Nord- og Sør-Trøndelag som foregangsfylker på økologisk melk

Transkript

1 Nord- og Sør-Trøndelag som foregangsfylker på økologisk melk Areal Det har gjennom flere år vært jobba aktivt med økologisk landbruk i Trøndelagsfylkene, noe som også vises i statistikken over utviklingen av de økologiske arealene i regionen. Det økologiske arealet har gått jevnt oppover i flere år. Gårdbrukerne har reagert positivt på de politiske signalene, og grepet mulighetene som har vært i form av økonomisk stimulans. Rådgiving, og felles prosjekt i regi av Fylkesmannen, Tine og Norsk landbruksrådgiving, har økt kompetansen både hos gårdbrukere og veiledningstjeneste på økologisk landbruk. Statistikk viser at antall bruk og antall daa økologisk areal i fylkene har økt jevnt siden begynnelsen av 2000-tallet (se tabell) Vi ser likevel en tendens til en utflating og nedgang både i areal og antall kyr de siste årene. Økologisk drevet areal i % av totalt drevet areal År Nord-Trøndelag Sør-Trøndelag Totalt for landet ,3% (11407 da) 4,1% ( da) 1,8% ( da) ,6% ( da) 6,1% ( da) 3,3% ( da) ,9% ( da) 6,9% ( da) 3,8% ( da) ,0% ( da) 8,1% ( da) 4,8% ( da) Oversikten over karensareal i 2012 viser at det fremdeles er stor aktivitet i Trøndelagsfylkene. 20 FINNMARK 19 TROMS 18 NORDLAND 17 NORD-TRØNDELAG 16 SØR-TRØNDELAG 15 MØRE OG ROMSDAL 14 SOGN OG FJORDANE 12 HORDALAND 11 ROGALAND 10 VEST-AGDER 09 AUST-AGDER 08 TELEMARK 07 VESTFOLD 06 BUSKERUD 05 OPPLAND 04 HEDMARK 03 OSLO 02 AKERSHUS 01 ØSTFOLD Karensareal i dekar Kilde: Statens landbruksforvaltning, LIB - søknad Økologiske melkekyr Nord- og Sør-Trøndelag ligger på «landstoppen» når det gjelder antall økologiske melkekyr. I Nord- Trøndelag var antallet i 2012 på 1854 kyr (6,8 % av totalt antall kyr i fylket), og i Sør-Trøndelag kyr (6,3% av totalt i fylket). I Nord-Trøndelag var antall kyr i 2012 lavere enn i I Sør-Trøndelag har antall kyr vært stabilt de siste årene.

2 20 FINNMARK 19 TROMS 18 NORDLAND 17 NORD-TRØNDELAG 16 SØR-TRØNDELAG 15 MØRE OG ROMSDAL 14 SOGN OG FJORDANE 12 HORDALAND 11 ROGALAND 10 VEST-AGDER 09 AUST-AGDER 08 TELEMARK 07 VESTFOLD 06 BUSKERUD 05 OPPLAND 04 HEDMARK 03 OSLO 02 AKERSHUS 01 ØSTFOLD Økologiske mjølkekyr i mjølkekyr Kilde: Statens landbruksforvaltning, LIB - søknad Status omsetning melk Det er økende salg av økologisk melk, men volum produsert økologisk melk øker også, og anvendelsesgraden av økologisk melk er ennå lav i forhold til det som er ønskelig. Status omsetning er vist i utklipp nedenfor, hentet fra rapport 18/3013 ( ) fra SLF, «Produksjon og omsetning av økologiske landbruksråvarer, 1.halvår 2013»: «3.1 Høyere produksjon av økologisk melk Produksjonen av økologisk melk økte 1. halvår 2013 sammenlignet med samme periode året før. Tine Råvare mottok 28,1 mill. liter økologisk melk i 1. halvår Dette er opp 1,4 mill. liter sammenlignet med 1. halvår I flere år har Tine Råvare hatt en utvikling der produksjonen (mottaket) av økologisk melk øker mens videresalget av melken som økologisk vare har falt. Dette snudde 1. halvår 2012, og har fortsatt i 1. halvår I 1. halvår 2013 ble 42 prosent av den økologisk produserte melken videresolgt som økologisk, dette er en økning med fire prosentpoeng sammenlignet med 1. halvår Salgsvekst for økologisk melk Tine er den største foredleren av økologisk melk i det norske markedet. Tine informerer om at de har hatt en økning i innveid mengde økologisk melk, og at markedsutviklingen har vært så positiv at man har opplevd enda større økning i mengde anvendt økologisk melk. Tine mener at to av de viktigste årsakene til den positive utviklingen ligger i en verdidreining i idealistisk retning hos norske forbrukere og fokus på prisreduksjon på økologiske produkter hos dagligvarekjedene Rørosmeieriet er Norges nest største produsent av økologiske meierivarer. Meieriet hadde en solid økning i anvendt melk i 1. halvår 2013, sammenlignet med 1. halvår Volumet gikk opp fra 1,3 til 1,7 mill. liter melk. Omsetningen har også økt med dette. Salget av skjørost i juli 2013 økte med 24 prosent sammenlignet med juli Salget av tjukkmjølk økte med 13 prosent. En trend med økt fokus på tradisjonsmat er en av årsakene bak det økte salget. Statistikken viser en økning i omsetningen av økologiske meierivarer i dagligvarehandelen på bare 2

3 prosent fra 1. halvår 2012 til 1. halvår Omsetning av økologisk melk har økt, men samtidig har det vært en nedgang i salget av økologisk rømme, og økologisk yoghurt tilbys ikke lenger i dagligvarehandelen. Potensiale Dersom en antar at alle som driver med melk i Trøndelagsfylkene i utgangspunktet er potensielle til å drive økologisk, så er det ennå store muligheter for å øke produksjonen av økologisk melk i Midt- Norge. I 2012 var det 998 foretak som dreiv med melk i NT, og 937 i ST. Til sammen var det melkekyr i regionen i Ser man antall melkebruk og antall kyr litt tilbake i tid, har det i begge fylkene vært en nedgang i antall melkeproduksjonsbruk på hhv 15 % og 19 % siden Antall kyr er nesten halvert (-46 % i NT, -49 % i ST). Vi har lenge sagt at så lenge det er dyr og korn side om side, er det gode muligheter for vekstskifte med eng og kløver, husdyrgjødseltilgang og dermed også gode muligheter for dyrking av økologisk korn og grønnsaker i regionen. Med den generelle nedgangen i «konvensjonelle» melke-bruk mister en også muligheten og potensialet for å øke den økologiske produksjonen. Utfordringer Det er fremdeles mange utfordringer i forhold til å drive økologisk. Tidligere, da det var store forandringer i regelverket, dreide mange av spørsmålene fra gårdbrukerne seg om regelverk, og muligheter/utfordringer i forbindelse med det. Nå er spørsmålene, og utfordringene mer av faglig art. Avdråtten øker Øko-bøndene, på samme måte som de konvensjonelle, er avhengige av økt effektivitet i melkeproduksjonen for å oppnå god lønnsomhet. Økte investeringer og økte kvoter gjør at mange har fokus på høy avling og høy avdrått. Dette har også gjort at kraftfôrandelen i økologisk melkeproduksjon har økt mye de siste årene. Tallene fra Effektivitetskontrollen (EK) i Tine for økomelkbrukene i Trøndelag viser at avdråtten i den økologiske melkeproduksjonen øker, men at økningen i all hovedsak er basert på en økende andel kraftfôr i rasjonen. EK-tallene viser også at det nesten ikke er sammenheng mellom avdråttsnivå og lønnsomhet. Lønnsomheten øker med økende mengde grovfôr i rasjonen. Fokus på grovfôr Å ha fokus på godt og nok grovfôr vil derfor være viktig i den neste fasen av Foregangsfylkeprosjektet. Hva kjennetegner de som får til en stor andel grovfôr i fôrrasjonen? Hvordan øke grovfôravlingene og kvaliteten slik at høytytende økologiske kyr blir bedre grovfôrspisere? Vi mener det er mye å gå på i forhold til tilpassa rådgiving og oppfølging av de økologiske melkeprodusentene. Ubesvarte spørsmål:? Hvorfor stopper plutselig utviklinga av en økologiske enga på forsommeren? Hvorfor blir den så mye mer gul enn naboenga som er konvensjonell, hvilket næringsstoff er det som er minimumsfaktor? Og hvilke tiltak er det da mulig å sette inn som er tillat økologisk?

4 Er det mulig å produsere en større mengde proteinfôr selv, for å øke selvforsyningsgraden? Vil økt fokus på kalv- og kvigeoppdrett gi bedre grovfôretere? Det er fremdeles et større antall sporer og bakterier i den økologiske melka? Er det pga et relativt større antall roboter i økomelk-produksjonen? Eller? Og hva er tiltaket? Er det noe som går igjen? Vi vil også i de kommende årene anlegge enkle forsøksfelt med svovelgjødsel til økologisk eng. EKtallene til Tine vil bli analysert, for å finne «best case» i forhold til hvem som produserer mest melk på mye grovfôr. Her vil vi også støtte oss på samarbeidet med Håvard Steinshamn i Bioforsk, og FORUT-prosjektet. Både for å utveksle og skaffe kompetanse, men også for å lage artikler der grovfôr i økologisk melkeproduksjon er tema. Å ha fokus på best mulig rådgiving for gårdbrukeren, der både Tine og NLR i samarbeid finner mål og muligheter for måloppnåelse, er viktig for prosjektet framover. Nasjonalt ansvar Foregangsfylkene har i 2014 fått økt nasjonalt ansvar på sine områder. I foregangsfylke melk, er det planlagt å publisere en del artikler i nasjonale fagblad (Økologisk landbruk, BUSKAP), samt legge ut disse på hjemmesidene til NLR og Tine. Vi vil også arrangere en studietur for rådgiverne i Tine og NLR, samt arrangere et nasjonalt økomelk-seminar på slutten av året. Dette seminaret er et samarbeid mellom Tine, NLR og FORUT-prosjektet. Verdikjedeanalyse (Basert på info fra Tine og Rørosmeieriet v/telefonkontakt) Det er til sammen 327 foretak som driver med økologiske melkekyr i Norge, til sammen har disse foretakene kyr. Av disse er det 58 foretak i NT (1854 kyr) og 51 foretak i ST (1455 kyr). I all hovedsak er det Tine som er hovedmottakeren og har ansvar for inntransport av økologisk melk i Norge. I tillegg fins det enkelte som foredler egen økologisk melk på gården. Også Rørosmeieriet, som er det eneste økologiske meieriet i Norge, kjøper inn melka fra Tine råvare. Utfordringer med økologisk melk i verdikjeden Den økologiske melka utgjør en liten prosentandel (i underkant av 3,5 % av total melkemengde) i hele Tine-systemet. Inntransporten av den økologiske melka er derfor en utfordring og en kostnad. Melka er spredt rundt på melketanker i hele landet, og må tappes på egne tanker eller det må legges opp egne ruter som kun tar med seg økologisk melk. I tillegg kommer nedvasking av foredlingslinja (den konvensjonelle melka) før en starter økologiske foredling og tapping. Denne kostnaden er med i den økonomiske kalkylen for de økologiske produktene. En annen utfordring i verdikjeden er selve salget av de økologiske meieriproduktene. Salget av økologiske meieriprodukt har gått mye opp det siste året, hovedsakelig på grunn av prisreduksjon på de økologiske varene. De store kjedene er dessuten ikke villig til å gi produkter som er små i markedet den beste hylleplassen i butikken, og økovarene blir dermed ikke godt synlig for forbrukeren. I følge Tine er hovedårsaken til at forbrukere ikke velger økologisk, mangel på kompetanse om hvorfor de bør velge økologisk. Dette, i kombinasjon med oppfattelsen av at det norske landbruket er

5 reint og at de konvensjonelle varene er helt trygge, gjør at det er vanskelig å ta ut en merpris på det som er produsert økologisk. Muligheter Så er det likevel muligheter med de økologiske meieriproduktene. Tine lanserer nye økologiske produkter, for å tilfredsstille den gruppen forbrukere som ønsker seg et større sortiment. Det er en gruppe forbrukere som er svært interessant her, «De moderne idealistene», som er opptatt av verdibaserte valg, og som også er sterke opinionsdannere i samfunnet. Dette er gjerne en relativ urban gruppe, som du finner i de store byene. For «de moderne idealistene» er økologisk og kortreist mat førstevalg, og Tine har for tida et utviklingsprosjekt med denne gruppa som utgangspunkt. Storhusholdning Når det gjelder storhusholdning har Tine som hovedaktør i forhold til omsetning av økologisk melk, et sterkt ønske om å selge økomelk til storhusholdning. Utfordringer her er å få stort nok salg på de ulike produktene. Etter en telefonrunde med Tine kan det høres ut som det er store muligheter for å øke salget og verdiskapingen av økomelk til storhusholdning. Rørosmeieriet Rørosmeieriet har som mål å bli Norges Øko-meieri nr. 1! De tar, og ønsker å ta en større andel av salget av økologisk melk og melkeprodukter. Rørosmeieriet ønsker først og fremst melk fra fjellregionen, og en av utfordringene er derfor tilgang på økologisk melk fra området som defineres under «Geografisk beskytta område». Det er et ønske å få utvidet antall leveranseavtaler med Tine i dette området. For å utvide økomelk-mulighetene i dette området vil det i hovedsak være fra områdene på Trøndelagssida i området (her det er mest tilgang på areal). Aktuelle tiltak for foregangsfylket Foregangsfylke økologisk melk vil i hovedsak jobbe mot primærprodusentene i verdikjeden, i forhold til å få produksjonen av økologisk melk mest mulig økonomisk lønnsom. Rørosmeieriet ønsker at Foregangsfylke jobber målretta for å opprettholde den økologiske melkeproduksjonen som er i området, med særlig fokus på oppfølging av de som er i en fase med generasjonsskifte, eller gårdsoverdragelser. I tillegg vil Foregangsfylke hjelpe til å se på mulighetene til å øke antall bruk med leveranseavtaler på økomelk i det geografisk beskytta område. Det er også satt i gang et arbeid for å se om de som allerede leverer melk i det geografisk beskytta område fyller kvotene på melk. Dersom de ikke gjør det, vil det settes i gang tiltak for å fylle kvotene, for på den måten å få mer melk til Rørosmeieriet. Enkel foredling av økologisk melk Foregangsfylke vil også jobbe opp mot de produsentene som ønsker å utvikle en enkel foredling av økologisk melk. Her planlegges det kurs og en studietur. Både kursene og studieturen legges ut på den nasjonale kursweben som Innovasjon Norge har laga for matnavene i Norge.

6 Marked Når det gjelder marked, og økt salg av økologisk melk, vil foregangsfylke jobbe med storhusholdninger, samt med kunnskapsformidling ut til forbruker, om hvorfor de skal velge økologisk mat. Her er det planlagt å gjennomføre ØKOUKE i uke 43. Dette har vært arrangert i tre år allerede, og det er lagt opp til ulike aktiviteter retta mot storhusholdning (inspirasjonsdager for storhusholdning og lærere i mat og helse), og til den vanlige forbruker. Både bakekurs, matkurs for småbarnsforeldre, økologisk kino mm. Foregangsfylke er en av initiativtakerne for Økouka, men både arrangementsmessig og økonomisk støttes den av ulike aktører (Oikos, Mære, FMLA, Bygdekvinnelaget, NLR mm). Det vil i 2014 settes av ressurser for å øke aktiviteten og interessen for økomelk under Trøndersk matfestival. Dette vil bli i samarbeid med aktørene i Økoteltet, Oikos, Fylkesmennene og Foregangsfylke. Aktøranalyse Hvem er aktører i spillet om den økologiske melka? Gårdbrukere som har lagt om /ønsker å legge om til økologisk landbruk er de som danner grunnlaget for produksjon av økologisk melk. Rundt gårdbrukerne er kommunen og landbruksetaten viktig i forhold til produksjons- og økologiske tilskudd. For øko-tilskuddene er også Debio og kontrollordningen vesentlig. Debio gjør sin oppgave på vegne av Mattilsynet, som i tillegg til regelverksutforming, kommer inn i forhold til generell dyrevelferd og matsikkerhet. Veiledningsaktører rundt gårdbrukeren på økologisk melk er Norsk landbruksrådgiving (NLR) og Tine. NLR har mye kontakt og får kunnskap på sitt område fra Bioforsk økologisk. I tillegg er Bioforsk plantehelse og UMB med å skaffer ny kunnskap om økologisk landbruk (både i forhold til planter og dyr/fôring). Både FMLA og Fylkeskommune er aktive aktører i flere ledd, både når det gjelder kontroll av tilskuddsordningen, men først og fremst som aktiv pådriver og utviklingsaktør i forhold til prosjektdeltagelse og finansiering av økoprosjekt. Foregangfylke økologisk melk har god kontakt med alle aktørene som er rundt produsentene av den økologiske melka, og ser behovet for å vedlikeholde dette kontaktnettet både i regional sammenheng, men også utvide det slik at kontakten mellom aktørene blir god også nasjonalt. At alle disse aktørene både har nasjonale ledd og aktører spredd rundt i landet, gjør at det er viktig å holde kontakt «innad i de ulike organisasjonene», så som Tine økologi og NLR økologisk. Her er det viktig at Foregangsfylket jobber for å utvikle gode nettverk. Dette kan gjøres med å arrangere noen felles samlinger og studieturer. Kontaktmøte mellom Debio, NLR, Tine og FMLA har blitt et årlig arrangement, og gjør at aktørene kjenner hverandre, har felles oppfatning av tolkingen av regelverket, og opptrer mer enhetlig i forhold til gårdbrukerne. Når det gjelder FoU-aktørene vil Foregangfylke økologisk melk fortsette den kontakten som er mellom NLR/Tine og Bioforsk. Da nevnes spesielt FORUT-prosjektet der Håvard Steinshamn er prosjektleder. Her er det muligheter for en vinn-vinn-situasjon i forhold til hjelp og «tallknusing» av resultater kommet fram i Økomelk-prosjektet.

7 Aktørene som mottar og selger økologisk melk er beskrevet i verdikjedeanalysen Tilknyttingsregioner Foregangsfylke økologisk melk har vært i kontakt med de andre fylkene som er interessert i økologisk melk, og diskutert muligheter for samarbeid. Når det gjelder økomelk-prosjektet i Nord-Norge, er det god kontakt allerede, og FMLA ene i begge fylkene er interessert i å følge opp økomelk-prosjektet som allerede er i gang, i sitt område framover. Både Rogaland, Østfold og Møre og Romsdal har satsing på økologisk melk og produksjon nedfelt i sine regionale handlingsplaner og i regionale næringsstrategier. Østfold og M&R støtter allerede opp om prosjekt på Økologisk melk. I Hedmark er en felles satsing opp mot Rørosregionen allerede inne i FF Økomelk, og vil forsterkes framover.