Landbruks- og matpolitikken Meld. St. 9 ( ) Velkommen til bords

Transkript

1 Landbruks- og matpolitikken Meld. St. 9 ( ) Velkommen til bords Møre og Romsdal 7 februar 2012 Nils T. Bjørke

2 Overordnede mål Matsikkerhet Landbruk over hele landet Økt verdiskaping Bærekraftig landbruk

3 Matsikkerhet - MÅL Økt produksjon av jordbruksvarer som det er naturgitt grunnlag for og som markedet etterspør Selvforsyningsgraden kan opprettholdes om lag på dagens nivå Ikke regne kraftfôrimport inn i selvforsyningsgrad

4 Matsikkerhet - Hva vektlegges? Ta i bruk ressurser over hele landet Dyktige bønder Grovfôr og beite Videreføre kanaliseringspolitikken Fortsatt god produktivitetsvekst Utrede beredskapslager matkorn Korn: Utfordring å øke kostnader i husdyrhold og miljøhensyn avrenning åpen åker. Stimulere til poteter, frukt, bær og grønnsaker

5 Landbruks- og matpolitikken Meld. St. 9 ( ) foreløpig utale frå norges bondelag Høyring ute i organisasjonen representantskapsmøte 22 februar

6 Øk sjølforsyningen av mat Prosent 49,0 47,0 45,0 43,0 41,0 39,0 37,0 Produsert i norsk jordbruk på norsk fôr Viktig med mål om økt matproduksjon Mer bruk av norske ressurser, inkl. korn Støtter mål om økt bruk av utmarksressurser og beite Ta hensyn til kraftfôrimport i beregning av sjølforsyning

7 Inntektsmål for jordbruket Jordbruket Andre grupper Regjeringen vil sikre utøvere i landbruket en inntektsutvikling og sosiale vilkår på linje med andre grupper. Regjeringen vil derfor videreutvikle inntekts- og velferdspolitikken i landbruket med utgangspunkt i den landbrukspolitikken som er ført etter 2005 Fra 2006 til 2010 var lønnsveksten for andre grupper knapt 21 pst., eller kroner. I jordbruket økte inntekten med 57 ½ pst., eller kroner

8 Tett inntektsgap! Gode inntektsmuligheter viktigste virkemiddelet for å nå landbrukspolitiske mål. ENIG, Da må det til et inntektsløft! Driftsgranskingene 2010: kr/årsverk. Andre grupper: kroner Norges Bondelags foreslår et tillegg til Regjeringens inntektsmål: For å sikre rekrutteringen til næringa må inntektsforskjellene til andre grupper reduseres gjennom lavinntektstillegg.

9 Styrking av distriktsjordbruket Opprettholde geografiske produksjonsfordeling. ENIG Styrke distriktsprofilen i produksjonstilskuddene Spesielt driftstilskuddet Målrette mot Vestlandet, Agder/Telemark, Fjellregion, Nord Norge Vurdere soneinndelingen Aktiv bonde: Flate ut struktur i arealtilskuddet. Overføre til dyretilskudd Norges Bondelag: Styrking av distriktslandbruket må skje med friske midler øke matproduksjonen i hele landet

10 Korn Korn sentral for matproduksjonen, men utfordring å øke den. Husk: Inntekt like viktig i kornproduksjonen for å nå mål Meldinga har minst offensive ambisjoner på korn. Bedre agronomi og sortsutvikling gir ikke ALENE større produksjon Kornpris / pristilskudd stimulerer til produksjon og kvalitet Etabler beredskapslager matkorn 100 % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % Inntekt referansebruk I forhold til lønnsmottaker

11 Etabler investeringspakke utenom jordbruksavtalens rammer!r Meldinga påpeker at det er behov for et investeringsløft. ENIG Skattegrep gjort i forbindelse med statsbudsjettet. BRA Savner tiltak for egenkapitalfinansiering. ETABLER FONDS- ORDNING MED SKATTEFORDEL Klimaendringer, daa dårlig drenert. ETABLER KLIMATILPASSEDE TILSKUDD

12 Styrk jordvernet! Sterkt jordvern viktig for matsikkerheten Sett et minstemål for fulldyrket areal per innbygger! Forslag: 1,8 daa/innb. Innfør vernehjemmel i jordlova for å ta vare på arealer for matproduksjon! Legg omdisponeringsmyndighet til fylkesmannen! Innfør krav om dobbelt nydyrket areal ved omdisponering!

13 Miljø Landbruket må ta ansvar for å redusere egen forurensing og klimautslipp For å sikre at økt produksjon og geografisk produksjonsfordeling ikke fører til belastning utover naturens tålegrenser, skal juridiske og økonomiske virkemidler sette miljøbegrunnede rammer for norsk jordbruksproduksjon Juridiske virkemidler sterkt inngrepen i næringsutøvelse Evt pløyeforbud: Negativt mtp kvalitet (mykotoksiner) og økt bruk av plantevernmidler

14 Norges Bondelag ber om bred politisk tilslutning til formuleringene om: Importvernet: Utnytte handlingsrommet. Avgjørende forutsetning for å sikre avsetningen til fastsatte priser i jordbruksforhandlingene Jordbruksforhandlingene: Videreføre. Viktig samhandling Stat næring. Markedsordningen: Videreføre. Samvirkebasert. Landbruk over hele landet: Opprettholde produksjonsfordelingen Variert bruksstruktur: Rammevilkår som sikrer små og store bruk

15 Annet Få et flerårig satsingsprogram på storfekjøtt Sterkere satsing på økt produksjon av grønnsaker og poteter Gode rammevilkår for både landbruk og matindustri Husdyrprodusenter økonomisk skadesløse ved offentlig pålegg Pelsdyrnæringa må videreføres i Norge Regionalisering: Styrk næringsorganisasjonenes rolle Innfør (ikke utred) beredskapslager matkorn

16 Oppretthold produksjonskravet i kulturlandskapstilskuddet! Å fjerne produksjonskravet for grovfôr gir ikke økt matproduksjon på norske ressurser Tilskudd vil ikke gå til aktive bønder Jordleieprisene vil øke kostnadsvekst Minst dekar vil bli beitepusseareal

17 Kompetanse og utdanning God landbruksfaglig kompetanse viktig for praktiske yrkesutøvere - bønder i faglig støtteapparat org. utdanning - skolene forsking og forvaltning LMD vil utrede sektorens kompetansebehov og formidle til KD og skolene bra! Trengs økt rekruttering til utdanning Bondelaget krever plass i faglig råd naturbruk For å sikre samhandling mellom næring og utdanningstilbydere

18 Areal og eiendomspolitikk Innskrenke odelskretsen og oppheve odelsfrigjøring: Må være i tråd med grunnloven. Norges Bondelag vil avvente synspunkter til lovforslaget kommer på høring. 5-års avtaler om jordleie. OK, balansere forutsigbarhet og fleksibilitet. Jordlovens delingsforbud: Bra med liberalisering der jord/skog tilleggsareal til nabobruk i drift med felles grenser. Innfør meldeplikt ved salg av landbrukseiendommer Prisregulering: Må opprettholdes

19 Vi krever økt sjølforsyning av mat: 1. Tett inntektsgapet gjennom lavinntektstillegg 2. Lønnsomheten i produksjonen må styrkes 3. Øk investeringsmulighetene utenom jordbruksavtalens ramme Fondsavsetning med skattefordel 4. Behold produksjonskravet i kulturlandskapstilskuddet

20 Vi krever økt sjølforsyning av mat: 5. Styrk jordvernet Lovfest vernehjemmel, sett arealmål/innbygger 6. Viderefør den norske modellen sterkt importvern, Jordbruksforhandlinger samvirkebasert markedsregulering

21 Jordbruksoppgjøret 2012 Fokus på inntekt Studiemateriell fra Norges Bondelag

22 Inntekter referansebruk 100 % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % Vederlag til arbeid og egenkapital pr årsverk i % av lønnsmottaker

23 Hva skiller krav og tilbud? Jordbruket Andre grupper Ambisjonsnivået knyttet til INNTEKT og tilførsel av BUDSJETTMIDLER Staten: %-vis lik inntektsutvikling. Nivåjustering pga lavt inntektsnivå Bondelaget: Kronemessig lik inntektsutvikling. Tette (noe av) inntektsgapet Staten: Mest mulig på pris Bondelaget: Mest mulig på budsjett

24 Krav, tilbud, resultat 3500 Krav Tilbud Resultat Krav uten tetting av gap

25 Hvorfor misfornøyde bønder? Sp sitter i Regjering. Forventning til bedre rammevilkår. Soria Moria: Tror ambisjonen er tette gap Landsmøtevedtak. Sp: starten på et inntektsløft i tillegg til kronemessig lik utvikling. SV: krev ei kronebasert inntektsutvikling. Ap: få en inntektsutvikling på linje med andre grupper i samfunnet.

26 Hvorfor misfornøyde bønder? Forts. Mange bønder jobber mye, har lite ferie, har investert eller må investere og har lav inntekt i forh til innsatt arbeid og kapital. Registrerer at andre tjener bedre Dvergsdal: Kreve 5 mrd. kr. Blir skuffet over NB som ikke målbærer disse ambisjonene Forstår ikke at man kan si OK til noe som ligger mange mill. kr under et rettmessig krav Tror at brudd = staten blir skræmt og kommer med bedre tilbud neste år

27 Avtale eller Brudd? Er det sannsynlig at det blir politisk vilje i dagens Regjering til å tette noe av inntektsgapet? Vil et regjeringsskifte gi bedre muligheter? Bør vi bryte forhandlingene hvis ikke inntektsgapet tettes? Vil våre aksjoner skremme politikerne så mye at de vil gi oss mer til neste år enn det vi taper i kroner på et brudd?

28 Årlig grøftet areal, , daa

29 Tonn Samlet produksjon av korn, erter og oljefrø

30 Kraftfôr og grovfôrpris? 3,50 3,00 2,50 2,00 1,50 1,00 0,50 0,00 Netto sjølkost Kraftfôrpris Brutto sjølkost

31 Prognoser for kjøtt og egg for 2012 Produksjon Importkvoter Engrossalg Tonn Prosent Tonn Tonn Prosent Balanse Storfe/kalv Sau/lam Gris Egg Kylling Kalkun

32 Målprisuttak status per 30/9-11 September 2011 Akkumulert pris avtaleåret per Mål- Oppnådd Mål- Oppnådd Vareslag pris pris Avvik pris pris Avvik Potet Kepaløk Purre Hvitkål Rosenkål Blomkål Gulrot Knollselleri Isbergssalat Agurk Tomat Epler

33 Fordeling av tilskuddsordninger for grøntsektoren , , ,9 42,4 25 0

34 Antall foretak med melkekvote og gjennomsnittlig kvotestørrelse Liter Foretak Gjennomsnittskvote Foretak

35 Fordeling av melkekvoter etter eierform 28,1 % 51,4 % 9,4 % 11,2 % Eiendommer i samdrift Leietakere Utleiere Andre eiendommer med kvote

36 Andel investeringstilskudd til husdyrproduksjoner i 2010 Kylling; 0,5 % Andre; 3 % Svin; 7 % Egg; 8 % Sau; 16 % Kumelk; 49 % Storfekjøtt; 12 % Geitmelk; 5 %

37 Tilsagn melk etter antall kyr <= 15 kyr kyr kyr > 50 kyr Tal % Tal % Tal % Tal % Østfold 3 8 % % 9 23 % 4 10 % Akershus 6 21 % % 5 18 % 1 4 % Hedmark % % 8 10 % 4 5 % Oppland 8 14 % % % 6 11 % Buskerud % % 7 25 % 1 4 % Vestfold 1 6 % % 3 17 % 3 17 % Telemark % % % 1 2 % Aust-Agder 3 25 % 4 33 % 3 25 % 2 17 % Vest-Agder 8 25 % % 3 9 % 2 6 % Rogaland 11 9 % % % 10 8 % Hordaland % % % 5 9 % Sogn- og Fjordane % % 8 10 % 3 4 % Møre og Romsdal % % % 9 9 % Sør-Trøndelag % % % % Nord-Trøndelag % % % 10 8 % Nordland 7 12 % % % 4 7 % Troms % % 3 8 % 1 3 % Finnmark 4 13 % % 5 16 % 2 6 % Sum % % % 81 7 %

38 RMP-midler fordelt på tiltak

39 Økologisk landbruk Mål: 15 % av produksjon og forbruk innen 2020 Omlagt areal: 4,7 % av totalt jordbruksareal Sør-Trøndelag/Buskerud mest, Rogaland minst Over 80 % er grovfôr Omlagt areal i prosent, på nivå med Danmark og Tyskland 100 % 80 % 60 % Solgt som ordinær vare Solgt som økologisk 40 % 20 % 0 % Storfekjøtt Svinekjøtt Lammekjøtt Egg Melk