Norsk Friluftslivspolitikk

Transkript

1 Norsk friluftslivspolitikk Erlend Smedshaug Ørebro, 1

2 Den statlige definisjonen av friluftsliv Opphold og fysisk aktivitet i friluft i fritiden med sikte på miljøforandring og naturopplevelse Definisjonen er fra begynnelsen av tallet. Ble brukt i den første stortingsmeldingen om friluftsliv fra

3 Den offentlige friluftsforvaltningen Klima- og miljødepartementet Miljødirektoratet Fylkeskommunene Fylkesmennene Kommunene Foto: Samfoto 3

4 Friluftsråd og organisasjoner Interkommunale friluftsråd - Friluftsrådenes Landsforbund - 25 friluftsråd De frivillige organisasjonene - Norsk Friluftsliv (paraply for de 15 største friluftslivsorganisasjonene) Foto: Elisabeth Haveraaen 4

5 Friluftsliv i nærmiljøet Målet for den statlige friluftslivspolitikken er at så mange som mulig i befolkningen skal utøve friluftsliv jevnlig,- også i hverdagen Friluftsliv i nærmiljøet,- herunder også inne i byer og tettsteder,- er derfor prioritert i den statlige friluftslivspolitikken Målet er å gi friluftsliv en lavest mulig terskel 5

6 Statlig sikring av friluftslivsområder Det er siden 1958 sikret ca 2000 friluftsområder med statlig medvirkning, de fleste langs kysten (nær 90%) Miljødirektoratet disponerer midler til sikring. 25 mill. kroner i områder blir vanligvis sikret per år Ordningen har en tilsagnsfullmakt på 55 mill. kroner Det er en egen tilskuddsordning for tilrettelegging av områdene 6

7 Statlig sikring av friluftslivsområder Områder i nærmiljøet er prioritert i ordningen,- herunder både i og ved byer og tettsteder. Tidligere ble mange kystområder langt unna bebyggelse sikret. Dette har i stor grad er opphørt. Virkemidlene justeres i samsvar med det forsterkede fokus på nærmiljøet i friluftslivspolitikken. 7

8 Tilskudd til friluftslivsaktivitet Departementet gir tilskudd til friluftslivsaktivitet. 57 mill. kroner i 2015 Det gis også tilskudd til friluftsliv fra spillemidlene, både til aktivitet og anlegg Friluftsrådene og alle friluftsorganisasjoner får driftsstøtte fra staten. I tillegg finansierer de sin drift med medlemsavgifter og prosjektstøtte Aktivitet og tiltak i nærmiljøet er prioritert i tilskuddsordningene 8

9 KARTLEGGING OG VERDSETTING Kartlegging og verdsetting av friluftslivsområder er et flerårig prosjekt som ble igangsatt i Målet er at alle kommuner har kartlagt og verdsatt sine friluftslivsarealer innen 2018 All registrering skjer etter samme metode, gitt i veileder fra Miljødirektoratet Målet er at viktige friluftslivsområder ikke skal bli bygget ned på grunn av mangel på kunnskap 9

10 Nasjonalparker Nasjonalparkene er svært viktige friluftslivsområder. Gjennom vernet er disse unike områdene sikret for friluftsliv i all fremtid. Det er nå 37 nasjonalparker i fastlandsnorge,- og 7 på Svalbard. De første nasjonalparkene som ble vernet var fjellområder (den første var Rondane nasjonalpark i 1962), men de senere år er også flere kystområder blitt nasjonalparker; for eksempel Ytre Hvaler og Færder nasjonalparker 10

11 Allemannsretten Allemannsretten er retten alle i Norge har til fri ferdsel i utmark. Den er forankret i friluftsloven fra Allemannsretten ble styrket ved revideringen av friluftsloven, som trådte i kraft 1. januar Regjeringen skriver i sin politiske plattform at den vil ta vare på allemannsretten Foto: Marianne Gjørv 11

12 Motorisert ferdsel i utmark Regjeringen har fremmet et lovforslag til Stortinget som vil gi kommunene større selvbestemmelse når det gjelder motorferdsel i utmark. Lovforslaget gir kommunene anledning til å etablere snøscooterløyper for fornøyelseskjøring. 12

13 Nærmiljøsatsingen Miljødirektoratet satt i 2011 i gang en egen nærmiljøsatsing. Målet med prosjektet er å kartlegge hvordan det bør tilrettelegges for friluftsliv i nærmiljøet for å få flest mulig aktive, samt hvordan de som er lite fysisk aktive kan motiveres til å begynne med friluftsliv i nærmiljøet Prosjektet går nå inn i formidlingsfasen, der resultatene fra prosjektet skal formidles nasjonalt 13

14 Friluftslivets år er Friluftslivets år. Dette er det tredje nasjonale friluftslivets år,- det første var i 1993, det andre i Friluftslivets år er et viktig virkemiddel fra statens side til å sette et nasjonalt fokus på friluftsliv. H.K.H. Kronprins Haakon er høy beskytter for året 14

15 Friluftslivets år 2015 Overordnet mål med året er å gi friluftsliv økt oppmerksomhet og at året skal medføre økt deltakelse i friluftsliv i alle deler av befolkningen,- ikke bare i 2015,- men på varig basis. Sammenslutningen Norsk Friluftsliv har daglig ledelse av planlegging og gjennomføring av året, på oppdrag og med midler fra departementet. 15

16 Statsråden overnattet ute Foto: CF Salicath 16

17 Åpningen i Tøyenparken Foto: Camilla Pettersen 17

18 Tidligere forsvarseiendom og fyrstasjoner blir friluftsområder En rekke forsvarsanlegg og fyrstasjoner er gått over til sivil bruk som offentlig friluftsområde de senere år. Mange av fyrstasjonene inngår i kystleder eller er allment tilgjengelige på andre måter Mange av forsvareiendommene ved kysten er blitt svært populære badeplasser og rekreasjonsområder 18

19 Friluftsliv i skolen Den naturlige skolesekken Forum for friluftsliv i skolen Friluftsliv er integrert i kroppsøvingsfaget Friluftsliv inngår i flere av valgfagene på ungdomsskolen, og i naturfag (naturen som læringsarena) Det er igangsatt et forsøk med en egen friluftslivslinje på videregående skole 19

20 Markaloven Markaloven omfatter skogsområdene rundt Oslo. Virkeområdet for loven er ca km² og omfatter 19 kommuner i fem fylker. Loven trådte i kraft 1. september 2009 Markagrensen er satt i loven i form av et kartvedlegg Foto: Elisabeth Haveraaen 20

21 Markaloven I henhold til loven bygge- og anleggstiltak er i utgangspunktet forbudt i Marka Lovens formål er å fremme og tilrettelegge for friluftsliv, naturopplevelse, og idrett. Loven skal sikre Markas grenser og bevare et rikt og variert landskap og natur- og kulturmiljø med kulturminner. Foto: Marianne Gjørv 21

22 Kulturminner i naturen Kulturminner i naturen som motivasjonsfaktor og opplevelsesverdi i friluftsliv er prioritert. Betydelig samarbeid mellom friluftsmyndighetene og kulturvernmyndighetene En del kulturminner er også en del av selve tilretteleggingen for friluftsliv. For eksempel er flere gamle fiskebruk og fyrstasjoner blitt overnattingshytter i kystleden. På Finnskogen er gamle finnetorp blitt overnattingsplasser som del av Finnskogleden. 22

23 STORTINGSMELDINGER OM FRILUFTSLIV Den første stortingsmeldingen om friluftsliv er fra 1987; Om friluftslivet Siste stortingsmelding om friluftsliv er fra 2001; Friluftsliv En veg til høgare livskvalitet Foto: Marianne Gjørv 23

24 OVERORDNEDE RAMMER FOR NY STORTINGSMELDING OM FRILUFTSLIV Overordnet mål er å realisere mer av friluftslivets folkehelsepotensial ved at flere utøver friluftsliv på jevnlig En viktig målsetning er også å bevare friluftsliv som en viktig del av norsk kulturarv og nasjonale identitet, samt å fokusere på friluftslivets egenverdi Foto: Marianne Gjørv 24

25 OVERORDNEDE RAMMER FOR NY STORTINGSMELDING OM FRILUFTSLIV Meldingen vil i stor grad innrettes mot friluftsliv i nærmiljøet, for å gjøre terskelen for friluftsliv lav, slik at friluftslivets folkehelsepotensial i større grad kan realiseres Meldingen skal omfatte hele friluftslivsfeltet,- men friluftsliv i nærmiljøet skal prioriteres Foto: Marianne Gjørv 25

26 TRENDER OG PROBLEMSTILLINGER Nye friluftslivsformer (kiting, bølgesurfing, terrengsykling mv) Personer med innvandrerbakgrunns deltakelse i friluftsliv Nedbygging av arealer for friluftsliv Foto: Oskar Åslund/DNT 26

27 TRENDER OG PROBLEMSTILLINGER Forskjeller i alder og sosiale lag for de ulike aktivitetene Klimaendringer - konsekvenser for fremtidens friluftsliv Motorferdsel i utmark Friluftsliv i byer og tettsteder Foto: Marianne Gjørv 27

28 REKRUTTERING TIL FRILUFTSLIV Rekruttering av barn og unge til friluftsliv,- hvordan skjer dette i dag? Ingen automatisk rekruttering gjennom familien. Det offentlige får et større ansvar Hvordan bør dette påvirke det offentliges arbeid med friluftsliv? Foto: Marianne Gjørv 28

29 HØSTING AV NATURRESSURSER Hvordan kan antallet som driver med høsting i naturen,- som jakt, fiske og bær - og soppukking, økes. I 1997 oppgav 56 prosent av befolkningen at de hadde vært på bæreller sopptur, mens den tilsvarende andelen var 37 prosent i 2011 Foto: Arne Nøst 29

30 NATURBASERT REISELIV-FRILUFTSLIV Meldingen vil drøfte hvordan reiseliv basert på natur- og kulturarven, som er i fremvekst, kan være til fordel for friluftslivet Klima- og miljødepartementet har et ansvar for å ivareta og kvalitetssikre råvaren, grunnlaget for å oppnå bred verdiskaping både på kort og lang sikt Skjærvær, Vega Foto: Dag Fonbæk Foto: Rita Johansen Foto: Elisabet Haveraaen 30

31 TAKK FOR OPPMERSKOMHETEN!