Hvordan påvirker driftssystemet kvalitet på melk og kjøtt?

Transkript

1 Hvordan påvirker driftssystemet kvalitet på melk og kjøtt? Steffen Adler og Håvard Steinshamn Bioforsk Økologisk Jensen S.K., Purup S., Hansen-Møller J. (Aarhus Universitet), Espen Govasmark (Bioforsk Jord og miljø), Höglind M. (Bioforsk Vest), Havrevoll Ø., Saarem K., Lombnæs I.H. og Svendsen A. (Nortura)

2 Innledning Ulike driftsformer for drøvtyggere utvikler seg som respons på naturgitte faktorer og sosioøkonomiske faktorer Produksjonsenheter med samme driftssystem har mange likhetstrekk Stor variasjon innen et driftssystem

3 Innledning En utfordring å sammenligne driftssystemer Enkeltfaktorer eller summen av mange faktorer kan ha betydning for produktkvalitet Varsomhet ved overføring av resultater

4 Innledning Case-studie: melkeproduksjon i Midt-Norge Beiteforsøk: melkekyr Beiteforsøk: diekalver 1

5 Målsetning Diskutere effekten av ulike driftssystemer på kvalitetsegenskaper hos melk og kjøtt. Foto: H. Steinshamn

6 Bakgrunn Økologisk eller konvensjonell driftsform Økologisk melk har - høyere innhold av flerumettede fettsyrer, - høyere innhold av n-3 fettsyrer og - lavere n-6/n-3 fettsyrer forhold enn konvensjonell melk i GB. Ellis et al., 2006; Butler et al., 2008

7 Bakgrunn Innmarksbeite eller utmarksbeite Fjellbeite - ga lavere fettinnhold og - høyere innhold av flerumettede fettsyrer i sauekjøtt enn gjødslet innmarksbeite. Andoy et al., 2005

8 Bakgrunn Engalder og botanisk sammensetning Botanisk artsrik eng og beite - kan gi annen fettsyresammensetning i melk enn rent gras. Surfôr basert på rødkløver - gir høyere innhold av n-3 fettsyrer, - flerumettede fettsyrer og - fytoøstrogener i melk enn hvitkløverbasert surfôr. Leiber et al., 2005; Lourenco et al., 2007 Steinshamn & Thuen, 2008; Steinshamn et al., 2008

9 Case-studie: melkeproduksjon i Midt-Norge Tidsperiode melkeprodusenter 9 kortvarig eng økologisk (KØ) 9 kortvarig eng konvensjonelt (KK) 7 langvarig eng økologisk (LØ) 7 langvarig eng konvensjonelt (LK) KØ LØ Datainnsamling Melkeprøver fra gårdstank (annenhver mnd) Fôrprøver (annenhver mnd) Kukontrollen Intervjuer Botanisk analyse før 1. slått 2007 Resultater fra 2007 KK LK

10 Case-studie: melkeproduksjon i Midt-Norge Botanisk sammensetning før 1. slått 2007 (rangeringsmetode) 100 % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % bc c a c b d a b Urter Belgvekster Grasarter 20 % 10 % 0 % b b a a KØ LØ KK LK

11 Case-studie: melkeproduksjon i Midt-Norge Kraftfôr og ytelse KØ LØ KK LK Kraftfôr 1, FEm/dag 5,5 bc 4,4 c 6,6 ab 7,2 a Ytelse, kg/dag 19,8 a 16,3 b 21,3 a 19,9 a

12 Case-studie: melkeproduksjon i Midt-Norge FS i melk, g/100 g FAME KØ LØ KK LK Mettede fettsyrer 69,8 a 68,5 b 66,5 c 66,9 c Enumettede fettsyrer 26,3 c 27,4 bc 29,6 a 29,4 ab Flerumettede fettsyrer 4,0 4,1 3,9 3,8 n-6/n-3 fettsyrer 2,02 c 1,90 c 3,22 a 2,71 b

13 Case-studie: melkeproduksjon i Midt-Norge Melk KØ LØ KK LK Vitaminer, mg/l α-tokoferol (vitamin E) 0,60 0,71 0,69 0,70 β-karoten (forstadium til vit. A) 0,18 b 0,19 ab 0,21 a 0,21 ab Retinol (vitamin A) 0,53 0,51 0,49 0,49 Mikromineraler 2, µg/100 ml Selen 2,18 a 1,87 b 1,83 b 1,66 b

14 Case-studie: melkeproduksjon i Midt-Norge Melk KØ LØ KK LK Planteøstrogener, µg/l Equol (isoflavonoid) 284,4 a 86,8 b 57,3 b 50,7 b Enterolactone (lignan) 135,0 a 98,8 ab 79,5 b 76,8 b

15 Beiteforsøk: melkekyr Rødkløvergrasbeite (RB) eller botanisk allsidig beite (AB) Kontinuerlig forsøk perioder à 3 uker 16 melkekyr (80 d.i.m.) RB AB

16 Materialer og metoder Rødkløvergrasbeite Etablert august 2007 Engsvingel, rødkløver, timotei Botanisk allsidig beite Etablert Hvitkløver, engrapp, timotei, engsvingel

17 Botanisk sammensetning 100 % Andre urter 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % Rødkløverbeite Botanisk allsidig beite Krypsoleie Løvetann Høymole Balderbrå Tunbalderbrå Gjetertaske Hvitkløver Rødkløver Andre grasarter Engrapp Engsvingel Timotei

18 Vekt, ytelse og kjemisk sammensetning av melk RB AB Vektendring, g/d -74 b 50 a Melk, kg 24,6 24,9

19 Fettsyrer (FS) i fôret FS g/kg ts Rødkløvergrasbeite Bot. alls. beite Bygg C16:0 0,33 0,28 0,64 C18:1 n-9 0,06 0,06 0,31 C18:2 n-6 0,40 0,32 1,40 C18:3 n-3 1,39 0,87 0,15 Sum FS 2,37 1,68 2,63 Fett,% 5,85 4,06 3,39

20 Fettsyrer (FS) i melka FS, g/100 g FAME 1 RB AB C16:0 27,83 b 30,92 a C18:0 11,41 a 9,96 b C18:1t11 VA 0,58 a 0,44 b Mettede FS 66,73 68,37 Enumettede FS 28,34 26,92 Flerumettede FS 4,93 4,71 n-6/n-3 FS 2,02 1,88 1 Fatty acid methyl ester

21 Fettsyrer (FS) i melka Vitaminer, µg/ml Rødkløvergrasbeite Bot. allsidig beite α-tokoferol (vitamin E) 3,01 a 2,64 b Retinol (vitamin A) 1,03 0,89

22 Materialer og metoder Belysningsforsøk 0, 24 og 48 timer Konsentrasjon av peroksider viste ingen forskjeller Fluorescensspektroskopi viste små forskjeller

23 Beiteforsøk: diekalver 1 Effekt av utmarksbeite på tilvekst og kjøttkvalitet hos diekalv Utmarksbeite (Ut) Foto: Ø. Havrevoll Innmarksbeite (Inn) Foto: H. Steinshamn

24 Beiteforsøk: diekalver 1 Materiale og metoder Feltforsøk på 5 gårder i Gausdal, Lillehammer og Øyer 2006 og 2007, juni - september Innmark (Inn) eller utmark (Ut) Ulike raser/krysninger Foto: H. Steinshamn

25 Beiteforsøk: diekalver 1 Innmarksbeite Permanente beiter Grasdominert: Engrapp, engkvein, sølvbunke, ryllik, engsoleie, høymole, kvitkløver m o.h. Utmarksbeite Grasdominerte, gamle setervoller, blåbærgranskog, blåbærbjørkeskog, engbjørkeskog, lav- og rishei m o.h. Foto: H. Steinshamn

26 Beiteforsøk: diekalver 1 Materiale og metoder 2006/2007 Alder ved beiteslipp var 107/105 dager Utmarksbeiteperiode 90/88 dager Alder ved slakt var 203/193 dager

27 Beiteforsøk: diekalver 1 Resultater og diskusjon Tilvekst i utmarksbeiteperioden, slaktevekt og kvalitet alle garder Inn Ut Sign Inn Ut Sign n Tilvekst, g/d ** ** Slaktevekt, kg (*) * Fettklasse a 4,6 5,1 ns 3,5 4,0 * a EUROP systemet: 1+ = 3, 2- = 4, 2 = 5, 2+ = 6

28 Beiteforsøk: diekalver 1 Resultater og diskusjon Fettinnhold og fettsyresammensetning i ytrefileten Inn Ut SEM Sign. Inn Ut SEM Sign. n Fett, % 1,30 1,43 0,162 ns 0,91 0,143 (*) Sum SFA 44,3 44,6 0,87 ns 46,5 47,3 0,89 ns Sum MUFA 41,9 41,3 1,28 ns 37,4 1,40 (*) Sum PUFA 13,6 14,1 1,54 ns 16,3 13,7 2,08 ns Varmt og tørt i 2006 Kaldt og fuktig i 2007

29 Beiteforsøk: diekalver 2 Effekt på tilvekst og kjøttkvalitet av 3 uker sluttfôring på innmarksbeite etter utmarksbeite Innmarksbeite, Ås (Inn) Utmarksbeite, Grimsdalen (Ut) Foto: E.A. Svartbrenna

30 Beiteforsøk: diekalver 2 Materiale og metoder 32 kalver - Sidet Trønderfe og Nordlandsfe Slakt etter: Innmarksbeite 10 uker (Inn), Ås Utmarksbeite 10 uker (Ut), Grimsdalen Innmark 10 veker + innmark 3 uker (Inn-inn) Utmark 10 veker + innmark 3 uker (Ut-inn)

31 Beiteforsøk: diekalver 2 Materiale og metoder Innmark Ås, 150 m o.h. Engrapp, timotei, engsvingel Utmark Grimsdalen, Dovre, m o.h. Grasmyr og rishei med beitevoller langs elva

32 Beiteforsøk: diekalver 2 Resultater og diskusjon Tilvekst Dårlegare tilvekst i fjellet, kompensatorisk tilvekst i sluttperioden på innmarksbeite Innmark Utmark Tilvekst i fjellbeitetiden, g/dag 1095 a 904 b Tilvekst etter sanking, g/dag 459 b 609 a

33 Beiteforsøk: diekalver 2 Resultater og diskusjon Slaktevekt og klassifisering Slakting rett fra fjellbeite Slakting etter tre uker sluttfôring Inn Ut Inn-inn Ut-inn Antall kalver Alder ved slakt, dager Slaktevekt, kg 99 b 94 b 108 a 96 b Slakteklasse 3,9 3,6 3,6 3,6 Fettklasse 5,3 a 4,5 ab 4,5 ab 3,9 b Slakteklasse: P+ = 3, O-= 4 Fettklasse: 2-= 4, 2 = 5, 2+ = 6

34 Beiteforsøk: diekalver 2 Foreløpige resultater og diskusjon Fettsyresammensetning i ytrefileten Mettede FS Enkeltumettede FS Flerumettede FS 0 Inn Ut Inn-Inn Ut-inn

35 Beiteforsøk: diekalver 2 Foreløpige resultater og diskusjon Fettsyresammensetning i ytrefileten Små effekter av utmarksbeite på fettsyresammensetning Kalvene på utmark hadde lavere fettinnhold, høyere innhold av flerumettede FS og lavere innhold av mettede FS Dette tyder på høyere fôropptak på innmark enn på utmark Høyere innhold av C18:0 og C18:1n-9 og lavere innhold av C18:1n-7 på utmark enn på innmark tyder på høyere andel melk i rasjonen til utmarkskalvene Større forskjeller i fettsyresammesetning ved slakt rett etter sanking fra fjellet enn etter sluttfôring på innmark

36 Beiteforsøk: diekalver 2 Sensorisk profil av ytrefileten Fethet** Saftighet** Syrliglukt* Emmenlukt* Metallukt** 4 Grovhet 3 Leverlukt 2 Inn Mørhet** 1 0 Harsklukt* Ut Inn-Inn Ut-inn Hardhet* Syrligsmak* Harsksmak* Emmensmak* Bittersmak* Metallsmak Leversmak

37 Konklusjoner case-studie melkeproduksjon i M-N Kvalitetsegenskapene hos melk ble i større grad påvirket av produksjonssystem enn av engdyrkingssystem. Det antas at hovedfaktorene var kraftfôrmengde, kraftfôrets innhold og type av lipider og botanisk sammensetning av grovfôret. KØ KK LØ LK

38 Konklusjoner beiteforsøk: melkekyr Botanisk sammensetning hadde ingen effekt på ytelse eller melkas kjemiske sammensetning. Små forskjeller i FS-sammensetning og innhold av antioksidanter. Ingen forskjeller i melkas oksidative stabilitet. RB AB

39 Konklusjoner beiteforsøk: diekalv 1+2 Utmarksbeite kan gi like bra tilvekst og slaktevekt som innmarksbeite hos diekalv men avhengig av beitesesong og kvalitet på utmarksbeite. Ytrefileten Liten effekt av beitetype på fettsyresammensetning og på sensoriske egenskaper. Sluttfôring på innmark reduserer forskjeller i fettsyresammensetning. Foto: A-K Alstad

40 Konklusjoner driftssystemer Driftssystemer som fører til forskjellig fôrstyrke og supplement med lipider kan ha stor innvirkning på kvalitetsegenskapene hos drøvtyggerprodukter (fettsyresammensetning). Dette kan kamuflere mindre utpregete effekter av botanisk sammensetning. Driftssystemer som inkluderer utmarksbeite er følsomme for værforhold som påvirker beiteplantenes utvikling er dermed energitilgangen i rasjonen gjennom beitesesongen. Driftssystemer med forskjellig botanisk sammensetning har stor betydning for innholdet av fytoøstrogener. Analyse av andre kvalitetsparametere kan gi andre resultater. Multivariat dataanalyse.

41 Takk for oppmerksomheten! Forskningsprosjektene er finansiert av Møre og Romsdal Fylke CORE Organic Funding Body Network Takk til TINE BA, Nortura, Senter for husdyrforsøk og Nofima mat.