Rapport for Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer

Transkript

1 Rapport for 2007 Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer Rapport-nr.: 8/ mars 2008

2

3 Rapport: Avdeling: Dato: Ansvarlig: Bidragsytere: Rapport-nr.: Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer Rapport for 2007 Handel og industri Seksjon markeds- og prisutvikling saksbehandler: Hege T. Sørensen 8/2008 Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer - rapport for

4 Innholdsfortegnelse Sammendrag Forvaltning av økologisk produksjon Myndighetenes målsetting og forvaltning av økologisk landbruk Produksjonsgrunnlaget Økologiske produsenter Økologisk areal Økologiske husdyr Næringsmiddelbedrifter Økologiske næringsmiddelbedrifter Økologiske produkter fra gårdsbruk og bransjen foredling annet Korn Priser på økologisk korn Produserte mengder økologisk korn Økologisk andel av totalt innveid korn Omsetning av økologisk kraftfôr Omsetning av økologisk mel Melk Produksjonsvolum Pris til produsent Regionale variasjoner i produksjonen Anvendelse av økologisk melk Omsetning av økologiske meieriprodukter Prising av økologiske meieriprodukter Kvoter for økologisk produksjon Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer rapport for 2007

5 6 Kjøtt Merpris og leveransevilkår for økologisk slakt Produksjon av økologisk slakt Økologisk andel av total slakt Omsetning og anvendelse av det økologiske slaktet Salgs- og produktutvikling av det økologiske slaktet Egg og fjørfe Økologiske egg Økologisk fjørfe Frukt og grønnsaker Importtillatelser Omsetning av økologiske varer Omsetningstall 2007 for dagligvare- og faghandelen Utviklingen av andel økologisk omsetning i dagligvare- og faghandelen Andel norsk vare av økologisk omsetning Økologisk omsetning av enkelte produktgrupper Storhusholdning Direktesalg Internasjonal utvikling Arealer og produksjon Produksjon og markedsutvikling Spesielt om USA Tilskudd til økologisk landbruk over jordbruksavtalen...90 Bakgrunnsinformasjon hva er økologisk landbruk...93 Bakgrunnsinformasjon Forvaltning av økologisk produksjon...94 Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer - rapport for

6 Sammendrag Regjeringen har som mål at 15 prosent av matproduksjonen og matforbruket skal være økologisk i Denne rapporten tar for seg areal- og husdyrutviklingen, samt økologisk produksjon av korn, melk, kjøtt, egg, frukt og grønt i I tillegg ses det nærmere på importutviklingen på enkelte områder, omsetning av økologiske produkter innen dagligvare- og helsekostforretninger og direktesalg, og internasjonal utvikling innen økologiske arealer og omsetning. Samlet sett var det en økning på alle områder; areal, produksjon, omsetning og andel vare som er omsatt som økologisk fra 2006 til Karensarealene økte med hele 52 prosent fra forrige år, og alt areal som er lagt om til økologisk drift (økologisk og karens) økte med nesten 10 prosent fra 2006 til Omsetningen av økologiske varer i dagligvare- og faghandelen og gjennom andre salgskanaler var i 2007 på ca. 740 mill. kroner. Fortsetter utviklingen vil omsetningen av økologiske vare ligge på rundt 1 mrd. kroner i Tabell 1: Oversiktstabell over økologisk produksjon 2006 og 2007 Økologiske landbruksarealer og ulike produksjoner Total økologisk produksjon Prosentandel økologisk av total produksjon/ omsetning Prosentandel økologisk produksjon anvendt som økologisk produkt Økologiske arealer dekar dekar 3,8 % 3,9 % Korn tonn tonn 0,8 % 0,8 % Mel tonn tonn 0,5 % 0,5 % (mangler informasjon) Melk tusen liter tusen liter 1,7 % 1,9 % - 72 Kjøtt tonn tonn 0,6 % 0,7 % Egg 570 tonn 920 tonn 1,2 % 1,9 % Frukt og bær - 45,4 mill. kroner - 0,8 %* Grønnsaker - 80,1 mill. kroner - 1,3 %* (mangler informasjon) * Estimat Tabell 2: Gjennomsnittspriser/pristillegg til primærprodusent for ulike konvensjonelle og økologiske produksjoner, kr per enhet Konvensjonell Økologisk Mathvete 2,15 kr per kg + 0,50 kr per kg Bygg 1,81 kr per kg + 0,65 kr per kg Havre 1,65 kr per kg + 0,40 kr per kg Melk 3,91 kr per liter + 0,60 kr per liter Storfe og småfe Varierer mye innen hvert husdyrslag ifht. slaktevekt + 3,00 kr per kg * og klassifisering. Gris til slakt 19,00 kr per kg + 15,00 kr per kg Egg 12,25 kr per kg + 10,50 kr per kg Frukt og grønt Pris og merpris varierer gjennom året avhengig av tilførsel, marked osv. * Det er også innmeldingstillegg og eget oksetillegg for leveranser til Nortura 4 Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer rapport for 2007

7 Tabell 3: Økologisk omsetning i 2006 og 2007, mill. kroner og prosentandel Total omsetning Prosentandel økologisk av total omsetning Dagligvare- og faghandel 519,0 641,5 0,8 % 1,0 % Andre salgskanaler * *Bondens marked, abonnementssalg, bakeri utenom dagligvare- og faghandel Arealer og husdyrproduksjon I 2007 var det økologiske driftsenheter, en økning på 4,4 prosent fra året før. De økologiske arealene utgjorde 3,9 prosent av totale jordbruksarealer (4,8 prosent medregnet karensarealene). De økologiske arealene hadde en liten økning fra året før, mens karensarealene som sagt økte med hele 52 prosent. Forutsetningene for økt produksjon av norske økologiske råvarer er altså gode. Eng-, beite og fôrarealer utgjør hoveddelen av de økologiske jordbruksarealene, tilsvarende 82 prosent i Sør- Trøndelag, Buskerud og Telemark hadde de høyeste andelene økologiske arealer i 2007 og er nesten halvveis til regjeringens 15-prosent målsetning. Andelen økologiske husdyr av totalt antall husdyr er fortsatt relativt liten, og ligger på mellom 0,3 og 5 prosent avhengig av dyreslag. Antallet økologiske storfe, sau og geit har holdt seg forholdsvis stabilt de siste årene, og øker litt for hvert år. Det har vært en stor økning i antall økologiske verpehøns og slaktegris fra 2005 til Det er flest storfe i Trøndelagsfylkene og på Østlandet. Mest saueproduksjon er det i Midt-Norge og på Vestlandet. Det er fortsatt langt mindre produksjon av gris og geit. Gris blir hovedsakelig produsert på Østlandet. De fleste fylkene har produksjon av geit, men volumene er meget små. Flest verpehøns finnes på Østlandet. Korn Totalt sett for hele landet ble det dyrket tonn økologisk korn i 2007, og det er en økning på 146 tonn fra Økologisk korn utgjør fremdeles under en prosent av kornet totalt sett (0,8 prosent). Etter flere år med økende matandel og avtagende fôrandel for økologisk dyrket korn, har trenden snudd de siste par årene. Dette gir seg utslag i reduserte mengder økologisk matkorn tilgjengelig for mølleindustrien, som må supplere den økte etterspørselen etter økologisk mel med import av korn og ferdig mel. Det er også underskudd av norskprodusert korn i forhold til behovet for korn til produksjon av kraftfôr, og behovet for råvarer må derfor dekkes opp ved hjelp av importerte råvarer. Økologisk kraftfôr er generelt dyrere enn konvensjonelt kraftfôr, og prisen på økologisk kraftfôr ser ut til å ha steget mer enn prisen på tilsvarende konvensjonelle varer i perioden Import av økologisk korn har i 2007 vært vanskelig tilgjengelig, og med en betydelig merkostnad sammenlignet med konvensjonelt dyrket korn. Økologiske råvarer er stort sett mangelvare, og import av slike råvarer skjer i små kvanta, adskilt fra øvrig import. Dette har ført til at importen av økologiske råvarer skjer til dels til meget høye priser. For både norsk og importert økologisk vare betyr små kvanta relativt høye logistikkostnader per enhet. Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer - rapport for

8 Melk Av norsk kumelkproduksjon på totalt mill. liter utgjorde den økologiske produksjonen 28,6 mill. liter. Dette er en andel økologisk melk på 1,86 prosent, opp fra 1,74 prosent i Produksjonen økte fra 2006 til 2007 med 2,5 mill. liter. TINE er den dominerende mottakeren og foredleren av økologisk melk. Av innveid kvanta på 28,6 mill. liter ble 20,6 mill. liter solgt videre fra TINE Råvare til økologisk produksjon. Dette er en anvendelsesgrad på 72 prosent. TINE betaler produsentene 60 øre mer per liter økologisk melk enn for konvensjonell melk. Dette tas inn igjen ved at de økologiske produktene TINE markedsfører er fra 17 til 20 prosent dyrere enn sammenlignbare konvensjonelle produkter. Produsentene må ikke lenger tilhøre såkalte klyngeområder for å få pristillegget som TINE tilbyr for økologisk kumelk. Staten solgte høsten 2006 og vinteren 2007 produksjonskvoter for melk som var øremerket økologisk produksjon. Til sammen var dette kvoter på ca. 3,6 mill. liter. Etterspørselen etter kvotene var langt større enn dette. I jordbruksoppgjøret 2007/08 ble det satt av 4 mill. liter kvote til økologisk produksjon, herav 1 mill. liter øremerket for Hordaland, Sogn og Fjordane og Møre og Romsdal. 100 produsenter etterspurte i denne omgangen kvoter på til sammen 3,3 mill. liter, og alle søkerne fikk kjøpe ønsket kvote. Kjøtt Storfe utgjør hovedtyngden, 60,7 prosent, av det økologiske slaktet for alle dyreslag (storfe, småfe og gris). Det ble innveid 991 tonn økologisk storfe til slakt i 2007, en vekst på 76 tonn fra året før. Sau/lam utgjør 27,1 prosent av totalt økologisk slakt. Det ble innveid 443 tonn i 2007, som er en oppgang på 58 tonn fra Satsingen på økologisk gris har gitt stor økning i produksjonen i 2006 og Det ble veid inn 196 tonn økologisk svineslakt i 2007, en økning på nesten 98 tonn siste år. Riktignok er det små kvanta en snakker om, men tendensen er positiv, og det forventes at økologisk svinekjøttproduksjonen vil ta seg ytterligere opp til neste år. Det produseres mest økologisk storfe og sau/lam i Trøndelag. Svineproduksjonen foregår hovedsakelig på Østlandet. Det økologiske kjøttet utgjorde kun 0,7 prosent av totalt innveid kjøtt til slakting i 2007, en oppgang på 0,1 prosentpoeng siste år. Alle husdyrslag har hatt en liten økning i andelen økologisk kjøtt sett i forhold til totalt slakt det siste året, og utgjør 1,9 prosent for sau/lam, 1,2 prosent for storfe og 0,2 prosent for svin. Av alt økologisk kjøtt ble drøye 42 prosent solgt fra slakteri/foredlingsleddet som økologisk vare i 2007, hovedsakelig til dagligvare, kjøttindustri og storhusholdning, og noe tilbakesalg til bonde. Dette er en økt anvendelse fra året før, da ca. 24 prosent av totalt økologisk slakt ble solgt som økologisk vare. Selv om det går sent med å få opp både produksjonen og omsetningen av økologisk kjøtt, er det en oppadgående tendens. Egg og fjørfe I 2007 har det vært en stor økning i mengden innveide økologiske egg sett i forhold til Totalt for 2007 ble det innveid 920 tonn økologiske egg, en økning på nesten 351 tonn fra året før. Det produseres mest økologiske egg i Østfold, Vestfold og Vest-Agder. Økologiske egg utgjorde 1,9 prosent av totalt innveide egg i 2007, en økning på 0,7 prosentpoeng fra forrige år. 6 Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer rapport for 2007

9 Det ble solgt 735 tonn økologiske egg i 2007, noe som gir en anvendelsesgrad på 80 prosent. Det er generelt en langt høyere andel av det som veies inn av økologiske egg som blir videresolgt som økologiske vare enn hva som er tilfelle for de øvrige landbruksvarene. Det er en liten produksjon av økologisk fjørfe (kylling og kalkun). Omsetningen i dagligvarehandelen var på 7,5 mill. kroner for økologisk kyllingkjøtt i Det ble omsatt ca. 55 tonn økologisk kalkunkjøtt direkte fra produsent siste året. Frukt og grønnsaker Totalomsetningen av ferske økologiske grønnsaker og frukt, bær og nøtter var i 2. halvår 2007 på 66,5 mill. kroner (engrosverdi). Målt mot 1. halvår 2007 og 2. halvår 2006 har det vært en økning på henholdsvis 7 mill. kroner og 29 mill. kroner. Omsetningen av ferske økologiske grønnsaker lå i 2. halvår 2007 på i overkant av 46 mill. kroner, en økning på over 21 mill. kroner fra 2. halvår Omsetningen av frisk økologisk frukt, bær og nøtter var på nærmere 20 mill. kroner i 2. halvår 2007, en økning fra 2. halvår 2006 på i underkant av 8 mill. kroner. Målt mot 1. halvår 2007 har det vært en nedgang i omsetningen av frukt, bær og nøtter, mens det har vært en kraftig økning i omsetningen av grønnsaker. Nedgangen i omsetningen av frukt, bær og nøtter kommer hovedsakelig som en følge av stor reduksjon i salget av noen få enkeltprodukter. Gulrot (13 mill. kroner) og tomat (10 mill. kroner) var de økologiske produktene som har den største omsetningen i 2. halvår Til sammen står disse to produktene for omtrent halvparten av omsetningen av ferske økologiske grønnsaker. De to mest omsatte varene innen kategorien frukt, bær og nøtter var banan (6 mill. kroner) og eple (4,1 mill. kroner). Omsetning av økologiske varer Omsetningen av økologiske varer i dagligvare- og faghandelen og gjennom andre salgskanaler var i 2007 på ca. 740 mill. kroner. Fortsetter utviklingen vil omsetningen av økologiske vare ligge på rundt 1 mrd. kroner i Omsetningen av økologiske varer i dagligvare- og faghandelen var i 2007 på over 641 mill. kroner, en økning fra 2006 på nærmere 123 mill. kroner. Meieriprodukter hadde i 2007 en omsetning på over 222 mill. kroner og var dermed den varegruppen av økologiske produkter med høyest omsetning. Meieriprodukter omsatte for mer enn dobbelt så mye som kornprodukter og bakevarer, som hadde en omsetning på i overkant av 106 mill. kroner. Grønnsaker (88 mill. kroner), barnemat (46 mill. kroner), egg (41 mill. kroner) og kjøtt (18 mill. kroner) hadde også en relativt høy omsetning av økologiske produkter i 2007, og alle hadde en stor vekst målt mot 2006, sistnevnte kategori med en dobling i omsetningen fra Økologisk barnemat er den gruppen med størst andel økologisk omsetning (13,2 prosent) av totalomsetningen i 2. halvår Men også kategorier som egg (3,6 prosent), meieriprodukter (2,2 prosent) og grønnsaker (1,5 prosent) har en betydelig andel økologisk omsetning av totalen, alle med en økning målt mot både 1. halvår 2007 og 2. halvår For økologiske bakervarer utenom dagligvare- og faghandelen var omsetningen på ca. 72 mill. kroner siste år. Det er anslått at omsetningen av økologiske produkter på Bondens Marked i 2006 var på ca. 2,9 mill. kroner, og at omsetningen i 2007 vil være større. Abonnementssalg av økologiske varer er anslått til en omsetning på ca. 25,2 mill. kroner i Den samlede omsetningen av økologiske varer gjennom andre salgskanaler er derfor beregnet å være på ca. 100 mill. kroner i Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer - rapport for

10 Internasjonal utvikling Ved utgangen av 2006 var det på verdensbasis 30,4 mill. hektar økologisk areal. Driftsformen er på frammarsj i store deler av verden. Det økologiske arealet økte med nesten 1,8 mill. hektar fra 2005 til 2006, og størst vekst per kontinent var i Australia/Oseania (0,6 mill. hektar) og Europa (0,5 mill. hektar). I Europa er 7,4 mill. hektar av arealene lagt om til økologisk produksjon per Italia har de største økologiske landarealene (ca. 1,2 mill. hektar). Norge er nr. 42 på lista over antall hektar økologisk areal i verden. 0,6 mill. hektar av arealet i Norden er lagt om økologisk drift. Av landene i Norden har Sverige mest omlagt areal, deretter kommer Finland, Danmark, Norge og Island. Den globale omsetningen av økologiske produkter i 2006 utgjorde nesten 30 mrd., det dobbelte av omsetningen i Veksten og etterspørselen er stor i både Nord-Amerika og Europa, og 97 prosent av all økologisk mat selges i disse to markedene. Det europeiske markedet utgjorde drøye 14 mrd. i Tilskudd til økologisk landbruk Staten ved SLF utbetalte 74,2 mill. kroner i direkte tilskudd til økologisk landbruk i Utover dette ble det utbetalt 44,2 mill. kroner til utviklingstiltak, samt 8 mill. kroner til forskning på økologisk landbruk. 8 Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer rapport for 2007

11 1 Forvaltning av økologisk produksjon Statens landbruksforvaltning (SLF) utarbeider på oppdrag fra Landbruks- og matdepartementet (LMD) hvert halvår rapporter med opplysninger om markedssituasjonen for økologiske landbruksvarer i Norge. Ut fra oppdraget etterstrebes det å gi et så komplett bilde som mulig av markedsforholdene for økologiske landbruksvarer gjennom hele verdikjeden - med fokus på produksjon og omsetning. Rapporten presenterer utviklingstrekk for 2007 med hensyn til gårdsbruk med økologisk drift, økologiske produksjonsarealer og husdyr, og produserte mengder av økologiske landbruksvarer på landsbasis og for ulike regioner. Rapporten viser også hvor mye melk, kjøtt og egg som brukes til økologisk merkede landbruksvarer. Det gis i tillegg informasjon om omsetningen av økologiske landbruksvarer i Norge, både norskproduserte og importerte, gjennom de store dagligvareaktørene. Nytt i denne utgaven er at det gis omtale av antall næringsmiddelbedrifter som har økologisk godkjenning, og omtale av markedskanaler utenom dagligvarekjeder som abonnementssalg, Bondens marked, storhusholdning og bakerier. Rapporten, og annen informasjon om økologisk produksjon og forbruk, er tilgjengelig på Myndighetenes målsetting og forvaltning av økologisk landbruk Soria Moria-erklæringen (regjeringserklæringen fra 13. oktober 2005) har som mål at 15 prosent av matproduksjonen og matforbruket skal være økologisk i I LMDs strategi for næringsutvikling , Ta landet i bruk!, er det lagt til grunn at det for gjennomføringen av strategien innen området økologisk landbruk skal etableres en Møtearena for økologisk matproduksjon og forbruk, som skal fungere som referansefora med innspill til virkemiddelforvaltningen. Møtearenaen erstatter Rådet for økologisk produksjon og SLF har sekretariatsansvaret. Arenaen har representasjon fra myndigheter, virkemiddelapparat, næringsorganisasjoner og sentrale verdikjedeaktører og har blant annet utarbeidet forslag til Handlingsplan for økologisk produksjon og forbruk, , som skal godkjennes av LMD i løpet av våren Viktige prioriteringer i behovet for økt satsing på produksjon I St.prp. nr. 1 ( ) beskrives utviklingen innen økologiområdet slik: Veksten i markedet og etterspørselen etter økologiske produkter har fortsatt i 2006 og Omleggingstakten var lav i 2006 og det var stagnasjon i utviklingen i produksjonen. For budsjettåret 2007 ble derfor overføringene over jordbruksavtalen i større grad rettet mot å øke den økologiske produksjonen. Regjeringen mener at følgende områder er viktige for utviklingen framover; økt primærproduksjon, forbrukerrettet informasjon om økologisk mat, økt offentlig forbruk av økologisk mat, samt utdanning og forskning. I Jordbruksavtalen for 2008 har avtalepartene lagt til grunn at produsenter med økologisk drift skal sikres et økonomisk utkomme minst på linje med annen landbruksdrift. For å øke primærproduksjonen har det viktigste og mest konkrete tiltaket vært å øke satsene for både omlagt areal og husdyr som vist i kapittel 12 om tilskudd. Et sentralt prosjekt for å øke produksjonen og rekruttere flere bønder til økologisk drift er prosjektet Økologiske veiledningsprosjekter i Landbrukets forsøksringer (LFR). I 2008 er LFR tildelt 4 mill. kroner for å drive delprosjektene Gratis førsteråd, Oppfølging med grundig og fullstendig Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer - rapport for

12 rådgiving og Dyrkingsgrupper ( Gratis førsteråd er et prosjekt som har eksistert siden 1998, hvor ca bønder har hatt en gjennomgang av sitt gårdsbruk og fått en agronomisk og økonomisk vurdering om forholdene ligger til rette for å legge om bruket til økologisk drift. I tillegg har LFR mottatt prosjektstøtte på til sammen 2,1 mill. kroner til Økosau og Økogrønt 2010 i For å øke informasjonen og omsetningen av økologisk mat ble det i 2006 og 2007 gjennomført en kampanje kalt Naturlig bortskjemt mat. Kampanjen er støttet økonomisk av SLF og kommunikasjonsbyrået Virtual Garden har vært sekretariat. Kampanjen har blitt til gjennom et samarbeid mellom dagligvarekjedene ICA Norge, NorgesGruppen, Coop Norge, REMA 1000 og Helios. Naturlig bortskjemt mat vant publikumsprisen for beste annonse i 2006 i Dagbladet Magasinet. I jordbruksforhandlingene i 2007 valgte man å gi KSL Matmerk ansvaret for det videre arbeidet med generisk markedsinformasjon på økologiområdet. KSL Matmerk samarbeider med SLF om en strategiplan, med involvering av øvrige organisasjoner som Debio, Oikos (Fellesorganisasjonen for økologiske forbrukere og produsenter), Opplysningskontorene i landbruket og andre sentrale aktører (St.prp. nr. 77 ( )). For å øke det offentlige forbruket av økologisk mat har Kommunal- og regionaldepartementet og LMD avsatt 20 mill. kroner, som skal fordeles over to år ( ), til prosjektet Økoløft i kommuner. Formålet er å øke forbruket av økologisk mat i kommunene og dette skal koples til lokal produksjon. 10 Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer rapport for 2007

13 2 Produksjonsgrunnlaget I dette kapitlet presenteres utvikling og status for økologisk primærproduksjon, arealer og husdyr. Tallmaterialet er hentet fra SLF og Debio. Det er ikke helt sammenfall i statistikken over husdyr og arealer fra disse to kildene, da Debio baserer seg på produsenter som søker økologisk godkjenning av Debio, mens SLF baserer seg på tall fra de som søker om produksjonstilskudd. 2.1 Økologiske produsenter Debio startet med godkjenning av økologiske driftsenheter i 1986, og i 2007 var det godkjent 2611 gårdsbruk. Antallet driftsenheter har økt hvert år, men veksttakten har variert en del. De siste årene har den årlige veksten i antallet økologiske driftsenheter flatet ut, men vi ser en økning igjen i Det har vært en oppgang på nesten seks prosent i antall virksomheter fra 2003 og fram til Fra 2006 til 2007 var det en vekst på 111 godkjente driftsenheter, som tilsvarer 4,4 prosent. Utviklingen er illustrert i figuren nedenfor. Endringene fra år til år er et resultat av innmeldte og utmeldte per år, andre justeringer som utmelding etter inspeksjon og saksbehandling, og endringer i driftsenhetens struktur Antall driftsenhetr Figur 1: Utvikling i antall godkjente driftsenheter, Kilde: Statistikk 2007, Debio Tabell 4 viser utviklingen i antallet driftsenheter de siste fem årene. Sør-Trøndelag er det fylket med flest økologiske gårdsbruk, men veksten har vært mer moderat i perioden 2003 til Nord- Trøndelag er nummer to på listen, og har hatt en sterkere prosentvis økning i antallet driftsenheter i perioden enn Sør-Trøndelag, med en oppgang på nesten 27 prosent fra 2003 til I denne femårsperioden har Møre og Romsdal, Trøndelagsfylkene og Nordland hatt en sterk vekst, mens Oppland og Telemark har hatt en forholdsvis stor nedgang i antallet driftsenheter. Utviklingen det siste Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer - rapport for

14 året viser at det har vært oppgang i antall godkjente driftsenheter i 14 fylker. Nord-Trøndelag øker mest med 26 gårdsbruk, deretter kommer Møre og Romsdal. Fire fylker har nedgang i antall driftsenheter, og det er Oppland, Buskerud, Akershus og Rogaland. Tabell 4: Utvikling i antall godkjente driftsenheter, , per fylke Fylke/År Endring siste år, antall Østfold Akershus Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark Sum Kilde: Statistikk 2007, Debio Antall driftsenheter Figur 2: Utvikling i antall driftsenheter per fylke, Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer rapport for 2007

15 Antall husdyrprodusenter økte med 52 stykker, eller fem prosent, siste året. Det er flest husdyrprodusenter i Trøndelagsfylkene og Hedmark, jf. tabell 5. Sør-Trøndelag og Buskerud øker mest, mens antallet husdyrprodusenter går ned i Østfold og Akershus/Oslo fra 2006 til Det er ingen endring i seks av fylkene. I perioden 2003 til 2007 har Sogn og Fjordane og Oppland hatt en stor nedgang i antallet husdyrprodusenter, mens Møre og Romsdal, Nordland og Nord-Trøndelag har hatt en økning. Tabell 5: Antall godkjente husdyrprodusenter, , per fylke Fylker Endring siste år, antall Østfold Oslo/Akershus Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark Totalt Kilde: Statistikk 2007, Debio Østfold Oslo/ Akersh. Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fj. Møre og R. Sør -Tr.lag Nord-Tr.lag Nordland Troms Finnmark Antall husdyrprodusenter Figur 3: Utvikling i antall godkjente husdyrprodusenter, , per fylke Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer - rapport for

16 2.2 Økologisk areal De økologiske arealene utgjorde 3,9 prosent av totalt jordbruksareal i Tar man med arealer i karens, blir andelen 4,8 prosent, jamfør tabellen nedenfor. Andelen økologisk jordbruk har økt jevnt siden det ble et satsningsområde, men det er fortsatt et langt stykke igjen til 15-prosent målet for Tabell 6: Økologiske og karensarealer i dekar og prosent av totalt jordbruksareal i 2000 og perioden Endring siste år, prosent Totale jordbruksareal ,1 % Totalareal økologisk ,6 % Totalareal karens ,3 % Totalt økologisk og karensareal ,9 % Prosent øko. av totale jordbruksareal 1,74 % 3,39 % 3,54 % 3,77 % 3,90 % - Prosent øko. og karens av totale jordbruksareal 1,98 % 3,98 % 4,17 % 4,33 % 4,75 % - 1 Totale jordbruksareal og økologiske arealer er summen av arealer i drift og ute av drift. De økologiske arealene inneholder også arealer til juletrær, selv om dette ikke er inkludert i de totale jordbruksarealene. 2 Dette er foreløpig tall for Endelige tall foreligger på våren Kilde: Økologiske arealer fra Debio (Statistikk 2007). Totale jordbruksarealer fra SLF, PT-900 Produksjonstilskudd i jordbruket, liste over produksjoner per og PT-910 Jordbruksareal i drift og antall søkere per Som illustrert i figuren nedenfor har de økologiske arealene økt jevnt de siste ti årene, og har for første gang passert dekar. Karensarealet gikk litt ned i 2000, steg i 2001 og flatet så ut mellom 2001 og Karensarealet har økt med 52 prosent fra 2006 til 2007, og areal som er lagt om til økologisk drift (økologisk og karens) økte med nesten 10 prosent fra 2006 til Antall dekar Karens (under omlegging) Økologisk Figur 4: Utvikling i økologiske og karensarealer i perioden , dekar Kilde: Statistikk 2007, Debio 14 Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer rapport for 2007

17 2.2.1 Regionale variasjoner i økologisk areal I 2007 er det ni fylker som har mer enn dekar økologisk areal. De som troner på toppen er Trøndelagsfylkene og Hedmark, og disse tre hadde også de største økologiske arealene i Nordland og Møre og Romsdal har hatt den største veksten i økologiske arealer det siste året. Finnmark, Oppland, Troms, Hordaland og Vest-Agder har hatt en prosentvis nedgang i økologisk areal i Dette er illustrert i tabell 7 og figur 5. Tabell 7: Utvikling i økologiske arealer 2000 og , per fylke i dekar og prosent (NB! Finnmark øverst og Østfold nederst) Fylke Endring siste år, prosent Finnmark ,6 % Troms ,4 % Nordland ,9 % Nord-Trøndelag ,6 % Sør-Trøndelag ,0 % Møre og Romsdal ,8 % Sogn og Fjordane ,2 % Hordaland ,1 % Rogaland ,3 % Vest-Agder ,5 % Aust-Agder ,2 % Telemark ,3 % Vestfold ,8 % Buskerud ,1 % Oppland ,3 % Hedmark ,0 % Oslo/Akershus ,2 % Østfold ,6 % Sum ,6 % Kilde: Statistikk 2007, Debio Antall dekar Finnmark Troms Nordland Nord-Tr.lag Sør -Tr.lag Møre og R. Sogn og Fj. Hordaland Rogaland Vest-Agder Aust-Agder Telemark Vestfold Buskerud Oppland Hedmark Oslo/ Akersh. Østfold Figur 5: Utvikling i økologiske arealer per fylke, 2000 og , dekar Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer - rapport for

18 Som figuren over viser har det vært en jevn stigning i økologisk areal i Nordland, Trøndelagsfylkene, Møre og Romsdal, Buskerud, Hedmark, Oslo/Akershus og Østfold de siste årene. Tabell 8: Økologiske arealer i prosent av totalt landbruksarealer, 2000 og , per fylke Fylke Endring siste år Østfold 0,8 2,9 3,1 3,4 3,6 0,2 Oslo / Akershus 1,9 3,1 3,3 3,7 3,9 0,2 Hedmark 1,9 3,7 4,0 4,1 4,3 0,2 Oppland 2,0 3,5 3,5 3,5 3,3-0,2 Buskerud 2,3 5,5 5,8 6,7 6,9 0,2 Vestfold 2,0 3,2 3,2 3,6 3,7 0,1 Telemark 3,0 6,1 6,1 6,6 6,6 0 Aust-Agder 2,2 2,1 2,2 2,2 2,4 0,2 Vest-Agder 2,5 3,7 3,9 3,9 3,9 0 Rogaland 0,6 0,6 0,6 0,6 0,6 0 Hordaland 1,6 2,1 2,2 2,1 2,0-0,1 Sogn og Fjordane 3,4 3,8 3,8 3,6 3,6 0 Møre og Romsdal 1,2 2,5 2,8 3,1 3,4 0,3 Sør-Trøndelag 2,2 6,2 6,4 6,6 7,0 0,4 Nord-Trøndelag 1,3 3,7 4,1 4,5 4,8 0,3 Nordland 1,9 3,4 3,6 4,0 4,5 0,5 Troms 2,3 2,5 2,6 2,5 2,3-0,2 Finnmark 0,5 1,3 0,9 1,1 0,9-0,2 Hele landet 1,8 3,4 3,5 3,8 3,9 0,1 Kilde: Debio. Bakgrunnsdata om totale jordbruksarealer i drift per fylke er fra SSB, og inneholder arealer det er søkt om tilskudd for (som SLFs statistikk bygger på), samt arealer det ikke er søkt tilskudd for. Tabell 8 viser hvor mye de økologiske arealene i hvert fylke utgjør i prosent de totale jordbruksarealene. Sør-Trøndelag, Buskerud og Telemark hadde de høyeste andelene økologiske landbruksarealer i 2007, og disse tre er nesten halvveis til regjeringens 15 prosentmål. Rogaland, Finnmark og Hordaland er fylkene med minst økologisk areal sammenlignet med totalt areal for fylkene. Det er ingen endring det siste året i Telemark, Vest-Agder, Rogaland og Sogn og Fjordane. Oppsummert er det flest økologiske driftsenheter og mest økologisk areal i de samme fylkene, naturlig nok (Trøndelag, Hedmark og Oppland). Arealet øker mest i Nordland det siste året, og Nordland er på tredje plass på listen over øking i antall driftsenheter. Det går ned med antall driftsenheter og areal, både økologisk og karens, i Oppland (se figur 2 og figur 5), samtidig som fylket er femtestørst i landet i antall økologiske dekar og fjerdestørst i antall driftsenheter. I Finnmark går det økologiske arealet ned med 17,6 prosent, mens totalt omlagt areal økte med 76,2 prosent det siste året. I Hordaland går økologisk areal ned, men antallet driftsenheter går opp og også karensarealet øker. Hvis 15 prosent av alt areal i Norge skulle vært økologisk i 2007, måtte det ha blitt lagt om 1,1 mill. dekar til i tillegg til de drøye dekar som er lagt om i dag. 16 Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer rapport for 2007

19 2.2.2 Plantearealer fordelt på kulturer Eng-, beite- og fôrarealer utgjør hoveddelen av de økologiske jordbruksarealene, som illustrert i de to figurene nedenfor og i tabell 9. Tabell 9: Økologiske arealer fordelt på enkeltkulturer, utvikling 2000 og perioden , per dekar Kultur Endring siste år, prosent Eng, fulldyrket ,8 % Eng, overflatedyrket ,8 % Gjødslet beite ,3 % Grønngjødsling ,9 % Øvrig grønnfôr, silovekster ,9 % Sum eng-, beite- og fôr ,4 % Hvete ,5 % Rug ,8 % Bygg ,6 % Havre ,1 % Korn til krossing ,4 % Spelt ,6 % Oljevekster ,2 % Sum korn og oljevekster ,6 % Engfrø og annet frø ,0 % Poteter ,6 % Løk ,9 % Purre ,6 % Rødbeter ,2 % Kålrot ,3 % Andre kålslag ,6 % Gulrot ,9 % Div. frilandsgrønnsaker ,3 % Urter ,1 % Div. veksthuskulturer ,4 % Sum grønnsaker ,8 % Epler ,9 % Annen frukt ,6 % Jordbær ,8 % Andre bær ,9 % Sum frukt og bær ,5 % Sum annet planter og areal ,4 % Totalareal økologisk ,6 % Totalareal karens ,3 % Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer - rapport for

20 er tidligere rapporterte tall fra Debio. Tall for 2006 og 2007 er hentet fra Debios database per og I Sum andre planter og areal inngår erter og bønner til konserves, annet arealer friland, arealer ute av drift, sopp og juletrær. SLF har valgt å ta med juletrær i beregningen av totale økologiske jordbruksarealer, selv om arealer til juletrær etter dagens regelverk ikke regnes som jordbruksarealer. Eurostat medregner juletrær i jordbruksarealene. I 2007 utgjorde eng-, beite- og fôrarealer 82 prosent av økologiske arealer, mens korn- og oljevekster utgjør nest mest med 15 prosent. Eng-, beite- og fôrarealer økte med 4,4 prosent fra 2006 til 2007, mens engfrø og annet frø hadde en nedgang på 12 prosent. 0,8 % 0,5 % 0,8 % 1,2 % 14,9 % Eng-, beite- og fôr Korn og oljevekster Engfrø og annet frø Poteter Frukt, bær og grønnsaker Annet planter og areal 81,8 % Figur 6: Fordeling av ulike økologiske planteproduksjonsarealer, 2007, prosent 18 Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer rapport for 2007

21 Antall dekar Karensareal Poteter, grønnsaker, frukt og annet planter og areal Korn og oljevekster Eng-, beite- og fôr, samt frø Figur 7: Utviklingen i økologiske planteproduksjonsarealer og karensarealer fra , dekar Kilde: Statistikk 2007, Debio Fra 2000 til 2007 har de totale økologiske jordbruksarealene økt med mer enn 120 prosent. Størst er veksten i økologiske arealer innen korn og oljevekster, som har økt med over 360 prosent i den samme perioden, men denne gruppen har hatt en nedgang i areal det siste året på 2,6 prosent. Karensarealet har økt med 260 prosent de siste syv år, og med hele 52 prosent fra 2006 til Arealene for potet, grønnsaker, frukt og bær vokser sakte, men sikkert, og utgjør henholdsvis 0,5, 0,5 og 0,3 prosent av det totale økologiske arealet i Arealet for disse tre gruppene har økt mye det siste året. Korn I 2007 er økologisk kornareal på dekar. I følge søknader om produksjonstilskudd (PT-900) er totalt kornareal i Norge i 2007 på 3,2 mill. dekar, dvs. at økologisk kornareal utgjør nesten to prosent. Totalarealet av korn som er lagt om til økologisk produksjon har hatt en svak økning de siste fire år. Havre har størst andel av det økologiske kornarealet med dekar, jf. tabell 9. De største arealene med økologisk korn er på Østlandet og i Nord-Trøndelag. Trøndelagsfylkene og Buskerud har størst andel økologisk areal sammenlignet med totalt kornareal i Norge, jf. tabell 10. I følge Debio er det størst vekst i kornarealene i Vestfold fra 2006 til 2007, på 39 prosent 1. Forbruk og omsetning av korn og mel omtales i kapittel 4. 1 Statistikk 2007, Debio Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer - rapport for

22 Tabell 10: Oversikt over fylker med mye kornproduksjon i 2007, sum korn per dekar Fylke Økologisk kornareal Kornareal i alt Andel økologisk av totalt areal, % Nord-Trøndelag ,1 % Oslo/Akershus ,4 % Østfold ,4 % Hedmark ,4 % Buskerud ,1 % Sør-Trøndelag ,2 % Oppland ,5 % Vestfold ,1 % Kilde:SLF Prognose per september 2007, Debios database per Potet Det ble dyrket poteter på dekar i 2007, og det er en økning på nesten 15 prosent fra i Dette er illustrert i figuren under. Økologisk potetareal utgjør nå 1,4 prosent av totalt potetareal i Norge. Det er Hedmark som er størst når det gjelder antall dekar med økologisk potet (567 dekar) deretter følger Oppland og Akershus/Oslo, jf. Debios Statistikk Antall dekar Poteter Grønnsaker inkl. veksthus Frukt og bær Figur 8: Utviklingen i økologiske potet, frukt, bær og grønnsaksarealer fra , dekar Frukt, bær og grønnsaker Økologisk areal for frukt, bær og grønnsaker inkl. veksthus var på til sammen dekar ved utgangen av Økologisk frukt utgjør ca. 4,3 prosent av totalt fruktareal i landet ved utgangen av 2007, og økologiske bær utgjør 2,1 prosent av det totale bærarealet. For frukt og bær er det en økning på 152 dekar, til daa ved utgangen av 2007, jf. tabell 9 og figur 8. Arealene med økologiske grønnsaker inkl. veksthus økte med nesten 600 dekar fra 2006 til 2007, og er nå på drøye dekar. Økologiske grønnsaker utgjør 3,6 prosent av totalt grønnsaksareal i Norge. Tabell 9 viser at det økologiske arealet for gulrot har mer enn doblet arealet fra 2000 til 2007, fra Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer rapport for 2007

23 dekar til 500 dekar. Div. veksthuskulturer omfatter hovedsakelig tomat, agurk og salat. Blant disse kulturene øker antall dekar salat mye, fra 2 dekar i 2004 til 64 dekar siste år. I følge Debio er det Vestfold, Buskerud og Hedmark som har mest økologisk grønnsaksareal i Norge, og Sogn og Fjordane topper statistikken sammen med Telemark og Buskerud hva gjelder økologisk fruktdyrking. Bærproduksjonen foregår hovedsakelig i Buskerud, Sør-Trøndelag og Telemark. Omsetning av poteter, grønnsaker og frukt/bær omtales i kapittel Økologiske husdyr De økologiske husdyrene utgjør foreløpig en liten andel av totalt antall husdyr i Norge. Tabellen nedenfor viser at økologiske ammekyr har høyest andel dyr, fem prosent, sett i forhold til totalt antall dyr. Det er også ammekyr som øker mest siste året, med 0,6 prosentpoeng. For storfe samlet er andelen 2,3 prosent økologisk av totalt antall husdyr i Norge. Andelen økologiske sau og lam lå på 3,5 prosent og har økt med 0,4 prosentpoeng siste året (merk at telledato for sau, både økologisk/karens og totalt er endret til 1. januar i denne rapporten). Andelen slaktegris lå på 0,3 prosent, og økte med 0,1 prosentpoeng fra 2006, mens andelen verpehøns økte 0,5 prosentpoeng til 2,5 prosent i Tabell 11: Økologiske (Ø) og karensdyr (KAR) i prosent av totalt antall dyr i 2007 Husdyrslag Antall Ø dyr 1 Antall KAR dyr Totalt Ø og KAR Totalt antall dyr 2 Andel Ø av totalt antall dyr Andel Ø og KAR av totalt antall dyr Endring (Ø+KAR) siste år, prosent Melkekyr ,3 2,4 0,2 % Ammekyr ,0 5,5 0,6 % Øvrig storfe ,0 2,1 0,2 % SUM storfe ,3 2,4 0,1 % Sauer og lam ,5 3,5 0,4 % Avlspurker ,1 0,1 0,0 % Slaktegris ,3 0,3 0,1 % Verpehøns over 20 uker ,5 2,5 0,5 % 1 Kilde: Debios database per Telledato er Kilde: SLF, PT-900, Produksjonstilskudd i jordbruket, liste over produksjoner per Det er få gris og ingen verpehøns som er i karens i Dette kan skyldes at karenstiden er kort (hhv. seks måneder og seks uker), og at Debio registrerer status ved årsskiftet. Dyra rekker sannsynligvis å gjennomgå karenstiden, bli økologiske og evt. slaktet innen et kalenderår er gått, og blir derfor ikke registrert som i karens i statistikken. Figur 9 viser at antallet økologiske storfe, sau og geit har holdt seg forholdsvis stabilt de siste årene, og øker litt for hvert år. Det har vært en stor økning i antall økologiske verpehøns de siste årene, med en vekst på 27 prosent fra 2006 til Antallet økologiske slaktegris har økt de siste årene, men antall gris er ikke på mer enn ca stk. per 1. januar I SLFs produksjonstilskudd i jordbruket registreres alle økologiske dyr og dyr under omlegging (i karens) samlet. I følge SLFs Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer - rapport for

24 registreringer ble det søkt om økologisk tilskudd til griser, slaktet eller solgt som livdyr, i Dette er nesten gris mer enn det Debios statistikk for 2006 viser. Det ble søkt om økologisk tilskudd til 602 avlsgriser til sammen i 2007, tilsvarende tall fra Debio er 81 stk. avlsgriser (per ) Antall dyr St or f e Gr is Sau og lam Geiter Høns Figur 9: Utviklingen i antallet økologiske storfe, gris, sau, geit og høns fra Kilde: Debio. Tall for 2007 fra Debios database per Tabell 12 og figur 9 viser utviklingen i antallet av de ulike økologiske husdyrslagene fra 2000 til Småfe, høns og storfe er de største produksjonene målt i antall dyr, mens det er foreløpig lite økologisk gris. Fra 2006 til 2007 har det vært en økning i antall dyr for nesten alle husdyrslag. Det er stor prosentvis vekst for melkekyr, slaktegriser og verpehøner, og også for livkyllinger, men det skyldes i hovedsak at det var veldig få livkyllinger i Tall for 2007 foreligger først i Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer rapport for 2007

25 Tabell 12: Antall økologiske husdyr, utvikling per husdyrslag 2000 og perioden (telledato 1. januar) Husdyrslag Endring siste år, prosent Ammekyr ,0 % Kyr, godkjent for kjøtt og/eller melk ,8 % Andre storfe ,1 % Sum storfe ,6 % Avlspurker ,2 % Slaktegriser ,1 % Ungpurker/-råner Råner, avl og avlsråne ,0 % Smågriser under 8 uker/ 20 kg ,6 % Sum gris ,0 % Hest % Vinterfôra og andre sauer/lam ,4 % Utegangersauer/-lam ,8 % Sum sau ,7 % Ammegeiter ,7 % Geit, godkjent kjøtt og melk ,2 % Bukker og ungdyr inkl. kje ,3 % Sum geit ,3 % Verpehøns over 20 uker ,2 % Livkyllinger Slaktekyllinger ,0 % Sum høns ,2 % Ender, kalkuner og gjess til bruksoppdrett/avl ,1 % Kalkuner Ender Gjess Kaniner % Bier (ant. kuber) ,3 % Kilde: Debio. Tall for 2007 fra Debios database per Kalkuntall fra Homlagarden Økologiske Bruk. Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer - rapport for

26 2.3.1 Regionale variasjoner i husdyrproduksjonen, økologiske dyr og dyr i karens Samtlige fylker, unntatt Finnmark, har produksjon av storfe og sau. Det er flest storfe i Trøndelagsfylkene og på Østlandet. Mest saueproduksjon er det i Midt-Norge og på Vestlandet. Det er fortsatt langt mindre produksjon av gris og geit. Gris blir hovedsakelig produsert på Østlandet og noe i Trøndelag, men i liten skala. De fleste fylkene har produksjon av geit, men volumene er små. Flest verpehøns finnes på Østlandet. Dette er illustrert i tabellen og figurene under. Det gjøres oppmerksom på at dette er tall basert på produsenter som søker produksjonstilskudd. Tall for verpehøns er basert på tall fra Debio, og omfatter kun økologiske dyr. Tabell 13: Antall økologiske dyr og dyr i karens, 2007, per fylke Voksne sauer over 1 år Verpehøns over 20 uker 2 Fylke Melkeku Ammeku Annet storfe Geiter Slaktegriser Avlsgris levert Østfold Akershus Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Sum Antall slaktegriser er griser slakta eller solgt som livdyr i 2006, med levendevekt minst 50 kg. 2 Kun antall økologiske verpehøns Kilde: SLF, Søknader om produksjonstilskudd (PT ), Antall økologiske verpehøns fra Statistikk 2007, Debio. Det er foreløpig ikke økologisk tilskudd for verpehøns, så SLF har ikke tall for antall økologiske/karens verpehøns. 24 Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer rapport for 2007

27 Antall dyr St or f e Geiter Sauer over 1 år Gr is Østfold Akershus Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør -Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Tr oms Figur 10: Antall økologiske og karens storfe, sau, geit og gris, 2007, per fylke Kilde: SLF, Søknader om produksjonstilskudd (PT ) Antall dyr Østfold Akershus Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Figur 11: Antall økologiske verpehøns over 20 uker, 2007, per fylke Kilde: Statistikk 2007, Debio Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer - rapport for

28 Tabell 14: Fylker med flest antall dyr (økologiske og karens) av utvalgte husdyrslag i 2007 (2006 for gris) Husdyrslag Storfe Sauer over 1 år Slaktegris, 2006 Fylker (rekkefølge etter flest antall dyr) Sum antall dyr i angitte fylker Prosent av totalt antall omlagte dyr Sør-Trøndelag, Hedmark, Nord- Trøndelag, Østfold, Akershus % Sør-Trøndelag, Sogn og Fjordane, Møre og Romsdal, Nordland, Hedmark % Hedmark, Sør-Trøndelag, Vestfold, Buskerud % Verpehøns Østfold, Vestfold, Vest-Agder, Telemark % Kilde: SLF, Søknader om produksjonstilskudd (PT ) og Debios database, data tatt ut Tabell 15: Endring i antall økologiske og karens storfe og sau og økologiske verpehøns, 2006 og 2007 Storfe Sauer over 1 år Verpehøns over 20 uker Fylke Endring Endring Endring antall antall antall Østfold Akershus Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Sum Kilde: SLF, Søknader om produksjonstilskudd (PT ) og Debios database per Som tabell 14 og 15 viser er det flest økologiske/karens storfe i Sør-Trøndelag og Hedmark. Det er færrest dyr i Troms og Aust-Agder. Veksten i antall storfe siste år er størst i Sør-Trøndelag med 458 dyr, mens det er størst nedgang i antall dyr i Oppland (ned 139 dyr). 57 prosent av alle økologiske/karens storfe befinner seg i Trøndelag og på Østlandet. Av de drøye økologiske/karens sauer over 1 år det ble søkt om tilskudd til i 2007, blir halvparten produsert i Midt-Norge og på Vestlandet. Det er flest økologiske/karens sauer i Sør- Trøndelag og det er også her det er størst vekst (759 dyr fra 2006 til 2007). Det er færrest sauer i Troms og Vestfold. Oppland er det fylket med størst nedgang i antall sau siste året, nedgangen er på 466 dyr. 26 Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer rapport for 2007