Fastsetting av fiskeforskrift for fiske i nedbørsfeltet til Femund- og Trysilsvassdraget og øvrige

Transkript

1 Saknr. 12/ Ark.nr. Saksbehandler: Arne Magnus Hekne Fastsetting av fiskeforskrift for fiske i nedbørsfeltet til Femund- og Trysilsvassdraget og øvrige grensevassdrag, Os, Tolga, Rendalen, Engerdal og Trysil kommune, Hedmark Fylkesrådets innstilling til vedtak: ::: Sett inn innstillingen under denne linja Fylkesrådet fastsetter med dette følgende forskrift: Forskrift for fiske i nedbørsfeltet til Femund- og Trysilvassdraget og øvrige grensevassdrag, Os, Tolga, Rendalen, Engerdal og Trysil kommuner, Hedmark Hjemmel: Fastsatt av Fylkesmannen i Hedmark og Hedmark Fylkeskommune x.x.xxxx med hjemmel i Lov av nr. 47 om laksefisk og innlandsfisk m.v. 34 og Forskrift av nr. 851 om fiske etter innlandsfisk mv. og fangst av kreps 4. Jf. også Lov om forvaltning av naturens mangfold, av nr og Formål Forskriftens formål er å sikre en helhetlig forvaltning av bestandene av innlandsfisk i nedbørsfeltet til Femund- og Trysilvassdraget, og i øvrige grensevassdrag i kommunene Os, Tolga, Rendalen, Engerdal og Trysil. Fiskeressursene skal forvaltes i samsvar med Lov av nr. 100 om forvaltning av naturens mangfold og Lov av nr. 47 om laksefisk og innlandsfisk m.v., slik at fiskebestandene bevares, samtidig som det legges til rette for utvikling og høsting av bestandene til beste for rettighetshavere og nærings- og fritidsfiskere. 2. Definisjoner I denne forskrift forstås med: a) Bunden redskap: Dette er en fellesbetegnelse for maskeredskap av tråd, spunnet av natureller kunstfibre og bundet og montert som garn, not eller ruse. b) Vänerlaks: Dette er en fellesbetegnelse på den relikte, ferskvannslåste laksen og den langtvandrende Klarälvsørreten som har gyte- og oppvekstområder i Femund-/Trysilelva, med sidevassdrag, og har regulær næringsvandring til Väneren.

2 3. Vänerlaks Vänerlaks i alle livsstadier er til enhver tid fredet. All fanget vänerlaks skal straks settes mest mulig uskadd ut igjen. 4. Om gytefredning av ørret I Litjeåa, Røa (ved Femund), Hola, Langsjøen og Sømåa og i fra utløpet av Femund til og med utløpet av Galten, herunder Gløta, Isteren, Isterfossen og Håen, er ørret fredet i perioden fra og med 1. september til og med 15. november. I disse lokalitetene og i denne perioden er aktivt fiske etter ørret ikke tillatt og all fanget ørret skal straks settes mest mulig uskadd ut igjen. I Revlingåa, fra munningen og opp til der turiststien til Svukuriset krysser åa, og Elgåa, fra munningen og opp til Elgåsjøen, er alt fiske til enhver tid forbudt. 5a. Om redskap bunden redskap Fisk på gyte- og næringsvandring skal i størst mulig grad ha fritt leide på sin vandring. Det er derfor ikke tillatt å nytte bunden redskap i rennende vann. Med unntak av: a) Garn- og notfiske etter gjedde og sik på dennes gytevandring i Tufsinga, Sømåa og Sølna. b) Garnfiske i Trysilelva sør for gangbru i Innbygda, Trysil kommune (UTM sone 32 N Ø674410). c) Garnfiske i Sømåa i perioden mellom isgang og til og med 31. juli. I Femund er det til enhver tid forbudt å fiske med bunden redskap nærmere 300 meter fra følgende elveos: Elgåa, Litjeeåa, Revlingåa og Røa. I øvrige sjøer og vann med harr- og/eller ørretbestander skal ikke bunden redskap nyttes nærmere fiskeførende innløps- eller utløpsos enn 100 meter. 5b. Om redskap agnfisk For å hindre spredning av fremmede organismer, herunder fiskearter, parasitter og sykdommer, og for å bevare stedegne arters genetiske tilpasninger, er det ikke tillatt å fiske med agnfisk som ikke forekommer naturlig på fiskeplassen. 5c. Om redskap begrensninger i antall sluker pr. båt Ved dregging i Drevsjøen, Engeren, Femund, Langsjøen, Sølensjøen og Vurrusjøen er det forbudt å nytte mer enn seks 6 sluker/stenger pr. båt. I Isteren er det forbudt å nytte mer enn fire 4 sluker/stenger pr. båt. 6. Fredningssoner ved kraftverk Om kraftverkseier ikke har merket av større sikkerhetssoner, er alt fiske forbudt innenfor oppmerket sone 100 meter oppstrøms og 150 meter nedstrøms kraftverkene i Trysilelva. 7. Dispensasjon I særlige tilfeller kan Hedmark Fylkeskommune og/eller Fylkesmannen i Hedmark gi dispensasjon fra bestemmelsene i denne forskrift, jf. henholdsvis 2 og 3 i Forskrift av nr. 851 om fiske etter innlandsfisk mv. og fangst av kreps.

3 8. Kontroll Alle fiskere plikter å la fiskeoppsynet kontrollere at utøvelsen av fisket skjer forskriftsmessig, jf. 42 i Lov av nr. 47 om laksefisk og innlandsfisk m.v. 9. Straff Brudd på denne forskriften er straffbart, jf. 49 i Lov av nr. 47 om laksefisk og innlandsfisk m.v. 10. Ikrafttreden Forskriften trer i kraft Samtidig oppheves de deler av fiskeforskriften i Os kommune, av , Tolga kommune, av , Rendalen kommune, av nr. 260, Engerdal kommune, av nr. 391, og Trysil kommune, av nr. 241, for de vassdrag som omfattes av denne forskriften. Kortnavn: Forskrift om fiske i Femund-/Trysilvassdraget og øvrige grensevassdrag i Engerdal og Trysil ::: Sett inn innstillingen over denne linja... Sett inn saksutredningen under denne linja Trykte vedlegg: - Utrykte vedlegg: -Oppsummering Høringsuttalelser Hamar, Per-Gunnar Sveen fylkesrådsleder

4 FYLKESRÅDETS VURDERING OG KONKLUSJON: Revidering av fiskeforskrift for fiske i nedbørsfeltet til Femund- og Trysilsvassdraget og øvrige grensevassdrag, Os, Tolga, Rendalen, Engerdal og Trysil kommune, Hedmark Forskriften, slik den nå foreligger, omhandler i hovedsak fylkesmannens forvaltningsområde. Det er i utgangspunktet bare forskriftens 5 a hvor fylkeskommunen har reell innvirkning og her mener fylkesrådet at det tradisjonelle fisket etter sik og gjedde med bunden redskap i rennende vassdrag er hensyntatt, samtidig som man ivaretar ørret og harr på gytevandring og da særlig med hensyn til storørretbestandene. Forskriftens 4 om gytefredning av ørret setter begrensninger bare i de elver hvor fylkesmannen mener dette er nødvendig for vern av storørret på gytevandring. En slik fredning vil gjelde for all ørret, også stasjonær ørret, men fylkesrådet mener dette er en god tilnærming da det ikke er satt fredningstider i elver og bekker som ikke ansees å ha særlig betydning for storørretens reproduksjon. Grunnlaget for at fylkesrådet mener at det ikke er behov for generell gytefredning i alt rennende vann i dette området, er at forvaltning av fiskeressursene er god organisert og man har tillitt til at de lokale forvaltningsaktørene setter nødvendig begrensninger ut fra lokal kunnskap om bestandene. Fylkesrådet mener at forskriften setter vide nok rammer for en aktiv og god lokal forvaltning av fiskearter som fylkeskommunen har forvaltningsansvaret for og at forskriften ikke er til hinder for rekruttering og folks adgang til fiske. Fylkesrådet mener derfor at forslag til fiskeforskrift for fiske i nedbørsfeltet til Femund- og Trysilsvassdraget og øvrige grensevassdrag i kommunene Os, Tolga, Rendalen, Engerdal og Trysil bør vedtas slik den foreligger. Fylkesrådets vedtakskompetanse Fylkesrådets vedtakskompetanse er hjemlet i FT-sak 95/11.

5 S A K S U T R E D N I N G: Revidering av fiskeforskrift for fiske i nedbørsfeltet til Femund- og Trysilsvassdraget og øvrige grensevassdrag, Os, Tolga, Rendalen, Engerdal og Trysil kommune, Hedmark Innledning De kommunale fiskeforskriftene i Hedmark er alle fra Mye ny kunnskap og erfaringer om fisk og fiske er ervervet siden den gang, og det er behov for å revidere fiskeforskriftene. Målsetningen er å redusere antallet fiskeforskrifter og samtidig få en mer helhetlig forvaltning av vassdragene. De kommunale forskriftene vil derfor bli avløst av forskrifter for deler av eller hele vassdrag, noe som også følger intensjonen i arbeidet med vannforskriften. Som følge av forvaltningsformens ikrafttreden overtok fylkeskommunen noen av myndighetsområdene for fiskeforvaltningen fra fylkesmannen. Fylkeskommunen har i dag forvaltningsansvar for høstbare, ikke truete, arter av innlandsfisk, mens fylkesmannen fortsatt innehar forvaltningsansvaret for truete arter. Som eksempel vil dette si at fylkeskommunen har forvaltningsansvar for vanlig ørret, harr, sik, gjedde og abbor mens fylkesmannen forvalter storørretstammene og truete arter som bl.a. gjørs. En slik deling av forvaltningen fordrer et meget tett samarbeid mellom fylkeskommunen og fylkesmannen, all den tid disse artene lever i samme vann og vassdrag. Dette medfører blant annet at fastsetting av nye forskrifter for fiske i Hedmark vil være et resultat av samarbeid mellom fylkesmannen og fylkeskommunen. Utredning Med hjemmel i 34 i lakse- og innlandsfiskloven og 4 i forskrift om fiske etter innlandsfisk mv. og fangst av kreps (innlandsfiskeforskriften), av nr. 851, kan Hedmark Fylkeskommune sammen med Fylkesmannen i Hedmark revidere og fastsette forskrifter for fiske i Hedmark. Med Lov om forvaltning av naturens mangfold (naturmangfoldloven), av nr. 100, legges det opp til at naturen med dens biologiske, landskapsmessige og geologiske mangfold og økologiske prosesser skal tas vare på ved bærekraftig bruk og vern, jf. lovens formålsparagraf ( 1). I loven har det blitt lovfestet en del prinsipper som legger nye føringer for forvaltningen. Videre sier formålsparagrafen i Lov om laksefisk og innlandsfisk m.v. (lakse- og innlandsfiskloven), av nr. 47, at bestandene av innlandsfisk og deres leveområder skal forvaltes slik at naturens mangfold og produktivitet bevares. Vanndirektivet, Forskrift om rammer for vannforvaltningen av nr. 1446, kommer også inn og legger føringer for forvaltningen av vassdrag; det legges opp til at man skal søke å forvalte vassdragene helhetlig og føre dem tilbake til naturtilstanden. Fiskesamfunnene i vassdraget Fiskesamfunnene i Femund- og Trysilvassdraget består hovedsakelig av ørret, røye, sik, harr, gjedde, lake, abbor og ørekyte. Mort forekommer i enkelte av grensevassdragene. Hovedvassdraget er det mest artsrike, mens antallet arter som hovedregel går ned jo høyere opp i vassdraget man kommer.

6 Flere definerbare storørretbestander finnes i flere større sjøer med tilhørende elver og bekker, noe som gjør at fylkesmannen har et særlig forvaltningsansvar i vassdraget i tillegg til fylkeskommunen. Flere ulike faktorer gjør at tettheten av storørret i systemet blir lav. Med unntak av bestandene med storørret, samt hensynet til prosjektet med å gjeninnføre Vänerlaks i vassdraget, foreligger det ikke store behov for å regulere fisket gjennom egen forskrift for å ivareta bestandene av fisk. Fiskeressursene i vassdraget er godt forvaltet av store forvaltningsorganer som Engerdal fjellstyre og ulike foreninger/elvelag i Trysil. Fisket i Femund- og Trysilvassdraget er pr. i dag regulert gjennom en felles driftsplan. Vurderinger i forhold til naturmangfoldloven Paragraf 7 i naturmangfoldloven legger til grunn at lovens paragrafer 8 til 12 skal legges til grunn ved utøving av offentlig myndighet. Offentlige beslutninger skal tuftes på vitenskapelig og erfaringsbasert kunnskap jf. 8 i loven. Fiskesamfunnene i vassdragene i nedbørsfeltet er relativt godt undersøkt. Sølensjøen er undersøkt både på 1980-, 1990-, og tallet, NINA har oppsummert data gjennom 30 år for storørreten i Femund og Isteren, og det er gjennomført analyser av harr og ørret i Gløta og Femundselva. Med dette ansees kunnskapsgrunnlaget som tilstrekkelig og lovens 9 om føre var prinsippet kommer ikke til anvendelse. En påvirkning av økosystemet skal vurderes ut fra den samlete belastningen økosystemet er utsatt for, jf. 10 i loven. Med unntak av to kraftverk langt nede i Trysilelva er vassdraget vernet for videre utbygging. Femund- og Trysilvassdraget representerer derfor et stort fungerende økosystem uten store påvirkninger og store behov for avbøtende tiltak. Den nye forskriften skal ligge til grunn for forvaltningen slik at den samlede belastningen ikke blir større enn at fiskeressursene i vassdraget fortsatt er fornybare, jf. formålsparagrafen i forskriften ( 1). Paragraf 11 og 12 i naturmangfoldloven anses som ikke relevante i denne saken. Prosess Den 9. februar 2012 ble det avholdt oppstartsmøte for denne forskriftsrevisjonen i Engerdal kommunehus. Her var de fleste av kommunens grunneier- og interesseorganisasjoner til stede og ga gjennom diskusjonen innspill på hvordan de så for seg den nye forskriften. Ut fra disse innspillende samt faglige vurderinger og vitenskapelige undersøkelser utført i vassdraget de senere årene ble det utformet et forslag til ny fiskeforskrift. Forslag til forskrift ble lagt ut på høring på fylkesmannens hjemmeside, omtalt i Østlendingen og sendt til berørte parter for innspill. Det kom inn i alt 12 høringsuttalelser til forslaget. Disse er vurdert i samarbeid med fylkesmannen, og flere av synspunktene er hensyntatt i foreliggende forslag til forskrift. De aller fleste høringsinnspillene kommenterte forslaget om forbud mot fiske med bunden redskap i rennende vann. Disse innspillene er imøtekommet ved at man velger å tillate fiske med bunden redskap i rennende vann etter sik og gjedde der det tradisjonelt har vært utøvd slikt fiske etter disse artene. Noen av uttalelsen gikk også mot fredningstider for ørret i rennende vann og enkelte mente også at en slik overordnet forskrift ikke var nødvendig da fiskeressursene allerede er godt forvaltet i vassdraget. Fredningstider for ørret i rennende vann er etter fylkesmannens oppfatning nødvendig for en god forvaltning av bestandene av storørret, selv om dette pr. i dag er godt ivaretatt av lokale

7 forvaltningsorganer. Både fylkeskommunen og fylkesmannen mener at noen overordnede premisser må fastsettes i forskrift for å oppnå en kontinuerlig og forutsigbar forvaltning av vassdraget. Alle høringsuttalelser ligger vedlagt saken. Fylkesrådets drøfting Fylkesrådet er av den oppfatning at det er hensiktsmessig å ta forskriftene for fiske i Hedmark opp til revisjon. Dette med grunnlag i den nye kunnskapen om fiskebestandene og om fiske som er ervervet siden 1992, men også med tanke på at fylkeskommunen nå innehar forvaltningsansvaret for deler av fiskeforvaltningen i Hedmark. Fylkesrådet mener at samarbeid mellom fylkeskommunen og fylkesmannen er meget viktig for en god fiskeforvaltning på regionalt nivå, og at disse to myndighetene fastsetter felles forskrifter for fiske. Det synes fornuftig med en avgrensning av gyldighetsområde som følger vassdrag eller deler av vassdrag, på tvers av kommunegrenser. Dette for en mer helhetlig forvaltning av fiskebestandene og for å forenkle samarbeidet mellom rettighetshaverne langs vassdragene. Fylkesrådet legger vekt på at rekruttering og tilgjengelighet til fiske, samt rammer som legger til rette for lokal forvaltning, må stå sentralt i arbeidet med revisjon av forskriftene. Forskriften, slik den nå foreligger, omhandler i hovedsak fylkesmannens forvaltningsområde. Det er i utgangspunktet bare forskriftens 5 a hvor fylkeskommunen har reell innvirkning og her mener fylkesrådet at det tradisjonelle fisket etter sik og gjedde med bunden redskap i rennende vassdrag er hensyntatt, samtidig som man ivaretar ørret og harr på gytevandring og da særlig med hensyn til storørretbestandene. Forskriftens 4 om gytefredning av ørret setter begrensninger bare i de elver hvor fylkesmannen mener dette er nødvendig for vern av storørret på gytevandring. En slik fredning vil gjelde for all ørret, også stasjonær ørret, men fylkesrådet mener dette er en god tilnærming da det ikke er satt fredningstider i elver og bekker som ikke ansees å ha særlig betydning for storørretens reproduksjon. Grunnlaget for at fylkesrådet mener at det ikke er behov for generell gytefredning i alt rennende vann i dette området, er at forvaltning av fiskeressursene er god organisert og man har tillitt til at de lokale forvaltningsaktørene setter nødvendig begrensninger ut fra lokal kunnskap om bestandene. Fylkesrådet mener at forskriften setter vide nok rammer for en aktiv og god lokal forvaltning av fiskearter som fylkeskommunen har forvaltningsansvaret for og at forskriften ikke er til hinder for rekruttering og folks adgang til fiske. Fylkesrådet mener derfor at forslag til fiskeforskrift for fiske i nedbørsfeltet til Femund- og Trysilsvassdraget og øvrige grensevassdrag i kommunene Os, Tolga, Rendalen, Engerdal og Trysil bør vedtas slik den foreligger.... Sett inn saksutredningen over denne linja