Noteringspris i forhold til målpris per , samt prisutvikling for fjørfekjøtt, matmel og kraftfôr

Transkript

1 Unntatt offentlighet Rapport Noteringspris i forhold til målpris per , samt prisutvikling for fjørfekjøtt, matmel og kraftfôr Rapport-nr.: 12/

2

3 Rapport: Avdeling: Noteringspris i forhold til målpris per , samt prisutvikling for fjørfekjøtt, matmel og kraftfôr Handel og industri Dato: Ansvarlig: Seksjon markeds- og prisutvikling Bidragsytere: Hans Kjetil Bjørnøy, Lasse Erdal, Gry Blom Marstander, Elin Røsnes, Johanne Schjøth, Reidar Tveiten og Helle Huseby Rapport-nr.: 12/2009 Målprisrapport per

4 Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse Uttak av målpris i jordbruksavtaleåret Kornsektoren Prisuttak for korn i perioden Prisutvikling Markedsvurdering Import Prognoser Melkesektoren Uttatt pris i 1. halvdel av avtaleåret Uttatt pris uke 1-14 og TINEs prisprognoser i 1. halvår Kjøttsektoren Prisuttak for kjøtt i perioden Storfe Prisutvikling Reguleringsbeholdning Markedsvurdering Prognose Sau/lam Prisutvikling Reguleringsbeholdning Markedsvurdering Prognoser Gris Målprisrapport per

5 Prisutvikling Reguleringsbeholdning Markedsvurdering Prognoser Eggsektoren Prisuttak for egg i perioden Prisutvikling Markedsvurdering Grøntsektoren Grønnsaker Prisuttak for grønnsaker i perioden Markedsvurdering Prognose over varetilgang Frukt Prisuttak for frukt i avtaleåret Poteter Prisuttak for poteter i perioden Markedsvurdering Prognose over varetilgang Prisutvikling på fjørfekjøtt, matmel og kraftfôr Fjørfekjøtt Prisutvikling for fjørfekjøtt i perioden Markedsvurdering Matmel Markedsutvikling for matmel Prisen på norsk matkorn som råvare til industrien Målprisrapport per

6 2.2.3 Prisen på importkorn Prisutvikling på ferdig mel Kraftfôr Prisutvikling for kraftfôr i perioden Markedsvurdering av kraftfôrråvarer Konklusjon Målprisrapport per

7 1 Uttak av målpris i jordbruksavtaleåret Kornsektoren Prisuttak for korn i perioden Akkumulert noteringspris ved utgangen av mars var lik avtalt målpris for mathvete, matrug og oljefrø, mens den for bygg og havre lå ett øre under målpris. Det leveres fremdeles noe korn, men kvantaene er små, og markedsregulator Norske Felleskjøp (NFK) regner ikke med å nå målpris for bygg og havre innen utgangen av avtaleåret. Årsaken til dette er at det har blitt avregnet mindre kvanta bygg og havre i januar og februar enn det markedsregulator forventet i desember. Øvrige kornslag forventes å ta ut målpris som gjennomsnitt for året. Tabell 1: Prisuttak per i avtaleåret for mathvete, matrug, bygg, havre og oljefrø. Priser i øre per kg Kornslag Målpris Akkumulert noteringspris per uke 14 Avvik mellom prisuttak og målpris Prognosert avvik for avtaleåret Hvete, matkorn Rug, matkorn Bygg Havre Oljefrø Prisgrunnlaget er produsentprisnoteringer for basis kvalitet levert til Felleskjøpets mottaksanlegg i Drammen, Holmestrand, Larvik og Kambo. Markedsregulator utformer prisløype med basispris til produsent for korn levert på de fire målprisanleggene. I etterkant beregnes faktisk oppnådd noteringspris per uke, som rapporteres til SLF. Ved notering av ukepris veies produsentprisene med tilført mengde korn til prisnoteringsanleggene den aktuelle uken. Ved beregning av noteringspris som gjennomsnitt for året vektes de noterte ukeprisene med ukentlig tilført mengde hos alle mottaksanlegg hvor Felleskjøpgruppen har førstehåndsomsetning Prisutvikling Forholdet mellom målpris og kurven for noteringspris for mathvete, bygg og havre for inneværende avtaleår er presentert i figurene nedenfor. I tillegg er prognosert basispris lagt inn resten av avtaleåret. Målprisrapport per

8 øre/ kg uke Noteringspris Øvre prisgrense (259 øre) Målpris (235 øre) Figur 1: Priskurve for mathvete avtaleåret slik prisen er registrert per uke 14 og videre framover prognosert. øre/kg uke Noteringspris Øvre prisgrense (221 øre) Målpris (181 øre) Figur 2: Priskurve for bygg avtaleåret slik prisen er registrert per uke 14 og videre framover prognosert. øre/kg uke Noteringspris Øvre prisgrense (204 øre) Målpris (185 øre) Figur 3: Priskurve for havre avtaleåret slik prisen er registrert per uke 14 og videre framover prognosert 6 Målprisrapport per

9 Markedsregulator holder seg innenfor øvre prisgrense for samtlige kornslag, og det er ingen store endringer i forhold til det som ble beskrevet i Norsk landbruk en situasjonsbeskrivelse Markedsvurdering Det har ikke vært store endringer i det norske kornmarkedet siden SLF leverte rapporten Norsk landbruk en situasjonsbeskrivelse 2009 til LMD i februar. Mengdemessig er kornåret et godt kornår, men på grunn av fuktig vær på Østlandet i innhøstingssesongen er det lite mathvete. Matandelen for hvete lå i midten av april på 30 prosent, mens gjennomsnittet for perioden er til sammenligning 83 prosent. Lite norsk mathvete har ført til at matmelmøllene importerer mye mathvete. Samtidig er det blitt mye fôrhvete tilgjengelig for den norske kraftfôrindustrien. Stor norsk fôrkornproduksjon har medført mindre behov for import av karbohydratråvarer til kraftfôr enn normalt, med relativt små importkvoter for råvarer til kraftfôr som en konsekvens. Dette har gitt utfordringer kraftfôrindustrien. I tillegg er det en utfordring å få brukt opp alt det norske fôrkornet før en går i gang med ny kornsesong. Det har også vist seg å være problemer med mykotoksiner i en del av havren. Prisutviklingen på europeisk og nordamerikansk mathvete er vist i kommende figur. Norsk engrospris på mathvete er lagt inn i figuren som et sammenligningsgrunnlag. NOK/tonn Nordamerikansk hvete (FOB) Norsk mathvete Europeisk hvete (FOB) Kilde: IGC, SLF, NFK Figur 4: Prisutvikling for mathvete i Nord-Amerika (USA og Canada), Europa (Tyskland og Frankrike) og Norge fra til , omregnet til norske kroner. Kilde: IGC, NFK og SLF. Forklaring til prisene: Alle priser er i NOK per tonn. Internasjonale priser er omregnet til NOK ved bruk av valutakurser fra Norges Bank den aktuelle uken Nordamerikansk hvete: Gjennomsnitt av hvetesortene canadisk CWRS og amerikansk DNS. FOB Europeisk hvete: Gjennomsnitt av tysk B-hvete og fransk Grade 1 Rouen. FOB Norsk mathvete: Ukentlig oppnådd noteringspris, korrigert for PNS (prisnedskriving) og håndteringskostnader. Målprisrapport per

10 Det har vært relativt stille på de internasjonale kornmarkedene de par siste månedene. Prisen på korn, og da spesielt hvete faller fortsatt litt i Europa, da det fremdeles er mye vare tilgjengelig. I tillegg er forbruket noe redusert. I følge International Grains Councils (IGC) siste prognose forventes en hveteavling på 688 mill tonn neste år på verdensbasis. Dette er drøyt 40 mill tonn mer enn anslått forbruk, og vil trolig ikke bidra til høyere hvetepriser i nær framtid. Imidlertid har de fleste proteinråvarene styrket seg noe i pris den siste tiden, og en effekt av dette kan være at også kornvarene trekker opp i pris Import Både matmel- og kraftfôrindustrien er avhengig av å supplere norsk råvare. Volum og kvalitet på det som må importeres avhenger av størrelsen og kvaliteten på den norske avlingen. Kvotene fordeles normalt tre ganger årlig, og det er ikke tildelt nye kvoter siden utgivelsen av Norsk landbruk en situasjonsbeskrivelse SLF har lagt inn oppdatert utnyttelsesgrad for kvotene per 31. mars i Tabell 2. Tabell 2: Importkvoter (i tonn) tildelt til nå i kornåret , og utnyttelse av disse kvotene Periode Korn til mat Råvarer til kraftfôr Rapsfrø Totalt tildelt kvote per Kvoteutnyttelse per av tildelt kvote 77 % 66 % 65 % Kilde: Norske Felleskjøp og SLF. Av det som til nå er importert innenfor matkornkvoten er 93 prosent benyttet til vanlig mathvete. Resten av importvolumet er durumhvete, matrug, samt litt mathavre og spelt. Av det som til nå er importert innenfor kvoten for råvarer til kraftfôr, utgjør melasse (34 %), mais (22 % ) og durra (9 %) de største volumene Prognoser Det er ikke offentliggjort nye kvantumsprognoser siden rapporten Norsk landbruk en situasjonsbeskrivelse. Ny prognose forventes i forkant av tildeling av importkvoter for mai. Prisprognoser for resterende del av inneværende avtaleår er presentert gjennom kurvene i avsnitt Melkesektoren Uttatt pris i 1. halvdel av avtaleåret Målprisen for melk i avtaleåret var kr 3,94 per liter. I jordbruksforhandlingene våren 2008 ble man enige om å sette opp målprisen med 17 øre per liter fra 1. juli 2008 og ytterligere 20 øre per liter fra 1. januar I de ekstraordinære jordbruksforhandlingene i januar 2009 ble man i tillegg enige om ytterligere økning i målprisen på 10 øre per liter. Aktuell målpris i inneværende avtaleår samt prisuttak er presentert i tabellen under. 8 Målprisrapport per

11 Tabell 3: Prisuttak 1. halvår og nye priser for 2. halvår av avtaleåret for melk (kr per liter) Varegruppe Representantvare Målpris 1. halvår Noteringspris 1. halvår Avvik prisuttak 1. halvår Målpris 2. halvår Prognosert avvik 2. halvår Melk Melk av ku og geit 4,11 4,11 0,00 4,41-0,10 Akkumulert veid noteringspris for melk fra TINE råvare til videre bearbeiding ble for 2. halvår ,11 kr per liter. Dette er innenfor målprisbestemmelsene i jordbruksavtalen. Figuren under viser utviklingen gjennom avtaleåret. 4,35 4,30 4,25 4,20 kr pr. liter 4,15 4,10 4,05 4,00 3, uke målpris øvre prisgrense noteringspris akkumulert veid noteringspris des Figur 5: Målprisuttak 2. halvår Uttatt pris uke 1-14 og TINEs prisprognoser i 1. halvår 2009 TINE endte på målpris i 2. halvår I brev av 11. januar 2009 skrev TINE at de økte noteringsprisen tilsvarende økningen i målpris som partene ble enige om i den ekstraordinære forhandlingsrunden i januar. TINE signaliserte dermed en prisløype hvor man tok sikte på å ta ut målpris, kr 4,41 per liter, for 1. halvår I brev av 20. februar 2009 skrev TINE at de må revidere sin opprinnelige prognose for 1. halvår I den reviderte prognosen sier TINE at de kan ta ut en akkumulert veid noteringspris på kr 4,31 per liter i markedet for 1. halvår I figuren nedenfor er faktisk noterte priser frem til og med uke 14 i 2009 fremstilt. Veid akkumulert noteringspris i uke 14 er kr 4,31 per liter. Ukene 15 til 26 viser TINEs prognose for noteringsprisen. Ved beregning av den akkumulerte veide noteringsprisen for ukene 15 til 26 har SLF på lagt til grunn et ukevolum på 30 mill. liter og TINEs prognoserte noteringspriser. Dette viser at gjennomsnittlig noteringspris for halvåret vil komme ut på den antatte prognosen. Målprisrapport per

12 4,70 4,60 4,50 4,40 kr pr. liter 4,30 4,20 4,10 4,00 3, * 16* 17* 18* 19* 20* 21* 22* 23* 24* 25* 26* uke målpris øvre prisgrense noteringspris akkumulert veid noteringspris Figur 6: Målprisuttak uke 1 til uke 14, prognoserte priser og beregnet akkumulert veid noteringspris fra og med uke 15. Med hensyn til situasjonen for melk er det ingen vesentlige endringer fra rapporten Norsk landbruk en situasjonsbeskrivelse Kjøttsektoren Prisuttak for kjøtt i perioden Av tabellen nedenfor fremgår blant annet akkumulert noteringspris og prognosert avvik fra styringspris for målprisvarene. I jordbruksforhandlingene våren 2008 ble det gitt pristillegg til kjøtt både fra 1. juli 2008 og fra 1. januar I tillegg var det justeringsforhandlinger som ga ytterligere pristillegg fra 1. januar. Som følge av endringene i målprisen fra 1. januar 2009 ble det vurdert å dele avtaleåret i to ved årsskiftet. For storfe og gris har en delt avtaleåret i to: og Hovedgrunnen til dette var at tilførslene til markedet er nesten lik i de to halvårene. På grunn av overnotering i avtaleåret er det styringspris for alle kategorier av kjøtt i inneværende avtaleår. Tabell 4: Prisuttak per i avtaleåret for storfe, sau/lam og svin (kr/kg) Varegruppe Representantvare Styringspris 1. halvår Noteringspris 1. halvår Avvik prisuttak 1. halvår Storfe 1 Sau/lam 2 (fettgruppe 2-, 2, 2+) 44,30 44,42 0,12 ung okse, klassene R, R-, O+, O, O-, 2, 2+) 54,94 54,64-0,30 lam, klassene R, R-, O+, O, O- (fettgruppe 2- Gris 3 slaktegris klasse E, (inntil 90 kg) 26,84 26,99 0,15 1) Styringspris 1. halvår lå 9 øre under målpris grunnet overnotering i ) Styringspris 1. halvår er unntatt ferske lam i tiden 1. juli til 1. september, samt villsau og dielam. Styringsprisen lå 6 øre under gjennomsnittlig målpris grunnet overnotering i ) Styringspris 1. halvår lå 3 øre under målpris grunnet overnotering i Målprisrapport per

13 Sau/lam ble notert under styringsprisen for 1. halvår, og fikk dermed muligheten for litt ekstra prisuttak for 2. del av avtaleåret. Både for storfe og gris ble det ytterligere overnotering for 1. halvår. Dermed blir styringsprisen for disse kjøttslagene satt ned i forhold til målpris i den siste delen av avtaleåret , både som følge av overnotering i og i 1. halvår for Tabell 5: Prisuttak per (uke 14) i avtaleåret for storfe, sau/lam og svin (kr/kg) Varegruppe Representantvare Styringspris 2. halvår Noteringspris 2. halvår Avvik Prisuttak 2. halvår Prognosert avvik 2. halvår 4 Storfe 1 (fettgruppe 2-, 2, 2+) 47,57 46,62-0,95-0,23 ung okse, klassene R, R-, O+, O, O- Sau/lam 2 lam, klassene R, R-, O+, O, O- (fettgruppe 2-, 2, 2+) 55,21 54,88-0,33-0,27 Gris 3 slaktegris klasse E, (inntil 90 kg) 27,78 26,73-1,05-0,76 1) Styringspris 2. halvår ligger 21 øre under målpris på kr 47,78 grunnet overnotering i (9 øre) og i 1. halvår av inneværende avtaleår med 12 øre. 2) Styringspris er unntatt ferske lam i tiden 1. juli til 1. september, samt villsau og dielam. Styringspris, noteringspris og prisavvik er satt for hele avtaleåret Styringsprisen ligger 6 øre under gjennomsnittlig målpris på kr 55,27 grunnet overnotering i ) Styringspris 2. halvår ligger 18 øre under målpris grunnet overnotering i (3 øre) og i 1. halvår av inneværende avtaleår med 15 øre. 4) Prognosert avvik fra gjeldende styringspris i 2. halvår for storfe og gris og for hele avtaleåret for sau/lam. Utgangspunktet for noteringsprisen er engrospriser for hele slakt ved Nortura BA sine slakterianlegg på Rudshøgda, i Trondheim og Stavanger. Noteringsprisen er et veid snitt etter ukentlige tilførsler, korrigert for de ulike kvaliteter. Pris på økologisk vare inngår ikke i målprisberegningene. Øvre prisgrense for de ulike kjøttslagene er målpris +10 prosent. Som det vil fremgå av figurene for målprisuttak i de påfølgende underkapitlene har det ikke vært noteringer over øvre prisgrense for noen av kjøttslagene hittil i avtaleåret. Målprisrapport per

14 1.3.2 Storfe Prisutvikling 50,00 48,00 kr/kg 46,00 44,00 42,00 40,00 uke noteringspris styringspris Figur 7: Målprisuttak for storfe avtaleåret slik prisen er registrert per uke 14 og videre framover prognosert. I første del av avtaleåret viser Figur 7 at noteringsprisen lå rett i underkant styringsprisen. Fra uke 46 lå prisen til dels betydelig over, og resultatet ble en overnotering for dette halvåret. Fra årsskiftet ble styringsprisen for storfe hevet med kr 3,27 per kg, og kurven for noteringspris har ligget betydelig under dette nivået frem til uke 10. Fra uke 16 er det imidlertid prognosert med et prisuttak i overkant av styringspris. Dette vil bidra til at akkumulert noteringspris gradvis nærmer seg nivået for styringsprisen, men som vist i foregående tabell er det sannsynlig at noteringen som gjennomsnitt for året ender noe under styringsprisen for storfe for 2. halvår Reguleringsbeholdning Kalenderåret ble innledet med en reguleringsbeholdning på 475 tonn storfe. Etterspørselen etter norsk storfe har bidratt til at reguleringslageret nå i praksis er tomt (9 tonn). Godt salg i det norske markedet tar unna norsk produksjon, og markedet suppleres med importert vare. Det ligger heller ikke noe kalv på reguleringslager Markedsvurdering For storfe er det ikke vesentlige endringer fra rapporten Norsk landbruk en situasjonsbeskrivelse På grunn av underdekning av norsk kjøtt av storfe i forhold til etterspørsel ble det åpnet for administrative tollnedsettelser for storfe fra 2. mars Etter fem uker med nedsatt toll ble nivået på tollsatsen vurdert, og ny tollsats ble gjeldende fra 14. april. Tollsatsen står foreløpig frem til 18. mai Prognose De siste tilgjengelige prognosene for storfekjøtt er fra mars. De viser en forventet, norsk produksjon på tonn i Prognosene for tilførsler er økt med ca. 800 tonn siden siste prognose. Det er videre forventet MUL-import på totalt tonn, samt full utnyttelse av WTO-kvoten på tonn. 12 Målprisrapport per

15 Det er prognosert en prisøkning på 9 prosent i gjennomsnitt for 2009, samtidig som det er forventet en nedgang i totalt engrossalg på 3 prosent, til tonn. Det regnes på bakgrunn av dette med en underdekning på til sammen tonn som må dekkes ved import. På bakgrunn av dette er tollsatsen administrert ned Sau/lam Prisutvikling 60,00 58,00 kr/kg 56,00 54,00 52,00 50,00 uke uke noteringspris styringspris Figur 8: Målprisuttak for sau/lam avtaleåret slik prisen er registrert per uke 14 og videre framover prognosert Prisnoteringen på ferske lam inngår ikke i målprisgrunnlaget fra 1. juli 1. september. Priskurven for sau/lam viser at prisen er lavest om høsten når lammene tradisjonelt slaktes, for så å stige utover i sesongen. Dette for å stimulere til at markedet kan betjenes med ferskt lammekjøtt også utenom hovedsesongen. Noteringsprisen i mars har ligget mer enn tre kroner over styringspris. Volumet som leveres på denne årstiden er imidlertid så lavt at det ikke trekker opp gjennomsnittlig prisuttak i vesentlig grad. Markedsregulator regner derfor ikke med å ta ut styringsprisen for 2. halvdel av avtaleåret Reguleringsbeholdning Inneværende kalenderår ble innledet med en reguleringsbeholdning for sau og lam på 321 tonn. Til sammenligning lå det ved inngangen til år 2008 bare 5 tonn med lam på reguleringslager. Ved utgangen av mars 2009 var reguleringslageret bygget ned til 211 tonn etter salg av en del sau i det norske markedet. Kun små mengder lam er solgt fra reguleringslager så langt i Til sammenligning lå det ved utgangen av mars i tonn sau på reguleringslager Markedsvurdering For sau/lam er det ikke vesentlige endringer fra rapporten Norsk landbruk en situasjonsbeskrivelse På grunn av underskudd på norsk kjøtt av sau/lam ble det åpnet for administrative tollnedsettelser fra 2. mars Etter fem uker ble nivået på tollsatsen vurdert, og de nye tollsatsene Målprisrapport per

16 ble gjeldene fra og med mandag 13. april og vil gjelde ut mai. Etter dette vil det trolig ikke åpnes for videre import til nedsatt toll i år Prognoser De siste tilgjengelige prognosene for sau/lam er fra mars. De viser en forventet, norsk produksjon på tonn i Dette er samme nivå som produksjonen i Det er videre forventet en import på totalt tonn, basert på MUL-import på 400 tonn, full utnyttelse av WTO-kvoten på til sammen 206 tonn, samt import av 600 tonn fra Island. Med et forventet salg på tonn, gir dette en underdekning på tilsammen tonn som må dekkes ved import. På bakgrunn av dette er tollsatsen administrert ned Gris Prisutvikling 30,00 28,00 kr/kg 26,00 24,00 22,00 20,00 uke noteringspris styringspris Figur 9: Målprisuttak for gris avtaleåret slik prisen er registrert per uke 14 og videre framover prognosert Etter en periode med høye noteringspriser i ukene frem mot årsskiftet for å betjene julemarkedet med ferskt svinekjøtt, er prisen nå redusert, og har siden nyttår ligget godt under styringsprisen på kr 27,78 per kg. Det er noe overskudd av svin, og markedsregulator regner ikke med å ta ut styringspris som gjennomsnitt for 2. halvår som vist i Tabell Reguleringsbeholdning Ved inngangen til 2008 var reguleringslageret for svinekjøtt på tonn. Tilsvarende var reguleringslageret tomt ved forrige årsskifte. Ved utgangen av mars 2009 var reguleringslageret redusert til 781 tonn, mens tilsvarende tall på samme tid i 2008 var 299 tonn. Lagernedgangen skyldes i hovedsak eksport av purkekjøtt. Det er kun små mengder slaktegris fra reguleringslager som er solgt i det norske markedet så langt i 2009, og rundt påske ble det frosset inn ytterligere volum. 14 Målprisrapport per

17 Markedsvurdering For gris er det ikke vesentlige endringer fra rapporten Norsk landbruk en situasjonsbeskrivelse Prognoser Prognosene fra mars viser en forventet norsk produksjon på tonn i Prognosene for tilførsler er redusert med ca tonn siden siste prognose. Det er videre forventet import på totalt 1900 tonn, basert på utnyttelse av hele WTO-kvoten på til sammen tonn, samt import av 500 tonn spekk. Det er forventet et salg på tonn. Sammenlignet med tilførslene beskrevet i avsnittet over, gir dette en overdekning på til sammen tonn. 1.4 Eggsektoren Prisuttak for egg i perioden Som følge av endringene i målprisen fra 1. januar 2009 ble avtaleåret i to ved årsskiftet. Hovedgrunnen til delingen er at tilførslene til markedet er nesten lik i de to halvårene. Tabell 6: Prisuttak 1. halvår og nye priser for 2. halvår av avtaleåret for egg. Kr per kg Varegruppe Representantvare Styringspris 1. halvår Noteringspris 1. halvår Avvik prisuttak 1. halvår Egg 1 Egg klasse A over 53 g 14,64 14,62-0,02 1) Styringspris 1. halvår lå 4 øre under målprisen på kr 14,68 grunnet overnotering i Tabell 7: Prisuttak per (uke 13) i 2. halvår av avtaleåret for egg. Kr per kg Styringspris Noteringspris Avvik prisuttak Prognosert avvik Varegruppe Representantvare 2. halvår 2. halvår 2. halvår 2. halvår 2 Egg 1 Egg klasse A over 53 g 15,23 15,13-0,10-0,07 1) Styringspris 2. halvår ligger 2 øre under målprisen på kr 15,25 grunnet overnotering i (4 øre) og at det i 1. halvår av inneværende avtaleår bare ble tatt inn 2 øre av dette. 2) Prognosert avvik fra gjeldende styringspris i 2. halvår Prisgrunnlaget er engrosprisnoteringer oppnådd for egg av representantvare i løsvekt i brettpakning. Noteringssted for egg er Norturas anlegg i Sandnes og Rakkestad. Øvre prisgrense er målprisen tillagt ti prosent. Målprisrapport per

18 1.4.2 Prisutvikling Notert pris er den akkumulerte noteringsprisen per uke 13. Uttatt pris for perioden for egg over 53 g er kr 15,13 per kg, 10 øre under styringsprisen. Som figuren viser har oppnådd pris ligget litt under styringsprisen fram til årsskiftet, men ikke nok til å ta igjen hele overnoteringen fra Etter årsskiftet var oppnådd pris en del under styringsprisen for januar, noe som skyldes at prisoppgangen som følge av høyere målpristillegg ble iverksatt i to etapper i løpet av januar. For februar og mars ligger noteringsprisen litt under styringsprisen. Siden Nortura ikke fikk iverksatt prisøkning før i slutten av januar, og de foreløpig ser ut til å holde uendret pris ut avtaleåret, vil de ikke klare å ta ut styringsprisen for inneværende avtaleår. 15,50 15,25 15,00 Kr/kg 14,75 14,50 14,25 14,00 Juli August September Oktober November Desember Januar Februar Mars Styringspris Uttatt pris Figur 10: Målprisuttak egg per Markedsvurdering Med hensyn til situasjonen for egg er det ingen vesentlige endringer fra rapporten Norsk landbruk en situasjonsbeskrivelse Grøntsektoren Grønnsaker Prisuttak for grønnsaker i perioden Prisene som er tatt ut for de grønnsakene som fortsatt har vært tilgjengelige i vintermånedene har variert. Enkelte kulturer har oppnådd priser over målpris, mens andre igjen har oppnådd priser som ligger betydelig under målpris. 16 Målprisrapport per

19 Tabell 8: Målpris og notert pris for grønnsaker i perioden Øre per kg eller angitt enhet Representantvare Målpris Notert pris Avvik Tomat Agurk, stk Rapidsalat, stk Kepaløk > 70 mm Purre Hvitkål Rosenkål, 0,5 kg flowpk Blomkål, stk Reddiker, bunt Gulrot Knollselleri Kruspersille, storbunt Isbergssalat, stk Enheten er kg der intet annet er angitt, men i målprisgrunnlaget er det blanding av bunt og kilo for både gulrot og knollselleri Markedsvurdering Det er ikke store endringer for veksthusgrønnsakene fra rapporten Norsk landbruk en situasjonsbeskrivelse 2009, med prisuttak per Agurker er kommet inn som målprisvare igjen fra uke 11. Prisene agurkprodusentene har oppnådd i mars 2009 har ligget noe over målpris, følgelig er avviket fra målpris noe redusert sammenlignet med prisuttaket per For Rapidsalat er målprisuttaket per omtrent som ved årsskiftet. For enkelte av lagringsgrønnsakene er det tatt ut priser som ligger over målpris, mens for andre er det tatt ut priser som ligger under målpris. Både kepaløk og hvitkål tilhører kategorien som har oppnådd priser under målpris i vintermånedene. Store norske avlinger har vært hovedårsaken til at prisene som er oppnådd så langt ligger under prisene som ble tatt ut forrige avtaleår Prognose over varetilgang Sammenlignet med de to foregående årene viser lagertellingen per 15. april at det er relativt store mengder igjen på lager for de fleste grønnsakene. Lagrene av gulrot er noe større enn hva som har vært tilfelle de to siste årene, mens lagrene av hvitkål og kepaløk er betydelig større enn de foregående sesongene. For kepaløk er lagrene så store at det kan bli problem å få omsatt all løken innen varer fra ny sesong er på markedet. Målprisrapport per

20 1.5.2 Frukt Prisuttak for frukt i avtaleåret Tabell 9: Målpris og notert pris for frukt i avtaleåret Øre per kg Representantvare Målpris Notert pris Avvik Epler > 70 mm Pærer > 65 mm Plommer > 38 mm Siden fruktsesongen avsluttes før jul, er det ingen endringer i prisene fra rapporten Norsk landbruk en situasjonsbeskrivelse Poteter Prisuttak for poteter i perioden Noteringsprisen på poteter lå i første del av inneværende avtaleår over målprisen. Prisen produsentene oppnådde tidlig i avtaleåret lå betydelig over målpris, mens prisen som er tatt ut i vintermånedene har vært under målpris. Tabell 10: Målpris og notert pris for potet i perioden , øre per kg Representantvare Målpris Notert pris Avvik Potet Målprisen for poteter er knyttet til levering fra produsent på utvalgte pakkerier, med 12 feilenheter, ikke justert for frakt til Oslo. Målprisen er knyttet til klasse Markedsvurdering Det har vært en sesong preget av stabile priser og stor tilgang på potet. I første halvdel av avtaleåret var uttatt pris over målpris, mens i vintermånedene har uttatt pris vært under målpris. Avlingen fra 2008 var rekordstor, følgelig har det vært et prispress i markedet. Det har vært flere omsettere som har tilbudt billig potet i vinter. Priskurven har derfor ikke fulgt målprisen, og i samtlige uker i vinter har prisen blitt notert under målpris. Som en følge av de store avlingene og de lave noteringsprisene vedtok Omsetningsrådet markedsregulering av inntil tonn matpotet. Prisen gikk noe opp i løpet av vinteren, men reguleringen førte ikke til at prisen løftet seg til målpris. Hvorvidt prisen hadde gått ned om ikke det hadde blitt regulert er vanskelig å si. Per 31. mars er gjennomsnittsprisen som er oppnådd for potet 9 øre over målpris Prognose over varetilgang Sommeren og høsten 2008 gav meget gode potetavlinger. Lagrene av poteter har vært store gjennom hele sesongen, og ved den siste lagertellingen lå det fortsatt mye potet på lager. Markedsreguleringen av tonn matpotet har ført til at potetlagrene er betydelig redusert, men det lå fortsatt over tonn matpotet på lager per 15. april. Det er ventet at lagrene av potet vil rekke til starten/medio juli. 18 Målprisrapport per

21 2 Prisutvikling på fjørfekjøtt, matmel og kraftfôr 2.1 Fjørfekjøtt Referanseprisen for fjørfekjøtt ble innført fra 1. januar Prisgrunnlaget er engrosprisnoteringer oppnådd for fjørfeslakt ved representantvaren som hel oppbunden kylling i bulkemballasje oppgitt fra utvalgte slakterier. Engrosprisnoteringene har blitt innrapportert ukentlig fra de tre største aktørene, Nortura, Norsk Kylling og Stjernekylling, innen fjørfeslakt. Stjernekylling avviklet sin produksjon i slutten av januar Prisutvikling for fjørfekjøtt i perioden Tabell 11: Prisuttak for perioden for fjørfekjøtt. Kr per kg Varegruppe Representantvare Referansepris Akkumulert gj.sn. pris Fjørfeslakt Akkumulert avvik Fersk kylling, oppb g uten innmat 25,75 27,24 1,49 Prisgrunnlaget er prisnoteringer ved slakteriene til Nortura BA, Norsk Kylling AS, samt Stjernekylling AS t.o.m. januar Øvre prisgrense er referanseprisen + 10 prosent. Gjennomsnittsprisen for perioden veies etter ukentlige tilførsler i slakteriene. Den akkumulerte noteringsprisen ved utgangen av mars var kr 27,24. Det akkumulerte avviket var dermed kr 1,49 over referanseprisen. Aktørene har svært stabile priser. Variasjoner i noteringsprisene skyldes vektingen med slaktemengder, som varierer noe fra uke til uke. Kr pr kg Uke Referanse pris Øvre pris Notert pris Figur 11: Referansepris og noteringspris fjørfe fra Målprisrapport per

22 2.1.2 Markedsvurdering Norturas foreløpige versjon av Markedsprognose kjøtt og egg for 1. tertial 2009, viser fortsatt vekst i produksjon og salg. Produksjonen av kylling har økt årlig siden I 2008 økte produksjonen med 19,7 prosent og utgjorde tonn, og engrossalget økte med 12,9 prosent og utgjorde tonn. Prognoseutvalget registrerte da en lagerendring på tonn for Foreløpige tall for 1. tertial i år viser produksjon på tonn, som er en vekst på 11,7 prosent fra samme periode i fjor. Salget 1. tertial i år var på tonn, en økning på 6,3 prosent fra samme periode i fjor. Det anslås en lagerendring på 691 tonn. For hele året 2009 prognoseres det med en nedgang i produksjonen på 5,7 prosent sammenlignet med fjoråret, og en salgsøkning på 5,1 prosent. 2.2 Matmel Markedsutvikling for matmel Mel er en vesentlig basisråvare for bakerbransjen og andre aktører i næringsmiddelindustrien, og utviklingen i melprisen har betydning for konkurransesituasjonen til melforbrukende industri. På samme måte har utviklingen i prisen på råvaren korn stor betydning for konkurranseevnen til mølleindustrien. Konkurransen fra import av ferdige bakervarer er samtidig stor. Importen av mel ligger i dag på et høyere nivå enn for fem år siden, men utgjør en liten andel av melmarkedet. Den norske mølleindustrien består av flere aktører, men to aktører, Läntmannen Cerealia og Norgesmøllene er dominerende innenfor matmelproduksjonen. Innenfor hvete- og rugmelproduksjon er denne dominansen tydeligst, mens for bygg- og havremelproduksjonen har andre aktører som Stangeland Mølle og Møllehuset AS også en viss produksjon Prisen på norsk matkorn som råvare til industrien Målprisen på norsk matkorn ble økt med 20 øre per kg i Jordbruksavtalen Prisnedskrivingsbeløpet for korn ble redusert med 6 øre per kilo, og ligger fra 1. juli 2008 på 25,8 øre. Matkorntilskuddet ble videreført til samme sats, 23,2 øre. Endringene i Jordbruksavtalen medførte derfor en økning i råvarekostnadene for matmøllene på 26 øre per kilo. Dette vil tilsvare ca. 13 øre økning i prisen på brød hvis man beregner en halv kilo mel i hvert brød Prisen på importkorn Figuren nedenfor viser hvordan prisen på importert hvete inn til Norge har utviklet seg fra 2008 og fram til mars Det er viktig å påpeke at figuren viser en cif importpris, altså pris på hvete levert til grensen i Norge. Videre er det viktig å påpeke at dette er en snittpris per måned for all hvete som er importert til Norge. Tallene inkluderer, ved siden av matmel, følgelig også import av hvete til bruk i både fiskefôr og husdyrfôr. 20 Målprisrapport per

23 , , ,00 Kvantum (tonn) ,50 1,00 Pris (kr/kg) ,50 0 0,00 Kvantum (tonn) Pris (kr/kg) Figur 12: Import av hvete , CIF-importpris (kvantum i kg, pris i kr per kg) Kilde: SSB, handelsstatistikk Figur 12 viser at prisen på importert hvete har blitt redusert gjennom hele perioden, fra ca. 2,60 kr per kg i gjennomsnitt i januar 2008 til 1,72 kr per kg i gjennomsnitt i mars Vi kan forutsette at importert hvete av matkvalitet ligger over dette nivået i pris, da det viste tallmaterialet inkluderer både fôrhvete og hvete til fiskefôr. For å kunne få et innblikk i råvarekostnader på matkorn inn på mølle beregner SLF et gjennomsnitt av prisen på importert mathvete og engrosprisen på norsk mathvete. Den gjennomsnittlige prisen blir beregnet med utgangspunkt i importprisen på mathvete for en viss måned og en to måneders forsinket engrospris på norsk mathvete, for å ta høyde for lagring av norsk korn. Den norske prisen er gjennomsnittlig noteringspris per måned, fratrukket prisnedskrivingsbeløp og lagt til omkostninger på 10 øre. Både på importert og norsk vare er matkorntilskuddet trukket fra. Figur 13 viser utvikling i gjennomsnittlig importpris inkludert toll, norsk engrospris og den beregnede gjennomsnittsprisen. Målprisrapport per

24 300, , kr/100 kg 200,0 150,0 100, Kvantum i tonn 50, ,0 0 jan feb mar apr mai jun jul aug sep okt nov des jan feb mar apr mai jun jul aug sep okt nov des jan feb mar Kvantum norskprodusert mathvete Pris norskprodusert mathvete Mathvete gj.snittpris Kvantum importert mathvete Pris importert mathvete Figur 13: Månedlige gjennomsnittspriser på norsk og importert mathvete til industri Kilde: SLF. Figur 13 viser en vektet gjennomsnittlig mathvetepris inn på mølle i perioden mars Som det fremgår av figuren var importprisene meget høye i perioden desember 2007 til og med juni I sommermånedene reflekterer gjennomsnittsprisen nesten utelukkende importpriser, siden tilførselen av norsk korn er lav fram mot ny avling. Sesongen 2007 ga store avlinger i Norge, og tilgangen på norsk korn var stor, av figuren ser man at tilgangen på norsk korn i 2008 var betydelig redusert. Gjennomsnittsprisen reflekterer derfor i stor grad norsk mathvete i perioden oktober 2007 til april 2008, og tilsvarende reflekterer den i mye større grad prisen på importert vare fra mai 2008 og fram til mars På grunn av de høye internasjonale prisene i 2007 og 2008 ble tollsatsen på mathvete satt til null i perioden september 2007 ut august Fra og med september 2008 var tollsatsen på mathvete 0,12 kr per kg. I desember ble tollsatsen satt til 0,36 kr per kg. Fra og med mars 2009 er tollsatsen 0,49 kr per kg Prisutvikling på ferdig mel Listeprisene på matmel er konstante i lange perioder, da møllene forhandler frem årlige prisavtaler med sine kunder. Det er derfor ingen endringer fra Norsk landbruk en situasjonsbeskrivelse Målprisrapport per

25 2.3 Kraftfôr Prisutvikling for kraftfôr i perioden SLF følger prisutviklingen på norsk kraftfôr gjennom å følge prisene på to ulike typer drøvtyggerfôr (høy og lav ytelse), svinefôr og fjørfefôr. Prisgrunnlaget er prislister og -oppgaver fra til sammen ti aktører over hele landet. Da to av aktørene ikke produserer fôr til fjørfe, er prismaterialet for fjørfefôr basert på 8 aktører. For å kunne ta hensyn til en del av rabattene det opereres med i dette markedet gjøres følgende forutsetninger ved beregning av prisene: Bestilt kvantum lik seks tonn for drøvtyggerfôr og fjørfefôr, og ti tonn for svinefôr. Fraktavstand lik 50 kilometer Bestilling foretatt minst tre dager før levering På grunn av variasjoner i fôrenhetsinnhold hos de ulike kraftfôrprodusentene er det valgt å se på både pris per kg og pris per fôrenhet. I fjørfefôr opereres det ikke med fôrenheter, og følgelig vises kun pris per kg. SLF er av den oppfatning at en må sammenligne pris per fôrenhet for å kunne si noe om utviklingen i pris på kraftfôr, da det er fullt mulig å lage billigere fôr målt i kr per kilo ved å redusere kvaliteten på innholdet, og motsatt. De månedlige kraftfôrprisene er vektet etter kvartalsvise solgte mengder hos den enkelte aktør. Ved beregning av årsgjennomsnitt for kraftfôrprisene legger SLF for enkelhets skyld til grunn at forbruket av de ulike kraftfôrslagene er likt mellom kvartalene. Prisen for bygg er basert på ukentlig innrapportert noteringspris fra Norske Felleskjøp vektet etter ukentlige tilførsler. Ved beregning av gjennomsnittspriser per år for bygg, er månedsprisen vektet for tilførsler den enkelte måned. Mindre justeringer er foretatt i tallgrunnlaget til kraftfôrprisene som ble publisert i Norsk landbruk en situasjonsbeskrivelse 2009, som følge av at produksjonstallene for kraftfôranleggene nå foreligger i sin helhet. Dette gir seg utslag i små endringer i kraftfôrprisene i siste kvartal av I tillegg er det beregnet tall for de tre første månedene i Prisutviklingen for de ulike kraftfôrslagene er vist i tabellen og figuren under. Prisutviklingen på kraftfôr har ikke endret seg vesentlig de siste månedene. I løpet av 2009 og hittil i avtaleåret har noteringsprisen på bygg steget mer enn prisen på de ulike kraftfôrslagene. Prisen på bygg som råvare til kraftfôrproduksjon økte i inneværende avtaleår, som følge av redusert prisnedskriving. Enkelte andre råvarer har gått ned i pris mot slutten av I tillegg har valutasituasjonen vært bedre den senere tid enn i deler av I gjennomsnitt for inneværende avtaleår er energirikt drøvtyggerfôr dyrest per fôrenhet, etterfulgt av fjørfefôr. Svinefôret er fremdeles rimeligst per fôrenhet. De sesongmessige prissvingningene er mindre markerte i enn i tidligere år, målt i kr per kg (Figur 14). Målprisrapport per

26 Tabell 12: Prisutvikling på bygg og ferdig kraftfôr i perioden januar mars 2009 År Måned Noteringspris Drøvtyggerfôr Drøvtyggerfôr Svinefôr Fjørfefôr bygg moderat energirikt Moderat Verpefôr Øre/kg Øre/FEm Øre/FEm Øre/FEn Øre/kg 2008 Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August September Oktober November Desember Januar Februar Mars Gjennomsnitt Gjennomsnitt hittil i avtaleår Kilde: SLF og Norske Felleskjøp Øre/kg Jan 07 Mars Mai Juli Sept Nov Jan 08 Mars Mai Juli Sept Nov Jan 09 Mars Not.pris bygg Drøvtyggerfôr Moderat Svinefôr Moderat Fjørfefôr Figur 14: Prisutvikling for bygg og ferdig kraftfôr i perioden januar 2007 mars 2009 (øre/kg) Kilde: Norske Felleskjøp og SLF 24 Målprisrapport per

27 Figuren under viser utviklingen i kraftfôrpris i form av en indeks, der det er foretatt en sammenligning av kraftfôrprisene med utviklingen i konsumprisindeksen (KPI). KPI i er lik 100. Kurven for bygg svinger betydelig og viser både en sterkere økning og nedgang enn KPI over år. Kraftfôrindeksene har fortsatt å stige jevnt og mer enn KPI Indeks juli 2001= Jan 04 Mars Mai Juli Sept Nov Jan 05 Mars Mai Juli Sept Nov Jan 06 Mars Mai Juli Sept Nov Jan 07 Mars Mai Juli Sept Nov Jan 08 Mars Mai Juli Sept Nov Jan 09 Mars KPI Not.pris bygg Drøvtyggerfôr Moderat Svinefôr Moderat Figur 15: Indeksert utvikling for noteringspris på bygg, pris på drøvtyggerfôr og svinefôr (øre/kg), samt konsumprisindeks (KPI) i perioden januar 2004 mars = 100 Kilde: Norske Felleskjøp, SLF og SSB Markedsvurdering av kraftfôrråvarer Størrelsen på importen av karbohydratråvarer er en direkte konsekvens av tilgjengeligheten av norsk korn. Da vi i inneværende kornår har stor tilgang på norsk korn til kraftfôr, er det sannsynlig at importen av karbohydrater primært vil bestå av mais, maisgrits, roesnitter og rørmelasse. De karbohydratråvarene som ble importert i størst kvanta i 2008 var durra/sorghum ( tonn), fôrhvete ( tonn), mais ( tonn), samt havre ( tonn). Det ble også importert melasse, bygg, ertefraksjoner, roesnitter, rapsfrø, hvetekli og maisgrits (listet etter avtagende mengder). Soya til bruk i norsk kraftfôr hentes i all hovedsak fra Denofa, som tilbyr et produkt med GMO- og salmonellagaranti. Utviklingen i pris for en del av disse kraftfôrkomponentene er vist i figuren under. Prisen på soyamel har økt betydelig de siste tre månedene, mens fôrhvete og mais har hatt en liten prisstigning. Gjennomsnittsprisen for melasse er større hittil i år enn gjennomsnittet for Året 2001 er valgt som utgangspunkt for indeksen ettersom den nye markedsordningen for korn ble innført da. Alle indekser er derfor = 100 i Målprisrapport per

28 Kr/tonn Jan 05 Mars Mai Juli Sept Nov Jan 06 Mars Mai Juli Sept Nov Jan 07 Mars Mai Juli Sept Nov Jan 08 Mars Mai Juli Sept Nov Jan 09 Mars Fôrhvete Mais Melasse Soyamel Figur 16: Cif-importpris for kraftfôrråvarer fra januar 2005 mars 2009 ( kr/ tonn) Kilde: En av SLFs prisinformanter. Soyamelprisen er på vare produsert av Denofa Konklusjon Store fôrkornavlinger i Norge i fjor har utløst en lavere importkvote for kraftfôrråvarer enn i foregående avtaleår. Dette har gjort kraftfôrindustrien mindre avhengig enn tidligere av å supplere norske råvarer med import, for å dekke den økte etterspørselen etter kraftfôr. Prisstigningen på norsk bygg (noteringspris og råvarepris) har vært prosentvis større enn på kraftfôr i første kvartal 2009 og hittil i inneværende avtaleår. Økningen i norsk råvarepris kombinert med en liten til stor prisøkning på aktuelle internasjonale kraftfôrråvarer kan i stor grad forklare de økte kraftfôrprisene. Prisstigningen på kraftfôr er sannsynligvis blitt noe dempet av valutasvingninger i norsk favør den senere tid. 26 Målprisrapport per