Deres kontaktperson: Vår saksbehandler: Vårt saksnummer: Dato: Anne Karin Sedal / Dir. tlf.:

Transkript

1 ETAT FOR BYGGESAK OG PRIVATE PLANER SEKSJON FOR BYGGESAK Besøksadresse: Allehelgens gate 5 Postadresse: Postboks 7700, 5020 Bergen Telefon Epost: postmottak.byggesak@bergen.kommune.no Batek AS Postboks 407 Nesttun 5853 BERGEN Deres kontaktperson: Vår saksbehandler: Vårt saksnummer: Dato: Anne Karin Sedal / Dir. tlf.: AVSLAG PÅ SØKNAD Eiendom : Gnr 290 Bnr 55 Adresse : Moldamyrane Tiltakshaver : Per Gunnar Landsvik Tiltaket : Vesentlig terrenginngrep grunnarbeid Vi viser til søknad mottatt og tilleggsdokumentasjon mottatt og Søknaden gjelder: Planering av arealer og intern vei på eiendommen Tiltaket krever dispensasjon fra kommuneplanens arealdel punkt 1, plankrav og punkt 4, byggegrense langs vassdrag. Det er søkt om dispensasjon fra bestemmelsen(e). 2. VEDTAK Søknad om tillatelse til planering av arealer og opparbeidelse av intern vei på eiendommen avslås, jf. plan- og bygningsloven 11-6, rettsvirkning av kommuneplanens arealdel Dispensasjoner Søknad om dispensasjon fra kommuneplanens arealdel punkt 1, plankrav og punkt 4, byggegrense langs vassdrag, avslås, jf. plan- og bygningsloven Ansvarsretter Det er mottatt erklæring om ansvarsrett for omsøkte tiltak.

2 3. BEGRUNNELSE FOR VEDTAKET 3.1. Planstatus Eiendommen er ikke regulert. I Kommuneplanens arealdel viser eiendommen som område for offentlig eller privat tjenesteyting Nabovarsling Ansvarlig søker opplyser at det er foretatt nabovarsling i samsvar med bestemmelsene i planog bygningsloven 21-3, og det er mottatt merknad fra Advokatkontoret Fløien på vegne av eier av gnr. 290 bnr Merknaden(e) går i hovedsak på manglende grunnlag for vurdering av hvilke tiltak/ type næring som skal skje på eiendommen og at det foreligger lite opplysninger i forhold til konsekvenser for området en evt dispensasjon fra kommuneplanens arealdel punkt 1 og 4 vil få for området og naboer Andre uttalelser eller vedtak Grønn Etat har gitt uttalelse datert : Uttalelse fra Grønn etat. «Grønn etat viser til oversendelse datert vedrørende søknad om dispensasjon fra plankravet og byggegrense langs vassdrag, jf. pkt. 1 og pkt. 4 i kommuneplanens Arna, gnr 290, bnr 55, Moldamyrane - Vedr. anlegging av næringseiendom. arealdel. Vurdering Søknaden gjelder tilrettelegging av næringseiendom med masseutskiftning av arealer og anlegging av interne adkomstveier og parkeringsplass. Eiendommen er uregulert og vist som «offentlig eller privat tjenesteyting» i kommuneplanens arealdel (KPA). Søker oppgir at omsøkte tiltak vil ligge ca. 10 meter fra vassdraget, og at dette er omtrent i samme linjeføring som gjerde og mur på tilgrensende eiendommer i nord og sør. Anlegging av nytt planert areal vil på det nærmeste komme ca. 7 meter fra Skåldalselva, og eksisterende planert areal på naboeiendommene ligger ca meter fra vassdraget. Skåldalselva er del av Arnavassdraget som er et prioritert vassdrag i henhold til forvaltningsplan for vassdragene i Bergen (2007). Unngåelse av skadelige tiltak i 20-meters beltet til vassdraget, samt muligheten for tilrettelegging for ferdsel langs deler av vassdraget, er blant annet listet som aktuelle tiltak i forvaltningsplanen. Det går i dag en sti langs Skåldalselven fra sør og forbi den gamle fangeleiren på naboeiendommen, og området rundt er mye brukt til friluftsliv. Anlegging av næringseiendom tett på vassdraget vil således kunne virke negativt på muligheten for allmenn ferdsel langs vassdraget, i tillegg til mulige negative påvirkninger på vassdraget i seg selv. Ivaretakelse av vegetasjon langs med vassdrag er også viktig, både som buffer til vassdraget og som økologisk funksjonsområde for biologisk mangfold. Grønn etat mener ut fra dette det er viktig å forsøke å holde størst mulig avstand til vassdraget, i tråd med bestemmelsene i KPA. Det står ikke oppgitt i søknad hvilken type aktivitet som planlegges på eiendommen, og om dette er noe som vil kunne medføre risiko for avrenning til vassdraget. Grønn etat stiller Side 2 av 5

3 spørsmål ved om næringsvirksomhet er i tråd med arealformålet i kommuneplanens arealdel, og også om slik aktivitet vil kunne virke negativt på kulturminnet på eiendommen i sør. Grønn Etat mener derfor det bør utarbeides reguleringsplan for å avklare arealbruk og hensyn til naboeiendommer og omkringliggende grøntfaglige forhold. Konklusjon Tiltaket er i strid med bestemmelser i kommuneplanens arealdel, jf. pkt. 1 og pkt. 4. For å få dispensasjon er det krav om at hensynet bak bestemmelsen ikke blir vesentlig tilsidesatt og at fordelene med å gi dispensasjon er klart større enn ulempene etter en samlet vurdering, jf. PBL Etat for byggesak og private planer må ta stilling til om det her foreligger en overvekt av grunner som taler for at dispensasjon kan gis. Grønn etat vil ut fra grøntfaglige vurderinger frarå at det gis dispensasjon for det omsøkte tiltaket på bakgrunn av nærføring til vassdraget.» Søknaden er sendt Fylkesmannen og Fylkeskommunen for uttalelse, det er ikke mottatt noen tilbakemelding Dispensasjon Tiltaket kommer i strid med kommuneplanens arealdel (Kpa) punkt 1, plankrav og punkt 4, byggegrense mot vassdrag. Det søkes om planering av arealer og intern vei på eiendommen. Eiendommen er uregulert og det er kommuneplanens bestemmelser som er gjeldende. Tiltaket er i strid med pkt 1 og 4 i Kpa. Dispensasjon kan bare gis dersom verken hensynene bak bestemmelsen det søkes dispensasjon fra eller hensynene i plan- og bygningslovens formålsbestemmelse 1-1, blir vesentlig tilsidesatt. I tillegg må fordelene ved å dispensere være klart større enn ulempene etter en samlet vurdering. Det følger av formålsbestemmelsen i plan- og bygningsloven at plan og vedtak skal sikre åpenhet, forutsigbarhet og medvirkning. Det skal legges vekt på langsiktige løsninger for samfunnet, likeverd og tas hensyn til barn og unges oppvekstmiljø samt estetisk utforming av omgivelsene. Plankravet skal sikre bred, helhetlig og grundig vurdering av arealbruken i et bestemt område, hvor offentlige myndigheter, grunneiere og andre berørte får anledning til å fremme sine synspunkter i prosessen frem mot reguleringsvedtaket. Plankravet er også viktig for å avklare overordnede forhold som infrastruktur, grøntområder med mer, før utbygging tillates. Dispensasjon fra plankravet vil først om fremst være aktuelt i allerede fullt utbygde områder, der det ikke er nødvendig med en overordnet vurdering av hensynene plankravet skal ivareta. Søker begrunner søknad om dispensasjon med at omsøkte parsell i kommuneplanens arealdel vist som område for næringsformål, og at det er bare dette omsøkte arealet som har et utviklingspotensiale i det nærmeste området. Gjeldende areal blir i så måte å se på som et lite frimerke i et større område og det virker således lite hensiktsmessig å kreve reguleringsplan med dertil store kostnader for et slik begrenset omfang. Byggegrense mot vassdrag Hovedhensynet bak byggeforbudet langs sjø og vassdrag er å verne strandsonen og vassdrag mot byggetiltak og terrenginngrep for å sikre natur- og kulturmiljø, friluftsliv, landskap og allmennhetens interesser, samt å hindre at tilgjengeligheten til sjø og vassdrag reduseres. Side 3 av 5

4 Søker begrunner bl.a. søknad om dispensasjon med adkomstvei mellom arealer på omsøkte parsell anlegges i terreng med ytre linjer ca.10 meter fra vassdrag. Dette er i samme linjeføring som konstruksjoner som murkant og gjerde på begge tilgrensede naboeiendommen i nord og sør. Dette vil således fremstå systematisk og som rene linjer langs vassdraget. Søknaden om dispensasjon inneholder ingen beskrivelse av den planlagte næringsaktivitet. Ansvarlig søker bruker ordet næringsformål. I Kpa er den vist som offentlig eller privat tjenesteyting. Av plan og bygningslovens 19-2 fremkommer det at fordelene ved å gi dispensasjon må være klart større enn ulempene. Søknaden inneholder ingen opplysninger om hvilke type tiltak som er planlagt på området og der er derfor vanskelig for kommunen å vurdere hvilke konsekvenser, fordeler og ulemper, en eventuell dispensasjon vil få både for naboer og området for øvrig (trafikk, miljømessige tiltak m.m). Når det gjelder avstand til vassdrag vises det til Grønn Etat sin uttalelse vedrørende avstand til Skådalselva som er del av Arnavassdraget. Dette vassdraget er et prioritert vassdrag i henhold til forvaltningsplan for vassdragene i Bergen (2007). Området er mye brukt til friluftsliv. Anlegging av næringseiendom tett på vassdraget vil således kunne virke negativt på muligheten for allmenn ferdsel langs vassdraget og vassdraget i seg selv. Ivaretakelse av vegetasjon langs vassdrag er også viktig både som buffersone til vassdraget og som økologisk funksjonsområde for biologisk mangfold. Tiltaket vurderes til å vesentlig tilsidesette de hensyn bestemmelsene skal ivareta. Etter en samlet vurdering vil ikke fordelene være klart større enn ulempene. 4. GENERELLE BESTEMMELSER OG KLAGEADGANG Vedtaket kan påklages, se orientering om rett til å klage og andre generelle bestemmelser på siste side. ETAT FOR BYGGESAK OG PRIVATE PLANER for byggesakssjefen Anne Karin Sedal - Saksbehandler Glenn M. Kristensen - gruppeleder Brevet er elektronisk signert og har derfor ingen underskrift. Kopi: Per Gunnar Landsvik, Postboks 137 Blomsterdalen, 5868 BERGEN Side 4 av 5

5 Generelle bestemmelser: Rettslig grunnlag: Ferdigstillelse: (plan- og bygningsloven og byggesaksforskriften kapittel 8) Bortfall av tillatelse: (plan- og bygningsloven 21-9) Orientering om rett til å klage på vedtaket: Klagerett: (forvaltningslovens 28) Saken er behandlet etter plan- og bygningsloven med tilhørende forskrifter; byggteknisk forskrift og byggesaksforskriften. Når tiltaket er ferdigstilt skal det søkes om ferdigattest. Ferdigattest utstedes når det foreligger nødvendig sluttdokumentasjon fra ansvarlig søker. Er tiltaket ikke satt i gang senest innen 3 år etter at tillatelse er gitt, faller tillatelsen bort. Tillatelsen faller også bort hvis tiltaket innstilles i lengre tid enn 2 år. Den som er part eller har rettslig klageinteresse har rett til å klage over vedtaket. Klagen sendes til: Bergen kommune, Etat for byggesak og private planer, Postboks 7700, 5020 Bergen. Klagefrist: (forvaltningslovens 29, 30 og 31) Rett til å kreve begrunnelse: (forvaltningslovens 24 og 25) Klagens innhold: (forvaltningslovens 32) Utsetting av gjennomføring av vedtaket: (forvaltningslovens 42) Rett til å se sakens dokumenter: (forvaltningslovens 11) Rett til å få veiledning: (forvaltningslovens 11) Kostnader ved klagen: (forvaltningslovens 36) Vilkår for å reise sak for domstolene om vedtaket: (forvaltningsloven 27 b) Klagefristen er tre uker fra den dag underretningen om vedtaket kom frem til vedkommende part. Det er tilstrekkelig at klagen er postlagt innen fristens utløp. Dersom klagen kommer inn etter fristens utløp vil den bli avvist. Klagen kan imidlertid tas under behandling når det foreligger særlige grunner eller klager ikke kan lastes for forsinkelsen. Dersom en part mener at vedtaket ikke er begrunnet, kan det settes frem krav om dette innen klagefristen utløp. Klagen må nevne det vedtaket det klages over, hva som ønskes endret og være undertegnet av klageren eller hans fullmektig. Klagen bør begrunnes. Vedtaket kan gjennomføres selv om det er påklaget. Klager kan imidlertid anmode om å få utsatt iverksettingen av vedtaket, inntil klagefristen er ute eller klagen er avgjort. Fylkesmannen kan på selvstendig grunnlag ta stilling til anmodning om utsatt iverksetting av vedtaket. Med visse begrensninger har partene rett til å se dokumentene i saken. Det må ved et slikt ønske tas kontakt med Kundesenteret til Etat for byggesak og private planer i Allehelgens gate 5. Kommunen vil kunne gi nødvendig veiledning for at alle parter skal kunne ivareta sine interesser på best mulig måte. Det er adgang til å kreve dekning for nødvendige og vesentlige kostnader, f. eks advokatbistand, i forbindelse med klagesaken der vedtaket er endret til gunst for klager. Kravet må være fremsatt innen tre uker etter at underretning om det nye vedtaket er kommet frem til klager. Søksmål om gyldigheten av vedtaket, eller krav om erstatning som følge av vedtaket, kan ikke reises uten at en har brukt sin adgang til å klage på vedtaket og klagen er avgjort av høyeste klageinstans. Søksmål kan likevel reises når det er gått 6 måneder fra klage første gang ble fremsatt, og det ikke skyldes forsømmelse fra klagerens side at klageinstansens avgjørelse ikke foreligger. Side 5 av 5