til formål». Utgangspunktet for vurderingen er det samme som for andre innretninger. Svarbrevet her gir veiledning om hvilke vurderingstemaer som er særlig relevante for klyngeorganisasjoner som er etablert og drives etter standardvedtekter fra programmet Norwegian Innovation Clusters. Ved vurderingen er det av sentral betydning hvordan klyngesamarbeidet finansieres og om klyngesamarbeidet fremmer medlemmenes konkrete næringsinteresser.

7 2018/62108 Side 7 av Spørsmål A - Vil en klyngeorganisasjon (forening) stiftet med normalvedtekter og som utøver faktisk drift og virksomhet i samsvar med normalvedtektene anses skattefri, jf. skatteloven 2-32? Generelt om begrensning av skatteplikt etter skatteloven 2-32 Skatteloven 2-32 første ledd begrenser skatteplikten for institusjoner og organisasjoner som "ikke har erverv til formål". Begrensningen gjelder alle typer juridiske personer som AS, SA, stiftelser og foreninger. Ved vurderingen av om en sammenslutning "ikke har erverv til formål", skal det ifølge rettspraksis tas utgangspunkt i sammenslutningens vedtektsbestemte formål, faktiske virksomhet og institusjonens oppbygning (hovedmomenter). I tillegg til hovedmomentene er det i rettspraksis utviklet en rekke støttemomenter slik som: hensynet til konkurransesituasjon, likebehandling, hvordan inntektene anskaffes/finansiering av virksomheten, om organisasjonen tjener eller fremmer medlemmenes private, økonomiske, forbruksmessige interesser, om det er anledning til å dele ut utbytte eller lignede til medlemmene og anvendelse av overskudd ved oppløsning. Inntekter som realiserer det ikke-ervervsmessige formålet går inn under skattebegrensningen etter skatteloven Inntekt av økonomisk virksomhet som ikke realiserer det ikke ervervsmessige formålet er skattepliktig etter skatteloven 2-32 andre ledd. Utgjør den økonomiske virksomheten mer enn 50 prosent av den totale virksomheten, anses formålet etter rettspraksis å være ervervsmessig, og institusjonen kommer ikke inn under skattefritaket Forutsetninger for Skattedirektoratets vurdering Det er en forutsetning for å vurdere om skatteloven 2-32 kommer til anvendelse at skattesubjektet driver skattepliktig virksomhet, jf. skatteloven 5-1, jf Kjernen i virksomhetsbegrepet er at den skattepliktige driver økonomisk aktivitet som objektivt sett er egnet til å gå med overskudd over tid slik skattepliktige driver. Det må vurderes konkret i de enkelte tilfellene om det drives virksomhet. Vi legger til grunn for den videre vurderingen at klyngene driver skattepliktig virksomhet etter skatteloven 5-1, jf Standardvedtektenes innhold Etter standardvedtektene punkt 2 er foreningens vedtektsbestemte formål:

8 2018/62108 Side 8 av Foreningen har ikke erverv til formål, og er stiftet for å etablere et klyngesamarbeid for private og offentlige aktører med virksomhet innen [tema/sektor/bransje/etc.]. 2.2 Klyngesamarbeidet har til formål å: gi medlemmene tilgang på viktige produksjonsfaktorer, ideer og impulser til innovasjon gjennom samspill og samarbeid for derigjennom å; øke bransjens konkurransekraft og attraktivitet, herunder stimulere til nyetableringer i [regionen] samt sikre og stimulere til at velkvalifisert arbeidskraft velger å ta ansettelse og bosette seg i regionen øke verdiskapningen og konkurransekraften hos medlemmene ivareta medlemmenes felles interesser overfor offentlige myndigheter. Etter standardvedtektene punkt 10 kan årsoverskuddet bare anvendes til godskriving av foretakets egenkapital og skal i sin helhet brukes av foreningen selv i samsvar med foreningens formål. Ingen utdelinger av foreningens overskudd skal skje til medlemmene. Ved utmelding har ikke medlemmet krav på å få tilbakebetalt innbetalt medlemskontingent eller andel av foreningens nettoaktiva, jf. vedtektene punkt 3.2. I vedtektene punkt 11.2 er det bestemt at foreningens formue etter oppløsning og gjeldsavleggelse skal tilfalle det formålet foreningen arbeider for å fremme. Ingen medlemmer har krav på foreningens midler eller andel av disse Det vedtektsbestemte formålet Av vedtektene punkt 2.1 fremkommer det eksplisitt at klyngen ikke har erverv til formål. Overskudd skal bare anvendes til godskriving av foretakets egenkapital og i sin helhet brukes av foreningen i samsvar med foreningens formål. Overskudd skal ikke deles ut til medlemmene, jf. normalvedtektene 10. Disse momentene taler for at klyngeorganisasjonene ikke har erverv til formål. Etter vedtektene punkt 2.2 har klyngesamarbeidet til formål å gi tilgang på viktige produksjonsfaktorer og øke verdiskapningen og konkurransekraften hos medlemmene. Uttrykket "erverv" i skatteloven 2-32 omfatter også andres erverv 1. Slik Skattedirektoratet ser det, er denne type klyngesamarbeid egnet til å fremme medlemmenes erverv. Momentet trekker isolert sett i retning av skatteplikt. Klyngesamarbeidet har videre til formål å gi tilgang på ideer og impulser til innovasjon gjennom samspill og samarbeid for å øke bransjens konkurransekraft og attraktivitet, stimulering til nyetableringer (i regionen), sikre og stimulere til at velkvalifisert arbeidskraft velger å ta ansettelse 1 Ole Gjems-Onstad, Sanaz O Ferdowsi, Benn Folkvord, Eivind Furuseth, 9.utg. 2015, Norsk bedriftsskatterett s.363

9 2018/62108 Side 9 av 13 og bosette seg i regionen og ivareta medlemmenes felles interesser overfor offentlige myndigheter, se standardvedtektene punkt 2.2. Dette kan generelt komme en hel bransje og geografisk region til gode. Momentet trekker i retning av at klyngesamarbeidet ikke har erverv til formål. Vi forstår standardvedtektene slik at det er forbud mot utdelinger av foreningens overskudd til medlemmene, jf. punkt 10.1 og Det trekker isolert sett i retning av at foreningen ikke har erverv til formål. Innsender presiserer at foreningens virksomhet i stor grad går ut på å fasilitere og tilrettelegge for de aktivitetene som er beskrevet i standardvedtektene punkt 2.3. Ifølge nevnte vedtektsbestemmelse skal formålet søkes oppnådd blant annet gjennom informasjonsformidling, møtevirksomhet, kompetanseutvikling, konferanser, kontakt, påvirkning og lobbyvirksomhet overfor offentlige myndigheter, stimulering til forsknings- og utviklingsprosjekter og bedriftspresentasjoner. Herunder vil klyngeorganisasjonen også bistå i forbindelse med søknader om offentlig støtte, samt utøve prosjektledelse og prosjektoppfølging av klyngens prosjekter. Aktivitetene som er beskrevet, utelukker ikke erverv til formål, enten aktivitetene utøves av klyngeorganisasjonen, medlemsbedriftene selv, eller anskaffes fra en kommersiell tilrettelegger. Innsender presiserer at det nærmere innholdet i og det eventuelle utbyttet medlemmene sitter igjen med som følge av aktivitetene, i det alt vesentligste vil avhenge av innsatsen, engasjementet og bidragene fra de ulike medlemsbedriftene selv. Vi kan ikke se at dette vil ha avgjørende betydning for vurderingen. Salg av tjenester til medlemsbedrifter mot vederlag er i utgangspunktet skattepliktig virksomhet. Etter Skattedirektoratets oppfatning er det vedtektsbestemte formålet sammensatt. Det vil si at formålet ikke utelukker at institusjonen har erverv til formål Den faktiske virksomheten Skattedirektoratet legger til grunn at den faktiske virksomheten er i samsvar med standardvedtektene. I praksis må det enkelte klyngesamarbeidet vurderes konkret Organisasjonens oppbygning En klyngeorganisasjon stiftet i medhold av de vedlagte standardvedtektene organiseres som forening. Dette er ikke en typisk organisasjonsform hvis formålet er å oppnå økonomisk utbytte for medlemmer. Institusjonens oppbygning trekker i retning av skattefritak. 2 Jf. bl.a. Utv. 2007/1465 (Sintef)

10 2018/62108 Side 10 av Finansiering Ifølge innsender vil aktivitetene i en klyngeorganisasjon i alminnelighet bli finansiert gjennom offentlige tilskudd og gjennom medlemsavgiften (herunder eventuell serviceavgift). Årlig støtte vil variere bl.a. med prosjektets format og aktivitetsnivå og programmets tilgjengelige rammer. Finansiering ved støtte trekker i retning av at institusjonen ikke har erverv til formål 3. Finansiering ved gjensidig bebyrdende transaksjoner trekker i retning av at institusjonen har erverv til formål. Hvis medlemskontingenten ikke er betaling for tjenester, vil inntektselementet inngå i den skattefrie delen ved vurderingen. Serviceavgift og eventuelt medlemsavgift som er vederlag for tjenester, inngår i den skattepliktige delen. Dersom den skattefrie aktiviteten er større enn den skattepliktige, vil organisasjonen omfattes av skatteloven 2-32 første ledd med eventuell økonomisk virksomhet etter skatteloven 2-32 andre ledd Medlemmenes økonomiske interesser Det følger av vedtektenes punkt at en potensiell og ønsket effekt av et klyngesamarbeid er å øke verdiskapningen og konkurransekraften hos den enkelte medlemsbedrift. En institusjon som fremmer medlemmenes generelle økonomiske interesser faller innenfor skattefritaket etter skatteloven 2-32, mens det er skatteplikt for organisasjoner som fremmer medlemmenes konkrete næringsinteresser 4. Innsender viser til Rt s. 361 og Rt s og påpeker at i de sakene hvor Høyesterett konkluderte med skatteplikt, var funksjonene som foreningene ivaretok nært og direkte knyttet til medlemmenes daglige forretningsdrift ved at foreningene ivaretok oppgaver som naturlig hørte til enkeltmedlemmets virksomhet. Slik innsender ser det, har ikke aktivitetene som en klyngeorganisasjon i alminnelighet utfører en tilsvarende nær og direkte tilknytning til medlemmenes økonomiske interesser. Innsender viser blant annet til at aktivitetene som en klyngeorganisasjon utfører, ikke kan anses som oppgaver tilhørende den daglige forretningsdriften. Flere av aktivitetene ville ikke vært løst eller prioritert dersom det enkelte medlemmet måtte ha håndtert dette selv. Innsender viser videre til at de økonomiske virkningene for medlemmene vil variere, ofte være mer usikre og som regel måtte vurderes i et langsiktig perspektiv sammenlignet med det som var tilfellet i de nevnte rettsavgjørelsene. 3 Rt s. 917 (Ernst G. Mortensen I) 4 Ole Gjems-Onstad et al, 9.utg. 2015, Norsk bedriftsskatterett s.364 og Skatte-ABC 2017/18 pkt s.1115.

11 2018/62108 Side 11 av 13 Slik Skattedirektoratet ser det, er spørsmålet hvorvidt klyngen fremmer medlemmenes konkrete næringsinteresser. Etter direktoratets syn er det ikke avgjørende om oppgavene er knyttet til medlemmenes daglige drift. Det kan heller ikke være avgjørende om aktivitetene ikke ville vært løst eller prioritert dersom det enkelte medlemmet måtte ha håndtert dette selv. Skattedirektoratet legger til grunn at klyngeorganisasjoner kan utøve svært forskjellig aktivitet selv om de er stiftet og drives etter standardvedtektene fra Norwegian Innovation Clusters. Det gjelder alle nivå av klyngesamarbeid (Arena, NCE og GCE). Videre legger direktoratet til grunn at klyngeorganisasjonen utfører både aktiviteter som fremmer medlemmenes generelle økonomiske interesser og aktiviteter som fremmer medlemmenes konkrete næringsinteresser. Når det gjelder merverdiavgift, har innsender oppsummert og Skattedirektoratet sluttet seg til at: Deltakeravgift/medlemskontingent som er betaling for klyngeorganisasjonens aktiviteter med interesseorganisasjonsarbeid, herunder generell ivaretakelse av medlemmenes/bransjens økonomiske og andre interesser, politisk påvirkning (lobbyvirksomhet), deltakelse i politiske diskusjoner/fora mv. anses som ideelle tjenester som faller inn under avgiftsunntaket i mval første ledd. Serviceavgift som dekker tjenester som faglig support, prosjektledelse, konsulenttjenester herunder bistand med utforming av søknader om støtte, prosjektstønader, koordinering og tilrettelegging for deltakelse på messer og konferanser, workshops og markedsføring anses som avgiftspliktige tjenester, jf. hovedregelen i mval. 3-1 første ledd. Som utgangspunkt kan aktivitetene som er beskrevet i første kulepunkt anses som skattefrie aktiviteter (generelle økonomiske interesser) ved anvendelsen av skatteloven Tilsvarende kan aktivitetene som er beskrevet i andre kulepunkt anses som skattepliktige (konkrete næringsinteresser). Innsender viser også til at organisasjoner etter praksis kan ha aktiviteter der næringsinteresser oppnår en fordel uten å bli ansett for å ha erverv til formål og viser særlig til tilfeller der institusjonen har en samfunnsnyttig funksjon. Skattedirektoratet legger til grunn at klyngesamarbeid er både samfunnsnyttig og politisk ønskelig. Det kan likevel ikke være avgjørende Likebehandling og hensynet til konkurransesituasjonen Skattedirektoratet ser det slik at medlemsbedriftene får tilgang til økonomiske goder som de ellers måtte anskaffet i et åpent marked eller hatt kostnader ved å legge til rette for selv. Dette vil være en konkurransefordel sammenlignet med virksomheter som ikke har tilgang til slike goder. 5 Jf. bl.a. Utv. 2007/1465 (Sintef) der dette ikke var avgjørende.

12 2018/62108 Side 12 av Konklusjon Gjennomgangen av rettskildene og de ulike momentene vurdert mot standardvedtektene fra programmet Norwegian Innovation Clusters viser at slike klyngesamarbeid ikke i seg selv er en aktivitet som «ikke har erverv til formål», jf. skatteloven 2-32 første ledd. Det vil bero på en konkret helhetsvurdering av vedtektene, faktisk drift og de øvrige relevante rettskildene og momentene om en konkret klyngeorganisasjon «ikke har erverv til formål». For denne typen klynger er det særlig relevant å vurdere hvordan klyngesamarbeidet finansieres og om klyngesamarbeidet fremmer medlemmenes konkrete næringsinteresser. 4.2 Spørsmål B - Vil vurderingen under spørsmål A påvirkes av hvorvidt klyngeorganisasjonen er stiftet med annen organisasjonsform enn forening, herunder aksjeselskap eller som samvirkeforetak? Dersom man organiserer klyngeorganisasjonen under en organisasjonsform som normalt har til formål å skaffe økonomisk utbytte, herunder som et aksjeselskap eller samvirkeforetak, vil dette være et moment som isolert sett vil kunne trekke i retning av skatteplikt, jf. Skatte-ABC 2017/18 s.1114 punkt Det finnes imidlertid praksis for at også institusjoner med organisasjonsform som vanligvis indikerer et økonomisk formål er vurdert som skattefrie. Det vises her blant annet til Skattedirektoratets prinsipputtalelse av 21. desember 2015 vedrørende skatteplikt for skogbilveilag som var organisert som et samvirkeforetak. Videre vises til Skatte-ABC 2017 s punkt 3.2.3, hvor det motsetningsvis følger at skattefritak også vil kunne vurderes for AS/ASA. Slik innsender ser det, er det i utgangspunktet liten grunn til at organisasjonsformen i seg selv skal være avgjørende for hvorvidt en klyngeorganisasjon er skattefri eller ikke. Dette så fremt den aktuelle klyngeorganisasjonen ellers er stiftet med vedtekter som i hovedsak er samsvarende med standardvedtektene, jf. innsenders vedlegg 2. Skattedirektoratet slutter seg til at det i utgangspunktet er liten grunn til at organisasjonsformen i seg selv skal være avgjørende for hvorvidt en klyngeorganisasjon er skattefri eller ikke. Om en klynge kommer inn under skatteloven 2-32, vil som nevnt bero på en konkret helhetsvurdering. Vennligst oppgi vår referanse ved henvendelser i saken.

13 2018/62108 Side 13 av 13 Med hilsen Trond Skarbøvik fung. seksjonssjef Rettsavdelingen, avgift Ivar Øvregard Dokumentet er elektronisk godkjent og har derfor ikke håndskrevne signaturer