Forholdet mellom friluftsloven og plan- og bygningsloven

Transkript

1 Forholdet mellom friluftsloven og plan- og bygningsloven Eksempler fra Nord-Norge Tromsø,

2 Oversikt Bakgrunn Friluftsloven Plan- og bygningsloven Forholdet dem i mellom Eksempler fra Nord-Norge

3 Bakgrunn Press på arealene Folkehelseperspektivet Oppmykning av Friluftsloven Økt turiststrøm

4 Friluftsloven

5 Friluftsloven

6 Friluftsloven 1957 Definerer innmark og utmark, og regulerer forholdet mellom grunneier og allmennheten Lovfestet allemannsretten Uskreven sedvanerett til ferdsel, opphold og høsting Rettigheter og plikter nedfelt i loven Har vært endret mange ganger

7 Friluftsloven 1957 Friluftsloven utformet uten pbl Hindre ukontrollert utbygging til skade for friluftslivet 40 % eksisterer ikke lenger (# paragrafer) Kap III om friluftforvaltningen betydelig revidert, tilpasset forvaltningsloven og kommuneloven Kap IV tatt ut. Bestemmelser om byggeforbud og meldeplikt hovedinnhold finnes i pbl Pbl overordnet og samlende lov om arealbruk «Friluftsloven supplement i naturområder»

8 Friluftsloven Formålsparagraf: Formålet med denne loven er å verne friluftslivets naturgrunnlag og sikre almenhetens rett til ferdsel, opphold m.v. i naturen, slik at muligheten til å utøve friluftsliv som en helsefremmende, trivselskapende og miljøvennlig fritidsaktivitet bevares og fremmes.

9 Verdenserklæringen for menneskerettigheter (FN) Artikkel 13.1: «Enhver har rett til å bevege seg fritt og til fritt å velge oppholdssted innenfor en stats grenser»

10 Plan- og bygningsloven Formålsparagraf: «Loven skal fremme bærekraftig utvikling til beste for den enkelte, samfunnet og framtidige generasjoner. Planlegging etter loven skal bidra til å samordne statlige, regionale og kommunale oppgaver og gi grunnlag for vedtak om bruk og vern av ressurser.»

11 Friluftsloven og plan- og bygningsloven Regulerer arealbruk av uteområder Dekker bruk og vern av naturressurser, først og fremst arealer Geografisk og tematisk overlappende Kommunen er besluttende organ; arealbruk, ferdselsreguleringer Friluftsloven Vedta ferdselsbegrensninger, avgiftsordninger, sperringer m.m. gjennom lokal forskrift 2, 3a, 14, 15 og 16 jf. 21 og 22. Lokal forskrift Terrengets beskaffenhet Pbl Vedta planer, fastsette planbestemmelser som kan berøre ferdsel og bruk av arealer etter for eksempel, pbl nr 5. og 6, eller 12-7 nr. 1 og 2. Planbestemmelse Planens rettsvirkning gjelder framtidig bruk

12 Friluftsloven og plan- og bygningsloven Vedtakskompetanse Friluftsloven 20 (Uttalelse om tvilsspørsmål) Kommunen kan ikke med bindene virkning avgjøre om et område er innmark eller utmark kun av veiledende art. Hva da med grensetilfeller som alpinbakker, golfanlegg o.l.?

13 Friluftsloven Innmark og utmark ( 1 a.): Som innmark eller like med innmark reknes i denne lov gårdsplass, hustomt, dyrket mark, engslått og kulturbeite samt liknende område hvor almenhetens ferdsel vil være til utilbørlig fortrengsel for eier eller bruker. Udyrkete, mindre grunnstykker som ligger i dyrket mark eller engslått eller er gjerdet inn sammen med slikt område, reknes også like med innmark. Det samme gjelder område for industrielt eller annet særlig øyemed hvor almenhetens ferdsel vil være til utilbørlig fortrengsel for eier, bruker eller andre. Med utmark mener denne lov udyrket mark som etter foregående ledd ikke reknes like med innmark.

14 Plan- og bygningsloven Arealkategorier for «uteområder» KPA og reguleringsplaner Bebyggelse og anlegg: fritidsformål, idrettsanlegg, uteoppholdsarealer, jfr nr.1 og 12-5 nr.1 Grønnstruktur: Naturområder, turdrag, friområder, parker, jfr nr.3 og 12-5 nr.3 Ikke avgjørende for ferdselsretten etter Friluftsloven Allemannsretten gjelder uansett eierforhold

15 Koblingen mellom lovene 19 (Forrangbestemmelsen) «Utøvelse av allemannsretten etter denne lov gjelder med de begrensninger som følger av annen lovgivning eller av forskrifter gitt i medhold av lov.»

16 Ferske eksempler fra Troms

17 Sollifjellet Alpinsenter i Harstad - detaljregulering Potensielle brukerkonflikter Ordens- og sikkerhetsregler Gjennom plan sette av trasser til annen bruk Avklare ansvarsforhold, forsikringer, sikkerhet o.l. Forebygging

18 Hinnøy Golfpark, detaljregulering Utmark eller innmark? Foto: Visit Norway Foto: Broadrungolf

19 Harstad golfklubb Foto: Visit Norway

20 Hinnøy Golfpark, detaljregulering Miljøverndepartementets rundskriv T-3/07 om Lov om friluftslivet: «f.eks. kan en golfbane antas ikke å være unntatt fra allmennhetens ferdselsrett i sin helhet. For golfbaner vil det ofte foreligge en regulering som kanaliserer ferdsel til angitte stier/grøntkorridorer.» «vinterstid må golfbane normalt betraktes som innmark». Ferdselsretten på innmark gir rett til ferdsel til fots og på ski, truger og lignende når marken er frosset og snølagt (gjelder ikke mellom 30. april og 14. oktober). Foto: Visit Norway Kan gis ordensregler for området for å ivareta planformålet (i reguleringsplan)

21

22 Reguleringsplan for å sikre skiløyper i Salangen Ønsker reguleringsplan for å ivareta løypene Utløser mulighet for ekspropriasjon Noen skeptiske grunneiere Ønsker å inngå 5 10 årige avtaler Tilstrebe løsninger på lavest mulig nivå

23

24 Via Ferrata jernsti i naturen Tranøy kommune Via Ferrata tilknytta Bunkesjulet (tatt ut des ) Krever grunneiers tillatelse Krever søknad og tillatelse etter pbl (samlet omfang, avveie interesser) Søknadsbehandling basert på KPA - evt. dispsak Detaljreguleringsplan Via Ferrata Hornelen i Bremanger, SogF. Klatrerute, baseområde, sanitær, parkering, tilkomst. Planen utløste ikke krav om KU Når kommunen gjennom byggesaksbehandlingen åpner for tilrettelegging som krever brukerbetaling, er dette en ordning som går foran allemannsretten til fri ferdsel. (Friluftsloven 19).

25 Detaljregulering Silsand Strand, Lenvik Grønnstruktur 12-5, nr. 3 Tursti (GT1): Området er avsatt til turveg langs friluftsområde i strandsonen, og skal være allmenn tilgjengelig. Friområde (GF1): Området skal være allment tilgjengelig friluftsområde Det tillates etablering av friluftsrelatert utstyr som fremmer brukbarheten av området.

26 Verktøy for å regulere ferdsel Friluftsloven Plan- og bygningsloven (Naturmangfoldloven, Havneloven, Kulturminneloven, Hundeloven, Politiloven, Sikkerhetsloven, drikkevannsrestriksjoner m.fl.)

27 Friluftsloven Hensynsregler og aktsomhetsplikt 2 (Ferdsel i utmark): I utmark kan enhver ferdes til fots hele året, når det skjer hensynsfullt og med tilbørlig varsomhet. 11 (Ferdselskultur og eiers bortvisningsrett) Enhver som ferdes eller oppholder seg på annen manns grunn eller på sjøen utenfor, skal opptre hensynsfullt og varsomt for ikke å volde skade eller ulempe for eier, bruker eller andre, eller påføre miljøet skade. Han plikter å se etter at han ikke etterlater seg stedet i en tilstand som kan virke skjemmende eller føre til skade eller ulempe for noen.

28

29

30 Friluftsloven 14 (Avgift for adgang til friluftsområde) Foto: radionordkapp.no

31 Friluftsloven 14 (Avgift for adgang til friluftsområde) «Ferdselsrett etter denne lov er ikke til hinder for at eier eller bruker etter løyve av kommunen kan kreve en rimelig avgift for adgangen til badestrand, teltplass eller annet opparbeidet friluftsområde, men avgiften må ikke stå i misforhold til de tiltak eier eller bruker har gjort på området til fordel for friluftsfolket. Det kan settes vilkår for slikt løyve.» I forbindelse med endring av loven i 1996 presiserte Miljøverndepartementet at det ikke er hjemmel til for å legge avgift på ferdsel på skiløyper, stier ol. «Økonomisk overskudd forbudt» Områder bygget ut i forbindelse med reguleringsplan egne regler

32 Friluftsloven 16 (Sperring av særlig utsatt område) For eiendommer som i særlig grad blir utsatt for allmennhetens ferdsel kan kommunen med samtykke av eier bestemme hel eller delvis sperring av eiendom. Det forutsettes da at ferdselen gjør nevneverdig skade eller er til vesentlig hinder for eierens bruk. Sperring kan ikke gjelde for mer enn 5 år om gangen, og kommunens vedtak må stadfestes av fylkesmannen.

33 Friluftsloven 15 (Regulering av ferdsel på visse friluftsområde) Lathari friluftsområde, Alta Brennelvneset, Porsanger Foto: VG 1992, Forskrift om adferdsregler 1999, Forskrift om adferdsregler

34 Friluftsloven 15 (Regulering av ferdsel på visse friluftsområde) Regional friluftsforskrift for Lofoten Foto: radionordkapp.no

35 Friluftsloven 15 (Ferdselsbegrensninger) Finnes kun 27 i hele Norge (kunngjort i Lovtidene) 2 i Nord-Norge (Finnmark) Finnes flere, men ikke krav om publisering i Lovtidene før 1996 Det arbeides med en regional friluftsforskrift for Lofoten Departementet: unødige reguleringer bør oppheves, helårige teltforbud justeres

36 Friluftsloven 15 (Ferdselsbegrensninger) Hvorfor benyttes ikke 15 oftere? Ikke behov? Lite praksis og kunnskap om muligheten? Andre bedre alternativer? Ønsker heller ferdsel, enn regulering? Politisk ønske om å løse utfordringene med myke / positive virkemidler?

37

38 Friluftsloven 35

39 35.(Tiltak og inngrepsløyve for å lette ferdsel i utmark) Hjemler retten til å tilrettelegge uten grunneiers samtykke Rammer: Kun i utmark, mindre tilretteleggingstiltak Forutsetter i første omgang løsninger gjennom forhandlinger og frivillige avtaler med grunneierne.

40 Forutsigbar og god planlegging et must «Bygningsmyndighetene bør i større grad ta ansvar for å avklare flere detaljer rundt arealbruken i forkant av utbyggingen» Marianne Reusch

41 12 7 Bestemmelser i reguleringsplan Nr.1 utforming, herunder estetiske krav, og bruk av arealer, bygninger og anlegg i planområdet Nr. 2 vilkår for bruk av arealer, bygninger og anlegg i planområdet, eller forbud mot former for bruk, herunder byggegrenser, for å fremme eller sikre formålet med planen, avveie interesser og ivareta ulike hensyn i eller av hensyn til forhold utenfor planen 12-7 er uttømmende. «Imidlertid er den formulert så vidt at den vil kunne dekke alle relevante forhold» (forarbeidene).

42 Ferdselsregulering planbestemmelser Reguleringsplanveileder, september 2018 Det kan ikke gis bestemmelser om: Regulering av ferdsel. Bestemmelser om ferdsel kan gis ut fra reguleringsmessige hensyn og har sammenheng med formålet. Eksempler på slike reguleringsmessige hensyn er: Regulerte friluftsområder, naturvernområder eller fareområder hvor det må stilles særskilte vilkår for å sikre formålet med planen. Bestemmelsen kan her fastslå at ferdsel skal skje langs visse fastlagte traseer. Arealer som skal være tilgjengelige for allmennheten og hvor det er viktig å regulere ferdselen slik at offentlig tilgjengelighet blir sikret. Ferdselsrestriksjoner eller traseer i sjø. Begrensninger på biltrafikken av miljøhensyn.

43 Ferdselsregulering planbestemmelser 11-9 nr. 6 (Generelle bestemmelser til KPA) Regulere plassering av midlertidige og flyttbare bygninger, konstruksjoner og anlegg. Gjelder også campingvogner og bobiler. Kunne etter 1985 loven lage lokale vedtekter om telt- og campingforbud.

44 Rundskriv T-3/07 til friluftsloven «Allemannsretten i seg selv er ikke tilstrekkelig for å kunne utøve friluftsliv. Skal retten til ferdsel ha noen verdi, er det nødvendig at det finnes egnede (naturpregede) arealer å ferdes på. Arealplanleggingen etter plan- og bygningsloven er nøkkelordet her»

45 Friluftsloven på høring Forslag om endringer i friluftsloven: 2, 3a, 15, 16 og 24. Innebærer at fylkesmannen ikke lenger skal stadfeste kommunens vedtak om ferdselsrestriksjoner. Oppfølging av regionreformen, merknadsfrist 10. mai 2019 Regjeringen har ønsker om å åpne for flere ferdselsformer framover: en generell adgang til ikke-motorisert ferdsel.

46 På tampen Benytte både Friluftsloven og Plan- og bygningsloven Ivareta attraktive områder for hverdagsfriluftsliv gjennom forutsigbar planlegging Være i forkant av potensielle brukerkonflikter Informasjon og tilrettelegging første bud Aktiv besøksforvaltning Ivareta allemannsretten i en tid med flere besøkende Sikre gode naturopplevelser for lokale og besøkende Hvilke virkemidler ønsker vi å benytte i Troms og Finnmark?

47 God planlegging og god tur!

48 Nyttig lesing: Friluftsloven Plan- og bygningsloven Allemannsretten.no Rundskriv T-3/07 til friluftsloven Friluftsloven med kommentarer, Marianne Reusch (2016) Allemannsretten friluftslivets rettsgrunnlag, Marianne Reusch (2012) Forholdet mellom friluftsloven og plan- og bygningsloven, Marianne Reusch (2013) Allemannsretten i møte med masseferdsel, masteroppgave Universitet i Bergen (2017) Lovsamling: Ny plan- og bygningslov, faktaforlaget (2010) Reguleringsplanveileder Besøksforvaltning tilrettelegging og regulering av friluftsliv og naturbasert turisme, Viken, Benoninsen og Svensson (2018) Regional plan for friluftsliv, vilt og innlandsfisk for Troms Høring av Friluftsloven, frist