Friluftsloven og plan og bygningsloven. Foredragets formål. Friluftslovens og pbl sitt formål

Transkript

1 Friluftsloven og plan og bygningsloven TROMSØ Eilert Eilertsen varamedlem NKF Byggesak og seksjonsleder byggesak, kart og oppmåling i Rygge kommune. Foredragets formål Friluftsloven og plan og bygningsloven er to separate og sidestilte lovverk. Ingen lex spesialisprinsipp, jf HR Rt 2007, s Henger ofte sammen med vedtak etter pbl Vedtak etter pbl påvirker forholdet til allmennhetens rettigheter og vise versa. Kommunene har ofte delegert myndigheten etter de to lovverkene til ulike organer. - Ikke alltid like heldig. - Kan tjene på å ha friluftsloven under samme hatt som plan og bygningsloven/samme enhet. Friluftslovens og pbl sitt formål Friluftslovens 1. Formålet med denne loven er å verne friluftslivets naturgrunnlag og sikre almenhetens rett til ferdsel, opphold m.v. i naturen, slik at muligheten til å utøve friluftsliv som en helsefremmende, trivselskapende og miljøvennlig fritidsaktivitet bevares og fremmes. Pbl 1-1, 1. Loven skal fremme bærekraftig utvikling til beste for den enkelte, samfunnet og framtidige generasjoner. gi grunnlag for vedtak om bruk og vern av ressurser. Det skal legges vekt på langsiktige løsninger, og konsekvenser for miljø og samfunn skal beskrives. Jf 1-8 om byggeforbud i 100 meters beltet 1

2 110b. Grunnlovens 110 b Enhver har Ret til et Milieu som sikrer Sundhed og til en Natur hvis Produktionsævne og Mangfold bevares. Naturens Ressourcer skulle disponeres ud fra en langsigtig og alsidig Betragtning, der ivaretager denne Ret ogsaa for Efterslægten. For at ivaretage deres Ret i Henhold til foregaaende Led, ere Borgerne berettigede til Kundskab om Naturmilieuets Tilstand og om Virkningerne af planlagte og iværksatte Indgreb i Naturen. Statens Myndigheder give nærmere Bestemmelser til at gjennemføre disse Grundsætninger. Friluftl 1a innmark - utmark Som innmark eller like med innmark reknes i denne lov gårdsplass, hustomt, dyrket mark, engslått, kulturbeite og skogsplantefelt samt liknende område hvor almenhetens ferdsel vil være til utilbørlig fortrengsel for eier eller bruker. Udyrkete, mindre grunnstykker som ligger i dyrket mark eller engslått eller er gjerdet inn sammen med slikt område, reknes også like med innmark. Det samme gjelder område for industrielt eller annet særlig øyemed hvor almenhetens ferdsel vil være til utilbørlig fortrengsel for eier, bruker eller andre. Med utmark mener denne lov udyrket mark som etter foregående ledd ikke reknes like med innmark. Dommer om innmark/utmark Høyesterett har i tre saker siden 1998 (jfr nedenfor) tydelig lagt til grunn at friluftsloven, ut fra sitt formål og rettslige standardbegrep, må tolkes dynamisk i tråd med samfunnsutviklingen. Om innmark/utmark ble det uttalt (jfr Rt ): Faktiske endringer, for eksempel utbygging eller fraflytting, kan føre til at tidligere utmarksområder blir innmark og omvendt. Jeg ser heller ikke bort fra at vi i dag i lys av den økte interesse for fritid og friluftsaktiviteter kan ha et noe annet syn på grensedragningen mellom innog utmark enn tidligere. 2

3 Høyesterettsdommer Den såkalte Hvaler-saken RT 2005, s. 805 er en svært viktig domsavgjørelse for skille mellom innmark og utmark. Høyesterettsdommen styrker allmennhetens rett til fri ferdsel i strandsonen betydelig. Dommen legger premisser for at det som er definert som hustomt, og dermed innmark, -er betydelig innsnevret ift tidligere praksis. Stien som gav grunnlag for rettssaken, gikk 20 meter fra hytta og sju meter fra annekset. Dommen har gitt en presisering av skjønnsbestemmelser i friluftsloven som i fremtiden vil gjøre det lettere å påberope seg allemannsretten i strandsonen. FNF- Akershus påpeker at Miljøverndepartementet i T-6/97 understreker at hyttetomt går inn under begrepet hustomt, men at grensen for hva som er å anse som tomt/innmarksareal gjennomgående blir snevrere rundt hytter enn rundt bolighus. Det er derfor interessant å se nærmere på den andre dommen, den såkalte Furumoa dommmer fra Sandefjord Rt 1998, s Her fant høyesterett at strandsonen på en boligeiendom var utmark (ikke innmark) med rett til fri ferdsel. Eiendommen hadde en ca. 60 meter lang strandlinje, arealet foran hovedhuset var opparbeidet med gressplen og busker, og på eiendommen vokste det store frukttrær. Avstanden fra terrassen fremfor hovedhuset til strandsonen var ca. 65 meter. Sandstranden var ca. 6 meter bred og svakt skrånende, og ovenfor denne var et ca. 5 meter bredt sivbelte. Disse to høyesterettsdommene bidrar følgelig til en betydelig styrking av allmennhetens rett til fri ferdsel i strandsonen, samtidig som definisjonen på hva som er innmark og utmark er tydeliggjort. Øvrige eksempler Hvaler dommen Rt 2005, s 805 Herføl allmennhetens rett til ferdsel. Port og overvåkningskamera, sti 20 meter fra hytte og 7 meter fra anneks. - Uthus omgjort til anneks. Hvordan påvirker dette den private sonen? Kan kommune kreve fjernet omsøkte og godkjente byggetiltak som kommer i strid med friluftsloven? Regulering til hytteområde og forholdet til utmark/stier. Kommunale, privatrettslige avtaler som kommer i strid med allmennhetens rett til ferdsel. Mindre byggearbeider som ikke er søknadspliktige etter plan og bygningsloven. Friluftsloven Se DN 14/2000 Fjerning av ulovlige stengsler i strandsonen. Se DN sin håndbok 20 for 2002 om forholdet ml pbl og friluftsloven. Meget god og detaljert ift ulike tiltak 1-6. Tiltak Mindre tiltak 1-6, jf Med tiltak etter loven menes oppføring, riving, endring, herunder fasadeendringer, endret bruk og andre tiltak knyttet til bygninger, konstruksjoner og anlegg, samt terrenginngrep og opprettelse og endring av eiendom, jf første ledd bokstav a til m. Som tiltak regnes også annen virksomhet og endring av arealbruk som vil være i strid med arealformål, planbestemmelser og hensynssoner. Iverksetting av tiltak som omfattes av denne lov, kan bare skje dersom de ikke er i strid med lovens bestemmelser med tilhørende forskrifter, kommuneplanens arealdel og reguleringsplan, jf. kapittel 20 om søknadsplikt og tillatelse. Dette gjelder også for tiltak som: a)kan forestås av tiltakshaver selv etter 20-2 b)ikke krever søknad og tillatelse etter 20-3 c)har unntak for søknadsplikt etter

4 Rettsvirkninger Rettsvirkning av kommuneplanens arealdel Kommuneplanens arealdel fastsetter framtidig arealbruk for området og er ved kommunestyrets vedtak bindende for nye tiltak eller utvidelse av eksisterende tiltak som nevnt i 1-6. Planen gjelder fra kommunestyrets vedtak, dersom ikke saken skal avgjøres av departementet etter Tiltak etter 1-6 må ikke være i strid med planens arealformål og generelle bestemmelser, samt bestemmelser knyttet til arealformål og hensynssoner. Pbl 1985, 20-6; Kommuneplanen skal legges til grunn ved planlegging, forvaltning og utbygging i kommunen. Tiltak som nevnt i 81, 86a, 86b og 93 må, når ikke annet er bestemt, ikke være i strid med arealbruk eller bestemmelser fastlagt i endelig arealplan. Det samme gjelder andre tiltak som kan være til vesentlig ulempe for gjennomføringen av planen. Eksempler forst. Lysstolper, flaggstenger, gjerder, oppfyllinger med mer Paintballbaner i LNF område, jf sak nr 02/2630 uttalelser fra MD. Kan ikke ramme bruken men anlegget. - Nett som henger i trærne. Figurer plassert rundt i terrenget. Anlegg etter pbl 84. Driving- range i LNF område. Moss tingrett. Tor Sibbern/Ekholt golfklubb. Rygge kommune. Ingen inngrep i terreng. 10 utslagsmatter, avstandsmarkører og mindre bod. Kommunens pålegg ( 113 og 116 a og b) om opphør av bruken av arealet til golf formål ikke kjent ugyldig. Knyttet til 20 6, vesentlig til ulempe for gjennomføringen av planen Allmennhetens rettigheter Overfor kommunen som friluftsmyndighet: Be om uttalelse Ikke klagerett Gå til sak Ankemulighet Overfor kommunen som plan og bygningsmyndighet: Kreve behandling Ikke klagerett Privatrettslig: Søksmål Eiere/bruker av naboeiendom 4

5 5