UTTALELSE TIL FORSLAG OM ENDRINGER I REGELVERKET FOR MOTORFERDSEL I UTMARK

Transkript

1 Arkivsak-dok. 15/ Saksbehandler Bård Andreas Lassen Saksgang Møtedato Saknr Hovedutvalg for samferdsel, areal og miljø UTTALELSE TIL FORSLAG OM ENDRINGER I REGELVERKET FOR MOTORFERDSEL I UTMARK Fylkesrådmannens forslag til vedtak 1. Vest-Agder fylkeskommune støtter forslaget om å åpne opp for el-sykkel på vei og opparbeidet sti i utmark. Det bør imidlertid defineres nærmere hva som menes med begrepet "opparbeidet sti". Vest-Agder fylkeskommune mener at det i den forbindelse bør vurderes å stille krav om at toppdekket skal være av slitasjesterke masser som "grus, asfalt o.l." For å forebygge konflikter med andre brukergrupper bør det også vurderes å sette en standard for bredde på sti/veg der el-sykkel kan benyttes. 2. Vest-Agder fylkeskommune mener det er viktig at kommunen gis anledning til å forby el-sykkelbruk i områder med stor slitasje eller konflikter med andre brukere. 3. Vest-Agder fylkeskommunen mener at det også burde vært åpnet opp for lovlig bruk av el-sykkel på vei eller opparbeidet sti i innmark som fører ut til utmark (jf. Friluftsloven 3a), slik tilfellet er for tråsykkel. 4. Vest-Agder fylkeskommune mener at det ikke bør gjøres endringer i motorferdselloven som åpner for persontransport med motorkjøretøy i utmark slik det er foreslått i høringsforslaget. 5. Vest-Agder fylkeskommune mener at etablering av traseer for transport av personer i utmark som ledd i næringsvirksomhet, bør skje etter samme regelverket som for planlegging av løyper for rekreasjonskjøring med snøskuter da dette sikrer en grundig prosess og ivaretakelse av viktige hensyn som verneområder, villrein, friluftsliv, støy, vilt m.m. Vedlegg Vedlegg 1 Bruk av el-sykler i utmark høringsnotat Vedlegg 2 Persontransport i utmarksnæring - høringsnotat 1

2 Saksopplysninger Miljødirektoratet har sendt forslag til endringer i regelverket om motorferdsel i utmark på høring. Forslagene omfatter følgende: Åpning for bruk av el-sykkel på opparbeidet sti og vei i utmark. Åpning for at kommunen etter søknad kan gi tillatelse til bruk av motorkjøretøy på vinterføre til transport av personer i utmark i forbindelse med utmarksnæring. Nedenfor gis nærmere informasjon om hva forslagene innebærer: Åpning for el-sykkel på sti og vei i utmark All motorisert ferdsel i utmark er som hovedregel forbudt, både på bar og snødekket mark. Dette følger av 3 i motorferdselloven. Motorferdselloven med tilhørende forskrifter gjør imidlertid flere unntak fra forbudet. Unntakene knytter seg i all hovedsak til nyttekjøring. Dagens lovverk om motorferdsel i utmark åpner ikke opp for bruk av el-sykkel på samme måte som ordinær tråsykkel. Dette skyldes at el-sykkel (sykkel med hjelpemotor) i motsetning til vanlig sykkel har blitt regnet som motorisert kjøretøy etter motorferdselloven. Konsekvensen av dette har vært at el-sykkel har vært forbudt å bruke på turstier og turveier i utmark, samt på private veier dersom eier har forbudt ferdsel med motorvogn. Det foreslås nå en åpning for bruk av el-sykler i utmark innen gitte rammer. Forslaget innebærer ikke at det vil bli lov med el-sykkel over alt i utmark, men kun på veg og opparbeidet sti. Med veg og opparbeidet sti menes veger og stier som til enhver tid har et fast og jevnt toppdekke, og som er opparbeidet for god framkommelighet for ferdsel til fots, med vanlig sykkel, barnevogn med videre. Denne definisjonen vil i stor grad være sammenfallende med stier og veger som i forbindelse med tilrettelegging for friluftsliv betegnes som turveger. Stier som i mindre grad er opparbeidet faller utenfor definisjonen. Dette kan f.eks. være mindre oversiktlige stier og tråkk. Som veg regnes også landbruksveger slik de er definert i «normaler for bygging av landbruksveger» klasse 1-8. Dvs. veier opp mot 4,5 meters bredde. Samtidig åpnes det for at kommunene kan bestemme at ferdsel med el-sykkel ikke skal være tillatt i bestemte områder eller på angitte stier eller veger. Dette kan f.eks. være ved brukerkonflikter mellom el-syklister og gående på populære turveier eller ved betydelig terrengsslitasje o.l. Endringsforslaget innebærer ikke at bruk av el-sykler i utmark blir en allemannsrett (slik som tråsykkel), og grunneier vil fortsatt kunne nekte slik ferdsel over sin eiendom. Persontransport med snøskuter o.l. i utmark Dagens regelverk for motorferdsel i utmark åpner opp for kommunen kan gi tillatelse til transport av materiell og utstyr i forbindelse med utmarksnæring. Som utmarksnæring regnes drift av utleiehytter, næringsmessig høsting av naturgoder, 2

3 turist- og reiselivsnæring, leting og undersøkelse av mineralske ressurser mv., forutsatt at virksomheten er registrert i Enhetsregisteret. Det foreslås nå at kommunene også kan gi tillatelse til transport av personer. Adgangen begrenses til å gjelde transport på vinterføre etter bestemte traseer og til bestemte mål, og der kjøringen må ha et annet formål enn å kun transportere folk lengre inn i marka eller på fjellet for å få et enda bedre utgangspunkt for skitur eller andre aktiviteter som f.eks skikjøring eller kiting. I følge forslaget skal persontransport bare kunne tillates etter bestemte traseer og til bestemte mål, for eksempel hytter, utkikkspunkter eller vann. Der hvor kommunen gir tillatelse skal den sette rammer for omfanget, herunder varighet av tillatelsen, antall turer og antall snøskutere. I tillegg til tillatelse fra kommunen, så vil all virksomhet kreve tillatelse fra grunneier. I høringen bes det særskilt om tilbakemelding på om det er behov for denne endringen, siden det allerede er åpnet opp for at kommunene kan planlegge løyper for rekreasjonskjøring med snøskuter, og at foreliggende forslag vil kunne undergrave den ordningen. Vurderinger El-sykkel Fylkesrådmannen mener forslaget om å åpne opp for el-sykler på stier og veger i utmark er fornuftig. El-sykler blir stadig mer vanlig, og åpning for bruk av el-sykkel i nye områder og sykketraseer vil være positivt med tanke på transportarbeid, folkehelse og friluftsliv. Etter fylkesrådmannens oppfatning vil det i all hovedsak være positivt at f.eks. turveier kan benyttes lovlig av el-syklister på veg til jobb, skole eller fritidsaktiviteter. I praksis er det nok kun de færreste som er klar over at det er forskjell på hvor man lovlig kan sykle med el-sykkel kontra vanlig sykkel i utmark. Spesielt siden vanlig sykkel og el-sykkel vurderes likt etter veitrafikkloven og kjøretøyforskriften når det gjelder sykling på offentlig vei, gang- og sykkelveier osv. Etter fylkesrådmannens vurdering vil forslagene bidra til å harmonere regelverket med etablert praksis. Negative sider ved forslaget kan være økt konflikter med andre brukergrupper på veier og stier, økt fart som kan skape økt slitasje og farlige situasjoner på smale og oversiktlige stier og veier, økt rekkevidde for syklister innover i utmarka (som kan være negativt for f.eks. dyreliv) samt at utviklingen av el-sykler skjer fort og det derfor kan være vanskelig å forutse hvordan fremtidige sykler vil bli med tanke på utforming, effekt, fart, slitasje osv. Allerede i dag rapporteres det om bruk av ulovlige el-sykler som klart overstiger de begrensninger lovverket setter, med de konsekvensene dette har med tanke på fart og slitasje. En av farene med ovennevnte konsekvenser er at grunneiere kan velge å nekte skilting, merking og tilrettelegging for ferdsel for alle brukere, dersom ulempene fra syklistene ble for store. Fylkesrådmannen mener likevel at fordelene med forslaget, overstiger de eventuelle negative konsekvensene som måtte oppstå. Det anbefales derfor at forslaget støttes. 3

4 Av hensyn til forståelsen av regelverket, bør det likevel vurderes å spesifisere nærmere hva som menes med opparbeidet sti (med fast toppdekke); f.eks. "Grus, asfalt o.l.". For å forebygge konflikter med andre brukergrupper bør det også vurderes å sette en standard for bredde på sti/veg der el-sykkel kan benyttes. I tillegg til forslaget som er på høring, så mener fylkesrådmannen at det burde vært åpnet opp for lovlig bruk av el-sykkel på vei eller opparbeidet sti i innmark som fører ut til utmark (jf. Friluftsloven 3a), slik tilfellet er for tråsykkel. En slik endring ville etter fylkesrådmannens vurdering vært en naturlig oppfølging av de endringene som ligger i høringsforslaget. Persontransport med snøskuter i utmarksnæring Gjennom de nylig vedtatte lovendringene som åpner for snøskuterløyper for rekreasjonskjøring(vedtatt 2015), har utmarksnæringen fått en mulighet til å transportere personer med snøskuter i utmark som den ikke hadde tidligere. Kommunen kan derfor allerede gjennom dagens regelverk legge til rette for løyper som kan brukes av reiselivsbedrifter eller andre virksomheter som for eksempel ønsker å tilby turkjøring med snøskuter, kjøring til utkikkspunkt osv. Gjennom forskrift er det fastsatt hvordan etablering av slike løyper skal skje. I korte trekk innebærer dagens regler at kommunen kan fastsette snøskuterløyper for kjøring med snøskuter på vinterføre. Løypene skal vises i kartet til kommuneplanens arealdel, og kommunestyret skal i forskrift gi bestemmelser om bruken av løypene, herunder om kjørefart og kjøretider. Løypene skal ikke kreve terrenginngrep, og kan ikke brukes etter 5. mai. Løypene kan heller ikke legges i verneområder, foreslåtte verneområder eller nasjonale villreinområder. Ved fastsetting av løypene skal kommunen ta særskilt hensyn til støy og andre ulemper for friluftslivet. Kommunen skal også ta hensyn til naturmangfold, bolig- og hytteområder, landskap, kulturminner og kulturmiljø og sikkerheten for dem som kjører og andre. Forslaget som nå er på høring innebærer at kommunen gis en ny hjemmel til å gi enkeltstående tillatelser til bruk av snøskuter for transport av personer i utmark uten at det stilles samme krav til prosess, lokalisering og hensyn som skal tas. Hjemmelen vil, dersom den innføres, være et alternativ til muligheten som allerede ligger i ordningen med snøskuterløyper. Norsk friluftslivstradisjon tar utgangspunkt i det enkle friluftsliv der nærhet til naturen, naturopplevelse, trivsel og miljøvennlighet står sentralt. Selv om friluftsliv er et begrep i stadig endring, så mener fylkesrådmannen at man bør være varsom med å åpne om for stadig nye former for motorferdsel i utmark. Nylig er det åpnet opp for rekreasjonsløyper for snøskuter, og det jobbes også for å åpne opp for catskiing i Norge. Forslaget som nå ligger på bordet vil, dersom det blir vedtatt, bli en ytterligere liberalisering med hensyn til motorferdsel i utmark. Fylkesrådmannen mener at utvikling mot et samfunn der det forventes at transport i utmark for tur og opplevelser kan skje ved hjelp av motoriserte kjøretøyer er uønsket. Samtidig vil det kunne være interessant for reiselivsbedrifter på vinterdestinasjoner å tilby tilbud som 4

5 f.eks. snøskutersafari, isfisketurer, toppturer osv. Utmarksbasert reiseliv er i vekst og har fremdeles et stort potensial for videreutvikling, og trolig vil snøskutersafari være attraktivt for både norske og utenlandske turister. Ved behandling av to tidligere høringer om åpning for rekreasjonskjøring med snøskuter og catskiing, har imidlertid Vest-Agder fylkeskommune uttalt seg negativt. Følgende vedtak ble fattet av Hovedutvalg for samferdsel, areal og miljø (SAMutvalget): SAK 87/14 ( ) 1. Vest-Agder fylkeskommune mener at dagens regelverk i tilstrekkelig grad gir rom for kjøring med snøscooter i utmark, og at dette derfor bør videreføres uten endringer. 2. Vest-Agder fylkeskommune mener at åpning for lengre snøscooterløyper i utmark, i for stor grad bryter med norske friluftsliv- og miljøverntradisjonen, samtidig som at ulempene med lovordringen vurderes som større enn fordelene og nytten. Av hensyn til friluftslivsinteressene bør det ikke åpnes opp for at kommunene kan planlegge og etablere lengre traseer for rekreasjonskjøring med snøscooter. ( ) SAK 121/15 ( ) 1. Vest-Agder fylkeskommune er i utgangspunktet positiv til utmarksbasert næringsutvikling, men av hensyn til andre brukere av utmarka, sikkerhet samt fare for uthuling av forbudet mot motorferdsel i utmark, er Vest-Agder fylkeskommune prinsipielt betenkt til at det åpnes opp for catskiing i Norge. ( ) Med bakgrunn i ovennevnte vurderinger og SAM-utvalgets vedtak i tidligere saker knyttet til motorferdsel i utmark, så mener fylkesrådmannen at det ikke bør åpnes opp for en ny hjemmel for å tillate persontransport i utmarksnøring slik det nå er foreslått. En slik hjemmel vil kunne bidra til å undergrave det regelverket som nylig er vedtatt for planlegging av traseer for snøskuterkjøring i utmark. Man risikerer med den foreslåtte endringen at det kan bli vesentlig enklere å få etablert traseer for f.eks. snøskutersafari og transport til turisthytter i fjellheimen, uten å måtte ta samme hensyn til villrein, verneområder, friluftsliv, landskap, hyttefelt, støy som dagens regelverk legger opp til. Dette bør etter fylkesrådmannens vurdering unngås. Store deler av fjellområdene i Vest-Agder er regionalt viktige og svært viktige friluftslivsområder. Samtidig inngår en vesentlig andel av fjellområdene i nasjonalt villreinområde. Fylkesrådmannen mener derfor at man bør være varsom med å liberalisere muligheten for snøskuterkjøring i og i tilknytning til disseområdene. 5

6 Videre så savner fylkesrådmannen en god begrunnelse for at man i følge høringsforslaget skal kunne tillate persontransport med snøskuter til et vann for å drive isfiske, men ikke for å gå på ski eller drive kiting på det samme vannet. Det samme gjelder det forholdet at man skal kunne transportere personer til en turisthytte i fjellet, men ikke dersom personene ønsker å ta med seg ski for å en skitur i området rundt turisthytta. Dette virket lite gjennomtenkt, og vanskelig å forstå for folk flest. Etter fylkesrådmannens samlede vurdering bør det være tilstrekkelig at eventuelle traseer for transport av personer i utmarksnæring kan søkes etablert i tråd med det regelverket som allerede er innført for rekreasjonskjøring med snøskuter. Dette er regler som stiller gode krav til hvilke hensyn som skal tas og hvordan prosessen med å planlegge slike løyper skal være noe som ikke er tilfelle med høringsforslaget. Med bakgrunn i dette vil fylkesrådmannen fraråde at høringsforslaget innføres. Økonomiske konsekvenser Kristiansand, 23. februar 2016 Kenneth Andresen Regionalsjef Kristin Syvertsen Seksjonsleder, plan og miljø 6