Sammenheng mellom beite og melkekvalitet

Transkript

1 Sammenheng mellom beite og melkekvalitet Steffen Adler, Bioforsk Økologisk seminar, Hell Januar 2015

2 Innledning Melk og ernæring Offisielle anbefalinger: redusere mettet fett Nyere studier: ingen sammenheng mellom høyt inntak av meieriprodukter og hjerte- og karsykdommer (Kliem og Givens, 2011) Laktose utpekes som en mulig årsak for negative helseeffekter i en kohortstudie (Michaëlsson et al., 2014)

3 Materiale og metoder Gårdsstudie i Midt-Norge Skaffe kunnskap om sammenheng mellom engdriftssystemer og kvalitetsegenskaper hos økologisk melk 28 gårder Melkeprøver fra gårdstank annenhver måned i to år Kukontrollen Botanisk sammensetning Fôrprøver Analyse av fettsyrer, fettløselige vitaminer, selen og plantehormoner Økologisk Kortvarig eng Konvensjonelt Kortvarig eng Økologisk Langvarig eng Konvensjonelt Langvarig eng

4 Beskrivelse av driftsmåte Økologisk Konvensjonelt Kortvarig eng Langvarig eng Kortvarig eng Langvarig eng Engalder, år Areal, da Dato 1. slått 12. juni 22. juni 13. juni 18. juni Kvote, 1000 L Husdyr- + kunstgjødsel, kg N/da

5 Arealfordeling 100% 90% 80% 70% 60% 50% 40% 30% 20% 10% 0% Slåtteeng Slått/beite Beite Grønnfôr Åkervekster

6 Beite og melkekvalitet Stor variasjon av beitetyper

7 Fôropptak og ytelse Økologisk Konvensjonelt Kortvarig eng Langvarig eng Kortvarig eng Langvarig eng Fôropptak: Grovfôr, kg ts 11,5 11,2 11,7 9,5 Kraftfôr, kg ts 4,6 4,4 6,2 6,5 Ytelse: EKM, kg/årsku

8 Beiteperiode April Mai Juni Juli August September Oktober ? KL ? 6? 7

9 Beite og melkekvalitet Plantearter før første slått: Slåtteenger og slått/beite Kortvarig eng Langvarig eng Konvensjonelt Økologisk

10 Beite og melkekvalitet Plantearter før første slått: Beite Kortvarig eng Langvarig eng Konvensjonelt Økologisk

11 Beite og melkekvalitet Biologisk mangfold

12 EKM: Konvensjonelt høyere enn økologisk EKM, kg Måned

13 Protein: Kortvarig økologisk høyere enn langvarig økologisk Protein, % 3,8 3,7 3,6 3,5 3,4 3,3 3,2 3,1 3,0 2,9 2, Måned

14 Fett: Innefôring høyere enn beite 4,4 4,2 Fett, % 4,0 3,8 3,6 3, Måned

15 Vitamin E: Innefôring høyere enn beite 1,4 1,2 Vitamin E, mg/kg melk 1,0 0,8 0,6 0,4 0,2 0, Måned

16 Betakaroten: Innefôring høyere enn beite 0,25 Betakaroten, mg/kg melk 0,20 0,15 0,10 0,05 0, Måned

17 Selen: Økologisk høyere enn konvensjonelt Selen, µg/kg melk Måned

18 Myristinsyre (C14:0): Økologisk høyere enn konvensjonelt, innefôring høyere enn beite 16 C14:0, % av fettsyrer (FAME) Måned

19 Palmitinsyre (C16:0): Økologisk høyere enn konvensjonelt, innefôring høyere enn beite 40 C16:0, % av fettsyrer (FAME) Måned

20 Oljesyre (C18:1cis-9): Økologisk lavere enn konvensjonelt, innefôring lavere enn beite 35 C18:1cis-9, % av fettsyrer (FAME) Måned

21 Linolsyre (C18:2 n-6): Innefôring lavere enn beite 2,5 C18:2 n-6, % av fettsyrer (FAME) 2,0 1,5 1,0 0,5 0, Måned

22 CLA (C18:2c9t11) ): Innefôring lavere enn beite 1,2 C18:2cnt11, % av fettsyrer (FAME) 1,0 0,8 0,6 0,4 0,2 0, Måned

23 Alfalinolensyre (C18:3 n-3) ): Innefôring lavere enn beite 1,0 C18:3 n-3, % av fettsyrer (FAME) 0,9 0,8 0,7 0,6 0,5 0,4 0,3 0,2 0,1 0, Måned

24 DHA (C22:6 n-3): kortvarig økologisk høyere enn langvarig økologisk, økologisk høyere enn konvensjonelt 0,14 C22:6 n-3, % av fettsyrer (FAME) 0,12 0,10 0,08 0,06 0,04 0,02 0, Måned

25 Beite og melkekvalitet Animalsk plantehormon enterolakton: Økologisk høyere enn konvensjonelt, innefôring lavere enn beite 250 Enterolakton, µg/kg melk Måned

26 Beite og melkekvalitet Animalsk plantehormon equol: Økologisk kortvarig høyere enn økologisk langvarig, økologisk høyere enn konvensjonelt, innefôring høyere enn beite Equol, µg/kg melk Måned

27 Beite og melkekvalitet Rødkløver og fruktbarhet Økologisk Konvensjonelt Kortvarig eng Langvarig eng Kortvarig eng Langvarig eng Kalvingsintervall, mnd 12,1 13,4 12,4 12,5 FS-tall Ikke omløps% kyr

28 Oppsummering innefôring vs. beite Innefôring Beite Mulige årsaker EKM Protein Selen C22:6 n Kraftfôr Fett Vitamin E Betakaroten C14:0 C16:0 Equol C18:1cis-9 C18:2 n-6 CLA C18:3 n-3 Enterolakton Beiteopptak: umettete fettsyrer, lite fiber, lite rødkløver Surfôr: tap av umettete fettsyrer Innefôring: mer kraftfôr Vitaminer: tilskudd? Beiteopptak: umettete fettsyrer Enterolakton: ukjente forstadier tidlig på sommeren?

29 Beite og melkekvalitet Oppsummering Kortvarig vs. langvarig eng Engdyrkingsmåte hadde liten effekt på melkekvalitet Equol: (rødkløver) Økologisk vs. konvensjonelt Tydelig effekt på melkekvalitet Økologisk: mindre kraftfôr og lavere ytelse Kraftfôr: ulike ingredienser og fettsyrer Økologisk: lengre beiteperiode

30 Oppsummering Innefôring vs. beite Tydelig effekt på melkekvalitet Innefôring: surfôr og mer kraftfôr Beite og slått/beite: tilleggsfôring med surfôr/ferskt gras Forskjell om en plante blir beitet eller spist som surfôr Beite: mange plantearter og lite rødkløver Innefôring og beite: Lik effekt av produksjonssystem (kraftfôr) Plantehormoner: samspill mellom engdyrkingsmåte og sesong Uventet effekt på fettløselige vitaminer (tilskudd?)

31 Beite og melkekvalitet Kan vi produsere mer melk på beite? Beite gir ernæringsmessig bedre melk kan vi produsere mer melk på beite? Forlenge beiteperioden dersom mulig Vårkalving Øke fôropptaket på beite Mulige effekter Høyere ytelse per kg kraftfor Sunnere melkefett Større biologisk mangfold Skeiv fordeling av produksjonen gjennom året Frigjøring av areal til andre kulturer?

32 Beite og melkekvalitet Takk for oppmerksomheten Takk til TINE AS for innsamling og analyse av melkeprøver!