HØRINGSSVAR FRA NORGES CYCKLEFORBUND VEDRØRENDE BRUK AV EL-SYKLER I UTMARK

Transkript

1 MEDLEM UNION CYCLISTE INTERNANATIONALE NORDISKA CYKELFÖRBUNDET NORGES IDRETTSFORBUND Miljødirektoratet Postboks 5672, Sluppen, 7485 Trondheim Vøyenenga, HØRINGSSVAR FRA NORGES CYCKLEFORBUND VEDRØRENDE BRUK AV EL-SYKLER I UTMARK 1. Innledning NCF viser til høringsbrev fra Miljødirektoratet vedrørende bruk av el-sykler i utmark, med høringsfrist den 4. mars På vegne av Norges Cykleforbund (NCF) fremmes følgende kommentarer til de foreslåtte endringene i lov om naturområder i Oslo og nærliggende kommuner (markaloven), forskrift om bruk av motorkjøretøyer i utmark og på islagte vassdrag og verneforskrifter. NCF er positive til de politiske begrunnelsene for de foreslåtte endringene i lover og forskrifter, men er av den oppfatning at de i utgangspunktet ikke er nødvendige idet bruk av el-sykler ikke faller inn under definisjonen for motorferdsel. Vi vil redegjøre nærmere for dette i det følgende. 2. Bruk av el-sykler i utmark 2.1 Behov for endringer i vegtrafikkloven (vtrl.) I høringsbrevet vises det til at el-sykler er definert som motorvogn etter vegtrafikkloven 2, da de er «kjøretøy som blir drevet frem med motor». Videre vises det til at el-sykler i vegtrafikklovens forstand per i dag defineres som sykkel etter kjøretøyforskriften 2-5 nr. 12, og av den grunn nå regnes som «sykkel» og ikke lenger som «motorvogn». Etter vår oppfatning var en endring av kjøretøyforskriften 2-5 nr. 12 ikke nødvendig for at el-sykkel ikke skal regnes som motorvogn, da en el-sykkel ikke er «drevet frem med motor» i vtrl. forstand. Det vises til høringsbrevet som ble utarbeidet av Statens vegvesen i forkant av endringen i 2-5 nr. 12, hvor det fremgår at Vegdirektoratet i en årrekke har praktisert regelverket slik at 2 ikke omfatter el-sykkel. Begrunnelsen for dette er at el-sykkelen er et kjøretøy hvor det forutsettes det må tråkkes for fremdrift, og dermed vil «en montering av en hjelpemotor ikke medføre at kjøretøyet ansees som en motorvogn». Vegdirektoratet har hele tiden stilt et vilkår om at hovedkilden til fremdrift er tråkking på pedalene, og dersom motoren er hovedfremdriftskilden vil sykkelen bli ansett som en motorvogn. NCF støtter Vegdirektoratets tolkning av motorvognbegrepet og viser til at det med «motor» i vegtrafikklovens forstand menes en innretning som omformer energi til drivkraft, og at denne innretningen må sørge for fremdriften av kjøretøyet. Det fremgår av forarbeidene ( Ot.prp.nr. 23( )) at det siktes til at motoren medfører at kjøretøyet er «selvtransporterende» og at det er snakk om kjøretøy som potensielt kan kjøres med forholdsvis stor fart. I tillegg fremgår det at loven skal «forstås med en praktisk og fornuftig avgrensning». I lys av dette er en praktisk og fornuftig forståelse av vtrl., i samsvar med lovens forarbeider og Vegdirektoratets praksis, at el-sykler faller utenfor vtrl. definisjon av motorvogn.

2 Endringen i kjøretøyforskriften 2-5 nr. 12 var en presisering av den gjeldene tolkningen av vegtrafikkloven 2, og at el-sykkel også forut for dette var å anse som sykkel og ikke som motorvogn. 2.2 Behov for endringer i motorferdselloven Motorferdselloven regulerer motorferdsel i utmark. Motorferdsel defineres lovens 2 som bruk av «kjøretøy» «drevet med motor». Det er lagt til grunn at el-sykkel omfattes av motorferdsellovens virkeområde som er definert i lovens 2, fordi den er et «kjøretøy» som er «drevet med motor». Det fremgår av Rundskriv fra Miljøverndepartementet, T i pkt. 4.1 om lovens virkeområde, at definisjonen omfatter bruken av alle «motordrevne» fremkomstmidler. Videre fremgår det av forarbeidene til motorferdselloven at begrepet «kjøretøy» forutsettes å ha samme innhold som etter veitrafikkreglene. Vegdirektoratets praktisering av vegtrafikkreglene er derfor av betydning for definisjonen av motorvognlovens virkeområde, og medfører at begrepet «drevet med motor» i motorferdselloven må tolkes i samsvar med vtrl. 2 «drevet frem med motor». Vegdirektoratets oppfatning om at el-sykler ikke er ansett som «drevet frem av motor», taler for at el-sykler faller utenfor motorferdsellovens virkeområde. Denne forståelsen av motorferdselloven har også støtte i begrunnelsene for loven. I forarbeidene (Ot.prp.nr.60 ( )) fremgår det at forbudet mot motorferdsel i utmark i første rekke skulle gjelde bruk av snøscootere og andre terrenggående motorkjøretøyer som firehjulsdrevne biler, terrengmotorsykler, traktorlignende innretninger, 3-hjuls motorsykler mv., som på tidspunktet for vedtakelsen av loven representerte et stadig økende problem i utmarksområder. Behovet for regulering var begrunnet i følgende ulemper som de motordrevne kjøretøyene medførte: Skader på terrenget Støy og annen forurensning Sjenerende virkning for folk som søker ut i naturen for stillhet og ro Stor fart som medfører fare for annen ferdsel Stor aksjonsradius slik at det medførte aktivitet i områder som i liten grad kunne nås til fots Uheldig at motorisert ferdsel tar over for mer helsemessig friluftsliv med fordi det medfører lite fysisk egenaktivitet og mosjon Ingen av de ovennevnte hensynene bak loven gjør seg gjeldene ved bruk av el-sykkel. El-sykler medfører hverken støy, forurensning eller skader på terrenget. Det er heller ikke slik at en el-sykkel i det formatet det her er tale om, har en større aksjonsradius eller større fart enn en vanlig sykkel. El-sykkelen fremmer i tillegg mulighetene for fysisk aktivitet og friluftsliv for en brukergruppe som ikke normalt vil kunne nye naturen til fots eller på vanlig sykkel. El-sykler skiller seg dermed vesentlig fra de andre kjøretøyene som fremheves i motorferdsellovens forarbeider. Sett i sammenheng er det etter NCFs oppfatning tydelig at bruk el-sykler faller utenfor den kategorien av motorkjøretøy motorferdselloven hadde som formål å regulere. Basert på dette er det etter NCFs oppfatning ikke nødvendig å vedta en forskriftshjemmel som tillater bruk av el-sykler i utmark, da de ikke faller inn under motorferdsellovens virkeområde. 2.3 Behov for endringer i markaloven Formålet med markaloven er å «tilrettelegge for friluftsliv, naturopplevelse og idrett», jf. 1. I følge markaloven 10 er «motorferdsel» ikke tillatt i Marka. I høringsbrevet er det foreslått at det skal utarbeides en forskrift som tillater kjøretøy som regnes som «sykkel» etter vtrl. regler. Loven inneholder samme definisjon av «motorferdsel» som i motorferdselloven 2, og det fremgår av forarbeidene til markaloven (Ot.prp.nr.23 ( )) at forarbeider og rettspraksis mv. til

3 motorferdselloven er relevant for tolkningen av markaloven. Vi viser til at el-sykler etter NCFs oppfatning ikke omfattes av motorferdsellovens virkeområde, beskrevet i pkt. 2.2 over. Dersom motorferdselloven 2 og markaloven 10 tolkes i samsvar med hverandre, medfører det at forbudet mot motorferdsel i markaloven 10 ikke gjelder for el-sykler. Bruk av el-sykler er som nevnt også med på å tilrettelegge for naturopplevelser for en brukergruppe som ellers ikke ville hatt den samme muligheten til å benytte seg av marka. Med bakgrunn i dette er en forskrift som tillater kjøretøy ansees som sykler etter vtrl. i marka er etter NCFs oppfatning ikke nødvendig. 2.4 Behov for endringer i verneforskriftene Det foreligger ulike verneforskrifter for hvert verneområde, og det fremkommer av høringsbrevet at de fleste verneforskriftene har et forbud mot «motorferdsel». Høringsbrevet inneholder et forslag om at det vedtas en forskrift om bruk av el-sykkel i verneområder. Det fremgår av høringsbrevet at begrepet «motorferdsel» i verneforskriftene skal tolkes i samsvar med definisjonen i motorferdselloven. Som det fremkommer i våre kommentarer i pkt. 2.2, faller bruk av el-sykkel etter NCF oppfatning utenfor det som anses som «motorferdsel» og en forskrift som uttrykkelig tillater elsykler i verneområder er etter vår mening ikke påkrevet. 2.5 Behov for endringer i Friluftsloven Formålet med friluftsloven er blant annet å sikre allmenhetens rett til ferdsel og opphold i naturen, slik at «muligheten til å utøve friluftsliv som en helsefremmende, trivselsskapende og miljøvennlig fritidsaktivitet bevares og fremmes», jf. 1. Friluftsloven 4 inneholder et forbud mot ferdsel med «motorvogn, (derunder sykkel med hjelpemotor)». I høringsbrevet er teksten i parentes foreslått fjernet. I forarbeidene til friluftsloven (Ot.prp.nr. 2 (1957)) fremgår det at forbudet i 4 mot «sykkel med hjelpemotor» er ment til å omfatte «knallert eller moped». En knallert kan beskrives som en moped, hvor en vanlig sykkel er påmontert en liten motor. På en knallert tråkkes vanligvis motoren i gang med pedalene. Knallerten er selvtransporterende, men det kan være nødvendig med litt beinkraft på pedalene i motbakker. En el-sykkel skiller seg vesentlig fra en moped eller knallert, som begge blir «drevet med motor». Både mopeder og knallerter er selvtransporterende, i motsetning til el-sykler hvor hovedfremdriftskraften er tråkking på pedalene og hvor sykkelen stopper opp dersom man slutter å trå. Elsykler faller dermed utenfor forbudet i friluftsloven 4. Avslutningsvis vil NCF bemerke at e-sykler er direkte egnet til å fremme formålet i friluftsloven 1. Etter NCFs oppfatning faller el-sykkel utenfor forbudet i friluftsloven 4, da den ikke er den typen «sykkel med hjelpemotor» lovens ordlyd er ment å omfatte. Forslaget om å stryke «sykkel med hjelpemotor», er derfor ikke påkrevet for å tillate bruk av el-sykler. 3 Nærmere om de enkelte forslagene NCF vil tilføye følgende kommentarer til de foreslåtte endringene i lov om naturområder i Oslo og nærliggende kommuner (markaloven), forskrift om bruk av motorkjøretøyer i utmark og på islagte vassdrag og verneforskrifter. 3.1 Markaloven Som nevnt i pkt. 2.3 ovenfor innebærer en praktisk og fornuftig tolkning av markaloven i samsvar med motorferdselloven at el-sykler faller utenfor den type motorferdsel loven har som hensikt å regulere, da el-

4 sykler må ansees som sykkel og ikke som motorvogn. Av denne grunn anser NCF det som unødvendig med endring av Markaloven 10 samt utarbeidelse av en egen forskrift gjeldende el-sykler. NCF er svært kritiske til at det fortsatt skal være åpning for særregler for å begrense el-sykler da de er definert som sykkel, og bør nyte samme beskyttelse under allemannsretten som sykler. 3.2 Motorferdselloven NCF er tilfreds med at man i forskriftenes 2a første ledd følger vegtrafikklovens definisjon at el-sykler er å betrakte som sykkel. NCF er av den oppfatning at el-sykler bør tillattes på lik linje med ferdsel til fots, ride- eller kløvhest, kjelke, tråsykkel eller liknende slik det fremgår av friluftsloven 2 (allemannsretten). Etter NCFs syn bør ferdsel med el-sykler derfor være tillatt «på veg eller sti i utmark», og ikke begrenses til «opparbeidet sti» eller på annen måte. Dette er fordi vi ser det som feil å åpne for begrensninger i allemannsretten for en konkret brukergruppe på tross av felles grunndefinisjon at el-sykler er å betrakte som sykkel. Formålet med markaloven er å «tilrettelegge for friluftsliv, naturopplevelse og idrett», jf. 1. En slik begrensning som forslaget medfører vil etter NCFs mening ramme en svært sårbar gruppe som ikke klarer å komme ut i naturen uten et hjelpemidler som el-sykkel. De største brukergruppene er eldre og funksjonshemmede, som med denne ordlyden i forskriften ikke vil kunne delta i normalt friluftsliv og naturopplevelse på lik linje med andre. 3.3 Verneforskrifter NCF støtter forslaget i endring av teksten i forslagets pkt. 4.3 Verneområdene for å unngå misforståelser. Vi er kritisk til at det i verneområder innføres begrensninger til bruk av sykkel (og el-sykkel). NCF støtter forslaget om at man i Forskrift om bruk av el-sykler i verneområder definerer el-sykler etter vegtrafikkloven som sykler. 3.4 Friluftsloven. NCF støtter endringsforslaget i 4 at (derunder sykkel med hjelpemotor) strykes, selv om dette per definisjon ikke er nødvendig ref. pkt. 2.2 ovenfor. NCF er dog kritiske til presiseringen i høringsnotat at dette ikke innebærer endring av 2 at bruk av el-sykkel blir en del av allemannsretten, jf. pkt. 3.2 over da dette vil begrense bruksområdet og muligheten bruk av elsykkel gir utsatte og svake brukergrupper. 4 Sammendrag NCF er positive til de politiske begrunnelsene for de foreslåtte endringene i lover og forskrifter, men er av den oppfatning at de i utgangspunktet ikke er nødvendige idet bruk av el-sykler ikke faller inn under definisjonen for motorferdsel. Vi mener alle offentlige lover og regler må følge ens definisjon lik Vegtrafikkloven 2 og kjøretøyforskriften 2-5 nr. 12. Sykkel er unikt da det både er sport- og transportredskap. Med topografien i store deler av landet er det dog begrensninger for mange da bakkene både er mange og lange. Med en el-hjelpemotor kan sykkelen erstatte bilen både med hente/bringe barn i barnehage på vei til og fra arbeid. El-sykkelen fremmer i tillegg

5 mulighetene for fysisk aktivitet og friluftsliv for en brukergruppe som ikke normalt vil kunne nye naturen til fots eller på vanlig sykkel. El-sykler medfører hverken støy, forurensning eller skader på terrenget. Det er heller ikke slik at en el-sykkel i det formatet det her er tale om, har en større aksjonsradius eller større fart enn en vanlig sykkel. Vanlige syklister kommer både hurtigere og lenger inn i naturen enn tradisjonelle el-sykkel brukere vil klare. NCF anser det som viktig i et folkehelseperspektiv å åpne for el-sykler på linje med vanlige sykler og gående når det gjelder allemannsretten. Utviklingen viser dessverre en mer og mer inn-aktiv befolkning, el-sykler vil kunne snu denne trenden og få vanlige folk ut av sofaen. Norges Cykleforbund Bjørn Sætre Generalsekretær