Ferdsel og ferdselskultur. Seniorrådgiver Erik M. Ydse, Statens naturoppsyn. Folldal 20. mars 2017.

Transkript

1 Ferdsel og ferdselskultur Seniorrådgiver Erik M. Ydse, Statens naturoppsyn. Folldal 20. mars 2017.

2 Bakgrunn for rapport SNO har mottatt mange tips om kjøring i utmark med ATV (All Terrain Vehicle) og kjøreskader som en følge av dette i Folldal kommune og særlig i områdene ved Grimsbu.

3 Definisjon av innmark og utmark jf. fril. Som innmark eller like med innmark reknes i denne lov gårdsplass, hustomt, dyrket mark, engslått og kulturbeite samt liknende område hvor almenhetens ferdsel vil være til utilbørlig fortrengsel for eier eller bruker. Udyrkete, mindre grunnstykker som ligger i dyrket mark eller engslått eller er gjerdet inn sammen med slikt område, reknes også like med innmark. [ ] Med utmark mener denne lov udyrket mark som etter foregående ledd ikke reknes like med innmark. Kilde: Lov om friluftslivet (friluftsloven) 1 a (Hva som forstås med innmark og utmark.)

4 Definisjon av utmark og veg jf. mfl. Med utmark menes udyrket mark som etter lov om friluftslivet 1 a første ledd ikke regnes som innmark eller like med innmark. Setervoll, hustomt, engslått, kulturbeite og skogplantefelt som ligger i utmark, regnes i denne lov like med utmark. Veg i utmark som ikke er opparbeidd for kjøring med bil, anses i denne lov som utmark. Det samme gjelder opparbeidd veg som ikke er brøytet for kjøring med bil. Kilde: Lov om motorferdsel i utmark og vassdrag (motorferdselloven) 2 (virkeområde).

5 Innholdet i rapporten Kjøring i utmark på bar mark krever spesiell omtanke og det er sterke føringer i loven om aktsom og hensynsfull kjøring, og at kjøring om mulig skal følge eldre kjørespor. En del av kjøringen vi registrerte hadde fulgt eldre spor, men siden veiene ikke er opparbeidet for kjøring med vanlig bil er kjøring bare tillatt med hjemmel i lov eller vedtak med hjemmel i lov.

6 Innholdet i rapporten fortsetter Hvorvidt veien er opparbeidet for kjøring med bil, må avgjøres i det konkrete tilfellet, og at det er avgjørende om veien faktisk er opparbeidet for kjøring med "vanlig bil". Det heter videre at traktorveier o.l. faller inn under loven - det vi si regnes som utmark - selv om det er mulig å kjøre der med f.eks. firehjulsdrevet jeep. Kilder: Miljøverndepartementets rundskriv T-1/96 punkt 4.3 samt NOU 1974:37 avsnitt jf. 0t.prp.nr.45 ( ) side 19.

7

8 Innholdet i rapporten fortsetter På gunstige underlag - for eksempel åpne furumoer - vil det kunne dannes godt fremkommelige traseer ved gjentatt kjøring, uten at traseen opparbeides spesielt gjennom grøfting, planering, påkjørsel av dekke mv. Selve opparbeidingen er altså avgjørende, ikke veiens faktiske kjørbarhet. Kilde: Eidsivating lagmannsretts avgjørelse inntatt i RG 2005 side 506.

9

10 Innholdet i rapporten fortsetter Det er vurdert om motorferdselloven rammer det at hunder trekker en ATV etter seg når motor ikke er slått på. Miljødirektoratets tolkning av loven er at forholdet rammes av forbudet i lovens 3. Dette fordi loven ikke skiller mellom om motoren står på eller ikke. Det avgjørende er at det er et motorkjøretøy og det er det selv om motoren ikke går. Skadene blir også de samme selv om motorstøyen er borte.

11 Oppsummering Motorferdselloven rammer: Det at hunder trekker en ATV etter seg selv når motor ikke er slått på. Kjøring på veier som ikke er opparbeidet for kjøring med «vanlig bil». For skade og ulempe som noen volder under ferdsel eller opphold på annen manns grunn, gjelder alminnelige erstatningsregler jf. fril. 12.

12

13 Friluftsloven Lovfesting av den uskyldige nyttesrett av god folkeskikk. En informativ lov for det store publikum. Friluftsloven er en lov som i utpreget grad må tillegges en oppdragende virkning, og derfor så langt som mulig er søkt formet for det store publikum. Det bør tilstrebes å opparbeide en friluftskultur hos publikum, og grunneierne bør sikres vern i tilfelle hvor almenhetens ferdsel p.g.a. masseinnrykk blir en for sterk belastning for eiendommen. Kilde: Marianne Reusch, Friluftsloven med kommentarer ss. 27 og 30 samt Friluftskomiteens innstilling (1954) s. 61 og Ot.prp.nr.2 (1957) Om lov om friluftslivet s. 7.

14 Friluftslovens bestemmelser om ferdsel I utmark kan enhver ferdes til fots hele året, når det skjer hensynsfullt og med tilbørlig varsomhet. Det samme gjelder ferdsel med ride- eller kløvhest, kjelke, tråsykkel eller liknende på veg eller sti i utmark og over alt i utmark på fjellet, [ ] Om motorferdsel i utmark gjelder også lov om motorferdsel i utmark og vassdrag. Kilde: Lov om friluftslivet (friluftsloven) 2. (Ferdsel i utmark.)

15 Til fots - allemannsretten Retten til å ferdes til fots i naturen er grunnleggende for de fleste former for friluftsliv. Allemannsretten består av tre hovedelementer: 1. Ferdselsretten 2. Oppholdsretten 3. Høstingsretten Både oppholdsretten og høstingsretten forutsetter at det foreligger ferdselsrett. Kilde: Marianne Reusch, Friluftsloven med kommentarer s. 106

16 Til fots Friluftsloven har som intensjon å fremme miljøvennlig, mangfoldig og gjensidig tolerant sambruk av norsk natur. Friluftslivet skal ta hensyn til næringsbruk av utmark, som skogbruk, reindrift og annen utmarksnæring. [ ] når det skjer hensynsfullt og med tilbørlig varsomhet [ ] Departementet presiserte at kravet til hensynsfull og varsom opptreden er knyttet til den enkeltes egen oppførsel. Kilde: Rundskriv T s. 8, Innst. O XI (1957) s. 11 samt Marianne Reusch, Friluftsloven med kommentarer s. 109

17 Med hest Ferdsel med ridehest og kløvhest er begrenset til stier og veier i utmark. Hestekjøretøy (hest og vogn) regnes som kjøretøy og reguleres av friluftsloven 4. «Når ikke annet er bestemt, kan eier av privat veg forby ferdsel med hestekjøretøy, motorvogn, (derunder sykkel med hjelpemotor) og parkering av motorvogn på eller langs vegen.» Kilde: Marianne Reusch, Friluftsloven med kommentarer s. 111 samt Lov om friluftslivet (friluftsloven) 4. (Ferdsel med motorvogn og hestekjøretøy.)

18

19 Sykkel og el-sykkel Retten til sykling i utmark er begrenset til vei eller sti. El-sykkel er definert ut av begrepet motorkjøretøy i vegtrafikkloven 2. [ ] Med motorvogn forstås kjøretøy som blir drevet fram med motor. Det foreligger forslag om regelendringer i motorferdselloven knyttet til bruk av el-sykkel, men det etablerer ingen hjemmel til rett til bruk av el-sykkel i friluftsloven. Kilde: Marianne Reusch, Friluftsloven med kommentarer ss

20 Hundespann på tilstrekkelig snødekke Enhver kan ferdes med hundespann på veg eller sti i utmark og over alt i utmark på fjellet. Hundespann sidestilles med ride- eller kløvhest, kjelke, tråsykkel eller liknende. Det er krav om tilstrekkelig snødekke. Ikke tillatt dersom det ødelegger preparerte skiløyper. Kilde: Marianne Reusch, Friluftsloven med kommentarer ss. 114 og 115 jf. Lov om friluftslivet (friluftsloven) 2. (Ferdsel i utmark.) og Ot.prp.nr.27 ( ) Om lov om endringer i lov av 28. juni 1957 nr. 16 om friluftslivet s. 19

21 Ferdsel med motorvogn og hest Motorisert ferdsel regnes ikke som en del av allemannsretten. Kjøring som er tillatt med hjemmel i motorferdselloven, eller vedtak med hjemmel i lov, må ha tillatelse av grunneier. Vogn for trening av trekkhunder betraktes sidestilt med hestekjøretøy. Marianne Reusch, Friluftsloven med kommentarer ss. 156,160, 167 samt Lov om friluftslivet (friluftsloven) 4.(Ferdsel med motorvogn og hestekjøretøy.) og Lov om motorferdsel i utmark og vassdrag (motorferdselloven) 4.1 (tillatelser med hjemmel direkte i loven).

22 Kommunens rolle jf. 2 Myndigheten til å vedta regulering av ferdsel med ride- eller kløvhest, kjelke, tråsykkel eller liknende legges til kommunen. Miljøverndepartementet har lagt til grunn at bestemmelsen også gjelder for hundespann. Det er i slike saker nødvendig å foreta vurderinger ut fra lokale forhold og behov, som kommunen er nærmest til å foreta. Kommunen bør også se slike reguleringer i sammenheng med arealdisponeringen etter plan- og bygningsloven. Kommunen må ha samtykke fra grunneieren eller brukeren for å kunne fastsette slike regler. Et nært samarbeid med grunneier/bruker er nødvendig i disse tilfellene. Kilde: Ot.prp.nr.27 ( ) Om lov om endringer i lov av 28. juni 1957 nr. 16 om friluftslivet s. 19

23 Håndheving og reaksjoner Jf. 11 har grunnens eier eller bruker rett til å vise bort folk som opptrer hensynsløst eller ved utilbørlig atferd utsetter eiendommen eller berettigede interesser for skade eller ulempe. Straffeloven 346. Ulovlig bruk mv. av fast eiendom. Med bot straffes den som bruker eller rår over fast eiendom i strid med rettighetene til eieren eller en annen som rettmessig rår over eiendommen, slik at den berettigede påføres tap eller ulempe, eller i strid med dennes uttrykkelige forbud. Kilde: Marianne Reusch, Friluftsloven med kommentarer ss. 124, 175, , samt Lov om straff (straffeloven) 346 første ledd.

24

25 Oppsummering Fril. rettigheter er langt på vei tillitsbasert, og en forutsetning for loven er selvregulering at befolkningen selv tar ansvar for å etterleve lovens rettigheter og plikter. Straff er den mest alvorlige sanksjonsformen og bør normalt ikke benyttes hvis målet kan nås med andre midler. Det var likevel behov for en uttrykkelig straffebestemmelse om uberettiget ferdsel på annen manns grunn: Folk som opptrer hensynsløst eller ved utilbørlig atferd utsetter eiendommen eller berettigede interesser for skade eller ulempe kan straffes med hjemmel i fril. 39 jf. 11 jf. strl. 346.

26 Naturoppsyn.no