Presedensarkiv Gjeldende per Avgjørelser og avklaringer for regelverket for tilskudd til funksjonshemmedes organisasjoner

Transkript

1 Presedensarkiv Gjeldende per Avgjørelser og avklaringer for regelverket for tilskudd til funksjonshemmedes organisasjoner

2 Innhold Innledning Likepersonsmidler Likepersonsaktiviteter Krav til hvem som kan anses som likepersoner Likepersonsaktiviteter rettet mot medlemmer fra andre land Gruppeplassering Krav til demokratiske bestemmelser Bruk av fullmakter Krav til egne vedtekter for lokallag Andre enn enkeltpersoner kan tegne medlemskap Nærmere krav til og definisjoner av medlemskap Familiemedlemskap Æresmedlemskap o.l Livstidsmedlemskap Tellende medlemmer Medlemmer som faller fra Medlemmer med bostedsadresse utenfor Norge Rettigheter for organisasjoner på uttrappingstilskudd Nye organisasjoner som søker om å bli tilskuddsberettiget:

3 Innledning Presedensarkivet er en samling avgjørelser i saker om tilskudd fra Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet (BLD) og Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir). Avgjørelsene i dette dokumentet er av prinsipiell karakter og vil være retningsgivende for tolking av de aktuelle bestemmelsene i regelverket. Presedensarkivet skal bidra til likebehandling av organisasjonene gjennom at like saker behandles likt og at tolkninger og avgjørelser som berører tilskuddsordningen er kjent for alle søkere og tilskuddsmottakere. Presedensarkivet skal også bidra til å rettlede organisasjonene i arbeid med søknad og rapportering, og klargjøre noen momenter fra regelverket. Presedensarkivet tar utgangspunkt i det regelverket for tilskuddsordningen for funksjonshemmedes organisasjoner som BLD til en hver tid har godkjent. I tillegg til presedensarkivet har vi også utarbeidet et dokument med Ofte stilte spørsmål (OSS) der det foretas enkle oppklaringer og beskrivelser av forhold i tilknytning til tilskuddsordningen. Vi anbefaler alle søkere og tilskuddsmottakere om å også sette seg inn i OSS. Regelverket og OSS for tilskuddsordningen kan lastes ned fra vår nettside. 1. Likepersonsmidler Fra og med 1. januar 2014 har likepersonstilskuddet inngått som en del av det ordinære driftstilskuddet. Som en del av tilskuddsregelverket for driftstilskudd til funksjonshemmedes organisasjoner får dermed organisasjonene ekstra uttelling for antall registrerte likepersoner i organisasjonen, jfr. pkt bokstav e. Målet med dette er å styrke organisasjonenes arbeid med å stimulere til deltakelse og innsats blant deres medlemmer. I tillegg til uttellingen organisasjonene får for deres registrerte likepersoner, er det noen særskilte aktiviteter som også vil kunne gi ekstra uttelling i tilskuddsutmålingen. Dette innebærer aktiviteter som er spesielt kostnadskrevende, som f.eks. å arrangere kurs, gjennomføre oppsøkende likepersonsarbeid, osv. Dette er spesifisert i regelverkets pkt. 3.3 bokstav d. Dersom likepersoner gjennomfører aktiviteter som ikke faller inn under disse særskilte aktivitetene, vil dette som hovedregel ikke kunne rapporteres inn som likepersonsaktiviteter dette gjelder f.eks. når likepersoner har kontakt med medlemmer, både på telefon, epost og sosiale medier. Modellen som regelverket følger skal bidra til å fordele tilskuddspotten etter organisasjonenes størrelse, utbredelse og aktivitet gjennom bl.a. faktorer som medlemstall, lokallag, likepersoner og likepersonsaktiviteter. Likepersonsaktivitetene inngår som en del av den generelle og overordnede tilskuddsutmålingen til drift av organisasjonens sentralledd - det altså ikke øremerkede tilskudd som gis for aktivitetene som rapporteres inn. Nedenfor skal vi trekke frem noen av de viktigste avklaringene og beslutningene som er fattet om likepersonsmidlene og beskrive nærmere de særskilte likepersonsaktivitetene som gir ekstra uttelling ved tilskuddsutmålingen. Hvordan organisasjonene dokumenterer likepersonsarbeidet sitt vil etterkontrolleres. Se også Ofte stilte spørsmål pkt. 1.5., 1.6., 1.8., 4.1. og 4.2. og regelverkets pkt , , 3.3. og

4 1.1. Likepersonsaktiviteter Likepersonsaktiviteter er en tidsavgrenset temabasert aktivitet som finner sted i Norge, og som ikke utelukkende har et rekreasjonelt formål. Det er en forutsetning at aktiviteten ledes av en likeperson, med unntak av opplæringskurs for likepersoner. Likepersonsaktiviteter er f.eks. samtalegrupper, oppsøkende aktivitet, kurs og aktivitetsgrupper. Det gis poeng for pr. dag aktiviteten gjennomføres. I tilskuddsåret 2018 ble det gitt en generell dispensasjon for tillatelse til å dispensere fra den geografiske avgrensningen (at likepersonsaktiviteten måtte finne sted i Norge) i rundskrivet pkt a) ved beregning av tilskudd for 2018, fordi regelverksendringen fikk en uheldig tilbakevirkende effekt Krav til hvem som kan anses som likepersoner Organisasjonene må selv lage en rutine for å dokumentere hvem som er likepersoner i organisasjonen. Rutinene må være en beskrivelse av en metode eller prosedyre man legger til grunn for at noen skal kunne fungere som likeperson i organisasjonen og hvordan disse utpekes. Det må altså foreligge et dokumenterbart krav til kompetanse og en vurdering gjort av organisasjonen for den enkelte likeperson ut i fra en kompetansevurdering for dem som utpekes som likepersoner. Det vil ikke være tilstrekkelig at en organisasjon definerer noen som likeperson dersom de f.eks. er valgt til et verv og det er ikke anledning til å vedta generelle godkjenninger av f.eks. styremedlemmer i regional- eller lokallag som likepersoner. Det er utover dette opp til den enkelte organisasjon å definere rutinen og kompetansekravene og i hvilken grad det stilles krav til formelle eller ikke-formelle kvalifikasjoner eller sertifiseringer for den enkelte likeperson Likepersonsaktiviteter rettet mot medlemmer fra andre land Tilskuddsordningen er en nasjonal ordning som har en klar nasjonal innretning. Regelverket tolkes derfor dithen at aktiviteter som finner sted i utlandet med utenlandske personer ikke vil gi grunnlag for poenguttelling for likepersonsaktiviteter. 2. Gruppeplassering Tilskuddsmottakere plasseres i grupper ut fra nivå på ekstrakostnader organisasjonen har for drift av organisasjonen og for aktiviteter den gjennomfører, jfr. tilskuddsregelverket pkt Gruppeinndelingen er som følger: Gruppe 1: organisasjoner med ingen til svært lave ekstrakostnader Gruppe 2: organisasjoner med lave ekstrakostnader Gruppe 3: organisasjoner med moderate ekstrakostnader Gruppe 4: organisasjoner med høye ekstrakostnader Gruppe 5: organisasjoner med svært høye ekstrakostnader Gruppeinndelingen fastsettes på bakgrunn av en vurdering av hvor store ekstrakostnadene til organisasjonen kan forventes å være basert på beskrivelsen som er fremlagt i en søknad. Her må det særlig sees hen til om, og i hvilken grad, de aktuelle medlemmenes eller tillitsvalgtes behov for tilrettelegging og bistand utgjør et fordyrende element ved driften av organisasjonen og ved arrangementer i regi av organisasjonen. Dette innebærer for eksempel i hvilket omfang medlemmenes nedsatte funksjonsevne gjør det nødvendig med 4

5 særskilte kostnadskrevende elementer i forbindelse med kurs, årsmøter, styremøter og andre medlemsrettede aktiviteter. De tre hovedkategoriene vurderingen gjøres ut i fra er følgende: a) krevende tilretteleggingsbehov, b) assistanse/ledsagerbehov og c) behov for ekstra tidsbruk Det legges særlig vekt på omfanget av medlemmenes ledsagerbehov i forbindelse med drift av organisasjonen og arrangementer i regi av denne, ettersom ledsagerbehov vurderes som et særlig kostnadskrevende element. At organisasjonens medlemsmasse har stor geografisk spredning og at samlinger på landsbasis er kostbart, er tilfelle for svært mange små organisasjoner. Dette er tatt hensyn til ved ordningen med basistilskudd etter pkt samt at det gis flere beregningspoeng per medlem jo færre medlemmer organisasjonen har, jfr. pkt annet ledd bokstav a. Geografisk utbredelse og reisekostnader utgjør derfor ikke et element som vektlegges ved fastsettelse av gruppeplassering. Bufdir presiserer også at gruppeplasseringen inngår i en generell og overordnet vurdering av sentralleddets drift, organisasjonsarbeid og tilbud til medlemmene. Det er store variasjoner i lokal virksomhet, noe gruppeplasseringen nødvendigvis ikke tar hensyn til, da det altså er sentralleddets virksomhet vurderingene beror på. Gruppeplassering blir fastsatt etter råd fra et særskilt ekspertutvalg oppnevnt av Bufdir, der bl.a. paraplyorganisasjonene (FFO og SAFO) er representert. 3. Krav til demokratiske bestemmelser 3.1. Bruk av fullmakter Bufdir viser til bestemmelsen i tilskuddsregelverkets pkt. 2.1 første ledd bokstav h der det står følgende: «Organisasjonen må gjennom sine vedtekter vise at organisasjonen har en demokratisk oppbygging som sikrer at alle medlemmer som har fylt 15 år har lik møterett, tale- og forslagsrett, stemmerett og rett til å la seg velge til representant». For å sikre at alle enkeltpersoner har like rettigheter på årsmøtet, er det ikke anledning til å stemme ved bruk av fullmakter fra andre enkeltmedlemmer. Det er i prinsippet mulig å avgi stemme uten å fysisk være til stede på årsmøter, via f.eks. elektroniske hjelpemidler som Skype e.l. Det er i så fall viktig at det tilrettelegges slik at vedkommende medlemmer har like rettigheter og muligheter på møtet som de øvrige deltakerne. Bufdir presiserer at bestemmelsen gjelder der hvor medlemmer utøver sin demokratiske påvirkning som enkeltpersoner, enten via direkte deltakelse på årsmøter eller når medlemmene velger sine delegater til andre organer f.eks. via fylkeslag eller lokallag Krav til egne vedtekter for lokallag Om et lokallag kan sies å ha egne vedtekter eller ikke vil være avhengig av om disse er definert utfyllende i sentralleddets vedtekter eller om lokallagene selv fastsetter disse selv. I de tilfellene der den nasjonale organisasjonen har standardvedtekter som gjelder for alle lokallag og der disse fastsettes og endres av sentralleddet vil dette kunne være tilstrekkelig til å oppfylle kravene etter regelverkets pkt Men merk at forutsetningen for dette er at de sentralt fastsatte vedtektene/standardvedtektene for lokallag er bindende, samt at de 5

6 definerer et nødvendig minimum av struktur (f.eks. organiseringen av laget, hvem som velger styret, hvem som har stemmerett på årsmøter mv.) Andre enn enkeltpersoner kan tegne medlemskap Ingen andre enn enkeltpersoner skal kunne tegne medlemskap i organisasjonen. Det vil si at organisasjoner som tillater at f.eks. firmaer, kommuner, foreninger m.fl. kan tegne medlemskap som gir demokratiske rettigheter i organisasjonen opererer i strid med regelverket og vil ikke være tilskuddsberettiget. Denne bestemmelsen stadfestes i pkt der medlemmer defineres som enkeltpersoner. 4. Nærmere krav til og definisjoner av medlemskap 4.1. Familiemedlemskap I regelverkets pkt står det følgende: «med medlem menes en person som pr. 31.desember i grunnlagsåret individuelt og frivillig har meldt seg inn i en organisasjon, har betalt årsavgift for grunnlagsåret, og har demokratiske rettigheter i organisasjonen.» Barn over 15 år avgjør selv spørsmålet om å melde seg inn i eller ut av organisasjonen. I regelverket er familiemedlemskap nevnt i pkt tredje ledd: «Ved familiemedlemskap må kontingentens størrelse sørge for at minstesatsen dekkes for hvert medlem. Hvert medlem i et familiemedlemskap regnes og telles som individuelt medlem.» Det står ikke nærmere spesifisert hva som inngår i familiemedlemskap annet en at alle medlemmene skal være individuelle. Bufdir har imidlertid vurdert at familiemedlemskap er forbeholdt medlemmer i samme husstand. Det er forståelig at separerte eller skilte foreldre fortsatt ønsker å ha et felles medlemskap i en organisasjon som f.eks. har kompetanse på barnet/barnas funksjonsnedsettelse. Men det er en ekstra utfordring her knyttet til at f.eks. mor betaler for far og det da det i så fall må være en rutine for samtykke til innmeldingen fra far da alle innmeldinger må være individuelle og frivillige (så fremt det angår de som deler husstand). I tillegg må det sikres at fars bostedsadresse blir registrert i medlemsregisteret deres da kravet til adresse på alle medlemmer må være tilfredsstilt. Det er ut i fra regelverket og praksis i ordningen ikke anledning til å inngå i familiemedlemskap for personer som ikke deler samme bostedsadresse. Men av hensyn til at det skal være praktisk å kunne kreve inn kontingent fra foreldre som er separerte kan dere f.eks. gjøre dette på en felles giro/faktura e.l. Da må dere i så fall ha rutiner for at den personen som ikke mottar faktura/foretar betalingen blir gjort klar over at innmeldingen/betalingen gjøres også på deres vegne (eller andre måter å ivareta krav til samtykke for individuell innmelding) og at deres adresse blir hentet inn og registrert i medlemsregisteret deres. Barn kan være familiemedlemmer etter fylte 15 år, men de må da selv kunne avgjøre spørsmålet om de fortsatt ønsker å være medlem, jfr. pkt Organisasjonens rutiner for familiemedlemskap må synliggjøre dette Æresmedlemskap o.l. Bufdir viser til bestemmelsen i tilskuddsregelverkets pkt. 2.1 første ledd bokstav h der det står følgende: «Organisasjonen må gjennom sine vedtekter vise at organisasjonen har en 6

7 demokratisk oppbygging som sikrer at alle medlemmer som har fylt 15 år har lik møterett, tale- og forslagsrett, stemmerett og rett til å la seg velge til representant», samt til pkt der det stadfestes at medlemmer etter regelverket defineres som enkeltpersoner som har betalt årskontingent til organisasjonen. Det er mulig for organisasjonene å ha æresmedlemmer som ikke betaler årlig kontingent, men disse vil ikke kunne rapporteres inn som tilskuddsberettigede medlemmer og vil dermed ikke inngå i tilskuddsutmålingen Livstidsmedlemskap For livstidsmedlemskap gjelder samme prinsipp som i forrige avsnitt, pkt. 4.2 om æresmedlemskap. Medlemmer som betaler kontingent for lange perioder eller som livstidsmedlemskap er i strid med prinsippet om at medlemmer må betale en årlig kontingent for å registreres som medlem i organisasjonen, jfr. regelverket pkt , og 2.1 første ledd bokstav h. Det er mulig for organisasjonene å ha livstidsmedlemskap, men disse medlemmene vil ikke kunne rapporteres inn som tilskuddsberettigede medlemmer utover det aller første året de betaler kontingent (og der denne er over 50 kr), og de vil dermed ikke inngå i tilskuddsutmålingen Tellende medlemmer For at organisasjonens medlemmer skal telles med som en del av medlemsgrunnlaget, må de tilfredsstille kravene i regelverket, jfr. pkt første ledd: «Med medlem menes en person som pr. 31. desember i grunnlagsåret individuelt og frivillig har meldt seg inn i en organisasjon, har betalt årskontingent for grunnlagsåret og har demokratiske rettigheter i organisasjonen». Dersom organisasjonen har andre typer medlemmer som ikke oppfyller dette kravet kan det ikke telles med i organisasjonens medlemsgrunnlag for søknaden. Dette gjelder for organisasjoner som har æresmedlemskap (se avsnitt 4.2.), hvor medlemmet ikke betaler kontingent, medlemmer med livstidsmedlemskap (se avsnitt 4.3.), støttemedlemmer uten demokratiske rettigheter i organisasjonen, og der andre enn enkeltpersoner som er medlemmer, f.eks. institusjoner eller organisasjoner (se avsnitt 3.3.). Disse typene medlemskap skal ikke telles med i medlemsgrunnlaget ettersom de ikke tilfredsstiller regelverkets krav til blant annet demokratiske rettigheter, innbetaling av årlig kontingent, og at medlemmer skal være enkeltpersoner Medlemmer som faller fra Dersom et medlem aktivt melder seg ut av organisasjonen eller har gått bort i løpet av grunnlagsåret skal vedkommende ikke telles med i medlemsgrunnlaget - uavhengig om man har hatt tilgang til medlemsrettigheter i løpet av året Medlemmer med bostedsadresse utenfor Norge Medlemmer med bostedsadresse utenfor Norge regnes ikke som tellende medlemmer. Tilskuddsordningen er en nasjonal ordning med en nasjonal innretning. Medlemmer med bostedsadresse utenfor Norge skal trekkes fra medlemsgrunnlaget når medlemstallene rapporteres inn.5. Rettigheter for organisasjoner som mottar driftstilskudd 7

8 5. Rettigheter for organisasjoner på uttrappingstilskudd Organisasjoner som er satt på uttrappingstilskudd jfr. pkt i regelverket, anses som mottakere av driftstøtte og vil dermed være innenfor den prioriterte målgruppen i tilskuddsordningen «tilskudd til fritidstiltak for personer med nedsatt funksjonsevne», jfr. pkt 5. i regelverket for denne. 6. Nye organisasjoner som søker om å bli tilskuddsberettiget: Nye organisasjoner som søker om å bli tilskuddsberettiget i tilskuddsordningen må ha drevet ordinær virksomhet, og ha årsmelding og årsregnskap med revisjonsberetning, for de siste to årene før søknadsåret før de kan søke. Tilskuddsforvalter kan unntaksvis fravike kravet dersom det foreligger særskilte grunner. Organisasjoner som har under kr i omsetning i de to siste årene før søknadsåret, kan søke om dispensasjon fra kravet om at årsregnskapene skal være attestert av revisor. 8