Unge bønder II 13.februar 2001
|
|
- Ingolf Kristiansen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Unge bønder II 13.februar 2001 Brita Skallerud 2. nestleder i Norges Bondelag Vi får Norge til å gro!
2 1 Landbrukspolitikk generelt
3 Hvorfor landbrukspolitikk? Landbruk behandles ulikt andre næringer i de aller fleste land, fordi: Mat er basisbehov Stedbunden og biologisk næring; langsiktighet: ingen av/på bryter Landbruket bidrar med mer enn mat og fiber. Disse tilleggseffektene er oftest avhengig av løpende produksjon Særlige norske utfordringer: Klima, geografi, topografi Særlig høyt lønns- /kostnadsnivå i en oljeøkonomi
4 Hvordan opprettholder vi et levedyktig landbruk? Verktøykassa består av: Økonomiske virkemidler tilskudd, avgifter, skatt Pris- og markedssystemer Markedsordninger målpris- og markedsreguleringssystem Juridiske virkemidler lover og forskrifter F.eks kvoter Importvern tollsatser FoU, rådgivning, kommunikasjon
5 2 Jordbruksforhandlingenes ABC
6 Forhandlingsretten Hovedavtalen av 1950 Forhandler om: - administrerte priser (målpriser) på råvarer - direkte støtte (tilskudd) - utviklingsprogram (miljø, økologi, bygde- og nær.utvikl.) Forhandler ikke om: - toll og importbestemmelser - skatter og avgifter - lover og forskrifter Gir oss en RETT, men også PLIKTER
7 Forhandlingsretten (2) Forhandlingene skjer innenfor den landbrukspolitikken som Stortinget har fastsatt. Forhandlingene skjer innenfor rammen av politisk vilje Forhandler om inntektsutvikling Sammenlikning av nivå blei fjerna av Stortinget i Det forhandles om inntektsmuligheter, ikke garantert inntektsvekst!
8 INNTEKTSUTVIKLING Jordbruket Andre Grupper
9 Jordbruksavtalens ramme minus kostnadsvekst år 1 år 2 år 3 år 4 SUM 4 år RAMME KOSTN.VEKST Bondevik 2 RAMME KOSTN.VEKST Rødgrønn
10 Produktivitetsframgang i jordbruket ,0 105,0 100,0 95,0 90,0 85,0 80,0 75,0 70,0 65,0 60,0 55,0 Antall årsverk Produksjonsvolum Kapital Antall bruk ,0 105,0 100,0 95,0 90,0 85,0 80,0 75,0 70,0 65,0 60,0 55,0
11 Regjeringenes inntektsmål for jordbruket Utviklinga i landbruket bestemt av politisk vilje Regjeringserklæringen legger viktige føringer for de neste 4 årene Regjeringen Bondevik 2001 (Sem-erklæringa): legge til rette for at aktive utøvere skal få en inntektsutvikling på linje med andre grupper i samfunnet Regjeringen Stoltenberg 2005 (Soria-Moria 1): sikre utøvere i landbruket inntektsutvikling og sosial vilkår på linje med andre grupper Soria Moria 2: Videreutvikle inntekts- og velferdspolitikken i landbruket fra forrige periode
12 Forhandlinger: Statens tilbud blir overlevert Jordbruket Jordbruket vurderer om de skal forhandle eller ikke? ovelger å ikke forhandle => Brudd og aksjoner ovelger å forhandle => Jordbruket møter Staten Velger å forhandle: opartene møtes og det legges en tidsplan opartene argumenterer for og mot hverandres krav osonderinger av kravet og mulighetsområde for løsninger Ingen saker er fastsatt før hele avtalen er i boks. oen eller alle partene kan velge å gå i brudd => forhandlingene fortsetter mellom gjenværende parter. Uansett avtale eller brudd, det blir en ny jordbruksavtale oavtale => Partenes framforhandla jordbruksavtale går til Stortinget for behandling obrudd => Statens tilbud går til Stortinget for behandling. Det blir en teknisk jordbruksavtale det året
13 Budsjettnemnda for jordbruket (BFJ) hovedoppgave Å legge fram grunnlagsmateriale til jordbruksforhandlingene for vurdering av den økonomiske situasjonen i jordbruket. Budsjettnemnda for jordbruket er sammensatt av 12 medlemmer med representanter fra: Ulike departementer (LMD (3) og FIN (2)) Uavhengig leder (nå: fra Arbeids- og inkluderingsdep.) Jordbruksorganisasjonene (NB (2), NBS (2)) Norsk Landbrukssamvirke (fellesrepr fra NB og NBS(1)) Statistisk sentralbyrå. Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning (NILF) har sekretariatet Fordelen med BFJ: Stor enighet mellom avtalepartene om tallgrunnlaget etter at BFJ har avgitt sin innstilling.
14 Budsjettnemnda utarbeider: Totalkalkylen Referansebruksberegninger Resultatkontrollen
15 Totalkalkylen: Viktigst! Jordbrukets totalregnskap og budsjett. Viser registrerte (dvs faktiske) og normaliserte tall for inntekter, kostnader, arbeidsforbruk og nettoresultat i jordbruket. Utviklinga fra 1959 til i dag. Oversikt over tilstanden i næringa. Hovedformålet er å finne vederlag til arbeid og egenkapital.
16 Totalkalkylen (tall 2009 normalisert; etter avtale) Σ Produksjonsinntekter (ca 25,0 mrd. kr) + Σ Tilskudd (ca 9,5 mrd. kr) = Σ Inntekter (ca 34,5 mrd. kr) - Σ Produksjonskostnader (23,3 mrd. kr) = Vederlag til arbeid og kapital (11,2 mrd. kr) - Kapitalslit (5,7 mrd. kr) - Realrente på lånt kapital (ikke EK, ca 0,5 mrd. kr) = Vederlag til arbeid og egenkapital (ca 10,7 mrd. kr) Dividert på antall årsverk (ca , timer) = Vederlag til arbeid og egenkapital pr årsverk ca kr. Effekt av skatt: kr/årsverk. Vederlag til arbeid og egenkapital per årsverk totalt kr
17 Hva er 1 årsverk? Årsverk er en betegnelse på arbeidskraften som dekker et helt arbeidsår 1 årsverk = 1845 arbeidstimer lagt ned i jordbruket Bruk med likt produksjonsomfang vil ha ulikt antall årsverk. Samlet arbeidsforbruk i jordbruket går ned, pga avgang av bruk og effektivisering. Arbeidsforbruket per bruk øker litt, pga økt produksjon per bruk.
18 Hva betyr vederlag til arbeid og egenkapital? Beløpet som bonden sitter igjen med for å dekke eget og leid arbeid, samt forrenting av det bonden har satt inn av egen kapital. Kostnader til leid arbeid er altså ikke kostnadsført. Egenkapitalen er ikke gitt noen forrentning
19 Jordbruksforhandlingene 2010 og Budsjettnemnda Budsjettnemnda vil før jordbruksforhandlingene 2010 legge fram: Regnskapstall for 2008 Foreløpig regnskap for 2009 Budsjettall for 2010 Legger ikke fram tall for 2011 selv om forhandlingene påvirker dette året også.
20 4 målpriser og markedsregulering
21 Målpriser Fastsettes i jordbruksavtalen Bare markedsregulator (samvirke) som er bundet av målprisen. Målprisen skal reelt sett kunne tas ut i et balansert marked Den faktisk oppnådde prisen i markedet kalles noteringspris Samvirkeforetakene som er markedsregulatorer har unntak fra konkurranseloven fordi de skal gjennomføre landbrukspolitikken
22 Målprissystemet i praksis! Pris Etter 2 uker: Adm. tollnedsettelse Verd. mrk.- pris + toll Øvre prisgrense Noteringspris MÅLPRIS v.m.-pris Markedstiltak blir gjennomført Tidsakse
23 Øvre prisgrenser og samspillet med tollvernet Overskrider noteringsprisen øvre prisgrense 2 uker på rad, settes tollsatsene ned av SLF Øvre prisgrenser: Slingringsmonn rundt målprisen MELK + 5 %, TINE ansvarlig KJØTT + 10 %, Gilde Norsk Kjøtt ansvarlig KORN + 10 %, Norske Felleskjøp ansvarlig FRUKT OG GRØNNSAKER + 12 % over gjeldende målpris, SLF noterer Jordbruksprodukter er belagt med toll ved import. Målprisene er lavere enn importpris + toll (beskytte den innenlandske produksjonen) Forskjell mellom Målpris og Øvre prisgrense for melk og kjøtt tilsvarer ca 700 mill. kr.????? (beregning må gjøres på nytt)
24
25 P1 P2 Pris Priselastisitet - Basisvarer Etterspørsel Figuren her viser at selv om en reduserer prisen kraftig (går fra P1 til P2), vil ikke dette føre til en stor økning i salget (fra M1 til M2). Å rette opp en ubalanse i markedet er med andre ord kostbart. Det skal store prisendringer til før salget øker og utbudet av varer reduseres. M1 M2 Mengde
26 Priselastisitet - luksusvarer Pris P1 P2 Etterspørsel Figuren viser at ved å redusere prisen på luksusvarer noe, vil mengde solgt vare øke. M1 M2 Mengde
27 Mottaksplikt Forsyningsplikt Markedsregulator har plikt til å ta i mot leveranser fra bonden i hele landet Fra et landbrukspolitisk ståsted, trolig det viktigste markedsregulerende tiltaket Private aktører kan velge hvilke bønder eller områder de vil ta i mot fra Markedsregulator har plikt til å forsyne forbruker og næringsmiddelindustri i hele landet sikrer lik tilgang på råvarer til alle aktører, dermed også forsyninger til dagligvarebutikker og forbrukere over hele landet Markedsregulator må anmode myndighetene om å sette ned tollen for å øke importen ved underdekning. Landbruket er unntatt fra konkurranseloven, selv om markedsregulator har dominerende markedsmakt
28 5 Tilskudd - Produksjon, struktur og distrikt
29 Hvor kommer inntekta fra? 100 % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % Marked Tilskudd 0 % 20 melkkyr S5 20 kyr økologisk S5 100 v.f.sau S slaktegris verpehøns 600 daa korn S1 60 dekar gulrot
30 Mertilskudd til distriktene (kr/liter) Melk liter = 20 kyr 3,00 2,50 Kr/liter 2,00 1,50 1,00 0,50 0,00 Jæren S2 Østl. Flatb.S1 Østl.Andre S3 Trøndelag S 4 Vestl. S5 Nord.-N. S6 Nord. _N S7
31 Hordaland Vederlag til arbeid og egenkapital pr årsverk (Gjennomsnitt Alle produksjoner. Fylker) Sogn og Fjordane Buskerud Oppland Aust-Agder Vest-Agder Nordland Møre og Romsdal Telemark Hedmark Trøndelag Rogaland Troms Akershus Vestfold Finnmark Østfold
32 Målpriser Fastsettes i jordbruksavtalen Er en maksimalpris for avtaleåret ( frukt og grønt) Overskrides målprisen i snitt for avtaleåret, skal prisen ligge tilsvarende under målpris neste avtaleår Prisen settes på en representantvare som har markedsdominans, alle andre varer kan prises fritt også økologiske varer. Målpris er ikke det samme som utbetalingspris til bonden Sentral i beregningen av AMS (gul boks i WTO) Noteringspris; prisen som svinger rundt målpris avhengig av markedssituasjonens tilbud og etterspørsel.
33 Hvorfor markedsregulering? Sikre bøndene avsetning for sine produkter Prisstabilitet Forsyninger til alle bruksområder til omtrent lik pris Prisuttak i samsvar med jordbruksavtalens forutsetninger Overproduksjon kan føre til at bonden må selge varen sin til lavere priser Underdekning fører til høyere priser for forbrukeren og en vil åpne for import.
34 Hvem har ansvaret for et balansert marked? Markedsregulatorene har reguleringsansvaret! Tine for melk Nortura for kjøtt og egg Norske Felleskjøp for korn Grøntprodusentenes samarbeidsråd for epler og poteter Jordbruket er økonomisk ansvarlige for overproduksjon Bøndene finansierer ordningene gjennom omsetningsavgiften Markedsregulator gir faglige råd om markedssituasjonen (prognoser) og mulighet for prisuttak foran forhandlingene Omsetningsorganisasjonene har mottaksplikt og forsyningsplikt
35 Hvem betaler for markedsreguleringen? Alle bønder betaler inn omsetningsavgift for varene de leverer. Omsetningsrådet forvalter omsetningsmidlene. Omsetningsavgiften varierer for hvilket produkt, sesong og om markedet er i balanse eller ikke. F.eks korn 0,02 kr/kg, melk 0,07 kr/l, svinekjøtt 0,50 kr/kg, osv. Oppdateres (2007 tall)!!! Totalt kreves det inn om lag 600 mill. kroner (2007) Midlene brukes til avsetningstiltak, faglige tiltak og opplysningsvirksomhet Markedsregulator skal ha kompensasjon for merkostnadene ved å ha markedsreguleringsansvar, men skal ikke tjene penger på å ha ansvaret
36 Markedsregulering i praksis! Mottaksplikt Forsyningsplikt Importvern Internasjonale avtaler Prognoser/planlegging Kvalitetsdefinisjoner Produksjonsregulering Prissetting (produsentrettet) Prissetting (forbrukerrettet) Innmelding/tilførselsvurdering Forskyving av slaktetidspunkt Fordeling og eventuell utskriving Logistikk og tilgjengelighet (fersk vare) Forskyving av slaktetidspunkt Fordeling og eventuell utskriving Logistikk og tilgjengelighet (fersk vare) Frakttilskuddordninger og geografisk utjevning Informasjon Reklame og opplysningsvirksomhet Regulering i tid (fryselager) Reguleringseksport eller suppleringseksport Statistikk (beregning/oppfølging) Faglig virksomhet (FoU, produktutvikling, avl)
37 Virkemidler korn til kraftfôr IMPORTVERN Målpris på bygg, havre og oljevekster NB: Ikke målpris på ferdig kraftfôr. Målpris er inn på 4 anlegg ved Oslofjorden Avgifter på proteinråvarer Disse har vært 0 eller nær 0, fordi importprisen på soya er høy Prisnedskrivingstilskudd Frakttilskudd Mellomfrakt Stedsfrakt
38 Målprissystemet - korn Målpris på bygg, havre og oljevekster NB: Ikke målpris på ferdig kraftfôr. Samme prinsippet som for melk og kjøtt, men ligger nærmere produsent. NB! Ingen garantert pris Målpris er inn på 4 anlegg ved Oslofjorden. Stedskorrigering Knyttet opp til basiskvaliteter Vanninnhold Hektolitervekt Fremmede bestandsdeler Alt korn, oljefrø og andre råvarer som kjøpes skal ha tilfredsstillende hygienisk kvalitet. Eks. Lukt, smak, mugg, plantevernmiddelrester osv. Partier kan avvises. Kornhandler: Fritt til å prise etter kvalitet. Skallinnhold, protein innhold, etc.
39 Markedsregulering hvem dekker kostnadene Samme prinsipp for korn som melk og kjøtt Samvirke er markedsregulator Bonden (kornbonden) dekker markedsreguleringskostnadene Omsetningsavgift Konkurransenøytral Mottaksplikt Informasjonsplikt (Bransjeforum) Prognoser Markedsregulator skal få dekket kostnadene, verken mer eller mindre NB: Må ha en dominerende markedsposisjon (være prisledende) for å kunne ha en effektiv markedsregulering.
40 Prisnedskrivingstilskudd Formålet med prisnedskrivingstilskuddet er å sikre avsetning av norsk korn gjennom markedsordningen for å bidra til likeverdige vilkår mellom husdyrprodusenter med egenkornproduksjon og husdyrprodusenter uten slik produksjon. Prisnedskrivingstilskuddet skalogså bidra til reduserte priser på korn som råvare til matmel og kraftfôr. (SLF Rundskriv des 2009) Prisen på norsk korn skrives ned med 30,8 øre/kg ved salg til kornkjøper (gikk ned med 6 øre/kg i 2008, opp med 5 øre/kg i 2009). Senker kraftfôrprisen Viktig for å sikre at det norske kornet omsettes gjennom markedsordningen Hindre hjemmemaling. Like forkostnader mellom bruk med og uten egen kornproduksjon Hjemmemaling utgjør 1-2% av samlet kornprod, men omfanget øker Redusere fare for sykdomsutbrudd. (Varmebehandling i kraftfôrind.) Sikre produksjonsfordelingen mellom ulike landsdeler
41 Hva skjer hvis prisnedskrivingstilskuddet reduseres? Råvareprisen på norsk korn øker tilsvarende. (evt. Sette ned målprisen) Tollen på importert korn øker tilsvarende Tollen på andre importerte karbohydrater øker tilsvarende Avgift på norsk protein og reststoffer fra soyaindustri må øke ca 1,6 x redusert prisnedskrivingstilskudd Toll på importert protein (rapsmel, maismel, soyamel) må økes I sum utgjør disse råvarene ca 90-95% av kraftfôrråvarene.
42 Markedsregulering Hovedideen bak markedsreguleringen er å balansere tilbud og etterspørsel av landbruksråvarer gjennom ulike tiltak i den hensikt å gjøre det mulig å oppnå de priser som er avtalt mellom staten og jordbruket i jordbruksavtalen
43 Hvem er markedsregulatorer? Nortura er på kjøtt og egg Tine er på mjølk Felleskjøpet er på korn
44 Hvorfor markedsregulering? Sikre bøndene avsetning for sine produkter Prisstabilitet Forsyninger til alle bruksområder til omtrent lik pris Prisuttak i samsvar med jordbruksavtalens forutsetninger Overproduksjon kan føre til at bonden må selge varen sin til lavere priser Underdekning fører til høyere priser for forbrukeren og en vil åpne for import.
45 Øvre prisgrense Forbrukervernet Fastsettes av avtalepartene (% sats etc) Eksisterer kun for tolladministrasjon (tollnedsettelse) I dag 10% over målpris. Kan legges 10% over gjennomsnittlig noteringspris for foregående avtaleår. Ved prisreduksjon pga markedsoverskudd: Reduksjon i øvre prisgrense tilsvarende reduksjon i noteringspris minus et bunnfradrag på for eksempel 10%. Eksempel: 12% prisreduksjon gir 2% reduksjon i øvre prisgrense. Innebærer vesentlig forskjell fra situasjonen for kylling.
46 Øvre prisgrenser og samspillet med tollvernet Overskrider noteringsprisen øvre prisgrense 2 uker på rad, settes tollsatsene ned av SLF Øvre prisgrenser: Slingringsmonn rundt målprisen MELK + 5 %, TINE ansvarlig KJØTT + 10 %, Gilde Norsk Kjøtt ansvarlig KORN + 10 %, Norske Felleskjøp ansvarlig FRUKT OG GRØNNSAKER + 12 % over gjeldende målpris, SLF noterer Jordbruksprodukter er belagt med toll ved import. Målprisene er lavere enn importpris + toll (beskytte den innenlandske produksjonen) Forskjell mellom Målpris og Øvre prisgrense for melk og kjøtt tilsvarer ca 700 mill. kr.????? (beregning må gjøres på nytt)
47 Styringspris Dersom målprisen overskrides som gjennomsnitt for avtaleåret, skal det fastsettes en særskilt styringspris for det påfølgende avtaleår. Styringsprisen fastsettes slik at oppnådd pris skal ligge tilsvarende under i det påfølgende avtaleåret Eventuelle avvik fra dette, som følge av særskilte forhold skal avtales mellom partene. Prisuttaket for korn lå ca 5 øre/kg over målpris i avtaleåret I prinsippet skulle da målprisen for korn i avtaleåret ligge 5 øre/kg under. Men, dette ble ikke iverksatt pga den spesielle markedssituasjonen for korn. I lå man 30 øre over målpris for storfekjøtt og for avtaleåret lå en da 30 øre under målpris +?????? I år eller fjor?? Styringspris gjelder ikke for grøntsektoren
48 Mottaksplikt Forsyningsplikt Markedsregulator har plikt til å ta i mot leveranser fra bonden i hele landet Fra et landbrukspolitisk ståsted, trolig det viktigste markedsregulerende tiltaket Private aktører kan velge hvilke bønder eller områder de vil ta i mot fra Markedsregulator har plikt til å forsyne forbruker og næringsmiddelindustri i hele landet sikrer lik tilgang på råvarer til alle aktører, dermed også forsyninger til dagligvarebutikker og forbrukere over hele landet Markedsregulator må anmode myndighetene om å sette ned tollen for å øke importen ved underdekning. Landbruket er unntatt fra konkurranseloven, selv om markedsregulator har dominerende markedsmakt
49 Soria Moria II og samvirke og markedsordningene Videreføre jordbruksforhandlingene og markedsordningene. Samvirkets rolle som markedsregulator og avtaker av norske råvarer fra hele landet skal sikres
50 Markedsregulatorrollen Mottaksplikten Tilnærmet lik pris Innfraktordninger Uttak av målpris Avtalepartene fastsetter målpris Markedsregulators ansvar å følge opp avtalte priser Forsynings- og informasjonsplikten Sikre like konkurransevilkår
51 Markedsregulatorrollen II Markedsregulering Pris som hovedvirkemiddel Lagring, eksport, andre anvendelsesområder m.v. Produksjonsregulering Storfekjøtt volummodellen Ikke målpris, men øvre prisgrense Markedsregulator fastsetter prisløype Begrensninger i markedsreguleringsaktivitetene
52 Effektive samvirkeorganisasjoner Eierstyring Aktive eiere med langsiktig perspektiv Kompetanse i styrene Produksjonsøkonomien i fokus Konkurranse i markedet Politisk rammebetingelse Alternativt import?? Samvirke som hovedkanal
53 Samvirket og politikk Brukernytte ikke investornytte Samvirke som forvalter av markedsordningene Kompensasjon for kostnadene ved å være markedsregulator
54 Samvirke og nye næringer på gården Inn på tunet Nisjeproduksjon av mat Grønt reiseliv Bygdeservice Bioenergi bondevarme Biogass leveranse av husdyrgjødsel til biogass-anlegg og mottak av biorest fra biogass-anlegg
55
56 E24 6.nov.2009
Endringer i markedsordninger for kjøtt og egg
Endringer i markedsordninger for kjøtt og egg Per Harald Agerup 3. des. 2008 Vi får Norge til å gro! Målpriser Fastsettes i jordbruksavtalen Bare markedsregulator (samvirke) som er bundet av målprisen.
DetaljerLandbrukspolitikk Jordbruksforhandlinger Inntekt virkemidler. Berit Hundåla
Landbrukspolitikk Jordbruksforhandlinger Inntekt virkemidler Berit Hundåla Næring med nasjonal betydning Norsk matproduksjon representerer en av Norges få komplette verdikjeder med betydelig verdiskaping
DetaljerEndringer i markedsordninger for kjøtt og egg
Endringer i markedsordninger for kjøtt og egg Per Harald Agerup 3. febr. 2009 Vi får Norge til å gro! Hvorfor endringer? WTO-avtala fra 1994 Målpris: fastsettes i jordbruksforhandlingene. I henhold til
DetaljerLandbrukspolitikk. 20.02.2014 Berit Hundåla
Landbrukspolitikk 20.02.2014 Berit Hundåla Mat og foredlingsindustri Norge har ca 45 000 gårdsbruk Selvforskyningsgraden er ca 50 % Totalt er ca 90 000 sysselsatt i jordbruk og foredlingsindustrien. Næringsmiddel-
DetaljerDisposisjon. Jordbruksoppgjør fra A-Å: Korn- og kraftfôrpolitikk WTO. Målpriser/Markedsreg: Formål Kraftfôrpriser Kraftfôr eller grovfôr?
Landbrukspolitikk Disposisjon Jordbruksoppgjør fra A-Å: Hvorfor landbrukspolitikk? Forhandlingsmaterialet Budsjettnemnda Totalkalkyle - Referansebruk Inntektsbegrep - årsverk Hva er Ramme? Gangen i forhandlingene
DetaljerJordbruksforhandlinger
Jordbruksforhandlinger Hva betyr de for landbrukets organisasjoner? 22. juni 2018 Anders J. Huus Forhandlingsretten Det forhandles om inntektsmuligheter Ikke garantert inntekt! Hovedavtalen av 1950 Forhandler
DetaljerJordbruksforhandlinger. NMBU 1.november 2016 Brita Skallerud
Jordbruksforhandlinger NMBU 1.november 2016 Brita Skallerud Forhandlingsretten - Hovedavtalen av 1950 Det forhandles om inntektsmuligheter, ikke garantert inntekt! Forhandler om: - administrerte priser
DetaljerLandbrukspolitikk og marked. Lars Petter Bartnes NMBU studenter 2. November 2016
Landbrukspolitikk og marked. Lars Petter Bartnes NMBU studenter 2. November 2016 02.11.2016 2 Hvorfor gripe inn med virkemiddel i markedet for jordbruksvarer? Korrigere for markedssvikt Redusere negative
DetaljerMarkedsmekanismer for en markedsregulator
Markedsmekanismer for en markedsregulator Formålet med markedsbalanseringen Å sikre avsetning for bonden sine råvarer til forutsigbar og stabil pris. Markedsreguleringen er ikke til for å redusere risiko
DetaljerTirsdag 14. februar kl på Blæstad, 2. etg i hovedbygningen, Høyvangvn. 40, 2322 Ridabu.
Hedmark Bondelag Tirsdag 14. februar kl. 10.00 på Blæstad, 2. etg i hovedbygningen, Høyvangvn. 40, 2322 Ridabu. Fylkesstyret avsetter 2 timer til dette kontaktmøte, og vi beregner 10 minutter (maks 15
DetaljerNorsk landbrukspolitikk, nasjonale og internasjonale muligheter og begrensninger. Eli Reistad
Norsk landbrukspolitikk, nasjonale og internasjonale muligheter og begrensninger Eli Reistad Gårdbruker i Sigdal, Buskerud, korn og skog Tidligere nestleder i Norges Bondelag 4 år med jordbruksforhandlinger
DetaljerVelkommen. Markedsreguleringer et gode for fellesskapet eller gammelt tankegods?
Velkommen Markedsreguleringer et gode for fellesskapet eller gammelt tankegods? Disposisjon 1. Er markedsreguleringer gammelt tankegods eller et gode for felleskapet? 2. Om markedsregulering i Norge 3.
DetaljerHvorfor produsere mat i Norge?
Hvorfor produsere mat i Norge? Hvorfor ikke importere all maten? Mat er basisbehov. Gjennom FN-konvensjonen har hver stat forpliktet seg til å sørge for matsikkerhet for sine innbyggere. Moralsk og etisk
DetaljerAktuelle saker for Norges Bondelag 2009 / 2010. ledermøte Telemark
Aktuelle saker for Norges Bondelag 2009 / 2010 ledermøte Telemark Brita Skallerud 2.nestleder i Norges Bondelag Vi får Norge til å gro! Næringspolitikk (1) Redusere den kronemessige inntektsavstanden vesentlig
Detaljer22. mai 2009 Forslag til forskriftsendringer som følge av overgang fra målprissystem til en volumbasert regulering av storfekjøtt
Høringsnotat 22. mai 2009 Forslag til forskriftsendringer som følge av overgang fra målprissystem til en volumbasert regulering av storfekjøtt 2 1 INNLEDNING Norge har forpliktelser etter WTO-avtalen om
DetaljerPolitikk virker! Frøydis Haugen, 2. nestleder i Norges Bondelag
Politikk virker! Frøydis Haugen, 2. nestleder i Norges Bondelag Hvorfor produsere mat i Norge? når Norge er: våtere kaldere brattere mer avsides og dyrere enn andre land Økt norsk matproduksjon Mat er
DetaljerHvordan løfte norsk kornproduksjon. Elverum 30 mai 2016
Hvordan løfte norsk kornproduksjon Elverum 30 mai 2016 Einar Frogner styremedlem Norges Bondelag Klima er vår tids største utfordring Korn- og kraftfôrpolitikken er det viktigste styringsverktøyet i norsk
DetaljerKorn, kraftfôr og markedsregulering i kornsektoren. Kontaktseminar NMBU-studenter
Korn, kraftfôr og markedsregulering i kornsektoren Kontaktseminar NMBU-studenter 27.10.2015. Høye ambisjoner for norsk matproduksjon Stortingsmelding nr. 9 (2011-2012) vektlegger: Økt matproduksjon (1%
DetaljerTotalregnskapet for jordbruket. v / Lars Johan Rustad Forelesning NMBU
Totalregnskapet for jordbruket. v / Lars Johan Rustad Forelesning NMBU 14.11.2017 Et ledende kompetansemiljø NIBIOs hovedområder er landbruk, mat, klima og miljø 680 ansatte Forskningsstasjoner og nettverk
Detaljer-Om 40 år 9 mrd. mennesker (er 7 mrd i dag). - Om 20 år er vi 1 mill. flere mennesker i Norge -Velferdsøkning på jorda. Spiser mer kjøtt.
1 -Om 40 år 9 mrd. mennesker (er 7 mrd i dag). - Om 20 år er vi 1 mill. flere mennesker i Norge -Velferdsøkning på jorda. Spiser mer kjøtt. FN beregnet at matproduksjonen må øke med 60 % de neste 40 åra.
DetaljerMarkedsregulering og markedssituasjonen for sau/lam
Markedsregulering og markedssituasjonen for sau/lam 03.04.2017 Nortura markedsregulator på kjøtt og egg Hensikten med markedregulering Sikre avsetning for bonden sine produkt til en forutsigbar og stabil
DetaljerHøring - regelverk under Omsetningsrådet
Vår dato: 22.05.2009 Vår referanse: 200909130- Deres dato: Deres referanse: Vedlegg: Kopi til: Høringsinstanser i henhold til liste Postadresse: Postboks 8140 Dep. NO-0033 Oslo, Norway Besøksadresse: Stortingsgt.
DetaljerTotalregnskapet for jordbruket. v / Lars Johan Rustad Forelesning NMBU
Totalregnskapet for jordbruket. v / Lars Johan Rustad Forelesning NMBU 15.11.2016 Et ledende kompetansemiljø NIBIOs hovedområder er landbruk, mat, klima og miljø 680 ansatte Forskningsstasjoner og nettverk
DetaljerLandbrukspolitikk. Marit Epletveit, Rogaland Bondelag
Landbrukspolitikk Marit Epletveit, Rogaland Bondelag Rogaland Bondelag Største fylkeslag 6 376 medlemmar. Norges Bondelag 63 000 medlemmar. Viktige arbeidsområde: Politisk kontakt Medlemskontakt Organisasjonsarbeid
DetaljerTotalregnskapet for jordbruket. Litt om NILFs faste oppgaver.
Totalregnskapet for jordbruket. Litt om NILFs faste oppgaver. Forelesning UMB 18.09.2013 Lars Johan Rustad Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning www.nilf.no Fungerende direktør Lars Johan Rustad
DetaljerForelesning i kurset Landbrukspolitikk NMBU, 04.11. 2015. Korn- og kraftfôrpolitikken og markedsordningen for korn
Forelesning i kurset Landbrukspolitikk NMBU, 04.11. 2015 Korn- og kraftfôrpolitikken og markedsordningen for korn Kornproduksjonen i Norge Arealbruken Viktige utviklingstrekk Import Kraftfôrpolitikken
DetaljerJordbruksavtalen. Kurs Landbrukspolitikk 19. februar 2019 Anders J. Huus
Jordbruksavtalen Kurs Landbrukspolitikk 19. februar 2019 Anders J. Huus Stortinget setter mål. Avtalepartene følger opp Matsikkerhet og beredskap Sikre forbrukerne trygg mat Økt matvareberedskap Landbruk
DetaljerJordbruksavtalen 2008
Arbeidsdokument 28.november 2008 Statens forhandlingsutvalg for jordbruksoppgjøret Jordbruksavtalen 2008 Justeringsforhandlinger Innhold: 1 Grunnlaget...1 2 Utviklingen i markedene...2 3 Kompensasjon...3
DetaljerRESULTATKONTROLLEN II DETALJERT DEL INNHOLD
RESULTATKONTROLLEN II DETALJERT DEL INNHOLD 12 PRODUKSJONSGRUNNLAG OG STRUKTURUTVIKLING...201 13 PRODUKSJON...243 14 DISTRIKTSPOLITIKK OG SYSSELSETTING...248 15 INNTEKTER...260 16 PRISER...262 17 LIKESTILLING...264
DetaljerHva betyr samvirke for meg som bonde? Landbrukshelga i Akershus Hurdal, 22.-23.01.11. Ole-Jakob Ingeborgrud
Hva betyr samvirke for meg som bonde? Landbrukshelga i Akershus Hurdal, 22.-23.01.11 Ole-Jakob Ingeborgrud Temaer Norsk Landbrukssamvirke kort presentasjon Hva er samvirke? Hvorfor samvirke i landbruket?
DetaljerRegjeringens satsing på økologisk landbruk; hvilke konsekvenser får dette for korn og kraftfôrindustrien?
Regjeringens satsing på økologisk landbruk; hvilke konsekvenser får dette for korn og kraftfôrindustrien? Politisk rådgiver Sigrid Hjørnegård, Innlegg på Kornkonferansen 25 januar 2007 1 15 prosent av
DetaljerHedmark har unike muligheter for å bidra til økt matproduksjon hva må til? Einar Myki Leder Hedmark Bondelag
Hedmark har unike muligheter for å bidra til økt matproduksjon hva må til? Einar Myki Leder Hedmark Bondelag Nationen 04.09.12 (NTB) Utvikling framover Verdens befolkning har passert 7 mrd. Prognosert
DetaljerMarkedsordningen for korn en grunnleggende innføring
Markedsordningen for korn en grunnleggende innføring Kurs i korn- og kraftfôrpolitikk Norske Felleskjøp 25.10.2017 Lars Fredrik Stuve Stortinget har gitt Norske Felleskjøp fornyet tillitt som markedsregulator
DetaljerMarkedsordningen for korn en grunnleggende innføring
Markedsordningen for korn en grunnleggende innføring Kurs i korn- og kraftfôrpolitikk Norske Felleskjøp 7.11.2017 Ole N. Skulberg Stortinget har gitt Norske Felleskjøp fornyet tillitt som markedsregulator
DetaljerJordbruksforhandlingene En barriere er brutt!
Jordbruksforhandlingene 2013 En barriere er brutt! Prioriterte områder: De beste mulighetene for produksjonsøkning er for: Storfekjøtt Korn Grøntsektoren Ramme og inntekt Totalt er ramma på 1270 mill kr.
DetaljerVi er rike, men hvert land vil først sørge for sine ved matmangel
Hvorfor ikke importere all maten? Mat er basisbehov. I følge FN konvensjonen skal alle land sørge for matsikkerhet for sine innbyggere. Moralsk og etisk ansvar. Husk 1 mrd sulter. Klimaendringer i og stor
DetaljerMarkedsordninger i landbruket og landbrukets løsninger for mindre klimautslipp
Markedsordninger i landbruket og landbrukets løsninger for mindre klimautslipp Orientering for Ulefoss Rotary 14. mars 2019 Jan Thorsen org. sjef Telemark Bondelag Telemark Bondelag - hvem er vi og hva
DetaljerLandbrukspolitikk Økonomiske virkemidler. NMBU-studenter 23. November 2017 Anders J. Huus
Landbrukspolitikk Økonomiske virkemidler NMBU-studenter 23. November 2017 Anders J. Huus 95 79 91 91 GALSKAPEN VG 4. april 2002 Omkring 10 000 landbruksbyråkrater i Norge jobber for å håndtere de rundt
DetaljerKORN Utfordringer ved bruk av norsk korn og oljefrø. Lars Fredrik Stuve Adm. dir. Norske Felleskjøp
KORN 2017 Utfordringer ved bruk av norsk korn og oljefrø Lars Fredrik Stuve Adm. dir. Norske Felleskjøp Ny jordbruksmelding, Meld.St. nr. 11 (2016-2017) I kapittel 10.10 Korn heter det: Regjeringen vil:
DetaljerKorn og kraftfôrpolitikken
Korn og kraftfôrpolitikken Eit vere eller ikkje vere for fjordabonden? AGRO NORDVEST 10.11.2012 Lars Fredrik Stuve Norske Felleskjøp Hovedmålene i korn og kraftfôrpolitikken er å: sikre avsetningen av
DetaljerStatistikksamling Markedsordningen for korn
Statistikksamling Markedsordningen for korn Samling av aktuell statistikk Spesielt oppsummering av sesongen 2017/2018 Norske Felleskjøp 1 Statistikksamling 2017/2018 Tabellnavn INNHOLD 1. Areal 1.1 Areal
DetaljerJordbruksmelding 2016 «Endring og utvikling En fremtidsrettet jordbruksproduksjon» eller et massivt angrep på landbrukspolitikken?
Jordbruksmelding 2016 «Endring og utvikling En fremtidsrettet jordbruksproduksjon» eller et massivt angrep på landbrukspolitikken? Per Skorge 18. januar Hovedinntrykk Positiv omtale av effekten av eksisterende
DetaljerBedring i økonomien for gårdsbruk i Nord-Norge
Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning (NILF) Distriktskontoret i Bodø Utfyllende pressemelding fra NILF, 24.11.2005 Bedring i økonomien for gårdsbruk i Nord-Norge Driftsgranskingene i jordbruket
DetaljerJordbruksforhandlingene 2015- Innspill fra Norsk Fjørfelag
Jordbruksforhandlingene 2015- Innspill fra Norsk Fjørfelag Oppsummering av hovedpunkter NFL foreslår at alle høner opp til konsesjonsgrensen,7500, blir berettiget produksjonstilskudd med minimum uforandret
DetaljerStatistikksamling Markedsordningen for korn
Statistikksamling Markedsordningen for korn Samling av aktuell statistikk Spesielt oppsummering av sesongen 2015/2016 Norske Felleskjøp 1 Statistikksamling 2015 Tabellnavn INNHOLD 1. Areal 1.1 Areal per
DetaljerNMBU 2013. Johnny Ødegård
NMBU 2013 Johnny Ødegård TINE - Nøkkeltall Meierianlegg/sentrallagre Terminaler Økonomi Omsetning 19.400 MNOK Driftsresultat 1.176 MNOK Egenkapital 41% Industri 40 meierier -> 35 i løpet av 2013 2 sentrallagre
DetaljerMarkedsbalansering i kjøttsektoren v/jakob Simonhjell, Totalmarked kjøtt og egg, Nortura Hvorfor markedsregulering og hvordan balanserer vi markedet?
Markedsbalansering i kjøttsektoren v/jakob Simonhjell, Totalmarked kjøtt og egg, Nortura Hvorfor markedsregulering og hvordan balanserer vi markedet? Mottaks- og forsyningsplikt Framtidige utfordringer
DetaljerØkt matproduksjon på norske ressurser
Økt matproduksjon på norske ressurser Kan landbruket samles om en felles grønn visjon for næringa hvor hovedmålet er å holde hele jordbruksarealet i drift? Per Skorge Hvordan ser verden ut om 20 år? Klimautfordringer
DetaljerStatistikksamling Markedsordningen for korn
Statistikksamling Markedsordningen for korn Samling av aktuell statistikk Spesielt oppsummering av sesongen 2016/2017 Norske Felleskjøp 1 Statistikksamling 2016/2017 Tabellnavn INNHOLD 1. Areal 1.1 Areal
DetaljerÅrsmøtet i Norske Felleskjøp 2015
Årsmøtet i Norske Felleskjøp 2015 Norske Felleskjøp SA Formål Norske Felleskjøp SA ivaretar sine medlemmers interesser i landbruket ved å løse fellesoppgaver på vegne av medlemmene gjennom aktiv markedsregulering
DetaljerLandbruk og distriktspolitikk SR 21/10 2015 A. Modell: Landbruk og lokalisering - Von Thünen (1783-1850)
Landbruk og distriktspolitikk SR 21/10 2015 A. Modell: Landbruk og lokalisering - Von Thünen (1783-1850) To elementer: (i)lønnsomhet ved alternative produksjoner ved prisen i markedet (senteret) og (ii)
DetaljerSamvirke som forretningsstrategi
Samvirke som forretningsstrategi Hell 5/10 11 Frode Vik Samvirke og framtida Einar 02.11.2011 Høstbjør 1 Sundvollen 2.11.11 Samvirke og framtida? Hvorfor er samvirke aktuelt som aldri før? Hvorfor er kunnskap
DetaljerLandbrukspolitikk. NMBU-studenter 27. Oktober 2015 Anders J. Huus
Landbrukspolitikk NMBU-studenter 27. Oktober 2015 Anders J. Huus 95 79 91 91 Hvorfor produsere mat i Norge? Når Norge er: Våtere Kaldere Brattere Mer avsides og Dyrere enn andre land Fordi.. Mat er basisbehov.
DetaljerStatistikksamling Markedsordningen for korn
Statistikksamling Markedsordningen for korn Samling av aktuell statistikk Spesielt oppsummering av sesongen 2014/2015 Norske Felleskjøp 1 Statistikksamling 2015 Tabellnavn INNHOLD 1. Areal 1.1 Areal per
DetaljerOm tabellene. Januar - februar 2019
Om tabellene "Om statistikken - Personer med nedsatt arbeidsevne" finner du på nav.no ved å følge lenken under relatert informasjon på siden "Personer med nedsatt arbeidsevne". Fylke. Antall I alt I alt
DetaljerPersoner med nedsatt arbeidsevne. Fylke og alder. Tidsserie måned
Om tabellene "Om statistikken - Personer med nedsatt arbeidsevne" finner du på nav.no ved å følge lenken under relatert informasjon på siden "Personer med nedsatt arbeidsevne". Fylke. Antall I alt I alt
DetaljerOm tabellene. Januar - mars 2019
Om tabellene "Om statistikken - Personer med nedsatt arbeidsevne" finner du på nav.no ved å følge lenken under relatert informasjon på siden "Personer med nedsatt arbeidsevne". Fylke. Antall I alt I alt
DetaljerPersoner med nedsatt arbeidsevne. Fylke og alder. Tidsserie måned
Om tabellene "Om statistikken - Personer med nedsatt arbeidsevne" finner du på nav.no ved å følge lenken under relatert informasjon på siden "Personer med nedsatt arbeidsevne". Fylke. Antall I alt I alt
DetaljerPersoner med nedsatt arbeidsevne. Fylke og alder. Tidsserie måned
Om tabellene "Om statistikken - Personer med nedsatt arbeidsevne" finner du på nav.no ved å følge lenken under relatert informasjon på siden "Personer med nedsatt arbeidsevne". Fylke. Antall I alt I alt
DetaljerPersoner med nedsatt arbeidsevne. Fylke og alder. Tidsserie måned
Om tabellene "Om statistikken - Personer med nedsatt arbeidsevne" finner du på nav.no ved å følge lenken under relatert informasjon på siden "Personer med nedsatt arbeidsevne". Fylke. Antall I alt I alt
DetaljerOm tabellene. Januar - mars 2018
Om tabellene "Om statistikken - Personer med nedsatt arbeidsevne" finner du på nav.no ved å følge lenken under relatert informasjon på siden "Personer med nedsatt arbeidsevne". Fylke. Antall I alt I alt
DetaljerNorges Bondelag Vår dato Revisjon Vår referanse
Norges Bondelag Notat Vår dato Revisjon Vår referanse 13.5.214 13/1325-8 Utarbeidet av Anders Huus/ Elin Marie Stabbetorp Til Kopi til Inntektsvirkninger for ulike produksjoner, bruksstørrelser og geografisk
DetaljerSamvirke, trenger vi det? 1
Samvirke, trenger vi det? 1 TINEs historie 1854 Meieridrift settes i gang i Norge/samvirke i fjellet 1856 Rausjødalen Meieri etableres, med 40 andelshavere 1860 Tekniske nyvinninger og meieriskoler 1881
DetaljerForelesning i kurset Landbrukspolitikk NMBU, Lars Fredrik Stuve. Korn- og kraftfôrpolitikken. Markedsordningen for korn
Forelesning i kurset Landbrukspolitikk NMBU, 21.10. 2014 Lars Fredrik Stuve Korn- og kraftfôrpolitikken Markedsordningen for korn Kornproduksjonen i Norge Arealbruken Viktige utviklingstrekk Import Kraftfôrpolitikken
DetaljerOm tabellene. Januar - desember 2018
Personer med nedsatt arbeidsevne. Fylke og alder. Om tabellene "Om statistikken - Personer med nedsatt arbeidsevne" finner du på nav.no ved å følge lenken under relatert informasjon på siden "Personer
Detaljer2. Hva er markedsbalansering (markedsregulering)?
Norges Bondelag notat Vår dato Revisjon Vår referanse 18.08.2015 15-695 Utarbeidet av Eli Reistad Til Kopi til Markedsbalanseringsutvalget - høringsnotat 1. Bakgrunn, frister og framdrift Et utvalg oppnevnt
DetaljerMarkedsregulerings betydning og arbeidet i markedsbalanseringsutvalget v/kjersti Hoff
Markedsregulerings betydning og arbeidet i markedsbalanseringsutvalget v/kjersti Hoff Hva er vi bedt om å utrede Utvalgsmedlemmer Markedsreguleringen i dag Hvor langt har utvalget kommet Videre prosess
DetaljerØkt matproduksjon hva skal til? Gjennestad, Per Skorge
Økt matproduksjon hva skal til? Gjennestad, 25.02.2015 Per Skorge Komplett næringskjede fra jord til bord 90 000 i jordbruk og foredling 43 000 jordbruksforetak 14 mrd kr - støtte 38 mrd kr - omsetning
DetaljerUtfordringer og muligheter
Utfordringer og muligheter Verdikjeden korn og kraftfor Kristen Bartnes, direktør Landbruk, Felleskjøpet Agri SA Kornkonferansen 26.01.2015 År 1990 Årsaker Svekket lønnsomhet Nedbygging av dyrket mark
DetaljerDET KONGELIGE LANDBRUKS- OG MATDEPARTEMENT
DET KONGELIGE LANDBRUKS- OG MATDEPARTEMENT Statsråden Næringskomiteen Stortinget 0026 OSLO Deres ref MH/fg Vår ref Dato 14/787 06.06.2014 Spørsmål fra medlemmer i Arbeiderpartiet i Næringskomiteen- Vedr.
DetaljerMøte med Mat- og landbruksministeren. Oslo, 5. desember 2013
Møte med Mat- og landbruksministeren Oslo, 5. desember 2013 Møte med Mat- og landbruksministeren Kort om Norturas virksomhet Markedssituasjonen Storfe Gris Andre dyreslag Markedsordningene Norge rundt
DetaljerRESULTATKONTROLLEN II DETALJERT DEL INNHOLD
RESULTATKONTROLLEN II DETALJERT DEL INNHOLD 1 PRODUKSJONSGRUNNLAG OG STRUKTURUTVIKLING... 2 2 PRODUKSJON... 49 3 DISTRIKTSPOLITIKK OG SYSSELSETTING... 54 4 INNTEKTER... 66 5 PRISER... 68 6 LIKESTILLING...
DetaljerPRESENTASJON TRØNDELAG
PRESENTASJON TRØNDELAG 14. NOVEMBER 2018 PRESENTASJONEN Landbruksdirektoratet kort om Steinkjer 2018 et uvanlig år i Landbruket krevende markedsituasjon i jordbruket også inn i 2019. Avslutning og spørsmål
DetaljerStudieheftet Jordbruksoppgjøret kom med innspill! Regionmøter Bodø, Sortland, Mosjøen, Brønnøysund uke Nordland Bondelag
Studieheftet 2018 Jordbruksoppgjøret kom med innspill! Regionmøter Bodø, Sortland, Mosjøen, Brønnøysund uke 5 2018 Nordland Bondelag Jordbruksoppgjøret 2018 -med nytt Storting Etter valget er Regjeringen,
DetaljerHva er samvirke? International Cooperative Alliance, 1995.
Traust og sidrumpa? Hva er samvirke? Et samvirkeforetak er en selvstendig sammenslutning av personer som frivillig har sluttet seg sammen for å møte felles økonomiske, sosiale og kulturelle behov og ønsker
DetaljerMaten finner. LandbrukspolitiKKen. på 10 minutter
Maten finner jeg i butikken hva mer trenger jeg å vite? LandbrukspolitiKKen på 10 minutter Maten finner jeg i butikken Hva mer trenger jeg å vite, egentlig? Vi er heldige, vi som bor i Norge. IKKe bare
DetaljerForelesning i kurset Landbrukspolitikk NMBU, Korn- og kraftfôrpolitikken og markedsordningen for korn
Forelesning i kurset Landbrukspolitikk NMBU, 08.11. 2016 Korn- og kraftfôrpolitikken og markedsordningen for korn Kornproduksjonen i Norge Arealbruken Viktige utviklingstrekk Import Kraftfôrpolitikken
DetaljerTilskuddsjungelen forenklinger? NMBU-studenter 2. November 2016 Anders J. Huus
Tilskuddsjungelen forenklinger? NMBU-studenter 2. November 2016 Anders J. Huus 95 79 91 91 GALSKAPEN VG 4. april 2002 Omkring 10 000 landbruksbyråkrater i Norge jobber for å håndtere de rundt 150 tilskuddsordningene
DetaljerInnspill til jordbruksforhandlingene 2012
Mars 2012 Innspill til jordbruksforhandlingene 2012 Sammendrag Under følger KiO sine hovedkrav i prioritert rekkefølge, foran årets jordbruksforhandlinger. Mer utfyllende om hvert punkt, samt øvrige krav,
DetaljerJordbruksavtalen, fordeling på priser og tilskudd
VEDLEGG 1 Fordelingsskjema Jordbruksavtalen, fordeling på priser og tilskudd Mill. kr Kap. 1150, Jordbruksavtalen, utgifter 570 - Kap. 4150, Jordbruksavtalen, inntekter 10 = Nettoeffekt av tilskudd 560
DetaljerJordbruksavtalen ; fordeling på priser og tilskudd. Endringer på kap og 4150 Endring Budsjett Vedlegg 2
Side 1 av 15 Vedlegg 2 Jordbruksavtalen 2002-2003; fordeling på priser og tilskudd Vedlegg 2 Kap. 1150, Jordbruksavtalen, utgifter -135,0 - Kap. 4150, Jordbruksavtalen, inntekter 0,0 = Nettoeffekt av tilskudd
DetaljerMarkedsordningen for korn
Markedsordningen for korn Kurs i korn- og kraftfôrpolitikk Norske Felleskjøp 12.02.2019 Lars Fredrik Stuve Forankring av markedsordningene Hovedavtalen mellom staten og jordbruket ( etablert i 1950 og
DetaljerForan jordbruksforhandlingene 2010.
Foran jordbruksforhandlingene 2010. Regionmøter i Telemark. 18-20. januar 2010 Vi får Norge til å gro! Forhandlingsretten Hovedavtalen av 1950 Forhandler om: - administrerte priser (målpriser) på råvarer
DetaljerKurs i korn og kraftfôrpolitikk Korn og kraftfôrpolitikken fundamentet for å bruke hele landet
Kurs i korn og kraftfôrpolitikk 7.11.2017 Korn og kraftfôrpolitikken fundamentet for å bruke hele landet Jordbruksarealet i Norge blir brukt til fôrproduksjon Matkorn 6 % Potet 1 % Grønnsaker, frukt og
DetaljerPersonell i Den offentlige tannhelsetjenesten, budsjetterte årsverk og ledige stillinger Fylkesvis 1992-2002
Personell i Den offentlige tannhelsetjenesten, budsjetterte årsverk og ledige stillinger Fylkesvis 1992-2002 Antall budsjetterte årsverk, omregnet til stilling med 1648,8t (1992-2000), 1634,3t (2001) og
DetaljerJakob Simonhjell Totalmarked kjøtt og egg Nortura SA.
Foto: Vidar Bråten Produksjon av storfekjøtt viktig for mange i Sør-Trøndelag Rørossamlingen 16. oktober 2013 Jakob Simonhjell Totalmarked kjøtt og egg Nortura SA. Om Nortura Omsetning: ca 19 milliarder
DetaljerRegjeringens arbeid med investeringsvirkemidlene i landbruket
investeringsvirkemidlene i landbruket Samling for regionstyrerepresentanter i Innovasjon Norge Siri Lothe, Regjeringens plattform Regjeringen vil; føre en fremtidsrettet næringspolitikk som legger til
DetaljerOm tabellene. Periode:
Om tabellene "Om statistikken - Mottakere av arbeidsavklaringspenger" finner du på nav.no ved å følge lenken under relatert informasjon på siden "Mottakere av arbeidsavklaringspenger (AAP)". Fylke. Antall
DetaljerMottakere av arbeidsavklaringspenger. Fylke og alder. Tidsserie måned
Om tabellene "Om statistikken - Mottakere av arbeidsavklaringspenger" finner du på nav.no ved å følge lenken under relatert informasjon på siden "Mottakere av arbeidsavklaringspenger (AAP)". Fylke. Antall
DetaljerOm tabellene. Periode:
Om tabellene "Om statistikken - Mottakere av arbeidsavklaringspenger" finner du på nav.no ved å følge lenken under relatert informasjon på siden "Mottakere av arbeidsavklaringspenger (AAP)". Fylke. Antall
DetaljerMottakere av arbeidsavklaringspenger. Fylke og alder. Tidsserie måned
Om tabellene "Om statistikken - Mottakere av arbeidsavklaringspenger" finner du på nav.no ved å følge lenken under relatert informasjon på siden "Mottakere av arbeidsavklaringspenger (AAP)". Fylke. Antall
DetaljerJordbruksavtalen, fordeling på priser og tilskudd
Vedlegg Fordeling 2011-2012 Avtale Jordbruksavtalen, fordeling på priser og tilskudd Mill. kr Kap. 1150, Jordbruksavtalen, utgifter 383 - Kap. 4150, Jordbruksavtalen, inntekter 18 = Nettoeffekt av tilskudd
DetaljerStatus i jordbruket. Utvikling og politikken bak
Status i jordbruket Utvikling og politikken bak Areal Vårt eget areal, eller noen andre sitt? Kjøttproduksjon 140 000 120 000 100 000 80 000 60 000 40 000 Svin Fjørfe Storfe Sau/lam 20 000 TONN 0 Kilde:
DetaljerREGIONMØTE TELEMARK 18 JANUAR 2010
REGIONMØTE TELEMARK 18 JANUAR 2010 STRATEGIER, VEGVALG OG MULIGHETER FORAN JORDBRUKSFORHANDLINGENE 2010 EINAR FROGNER STYREMEDLEM NORGES BONDELAG MJØLKEBONDE.. ..OG KORNBONDE Landbrukets utfordringer Fø
DetaljerUtviklingen i jordbruket i Troms. Innledning til Hurtigruteseminaret november 2016
Utviklingen i jordbruket i Troms Innledning til Hurtigruteseminaret 23. 24. november 2016 Hva skal jeg snakke om? Hvordan er hovedtrekkene i utviklingen i Norge og fylkesvis? Økonomien i melkeproduksjonen
DetaljerMarkedsordningen for korn
Markedsordningen for korn Kurs i korn og kraftfôrpolitikkeni 14.01.2019 Per Christian Rålm Gjennomsnittsjordet i Norge er på 10 dekar Sjølforsyningsgraden vår ligger stabilt under 50% og svinger med norsk
DetaljerMill. kr Kap. 1150, Jordbruksavtalen, utgifter
Vedlegg 27.04.2010 kl. 12.00 Jordbrukts krav, fordeling på priser og tilskudd Mill. kr Kap. 1150, Jordbruksavtalen, utgifter 1 139 - Kap. 4150, Jordbruksavtalen, inntekter 0 = Nettoeffekt av tilskudd 1
DetaljerNotat til Stortingets næringskomite vedrørende Prop. 94 S ( )
Notat til Stortingets næringskomite vedrørende Prop. 94 S (2017 2018) Endringer i statsbudsjettet 2018 under Landbruks- og matdepartementet (Jordbruksoppgjøret 2018 m.m.) Torsdag 31. mai 2018 Innledning
DetaljerJordbruksavtalen, fordeling på priser og tilskudd
Jordbruksavtalen, fordeling på priser og tilskudd Mill. kr Kap. 1150, Jordbruksavtalen, utgifter 1 145,5 - Kap. 4150, Jordbruksavtalen, inntekter 0,0 = Nettoeffekt av tilskudd 1 145,5 + Avtalepriser fra
Detaljer