Presedensarkiv Gjeldende per Avgjørelser og avklaringer for regelverket for tilskudd til funksjonshemmedes organisasjoner

Transkript

1 Presedensarkiv Gjeldende per Avgjørelser og avklaringer for regelverket for tilskudd til funksjonshemmedes organisasjoner

2 Innhold Innledning Likepersonmidler Likepersonsaktiviteter Rutine for dokumentasjon av likepersoner Likepersonsaktiviteter rettet mot medlemmer fra andre land Gruppeplassering Krav til demokratiske bestemmelser Bruk av fullmakter Æresmedlemskap o.l Livstidsmedlemskap Andre enn enkeltpersoner kan tegne medlemskap Krav til egne vedtekter for lokallag Tellende medlemmer Familiemedlemskap Rettigheter for organisasjoner på uttrapping

3 Innledning Presedensarkivet er en samling avgjørelser i saker om tilskudd fra Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet (BLD) og Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir). Avgjørelsene i dette dokumentet er av prinsipiell karakter og vil være retningsgivende for tolking av de aktuelle bestemmelsene i regelverket. Presedensarkivet skal bidra til likebehandling av organisasjonene gjennom at like saker behandles likt. Presedensarkivet skal også bidra til å rettlede organisasjonene i arbeid med søknad og rapportering, og klargjøre noen momenter fra regelverket. Bufdir vil ta utgangspunkt i det nye regelverket for tilskuddsordningen for funksjonshemmedes organisasjoner som BLD til en hver tid har godkjent. Nedenfor vil vi ta for oss avklaringer angående likepersonsaktiviteter, gruppeplassering, medlemstyper og krav til demokratisk oppbygging. 1. Likepersonmidler Fra og med 1. januar 2014 har likepersonstilskuddet inngått som en del av det ordinære driftstilskuddet. Som en del av tilskuddsregelverket for driftstilskudd til funksjonshemmedes organisasjoner får dermed organisasjonene ekstra uttelling for antall registrerte likepersoner i organisasjonen, jfr. pkt bokstav g. Målet med dette er å styrke organisasjonenes arbeid med å stimulere til deltakelse og innsats blant deres medlemmer. I tillegg til uttellingen organisasjonene får for deres registrerte likepersoner, er det noen særskilte aktiviteter som også vil kunne gi ekstra uttelling i tilskuddsutmålingen. Dette innebærer aktiviteter som er spesielt kostnadskrevende, som f.eks. å arrangere kurs, gjennomføre besøkstjenester, osv. Dette er spesifisert i regelverkets pkt. 3.3 bokstav d til e. Dersom likepersoner gjennomfører aktiviteter som ikke faller inn under disse særskilte aktivitetene, vil dette som hovedregel ikke kunne rapporteres inn som likepersonsaktiviteter dette gjelder f.eks. når likepersoner har kontakt med medlemmer, både på telefon, epost og sosiale medier. Modellen som regelverket følger skal bidra til å fordele tilskuddspotten etter organisasjonenes størrelse, utbredelse og aktivitet gjennom bl.a. faktorer som medlemstall, lokallag og likepersonsaktiviteter. Vi presiserer derfor at likepersonsaktivitetene inngår som en del av den generelle og overordnede tilskuddsutmålingen til drift av organisasjonens sentralledd. Det er med andre ord ikke øremerkede tilskudd i den forstand at midlene knyttes direkte opp til de aktivitetene som rapporteres inn. Videre skal vi trekke frem noen av de viktigste avklaringene og beslutningene som er fattet om likepersonsmidlene og beskrive nærmere de særskilte likepersonsaktivitetene som gir ekstra uttelling ved tilskuddsutmålingen. Dersom det ikke er mulig å rapportere likepersonsarbeidet innenfor de kategoriene som beskrives nedenfor, vil dette som hovedregel dekkes av midlene organisasjonen allerede mottar for å ha registrerte likepersoner i organisasjonen. Hvordan organisasjonene velger å rapportere likepersonsarbeidet vil etterkontrolleres, og det er mulig at det blir reversert dersom direktoratet er uenige i rapporteringen Likepersonsaktiviteter Likepersonsaktiviteter er en tidsavgrenset temabasert aktivitet og som ikke utelukkende har et rekreasjonelt formål. Det er en forutsetning at aktiviteten ledes av en likeperson, med unntak av opplæringskurs for likepersoner. Likepersonsaktiviteter er f.eks. samtalegrupper, oppsøkende aktivitet, kurs og aktivitetsgrupper. Det gis poeng for pr. dag aktiviteten gjennomføres. 3

4 1.2. Rutine for dokumentasjon av likepersoner Organisasjonene må selv lage en rutine for å dokumentere hvem som er likepersoner i organisasjonen. Rutinene må være en beskrivelse av en metode eller prosedyre man legger til grunn for at noen skal kunne fungere som likeperson i organisasjonen og hvordan disse utpekes Likepersonsaktiviteter rettet mot medlemmer fra andre land Tilskuddsordningen er en nasjonal ordning som har en klar nasjonal innretning. Regelverket tolkes derfor dithen at aktiviteter som finner sted i utlandet med utenlandske personer ikke vil gi grunnlag for poenguttelling uttelling for likepersonsaktiviteter. 2. Gruppeplassering Tilskuddsmottakere plasseres i grupper ut fra nivå på ekstrakostnader organisasjonen har for drift av organisasjonen og for aktiviteter den gjennomfører, jfr. tilskuddsregelverket pkt Gruppeinndelingen er som følger: Gruppe 1: organisasjoner med ingen til svært lave ekstrakostnader Gruppe 2: organisasjoner med lave ekstrakostnader Gruppe 3: organisasjoner med moderate ekstrakostnader Gruppe 4: organisasjoner med høye ekstrakostnader Gruppe 5: organisasjoner med svært høye ekstrakostnader Gruppeinndelingen som vedtas beror på en objektiv vurdering av hvor store ekstrakostnadene til organisasjonen kan forventes å være, samt en konkret vurdering i lys av dokumentasjonen som er fremlagt. Her må det særlig sees hen til om og i hvilken grad de aktuelle medlemmenes eller tillitsvalgtes behov for tilrettelegging og bistand utgjør et fordyrende element ved driften av organisasjonen og ved arrangementer i regi av organisasjonen. Dette innebærer for eksempel i hvilket omfang medlemmenes nedsatte funksjonsevne gjør det nødvendig med særskilte kostnadskrevende elementer som a) krevende tilretteleggingsbehov, b) assistanse/ledsagerbehov og c) behov for ekstra tidsbruk i forbindelse med kurs, årsmøter, styremøter og andre medlemsrettede aktiviteter. Det legges særlig vekt på omfanget av medlemmenes ledsagerbehov i forbindelse med drift av organisasjonen og arrangementer i regi av denne, ettersom ledsagerbehov vurderes som et særlig kostnadskrevende element. At organisasjonens medlemsmasse har stor geografisk spredning og at samlinger på landsbasis er kostbart, er tilfelle for svært mange små organisasjoner. Dette er tatt hensyn til ved ordningen med basistilskudd etter pkt samt at det gis flere beregningspoeng per medlem jo færre medlemmer organisasjonen har, jfr. pkt annet ledd bokstav a. Bufdir presiserer også at gruppeplasseringen inngår i en generell og overordnet vurdering av sentralleddets behov. Det er store variasjoner i lokale behov, noe gruppeplasseringen nødvendigvis ikke tar hensyn til, da det er sentralleddets behov som vurderingene beror på. 4

5 3. Krav til demokratiske bestemmelser 3.1. Bruk av fullmakter Bufdir viser til bestemmelsen i tilskuddsregelverkets pkt. 2.1 første ledd bokstav h der det står følgende: «Organisasjonen må gjennom sine vedtekter vise at organisasjonen har en demokratisk oppbygging som sikrer at alle medlemmer som har fylt 15 år har lik møterett, tale- og forslagsrett, stemmerett og rett til å la seg velge til representant». For å sikre at alle enkeltpersoner har like rettigheter på årsmøtet, er det ikke anledning til å stemme ved bruk av fullmakter fra andre enkeltmedlemmer. Det er i prinsippet mulig å avgi stemme uten å fysisk være til stede på årsmøter, via f.eks. elektroniske hjelpemidler som Skype e.l. Det er i så fall viktig at det tilrettelegges slik at vedkommende medlemmer har like rettigheter og muligheter på møtet som de øvrige deltakerne. Bufdir presiserer at bestemmelsen gjelder der hvor enkeltpersoner utøver sin demokratiske påvirkning som enkeltpersoner, enten via direkte deltakelse på årsmøtet eller når medlemmene velger sine delegater via fylkeslag eller lokallag. Gruppeinndelingen blir fastsatt etter råd fra et særskilt ekspertutvalg oppnevnt av Bufdir, der bl.a. paraplyorganisasjonene (FFO og SAFO) er representert Krav til egne vedtekter for lokallag Om et lokallag kan sies å ha egne vedtekter eller ikke vil være avhengig av om disse er definert utfyllende i sentralleddets vedtekter eller om lokallagene selv fastsetter disse helt selv. I de tilfellene der den nasjonale organisasjonen har standardvedtekter som gjelder for alle lokallag og der disse fastsettes og endres av sentralleddet - vil dette kunne være tilstrekkelig til å oppfylle kravene etter regelverkets pkt Men merk at forutsetningen for dette er at de sentralt fastsatte vedtektene/standardvedtektene for lokallag er bindende, samt at de definerer et nødvendig minimum av struktur (f.eks. organiseringen av laget, hvem som velger styret, hvem som har stemmerett på årsmøter mv.) Andre enn enkeltpersoner kan tegne medlemskap Ingen andre enn enkeltpersoner skal kunne tegne medlemskap i organisasjonen. Det vil si at organisasjoner som tillater at f.eks. firmaer, kommuner, foreninger m.fl. kan tegne medlemskap som gir demokratiske rettigheter i organisasjonen opererer i strid med regelverket og vil ikke være tilskuddsberettiget. Denne bestemmelsen stadfestes i pkt der medlemmer defineres som enkeltpersoner. 4. Nærmere krav til og definisjoner av medlemskap 4.1. Familiemedlemskap I regelverkets pkt står det følgende: «med medlem menes en person som pr. 31.desember i grunnlagsåret individuelt og frivillig har meldt seg inn i en organisasjon, har betalt årsavgift for grunnlagsåret, og har demokratiske rettigheter i organisasjonen.» Barn over 15 år avgjør selv spørsmålet om å melde seg inn i eller ut av organisasjonen. I regelverket er familiemedlemskap nevnt i pkt tredje ledd: «Ved familiemedlemskap må kontingentens størrelse sørge for at minstesatsen dekkes for hvert medlem. Hvert medlem i et familiemedlemskap regnes og telles som individuelt medlem.» Det står ikke nærmere spesifisert hva som inngår i familiemedlemskap annet en at alle medlemmene skal være 5

6 individuelle. Bufdir har imidlertid vurdert at familiemedlemskap er forbeholdt medlemmer i samme husstand. Barn kan være familiemedlemmer etter fylte 15 år, men de må da selv kunne avgjøre spørsmålet om de fortsatt ønsker å være medlem, jfr. pkt Organisasjonens rutiner for familiemedlemskap må ta høyde for å synliggjøre dette Æresmedlemskap o.l. Bufdir viser til bestemmelsen i tilskuddsregelverkets pkt. 2.1 første ledd bokstav h der det står følgende: «Organisasjonen må gjennom sine vedtekter vise at organisasjonen har en demokratisk oppbygging som sikrer at alle medlemmer som har fylt 15 år har lik møterett, tale- og forslagsrett, stemmerett og rett til å la seg velge til representant», samt til pkt der det stadfestes at medlemmer etter regelverket defineres som enkeltpersoner som har betalt årskontingent til organisasjonen. Som følge av disse bestemmelsene i regelverket vil organisasjoner som opererer med æresmedlemskap som har fulle demokratiske rettigheter, men som ikke betaler kontingent, handle i strid med regelverket. Organisasjonene må selv sikre at alle medlemmene skal betale årlig kontingent for å kunne operere med fulle demokratiske rettigheter i organisasjonen. Det er mulig for organisasjonene å ha æresmedlemmer, men disse vil ikke kunne rapporteres inn som tilskuddsberettigede medlemmer og vil dermed ikke inngå i tilskuddsutmålingen. De vil heller ikke kunne operere med fulle demokratiske rettigheter i organisasjonen Livstidsmedlemskap For livstidsmedlemskap gjelder samme prinsipp som i forrige avsnitt, pkt. 4.2 om æresmedlemskap. Medlemmer som betaler kontingent for lange perioder eller som livstidsmedlemskap er i strid med prinsippet om at medlemmer må betale en årlig kontingent for å registreres som medlem i organisasjonen og dermed også ha demokratiske rettigheter, jfr. regelverket pkt , og 2.1 første ledd bokstav h. Det er mulig for organisasjonene å ha livstidsmedlemskap, men disse medlemmene vil ikke kunne rapporteres inn som tilskuddsberettigede medlemmer og vil dermed ikke inngå i tilskuddsutmålingen. De vil heller ikke kunne operere med fulle demokratiske rettigheter i organisasjonen Tellende medlemmer For at organisasjonens medlemmer skal telles med som en del av medlemsgrunnlaget, må de tilfredsstille kravene i regelverket, jfr. pkt første ledd: «Med medlem menes en person som pr. 31. desember i grunnlagsåret individuelt og frivillig har meldt seg inn i en organisasjon, har betalt årskontingent for grunnlagsåret og har demokratiske rettigheter i organisasjonen». Dersom organisasjonen har andre typer medlemmer som ikke oppfyller dette kravet kan det ikke telles med i organisasjonens medlemsgrunnlag for søknaden. Dette gjelder for organisasjoner som har æresmedlemskap, hvor medlemmet ikke betaler kontingent, det gjelder for de som har støttemedlemmer uten demokratiske rettigheter i organisasjonen, og det gjelder organisasjoner som har andre enn enkeltpersoner som medlem, f.eks. institusjoner eller andre organisasjoner. Disse medlemmene skal ikke telles med i medlemsgrunnlaget ettersom de ikke tilfredsstiller regelverkets krav til blant annet 6

7 demokratiske rettigheter, innbetaling av kontingent, og at medlemmer skal være enkeltindivider Medlemmer som faller fra Dersom et medlem aktivt melder seg ut av organisasjonen, eller har gått bort, i løpet av grunnlagsåret skal vedkommende ikke telles med i medlemsgrunnlaget - uavhengig om man har hatt tilgang til medlemsrettigheter i løpet av året. 5. Rettigheter for organisasjoner på uttrapping Organisasjoner som er satt på uttrapping jfr. pkt. 4 i regelverket, anses som mottakere av driftstøtte og vil dermed ha anledning til å søke på tilskuddsordningen «tilskudd til sommerleir for barn og unge med nedsatt funksjonsevne». Denne tilskuddsordningen er forbeholdt organisasjoner som allerede mottar driftstilskudd. Dette vil samtidig medføre at organisasjoner som er satt på uttrapping ikke har mulighet til å søke på tilskuddsordningen «tilskudd til ferie- og velferdstiltak for personer med nedsatt funksjonsevne», da denne ordningen forbeholdt organisasjoner som ikke mottar driftstilskudd. Mer informasjon om disse ordningene ligger ute på våre nettsider 7