Utredning, planlegging og gjennomføring. Kommunens ansvar etter planog bygningsloven.

Transkript

1 Utredning, planlegging og gjennomføring. Kommunens ansvar etter planog bygningsloven. NVE regionsamling Hamar Dosent Fredrik Holth Institutt for landskapsplanlegging NMBU

2

3

4 NVE regionsamling Hamar To hovedlinjer: Saksbehandling plandelen, særlig KU etter Pbl. Virkningen av feil. Ansvar Byggesaksdelen, særlig om Ansvar ved manglende aktsomhet

5 NVE regionsamling Hamar Grunnlovens 110b Enhver har Ret til et Milieu som sikrer Sundhed og til en Natur hvis Produktionsævne og Mangfold bevares. Naturens Ressourcer skulle disponeres ud fra en langsigtig og alsidig Betragtning, der ivaretager denne Ret ogsaa for Efterslægten. For at ivaretage deres Ret i Henhold til foregaaende Led, ere Borgerne berettigede til Kundskab om Naturmilieuets Tilstand og om Virkningerne af planlagte og iværksatte Indgreb i Naturen. Statens Myndigheder give nærmere Bestemmelser til at gjennemføre disse Grundsætninger.

6 NVE regionsamling Hamar Pbl Samfunnssikkerhet og risiko- og sårbarhetsanalyse Ved utarbeidelse av planer for utbygging skal planmyndigheten påse at risiko- og sårbarhetsanalyse gjennomføres for planområdet, eller selv foreta slik analyse. Analysen skal vise alle risiko- og sårbarhetsforhold som har betydning for om arealet er egnet til utbyggingsformål, og eventuelle endringer i slike forhold som følge av planlagt utbygging. Område med fare, risiko eller sårbarhet avmerkes i planen som hensynssone, jf og Planmyndigheten skal i arealplaner vedta slike bestemmelser om utbyggingen i sonen, herunder forbud, som er nødvendig for å avverge skade og tap. Kongen kan gi forskrift om risiko- og sårbarhetsanalyser.

7 NVE regionsamling Hamar Sivilbeskyttelsesloven 14. Kommunal beredskapsplikt risiko- og sårbarhetsanalyse Kommunen plikter å kartlegge hvilke uønskede hendelser som kan inntreffe i kommunen, vurdere sannsynligheten for at disse hendelsene inntreffer og hvordan de i så fall kan påvirke kommunen. Resultatet av dette arbeidet skal vurderes og sammenstilles i en helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse. Risiko- og sårbarhetsanalysen skal legges til grunn for kommunens arbeid med samfunnssikkerhet og beredskap, herunder ved utarbeiding av planer etter lov 27. juni 2008 nr. 71 om planlegging og byggesaksbehandling (plan- og bygningsloven). Risiko- og sårbarhetsanalysen skal oppdateres i takt med revisjon av kommunedelplaner, jf. lov 27. juni 2008 nr. 71 om planlegging og byggesaksbehandling (plan- og bygningsloven) 11-4 første ledd, og for øvrig ved endringer i risiko- og sårbarhetsbildet. Departementet kan gi forskrifter med nærmere bestemmelser om gjennomføring av risiko- og sårbarhetsanalysen.

8 NVE regionsamling Hamar Forskrift om kommunal beredskapsplikt 2. Analysen skal som et minimum omfatte: a) eksisterende og fremtidige risiko- og sårbarhetsfaktorer i kommunen. b) risiko og sårbarhet utenfor kommunens geografiske område som kan ha betydning for kommunen. c) hvordan ulike risiko- og sårbarhetsfaktorer kan påvirke hverandre. d) særlige utfordringer knyttet til kritiske samfunnsfunksjoner og tap av kritisk infrastruktur. e) kommunens evne til å opprettholde sin virksomhet når den utsettes for en uønsket hendelse og evnen til å gjenoppta sin virksomhet etter at hendelsen har inntruffet. f) behovet for befolkningsvarsling og evakuering. Kommunen skal påse at relevante offentlige og private aktører inviteres med i arbeidet med utarbeidelse av risiko- og sårbarhetsanalysen.

9 NVE regionsamling Hamar Pbl. 4-2.Planbeskrivelse og konsekvensutredning Alle forslag til planer etter loven skal ved offentlig ettersyn ha en planbeskrivelse som beskriver planens formål, hovedinnhold og virkninger, samt planens forhold til rammer og retningslinjer som gjelder for området. For regionale planer og kommuneplaner med retningslinjer eller rammer for framtidig utbygging og for reguleringsplaner som kan få vesentlige virkninger for miljø og samfunn, skal planbeskrivelsen gi en særskilt vurdering og beskrivelse - konsekvensutredning - av planens virkninger for miljø og samfunn. Kongen kan gi forskrift om planprogram, planbeskrivelse og konsekvensutredninger, herunder om behandling av planer med grenseoverskridende virkninger.

10 NVE regionsamling Hamar KUF 1 andre ledd: Formålet med bestemmelsene om konsekvensutredninger (KU) er å sikre at hensynet til miljø og samfunn blir tatt i betraktning under forberedelsen av planer eller tiltak, og når det tas stilling til om, og på hvilke vilkår, planer eller tiltak kan gjennomføres.

11 NVE regionsamling Hamar KUF 1 tredje ledd: Saksbehandlingen etter forskriften skal ivareta krav til utredning og dokumentasjon som følger av annet lovverk og som er relevante i forhold til den beslutningen konsekvensutredningen skal ligge til grunn for. Avgjørelser etter denne forskriften er ikke enkeltvedtak etter forvaltningsloven.

12 NVE regionsamling Hamar KUF 1 sjette ledd: Den som fremmer forslag til plan etter planog bygningsloven eller søker om tillatelse etter annet lovverk, heretter kalt forslagsstiller, skal selv vurdere om planen eller tiltaket faller inn under forskriftens saklige virkeområde, jf. kapittel II.

13

14 NVE regionsamling Hamar Det følger av KUF 2 at kommuneplaner alltid skal konsekvensutredes. Kommunedelplaner skal konsekvensutredes når disse angir områder for utbygging.

15 NVE regionsamling Hamar Planer og tiltak som alltid skal behandles etter forskriften (KUF 2) Planer og tiltak som skal vurderes etter forskriften 4 (KUF 3) Planer og tiltak som faller utenfor utredningsplikten

16 NVE regionsamling Hamar Betydningen av konsekvensutredning på kommuneplannivå: KUF 2 andre ledd: Bokstav f gjelder ikke for reguleringsplaner der det konkrete tiltaket er konsekvensutredet på et høyere plannivå og der reguleringsplanen er i samsvar med overordnet plan.

17 Husebysaken Rt :

18 Husebysaken Rt : 41. (virkningen av feil ved behandlingsmåten). Er reglene om behandlingsmåten i denne lov eller forskrifter gitt i medhold av loven ikke overholdt ved behandlingen av en sak som gjelder enkeltvedtak, er vedtaket likevel gyldig når det er grunn til å regne med at feilen ikke kan ha virket bestemmende på vedtakets innhold.

19 Husebysaken Rt : Høyesterett uttaler i Husebysaken Rt : I dette ligger ikke et krav om sannsynlighetsovervekt for at feilen har fått betydning. Det er tilstrekkelig med en ikke helt fjerntliggende mulighet.

20 Vurderingen beror på de konkrete forhold i saken, herunder hvilke feil som er begått og vedtakets karakter. Der saksbehandlingsfeilen har ledet til mangelfullt eller uriktig avgjørelsesgrunnlag på et punkt av betydning for vedtaket, eller feilen på annen måte innebærer tilsidesettelse av grunnleggende fordringer til forsvarlig behandling, skal det gjennomgående nokså lite til. Sammenholdt med de interesser som skal ivaretas gjennom reglene om konsekvensutredning, og den komplekse utredningsprosessen det der legges opp til, vil veien frem til ugyldighet derfor kunne være kort når saksbehandlingsfeilen består i manglende eller mangelfull konsekvensutredning. Men noen automatikk er det ikke tale om. Og det er etter mitt syn heller ikke rom for en alminnelig presumsjon for innvirkning, slik de ankende parter har tatt til orde for. En slik presumsjon ville representere en ugrunnet stor vekting av form fremfor innhold. Det kan ikke tas for gitt at de hensyn og interesser som skal ivaretas gjennom reglene for konsekvensutredning, i en konkret sak ikke også kan ivaretas innenfor rammene av en ordinær planbehandling. I forhold til innvirkningskriteriet må man etter mitt syn derfor gå konkret til verks, og knytte undersøkelsen til de enkelte påberopte avvik fra den saksbehandlingen som skulle ha vært fulgt dersom det var gjennomført konsekvensutredning i den aktuelle saken.

21 Hensynssoner Kommuneplanens arealdel: Pbl Hensynssoner Kommuneplanens arealdel skal i nødvendig utstrekning vise hensyn og restriksjoner som har betydning for bruken av areal. Hensyn og forhold som inngår i andre ledd bokstav a til f, skal markeres i arealdelen som hensynssoner med tilhørende retningslinjer og bestemmelser. Det kan angis flere soner for samme areal. Til hensynssone skal det i nødvendig utstrekning angis hvilke bestemmelser og retningslinjer som gjelder eller skal gjelde i medhold av loven eller andre lover for å ivareta det hensynet sonen viser. Det kan fastsettes følgende hensynssoner: a) Sikrings-, støy- og faresoner med angivelse av fareårsak eller miljørisiko. Det kan gis bestemmelser som forbyr eller setter vilkår for tiltak og/eller virksomheter, jf. 1-6, innenfor sonen.

22 Hensynssoner Reguleringsplan: Pbl Hensynssoner i reguleringsplan De hensyn og restriksjoner som er fastsatt gjennom hensynssoner til kommuneplanens arealdel, jf og 11-10, skal legges til grunn for utarbeiding av reguleringsplan. Hensynssoner kan videreføres i reguleringsplan eller innarbeides i arealformål og bestemmelser som ivaretar formålet med hensynssonen.

23 Bestemmelser Reguleringsplan pbl. 12-7: I reguleringsplan kan det i nødvendig utstrekning gis bestemmelser til arealformål og hensynssoner om følgende forhold: 2. vilkår for bruk av arealer, bygninger og anlegg i planområdet, eller forbud mot former for bruk, herunder byggegrenser, for å fremme eller sikre formålet med planen, avveie interesser og ivareta ulike hensyn i eller av hensyn til forhold utenfor planområdet, 9. retningslinjer for særlige drifts- og skjøtselstiltak innenfor arealformålene nr. 3, 5 og 6 i 12-5, 10. krav om særskilt rekkefølge for gjennomføring av tiltak etter planen, og at utbygging av et område ikke kan finne sted før tekniske anlegg og samfunnstjenester som energiforsyning, transport og vegnett, sosiale tjenester, helse- og omsorgstjenester, barnehager, friområder, skoler mv. er tilstrekkelig etablert, 12. krav om nærmere undersøkelser før gjennomføring av planen, samt undersøkelser med sikte på å overvåke og klargjøre virkninger for miljø, helse, sikkerhet, tilgjengelighet for alle, og andre samfunnsinteresser, ved gjennomføring av planen og enkelttiltak i denne,

24 Plan- og bygningsrett Byggegrunn, miljøforhold mv. Grunn kan bare bebygges, eller eiendom opprettes eller endres, dersom det er tilstrekkelig sikkerhet mot fare eller vesentlig ulempe som følge av natur- eller miljøforhold. Det samme gjelder for grunn som utsettes for fare eller vesentlig ulempe som følge av tiltak. For grunn som ikke er tilstrekkelig sikker, skal kommunen om nødvendig nedlegge forbud mot opprettelse eller endring av eiendom eller oppføring av byggverk, eller stille særlige krav til byggegrunn, bebyggelse og uteareal. Departementet kan gi nærmere forskrifter om sikkerhetsnivå og krav til undersøkelser, sikringstiltak for person eller eiendom, dokumentasjon av tiltaket og særskilte sikringstiltak.

25

26 LE Lagmannsretten legger til grunn at kommunens plikt til å håndheve plan- og bygningsloven 68 gjelder både i forhold til behandlingen av den enkelte byggesøknad og i forhold til behandlingen av reguleringsplanen. Det er imidlertid enighet om at krav som følge av den byggetillatelsen som ble gitt i 1992, er foreldet. Slik denne saken ligger an, finner ikke lagmannsretten det nødvendig å skille mellom behandlingen av de enkelte byggesøknader, og lagmannsretten tar - som tingretten - utgangspunkt i kommunens behandling av reguleringsplanen.

27 LE Lagmannsretten legger til grunn at det er viktig at rasfare tas på alvor, og at byggeforbudet i plan- og bygningsloven 68 håndheves strengt. At det foreligger en rasfare i området kan på denne bakgrunn tilsi at kommunen må være særlig aktsom. Ut fra forholdene på det aktuelle tidspunkt, vanlig saksbehandlingsprosedyrer på den tiden, samt den kunnskap kommunen hadde, og de generelle kilder knyttet til rasfare som var tilgjengelige, finner imidlertid lagmannsretten at kommunens saksbehandling samlet sett har vært forsvarlig. Slik denne saken ligger an er det etter lagmannsrettens syn tiltakshaver som er nærmest til å bære risikoen for avgrensingen av rasfareområdet. Avgjørelsene inntatt i RG , RG og RG , som Madsen og Nissegården AS særlig har vist til, endrer ikke lagmannsrettens vurdering.

28 Rettspraksis Kommunen ble pålagt erstatningsansvar/ har vært uaktsom : RG 2006 s.107 Hålogaland (snøskred) RG 1991 s. 951 Nedre Telemark herredsrett (flom) RG 1990 s.1248 Frostating (skred) RG 1986 s.1039 Frostating* (skred/ steinsprang) RG 1988 s. 499 Alta herredsrett (snøskred) Skylddeling (nedsatt pga skadevolders medvirkning/ kunnskap): RG 2001 s.238 Hålogaland (snøskred) RG 1977 s. 411 Gulating (flom) Kommunen ble frifunnet: LE Lom (ras) Saken skal behandles i Høyesterett LE Vågå (snøskred) Rt 2006 s 1012 (Thengs, Egersund)* (flom) RG 2004 s.1406 Hålogaland (steinsprang) LH Hålogaland (snøskred) RG 2001 s.1531 Hålogaland (skred/ steinsprang) LE Eidsivating (flom) Forholdet til forsikring: RG 2006 s.107 Hålogaland (snøskred) delvis frifunnet RG 2004 s.1406 Hålogaland (steinsprang) -kommunen frifunnet Oversikten er opprinnelig utarbeidet av Astrid Flatøy avgjørelser f.o.m 2011 tilføyd ved Fredrik Holth oktober 2014 NMBU

29 node/4583