HØRING AV FORSLAG OM OPPHEVING AV VANNSCOOTERFORSKRIFTEN

Transkript

1 Saksutredning: HØRING AV FORSLAG OM OPPHEVING AV VANNSCOOTERFORSKRIFTEN Behandlinger: RKU, FU Vedlegg: Klima- og miljødepartementets brev av Andre henvisninger: 1. Bakgrunn: Klima- og miljødepartementet har i brev av foreslått å oppheve forskrift 21. juni 2013 nr. 701 om bruk av vannscooter og lignende (vannscooterforskriften). 2. Problemstilling: Rogaland fylkeskommune er av Klima- og miljødepartementet invitert til å avgi uttalelse til forslag om å oppheve vannscooterforskriften. En oppheving av forskriften vil innebære at det ikke lenger finnes en nasjonalt fastsatt særregulering for bruk av vannscootere. De generelle reglene for bruk av fartøy vil fremdeles gjelde for bruk av vannscooter. Havne- og farvannsloven og motorferdselloven gir kommunene mulighet til å regulere bruken av vannscootere og øvrige fartøy etter lokale vurderinger. 3. Saksopplysninger: Det har ikke vært mulig å få saken ferdig behandlet innenfor høringsfristen, 23 mars, da saken skal endelig behandles i Fylkesutvalget 28 mars. Fylkesrådmannens vurdering, konklusjon og forslag til vedtak er derfor sendt som foreløpig høringssvar, med meddelse om at protokollen ettersendes. Regjeringen har foreslått å oppheve vannscooterforskriften, da den ikke ser behovet for å forskjellsbehandle vannscootere og andre fritidsfartøy. En oppheving av forskriften vil, i følge regjeringen, sikre et mer ensartet, brukervennlig regelverk, som er lettere å håndheve. Det anføres at de alminnelige ferdselsregler til sjøs, som gjelder for alle fartøy, inneholder tilstrekkelige regler og fullmaktsbestemmelser for å sikre en fornuftig og trygg bruk av farvannene. 1 Gjeldende rett Gjeldende forskrift av 21. juni 2013 nr. 701 om bruk av vannscooter og lignende (vannscooterforskriften) er hjemlet i lov av 26. juni 1998 nr. 47 om fritids- og småbåter (småbåtloven) 40 som gir hjemmel for departementet (delegert til Klimaog miljødepartementet) til å gi forskrift med nærmere regler om bruk av vannscooter. Reglene i forskriften er spesialregler for bruk av vannscooter som gjelder i tillegg til de generelle reglene om bruk av fartøy i blant annet havne- og farvannsloven og småbåtloven med forskrifter. I henhold til forskriften om bruk av vannscooter og lignende er det ikke tillatt å kjøre vannscooter: I sjø:

2 I et heldekkende belte på 400 meter ut fra land I verneområder I et heldekkende belte på 400 meter fra alle verneområder I vassdrag, herunder innsjøer: I et heldekkende belte på 500 meter ut fra land I verneområder I et heldekkende belte på 500 meter fra alle verneområder I innsjøer mindre enn 2 km 2 Med land menes fastlandet, samt øyer, holmer og skjær større enn 200m 2 Det er som hovedregel tillatt med transportkjøring gjennom forbudsbeltene for å komme seg fra land og ut til områder utenfor forbudsbeltene. Transportkjøring skal i utgangspunktet skje i farled og er uansett ikke tillatt i følgende områder: Verneområder, elvestrekninger og innenfor badebøyene i badeområder. Transportkjøring i forbudsbeltet, både i og utenfor farled, skal ikke foregå i større hastighet enn 5 knop. Under transportkjøring skal det holdes så stø kurs som mulig, og det er ikke tillatt med hopping på bølger, sikksakkjøring mellom andre fartøy, eller annen type adferd som kan forårsake risiko for sammenstøt. Vannscooterkjøring kan unntaksvis forbys eller begrenses i områder som ellers er åpne for kjøring. Denne myndigheten er delegert til kommunene. Vista analyse mfl. gjennomførte høsten 2014 en evaluering av vannscooterregelverket. Formålet med evalueringen har vært å vurdere om regelverket fungerer etter sin hensikt. Vista Analyse har sett nærmere på tre temaer: Miljø, sikkerhet og kontroll. Evalueringen konkluderer med at regelverket ivaretar hensynet til natur og friluftsinteresser. Videre konkluderes det med at regelverket ikke ivaretar de sikkerhetsmessige sidene ved bruk av vannscooter godt nok, og at regelverket ikke er utformet slik at det er mulig å håndheve og kontrollere. Til slutt konkluderer evalueringen med at brukere og publikum opplever at regelverket er vanskelig å anvende i praksis. 3.2 Klima- og miljødepartementets forslag Klima- og miljødepartementet foreslår å oppheve forskrift av 21. juni 2013 nr. 701 om bruk av vannscooter og lignende. Opphevingen medfører at den sentrale særreguleringen om bruk av vannscooter faller bort, mens de generelle reglene om fartøy i blant annet havne- og farvannsloven og småbåtloven fremdeles vil gjelde for bruk av vannscooter. En oppheving av vannscooterforskriften vil medføre at forbudssonene langs land hvor vannscootere hittil ikke har kunnet kjøre fritt, fjernes og at kommunene gis ansvaret for å regulere bruken av vannscootere i sammenheng med regulering av andre fartøy. Forslaget legger opp til at kommunene bruker ressurser på å kartlegge og avveie ulike hensyn, og at de kan vurdere å ta i bruk mulighetene som havne- og farvannsloven og motorferdselloven gir til lokal regulering. 3.3 Regler om bruk av vannscooter etter oppheving av vannscooterforskriften

3 Nedenfor følger en oversikt over de viktigste reglene for fartøy. I tillegg kan ferdsel med fartøy være begrenset i konkrete områder slik som områder som er vernet etter naturmangfoldloven, områder i tilknytning til akvakulturanlegg, m.m. Motorferdselloven Motorferdselloven inneholder regler for motoriserte fartøy som ferdes i innsjøer, bekker og åpne og islagte elver. Motorferdsellovens begrep "motorfartøy" inkluderer motoriserte fritidsfartøy og vannscootere. Loven sier at ferdsel med motorfartøy i utgangspunktet er tillatt på innsjøer som er 2 kvadratkilometer eller større, på elvestrekninger, og på innsjøer mindre enn 2 kvadratkilometer dersom disse inngår som en del av et farbart vassdrag. Generelt sier loven at motorferdsel i utmark og vassdrag skal foregå aktsomt og hensynsfullt for å unngå skade og ulempe for naturmiljø og mennesker. Havne- og farvannsloven Loven gir det juridiske rammeverket for regulering av, og tilrettelegging for, sikker ferdsel i farvannet. I loven defineres fartøy som "enhver flytende innretning som kan brukes som transportmiddel, fremkomstmiddel, løfteinnretning, oppholdssted, produksjonssted eller lagersted, herunder undervannsfartøyer av enhver art". Denne definisjonen omfatter således også vannscootere. Kommunene kan gi lokale fartsforskrifter med hjemmel i forskrift av 15. desember 2009 nr om fartsbegrensninger i sjø, elv og innsjø. Fartsbegrensninger kan gis både for deler av eller hele kommunens sjøområde, men ikke for enkelte båttyper. Dette medfører at det ikke er anledning til å gi forskrift om fartsbegrensning som bare gjelder for en fartøytype. Det er ikke fastsatt en felles nasjonal fartsgrense, men den sentrale fartsforskriften inneholder en generell aktsomhetsplikt om at fartøyer skal utvise forsiktighet og avpasse farten etter forholdene, samt ta hensyn til bl.a. badende, andre fartøy, strandlinjer etc. Videre er det forbudt å gå i større fart enn 5 knop innenfor en radius av 50 meter fra steder hvor bading pågår. Kommunene har i dag mulighet til å forskriftsfeste begrensninger i bruk av farvannet når "hensynet til fremkommelighet, trygg ferdsel og forsvarlig bruk og forvaltning av farvannet krever det". Slike begrensninger kan, på samme måte som fartsbegrensninger, gis for avgrensete deler av kommunens sjøområde. Videre kan slike begrensninger gjelde for konkrete aktiviteter. Småbåtloven Lov av 26. juni 1998 nr. 47 om fritids- og småbåter (småbåtloven) inneholder blant annet krav til småbåter og fritidsbåter og utrustningen av disse, ref. kap. 3 i loven. Lovens krav til småbåter og fritidsbåter gjelder også for vannscootere. Videre gir loven krav til førere og til bruk av fritidsbåt. 4. Fylkesrådmannens vurderinger:

4 Fylkesrådmannen har forståelse for regjeringens ønske om å fjerne uhensiktsmessige og overflødige lover og forskrifter og ser at det kan være momenter som taler for å oppheve vannscooterforskriften. Fylkesrådmannen vurderer likevel at en opphevelse av vannscooterforskriften ikke er hensiktsmessig. Dette begrunnes med at vannscootere skiller seg fra andre fartøy ved i større grad å være forbundet med fornøyelseskjøring med fokus på fart og spenning. Annen seilas har normalt et transportformål med frakt av personer/gjenstander fra A til B, mens vannscooterkjøring som regel er konsentrert i et mindre område, ofte nær land, uten et klart transportbehov. Vannscootere er konstruert for fart, med kraftig motor på et lite fartøy. Dagens vannscootere har et høyt støynivå. En opphevelse av forskriften vil høyst sannsynlig øke potensialet for konflikter mellom vannscootere og andre brukere av sjø og vassdrag. Som det kommer frem i Vistas evaluering er konflikten med vannscootere oftest knyttet til støy eller manglende sikkerhet for padlere eller badende. Forskriftens forbudssone begrenser nærkontakt mellom vannscooter og andre interessegrupper og vil dermed redusere konfliktnivået. Derfor er det uheldig om denne forsvinner. Fylkesrådmannen ser ikke oppheving av forskriften som løsningen på problemet med håndheving, men mener det vil være bedre å justere bestemmelsene for å gjøre dem lettere å overholde og håndheve. Vistas evaluering av forskriften peker på konkrete utfordringer med dagens bestemmelser, som det vil være mulig å løse ved å justere forskriften og derved gjøre forskriften mer praktisk anvendelig. Når regjeringen påpeker at vannscooterforskriftens formål kan ivaretas av annet eksisterende lovverk setter fylkesrådmannen spørsmålstegn ved om dette er hensiktsmessig. Det vises til at kommunene skal gis mulighet til å utforme lokale bestemmelser. Etter fylkesrådmannens oppfatning kan dette føre til utilsiktede negative konsekvenser. Kommunegrenser går ofte i vann i sjøen, langs midtlinjen av fjorder, i innsjøer og i elver. Det innebærer at nabokommuner kan etablere ulike bestemmelser i samme fjord eller i samme innsjø/vassdrag. Når bestemmelsene varierer slik fra sted til sted vil det bli svært vanskelig for bruker av vannscooter å orientere seg og heller ikke bli lettere å håndheve for kommunene. Vistas evaluering viste også at mange brukere fant det vanskelig å finne frem til lokale forskrifter som gjelder i dag. Fylkesrådmannen ser et behov for at vannscootere og vannscooterkjøring ivaretas på annen måte enn andre fartøy, slik dagens forskrift tar høyde for. Når forbudssonene i 400 meterbeltet fra land tas bort, forsvinner også hastighetsbegrensningen i disse områdene. Det samme gjør påbudet om at det skal det holdes så stø kurs som mulig. Forbud mot hopping på bølger, sikksakkjøring mellom andre fartøy, eller annen type adferd som kan forårsake risiko for sammenstøt vil også fjernes. Vannscooterkjøring kan unntaksvis forbys eller begrenses i områder som ellers er åpne for kjøring. Denne myndigheten er delegert til kommunene. 5. Konklusjon:

5 Fylkesrådmannen ser det ikke som hensiktsmessig å oppheve vannscooterforskriften. Det er behov for særskilte nasjonale bestemmelser for å håndtere de spesielle utfordringene som er knyttet til vannscooterkjøring. Fylkesrådmannen vil derfor tilrå at det gjøres justeringer i dagens vannscooterforskrift for å gjøre den mer praktisk anvendelig, i stedet for å oppheve forskriften. Forslag til vedtak: 1. Rogaland fylkeskommune ser det ikke som hensiktsmessig å oppheve vannscooterforskriften. Det er behov for særskilte nasjonale bestemmelser for å håndtere utfordringer knyttet til vannscooterkjøring. 2. Rogaland fylkeskommune vil tilrå at dagens vannscooterforskrift justeres for å gjøre den mer praktisk anvendelig, i stedet for å oppheve forskriften. Håkon Schwalb kst. fylkesrådmann Dette dokumentet er godkjent elektronisk og har derfor ingen signatur. Christine Haver regionalplansjef