Friluftslivet berøres imidlertid også av en rekke andre lover med tilhørende forskrifter. Av disse kan nevnes:

Transkript

1 Friluftslivet reguleres i hovedsak av miljøvernlovgivningen. Det er i første rekke Friluftsloven (lov av 28. juni 1957 om friluftslivet) man forbinder med ferdsel og opphold i friluft. Friluftslivet berøres imidlertid også av en rekke andre lover med tilhørende forskrifter. Av disse kan nevnes: Lov om laksefisk og innlandsfisk av 15. mai 1992 (Lakseloven). Lov om saltvannsfisket m.v. av 6. mai 1996 (Saltvannsfiskeloven) Lov om fangst av sel av 14. desember 1951 (Selfangstloven) Lov om viltet av 29. mai 1981 (Viltloven). Plan og bygningsloven av 14. juli 1985 (Bygningsloven). Lov om motorferdsel i utmark og vassdrag av 10. juni 1977 (Motorferdselsloven). Lov om skogbruk og skogvern av 21. mai 1965 (Skogloven). Lov om naturvern av 19. juni 1970 (Naturvernloven). Lov om brannvern av 5. juni 1987 (Brannvernloven) Lov om vassdragene av (Vannressursloven). Lov om vern mot forurensing og om avfall av 13. mars 1981 (Forurensingsloven). Lov om sykdom hos fisk og andre akvatiske dyr av 13. juni 1997 (Fiskesykdomsloven). Lov om tiltak mot dyresjukdommer av 8. juni (Dyresjukdomsloven). Lov om dyrevern av 20. desember 1974 (Dyrevernloven). Lov om skade på bufe av 9. juli 1926 (Bufeloven). Lov om reindrift av 9. juni 1978 (Reindriftsloven). Lov om kulturminner av 9. juni 1978 (Kulturminneloven). Alminnelig borgerlig straffelov av 22. mai 1902 (Straffeloven). Lov om kommuner og fylkeskommuner av 25. september 1992 (Kommuneloven). Lov om behandlingsmåten i forvaltningssaker av 10. februar 1967 (Forvaltningsloven). Lov om offentlighet i forvaltningen av 19. juni 1970 (Offentlighetsloven). De mest aktuelle lovbestemmelsene med kommentar basert på de respektive rundskriv m.v. Friluftsloven Friluftsloven lovfester den eldgamle allemannsretten til fri ferdsel i utmark og delvis i innmark, med visse begrensinger. Samtidig gir den berørte grunneiere rettsvern mot overgrep og skade forvoldt av allmennheten. Hovedregelen er at all ferdsel skal foregå på en hensynsfull og skånsom måte, både med henblikk på flora og fauna, og med hensyn til andre mennesker. Grunneieren har etter lovens 11 rett til å vise bort folk som opptrer hensynsløst eller ved utilbørlig adferd utsetter eiendommen eller berettigede interesser for skade eller ulempe. Skade eller ulempe som forvoldes på andres grunn kan utløse erstatningsansvar etter alminnelige rettsregler. FERDSELS- OG OPPHOLDSRETT

2 I utmark kan allmennheten ferdes fritt hele året, mens ferdsel over innmark er begrenset til tidsrommet fra 14. oktober til 30. april, forutsatt at marka er frosset eller snødekt. På innmark kan eier forby ferdsel hele året hvis denne er til nevneverdig skade. All ferdsel, både i utmark og innmark, forutsettes å skje til fots. Som innmark regnes i denne sammenheng gårdsplass, hustomt, dyrket mark, engslått, kulturbeite og skogplantefelt e.l. Det samme gjelder områder for industrielt eller annet særlig formål hvor allmenn ferdsel vil være til utilbørlig fortrengsel for eier, bruker eller andre. Det er intet generelt krav om at innmark må være inngjerdet. Bading Bading i sjøen fra stranden eller båt er tillatt for allmennheten etter friluftslovens 8 når det skjer i rimelig avstand fra bebodd hus eller hytte. Allmennhetens rett til bading i innsjø eller vassdrag er hjemlet ivannressurslovens 16. Ferdsel med båt på sjøen er fri for enhver, mens retten til bruk av båt (uten motor) i vassdrag er fastslått i vannressurslovens 16, og med motor begrenset av motorferdselslovens 4. Også landsetting og fortøyning av båt på strandstrekninger i utmark er tillatt for kortere tid uten grunneiers samtykke. Ferdsel (uten motor) på islagte vassdrag er hjemlet i vannressursloven 16. Telting og camping Telting kan skje fritt i inntil to døgn hvis det skjer mer enn 150 meter fra bebodd hus eller hytte. I motsatt fall må tillatelse innhentes hos grunneier. Plassering av bobil/campingvogn kan skje fritt langs offentlig vei i utmark, og i en avstand av minst 150 meter fra bebodd hus eller hytte. Lengere tids hensetting av telt eller campingvogn (mer enn 3 måneder) reguleres av bygningsloven 85, og tillatelse til det må innhentes hos teknisk etat i kommunen. Organisert ferdsel Organisert ferdsel krever samtykke fra grunneier dersom arrangementet kan medføre nevneverdig skade eller ulempe. (Friluftslovens 10). SJIKANØSE STENGSEL Friluftslovens 13 muliggjør straffereaksjon mot grunneier hvis denne ved stengsel eller på annen måte vanskeliggjør ferdsel som er tillatt etter loven. Uten særlig hjemmel må ingen sette opp skilt eller på annen måte kunngjøre forbud mot ferdsel eller bading på område der det er tillatt etter denne lov. Etuinngjerdet område kan godt være innmark, med begrenset ferdselsrett, mens et gjerde i utmark kan være i strid med 13, hvis det har sjikanøs karakter i forhold til allmennheten. Bruk av åpen ild Bruk av åpen ild utendørs (kaffebålet), reguleres av brannvernloven. Etter forskrift til denne loven er bruk av ild i eller i nærheten av skogsmark forbudt i tiden 15. april til 15. september. Ild som er gjort opp må ikke forlates før den er fullstendig slukket. Etter straffelovens 399 er det forbudt å tilegne seg også torv, mose, lyng, busker, kvister, løv, never, bark, bar, tørre trær eller grener og treavfall, uten eierens samtykke. Dette innebærer at det som utgangspunkt er

3 forbudt å bruke brensel fra fremmed skog i noen form. Den alminnelige oppfatningen er imidlertid at helt verdiløse tørrkvister som eieren selv ikke kan forventes å utnytte, i rimelig omfang kan nyttes til kaffekoking m. v. når det ellers er rettmessig å gjøre opp ild. I områder som er vernet etter naturvernloven, eksempelvis naturreservater, kan all vegetasjon, herunder døde busker og trær, være vernet. I slike tilfeller vil enhver bruk av åpen ild være lovstridig. Ikke bare selve brenselet er da vernet, men også gras/lyngvegetasjonen der bålet eventuelt legges. Bær- og soppsanking Straffelovens 400 sier at den som på uinnhegnet sted plukker ville bær, sopp eller blomster eller opptar røtter av ville urter, blir ikke å straffe. Regulering av ferdsel som er hjemlet i friluftsloven I områder der utfarten er stor, kan kommunestyret med samtykke fra eieren eller brukeren fastsette adferdsregler som enhver som ferdes på området plikter å følge. Reglene skal særlig ta sikte på å opprettholde ro og orden, verne dyre- og plantelivet og fremme helsetiltak og sanitære forhold. Kommunestyrets vedtak må da stadfestes av fylkesmannen. Lakseloven 1: Lovens formål er å sikre at naturlige bestander av anadrome laksefisk (laks, sjøørret og sjørøye), innlandsfisk (stasjonær fisk) og deres leveområder samt andre ferskvannsorganismer forvaltes slik at naturens mangfold og produktivitet bevares. Innenfor disse rammer skal loven gi grunnlag for utvikling av bestandene med sikte på økt avkastning, til beste for rettighetshavere og fritidsfiskere. Utenom selve lovteksten er det gitt en rekke forskrifter i medhold av lakseloven. Fredningsprinsippet I og med den nye loven av 1992, ble fredningsprinsippet innført. Det vil si at alle bestander i utgangspunktet er fredet mot fangst. Det må gjøres åpningsvedtak gjennom offentlig forskrift i hvert enkelt tilfelle for i det hele tatt å kunne beskatte en bestand. Dette skjer gjennom forskrifter som rulleres med varierende mellomrom av fylkesmannens miljøvernavdeling. Det fastsettes da en startdato, som normalt er 15. juni, og en sluttdato som normalt er 17. august for fiske i anadrome bestander. Fiske ovenfor anadrom strekning og i fjellvann kan normalt foregå hele året. Innenfor den gitte fisketiden kan grunneierne fritt innkorte sesongen, men ikke utvide den. Grunneierne kan heller ikke gjennom lokale fiskeregler sette til side andre bestemmelser som er gitt gjennom loven eller forskriftene. Bestandsrettet forvaltning

4 Man fikk også prinsippet med bestandsrettet forvaltning, der tilstanden i det enkelte vassdrag skal legges til grunn ved fastsettelse av de offentlige fiskeforskriftene for de samme vassdragene. Biotopvern Samtidig fikk man også biotopvernbestemmelsen, som ikke bare skal ivareta fisken, men også livsgrunnlaget for fisken i vassdraget. Dette innebærer at alle akvatiske organismer i vassdragene (forskjellige næringsdyr m. m.) er undergitt vern. Også vegetasjonen i og ved vassdraget er vernet gjennom forbud mot fysiske inngrep. Alle fysiske fiskeforbedringstiltak krever normalt dispensasjon, unntatt herfra er prøvefiske/utfiske i deler av vassdraget der det ikke går anadrom fisk. Fiskeretten Grunneieren har som utgangspunkt enerett på fangst av anadrome laksefisk og innlandsfisk. I vassdraget delegeres ofte denne retten til allmennheten gjennom salg av fiskekort. I sjøen kan alle, med visse begrensinger, fritt fiske etter anadrome fisk med stang hele året så lenge fisket foregår fra land, og fra båt i tiden 15. juni til 4. august. I vassdragenes fredningstid må dette fisket ikke foregå nærmere elveutløpet enn 100 meter. I mange tilfeller er grense elv/sjø fastsatt i noe avstand fra elveutløpet. Paragraf 18 i lakseloven gir personer under 16 år adgang til vederlagsfritt fiske i vassdrag i tiden 1. januar til 20. august. Denne bestemmelsen gjelder ikke i deler av vassdraget hvor det går laks, sjøørret og sjørøye. Den som ønsker å fiske etter denne bestemmelsen må ha fiskekort, men dette skal være gratis.for alt ferskvannsfiske gjelder at man på forhånd må be rettighetshaver om tillatelse! Forvaltningen av lakseloven er lagt til Miljøverndepartementet med sin forvaltningslinje via Direktoratet for naturforvaltning (DN) til fylkesmannens miljøvernavdeling. I de senere årene er en rekke forvaltningsoppgaver i medhold av loven også delegert til kommunene. Fiskesykdomsloven Denne loven tar sikte å forebygge, begrense og utrydde smittsom sykdom hos fisk og andre akvatiske organismer. Loven pålegger alle å utvise nødvendig aktsomhet, slik at det ikke oppstår fare for utvikling eller spredning av smittsom sykdom mellom akvatiske dyr, herunder fisk. I praksis har alle plikt til å varsle offentlige myndigheter hvis det er grunn til å tro at akvatiske dyr er, eller står i fare for å bli angrepet av smittsom sykdom. Tilsvarende gjelder dyresjukdomsloven for andre dyr. Fiskesykdomsloven og dyresjukdomsloven forvaltes av Landbruksdepartementet via Statens dyrehelsetilsyn til distriktsveterinæren som lokal myndighet.

5 Viltloven Også viltloven bygger på fredningsprinsippet, dvs. at alt vilt er fredet med unntak av det som det gjennom forskrift åpnes for jakt på. For å kunne utøve jakt må det avlegges en jegerprøve og man må være registrert i jegerregisteret. Dette gjelder både småvilt- og storviltjakt. Lokale jeger- og fiskerforeninger arrangerer kurs med sikte på jegerprøven. En lang rekke arter er jaktbare, men tradisjonelt er rype og hare de mest vanlige. I de senere årene er det også åpnet for jakt etter elg i distriktet, også i Narvik. Oter er fortsatt totalfredet, bl.a. gjennom en internasjonal konvensjon. Jaktretten Grunneierens enerett gjelder også her, men det selges jaktkort en rekke steder. Det tillates jakt både med og uten jakthund. Jakt i forhold til bufeloven, reindriftsloven og dyrevernloven Under jakten har jegeren ansvar for å unngå forstyrrelse og skade på beitende bufe. Jegeren har også ansvar for skade som hunden måtte forårsake. Jegeren har straffe- og erstatningsansvar. Spesielt om jakt på sel Jakt på sel reguleres av egen forskrift i medhold av selfangstloven og saltvannsfiskeloven, som er undergitt forvaltning fra Fiskeridepartementet. Jakten foregår i dag etter et kvotesystem der den enkelte jeger må søke i hvert enkelt tilfelle til Fiskeridirektoratet. Uavhengig av dette kan sel avlives hvis den gjør skade på fiskeredskap i sjøen. Sel som oppholder seg i vassdrag der det går laks, sjøørret eller sjørøye, kan avlives etter tillatelse fra Fiskeridirektoratet i det enkelte tilfelle. All øvrig jakt reguleres som nevnt etter en rekke forskrifter i medhold av viltloven. Viltloven forvaltes som utgangspunkt av Miljøverndepartementet, Direktoratet for naturforvaltning(dn) og fylkesmannens miljøvernavdeling. Søknad om dispensasjon for felling av ulike typer skadevilt sendes dit. Mange forvaltningsoppgaver etter viltloven er overført til kommunen, blant annet innen elgforvaltningen. Jakten på sel forvaltes av Fiskeridirektoratet, og henvendelser om denne må rettes dit. Den lokalefiskerirettlederen er lokal kontakt i denne forvaltningslinjen. Bygningsloven Plan- og bygningsloven har stor betydning for friluftslivet. Det er denne loven som fastsetter prosedyrer ved utarbeidelse av eksempelvis en friluftsplan. Det er med hjemmel i lovens 20 kommuneplanleggingen foregår. Loven regulerer også oppføring av hytter og lignende, og 110 fastslår straffeansvar ved ureglementert oppføring av slike. Kommunens arealplan avsetter områder til bl.a. friluftsformål, ofte definert som LNFområder. I 2 heter det bl.a.: Planlegging etter loven skal legge til rette for samordning av statlig,

6 fylkeskommunal og kommunal virksomhet og gi grunnlag for vedtak om bruk og vern av ressurser og om utbygging. All kommunal planlegging skjer i samsvar med kommuneloven,forvaltningsloven (som gir den enkelte rett til informasjon, innsyn og klageadgang i saker man er berørt av) og offentlighetsloven, som med visse unntak bl.a. gir mediene og andre innsynsrett. Naturvernloven Naturvernloven inneholder bestemmelser om bl.a. varig vern av naturområder. Formålet med slikt vern kan variere, men vanligvis er det særegne landskapstyper eller flora/fauna man ønsker å sikre for etterslektene mot skadelige inngrep. Loven gir hjemmel for ulike vernekategorier: j Nasjonalparker Store områder av tilnærmet urørt natur som i det vesentlige ligger på statens grunn. j Landskapsvernområder Egenartet natur- og kulturlandskap der tradisjonell virksomhet fortsatt kan drives etter plan. j Naturreservater Tilnærmet urørt naturområde eller område av særlig verdi som gis forholdsvis strenge vernebestemmelser. j Dyre-, fugle- eller plantefredningsområde Områder som har vesentlig betydning for planter, fugler eller dyr. j Naturminner Geologiske, botaniske eller zoologiske forekomster med høy vitenskapelig eller historisk interesse. j Plante- eller dyrelivsfredning Arter eller samfunn av planter og dyr som er sjeldne eller truet. Forvaltningen er tillagt fylkesmannens miljøvernavdeling, som også behandler søknader om dispensasjon fra vernebestemmelsene. Vernebestemmelser og kart over områdene oppbevares i kommunen for alminnelig innsyn. Motorferdselsloven Etter motorferdselslovens 1 er formålet med loven ut fra et samfunnsmessig helhetssyn å regulere motorferdselen i utmark og vassdrag med sikte på å verne om naturmiljøet og fremme trivselen. Det er en målsetting å tilgodese rekreasjonsverdier, friluftsliv og naturopplevelse. Forbud mot unødvendig motorferdsel Motorferdselsloven har som utgangspunkt at motorisert ferdsel i utmark og vassdrag er forbudt, med mindre annet følger av loven selv eller vedtak med hjemmel i loven. Dette forbudet gjelder alle, også grunneier på egen grunn.

7 Loven tar imidlertid ikke sikte på å hindre nødvendig ferdsel til anerkjente nytteformål. Det er den unødvendige og fornøyelsespregede ferdselen som reguleres. Grunneieren har etter lovens 10 rett til å forby eller begrense ferdsel på sin grunn. For enkelte transportoppgaver, eksempelvis transport av ved, har imidlertid ofte lokale jordskiftedommer bestemmelser om at slik transport også kan foregå over andres eiendom, vanligvis om vinteren. Motorferdselsloven regulerer ferdsel med alle slags motoriserte framkomstmidler i utmark og vassdrag. Det er vesentlig strengere bestemmelser for barmarkstransport enn for transport på snødekt underlag. Nasjonal forskrift Det er utarbeidet en nasjonal forskrift som er grunnlag for den praktiske lokale forvaltningen av loven. I forskriftens 1 er det blant annet fastslått at all motorferdsel i utmark og på islagte vassdrag skal foregå aktsomt og hensynsfullt for å unngå skade og ulempe for naturmiljøet og mennesker. Forskriftens 2 og 3 lister opp transportoppgaver som har hjemmel direkte i loven, og som det ikke skal søkes kommunalt løyve til. I Narvik er det transport av jaktutbytte ved jakt på elg ( 2b), her kreves bare samtykke fra berørt(e) grunneier(e). Videre er det offentlig oppsyns- og tilsynstjeneste ( 2c), transport av materialer, utstyr og arbeidsfolk ved bygging etter sendt byggemelding, begrenset til en vanlig byggeperiode vurdert etter bygningens størrelse ( 3d) og nødvendig transport av ved fra egen eiendom til bopel ( 3g). Ut over dette kan kommunen, med hjemmel i forskriftens 5, og etter skriftlig søknad, gi tillatelse til bruk av snøscooter til en del andre formål hvis gitte betingelser er oppfylt, herunder til transport av funksjonshemmede ( 5b), til eier av hytte for transport av utstyr og proviant mellom bilveg og hytte som ligger mer enn 2,5 km fra brøytet bilveg, når det i området ikke er mulighet for annen transport ( 5c) og til transport av ved utover det som er hjemlet direkte i loven ( 5e). I unntakstilfeller kan kommunen, med hjemmel i forskriftens 6, og etter skriftlig søknad, gi tillatelse til andre kjøreformål dersom søkeren påviser et særlig behov som ikke kan dekkes på annen måte, og som ikke innebærer turkjøring. Kommunen kan ikke under noen omstendighet gi dispensasjon til fornøyelses- eller turkjøring. Kommunen har heller ikke plikt til å innvilge en søknad om dispensasjon selv om betingelsen for dette er oppfylt. Avgjørelsen skal etter loven være resultat av en skjønnsmessig helhetsvurdering. Ved denne vurderingen skal behovet for transport vurderes mot mulige skader og ulemper for naturmiljøet og mennesker i forhold til lovens mål om å redusere motorferdselen til et minimum. Snøscootertransport på offentlig vei All slik transport er forbudt gjennom forskrift gitt av Vegsjefen i Nordland Forbudet gjelder på alle offentlige veier. Motorferdsel i kommuneplan I miljøverndepartementets rundskriv T-1/96 påpekes bl.a. følgende: For å sikre at motorisert ferdsel i utmark og vassdrag ikke skal komme i konflikt med hensynet til viktige naturverdier, bør kommunen ta motorferdsel opp til behandling i kommuneplanen. Det er imidlertid grunn til å være oppmerksom på at en slik vurdering og

8 markering i kommuneplanen ikke har noen rettslig virkning direkte for motorferdselen, men kun har informasjonsverdi. Plan- og bygningsloven kan ikke gi hjemmel for motorferdsel i utmark og vassdrag; det er det bare motorferdselsloven/nasjonal forskrift som kan gi. Kommunen forvalter kun 5 og 6 i Nasjonal forskrift for bruk av motorkjøretøyer i utmark og på islagte vassdrag av 15. mai Med hjemmel i denne kan kommunen gi dispensasjoner som nevnt ovenfor. Forskriftens 7 pålegger kommunen plikt til å sende oppgave over gitte snøscooterløyver til fylkesmannen to ganger i året, 30.juni og 31. desember. Kommunen kan ikke gi dispensasjon for kjøring innenfor områder som er vernet med hjemmel inaturvernloven. Her gjelder vernebestemmelsene i det enkelte område foran annet lovverk. Søknad om dispensasjon for alle transportformål der må sendes fylkesmannens miljøvernavdeling. Kulturminneloven Kulturminneloven tar sikte på å verne kulturminner og kulturmiljøer som en del av vår kulturarv og identitet og som ledd i en helhetlig miljø- og ressursforvaltning. Med kulturminner menes alle spor etter menneskelig virksomhet og lokaliteter det knytter seg historiske hendelser, tro eller tradisjon til. Kulturminner over en viss alder er automatisk fredet mot inngrep eller skade. Så lenge ikke annet er fastslått, er også et fem meter bredt belte utenfor områdets synlige eller kjente ytterkant automatisk fredet. Ved planlegging av offentlige og større private tiltak har den ansvarlige leder eller det ansvarlige forvaltningsorgan plikt til å undersøke om tiltaket kan virke inn på automatisk fredede kulturminner. Løse kulturminner fra før 1537 er statens eiendom. Det samme gjelder samiske kulturminner eldre enn 100 år. Funn av løse kulturminner skal snarest meldes til relevant myndighet. Slike funn gir rett til finnerlønn som fastsettes av departementet. Finneren kan i enkelte tilfeller få beholde funnet etter at det er undersøkt.