Arktisk lammekjøtt hvordan nordlige/alpine beiter og produksjonssystem påvirker kjøttkvalitet hos lam

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Arktisk lammekjøtt hvordan nordlige/alpine beiter og produksjonssystem påvirker kjøttkvalitet hos lam"

Transkript

1 Arktisk lammekjøtt hvordan nordlige/alpine beiter og produksjonssystem påvirker kjøttkvalitet hos lam Hvordan kan slik kvalitet brukes til å markedsføre norsk lammekjøtt Fagmøte Prosjekt sau og utmark i Årdal, Lærdal og Aurland 12.februar 2014 Vibeke Lind

2 Hvem er jeg? Dansk med røtter fra København Utdannet KU Life 1994 Tjøtta 1995 Dr. grad 2008 Fôring sau og ammeku Driftssystemer sau og storfe Kjøttkvalitet lam Beiting Utmark/fjell

3 Disposisjon Introduksjon Kjøttkvalitet Arktisk lam prosjektet Hva påvirker kjøttkvalitet Fôring Kjønn Rase Hvordan kan vi markedsføre norsk lam? Eksempel fra Italia

4 Sau overalt! Domestisert mer enn 4000 år siden Stor variasjon 1.Mosebok viser til Jakob som passer på flokken sin Tilpasset alle kulturer, regioner, kontinenter, klimasoner Ull, kjøtt og melk

5 Sau i Norge Ca 1 million søyer Norsk Kvit Sau utgjør ca 75 % 96 % på utmarksbeite Gjennomsnittlig besetning: 56 søyer 1,2 millioner lam og sau slaktes hvert år Utgjør 9 % av all kjøtt produsert ton Lammekjøtt sesong Overskudd fryses ned

6 Bakgrunn for prosjektet Arktisk lam Sluttfôring type og lengde - påvirker kjøttkvalitet Forskjell etter beiting på fjell eller lavland Kjønn (søye eller vær) kan påvirke kjøttkvalitet

7 Hva er kjøttkvalitet? Helse Fettsyre sammensetning Etisk kvalitet Kjøtt kvalitet Spise kvalitet Dyrevelferd Teknologisk kvalitet Farge Marmorering Mørhet Saftighet Smak

8 Hva er helse-kvalitet Innholdsstoffer i kjøttet Fettsyrer sammensetning Antioksidanter Sekundære metabolitter Tanniner

9 Hva er spisekvalitet/sensorisk profil Lukt Smak Taste (sur/søt/salt/bitter/umami) Flavour (alle andre smaker) Tekstur Mørhet, saftighet, hardhet Profesjonelt smakspanel Forbrukerundersøkelser

10 Hva påvirker kjøttkvalitet? Kjønn Fôr Kjøttkvalitet Rase Slakt Håndtering Alder og vekt ved slakt

11 Forbrukeren er kresen Europeisk forbruker delt i to: Sør-Europa: Melk/kraftfôr Nord-Europa: Beite Beite positive assosiasjoner: Naturlig Lokal Tradisjonell Foretrekkes kjøtt fra «fjelllam»?

12 Spørsmålet ble derfor: Kan kjøtt fra lam som sluttfôres på innmarksbeite eller med kraftfôr fortsatt markedsføres som naturlig og eksklusiv?

13 Gjennomførte tre studier: Hvordan påvirker beitetype og kraftfôr helsen og spisekvalitet i norsk lammekjøtt Studie I Fjellbeite etterfulgt av 4 til 6 uker på innmarksbeite Studie II Kulturbeite etterfulgt av 24 eller 44 dager med beite på raigrass eller innfôring med kraftfôr Studie III Kvalitet uavhengig av kjønn hos 5 måneder gamle lam

14 Studiesteder Sør-Fron

15 Sør-Fron

16 Kvaløya

17 Kvaløya

18 Studie I Kvaløya 2006: 40 tvilling lam, begge kjønn, innmarksbeite i 26 dager 35 lam slaktet 35 lam fra fjell beite slaktet (kontroll) Kvaløya og Sør-Fron 2007: Innmarksbeite i 40 dager 35 lam fra hvert beite (140 lam totalt) Norsk Kvit Sau

19 Tjøtta

20 Tjøtta

21 Studie II Kontroll. Kulturbeite Kulturbeite Kulturbeite Kulturbeite Kulturbeite Kraftôr 44 dager Raigrass 44 dager Kraftfôr 24 dager Raigrass 24 dager June Aug. 11 Sept. 01 Slaughter Sept slakt per behandling, 9 søyelam og 6 værlam Studie III, kjønn Tjøtta-lam og Kvaløya-06-lam for å studere effekt av kjønn på kjøttkvalitet

22 Hva gjorde vi Botanisk sammensetning og kvalitet i beitene Sensorisk analyse av kjøttet Fettsyre analyse av kjøttet 19 egenskaper: 7 lukt, 8 smak, 4 konsistens Intensitet 1 lavest 9 høyest

23 Hva påvirker kjøttkvalitet: Fôring Energi-nivå i fôret påvirker fettinnhold i slaktekropp Energi-nivå innvirkning på kjøttkvalitet uklar og vanskelig å isolere: Fett-innhold Fôr-type Alder Vekst-rate

24 Fôring Høyt energi-nivå kan gi mer mørt kjøtt Høyt energi-nivå mindre problem med høyt ph Fett-innhold avhenger av alder: Yngre lam mobiliserer muskler Eldre lam mobiliserer fett

25 Linolen syre, omega-3 Essensiell fettsyre Viktig i kosthold Beite gir høyt innhold av C18:3, lavt C18:6 Kraftfôr høyt C18:6 Forhold C18:6/C18:3<4 Kjøtt fra beitedyr < 4! MEN uheldig smak (?)

26 Ulike typer beite Fjell lavland Mørere kjøtt fra fjell men små forskjeller (Ådnøy et al. 2005) Forsøk fra 2006 viste forskjell i mørhet (fordel fjell); ingen forskjell i 2007 (Lind et al. 2009a)

27 Kraftfôr vs beite Ulike resultater Lam fra beite mer Off-smak Off-lukt Intens lam smak Harsk og lever smak Årsak: Linolen syre (?) (C18:3) omega-3 fettsyre Planter naturlig høyt innhold av linolen syre

28 Sensorikk Kvaløya 2006 Saftig Metall smak Mørhet Innmark Fjell Fettet Harsk smak Hardhet

29 Fettsyrer Tjøtta 2008 Kontroll Kraft44 Kraft24 Rai44 Rai24 Linol (C18:2n-6) α-linolen (C18:3n-3) Ω-6/Ω

30 Hva påvirker kjøttkvalitet: Kjønn Kjønn: Søye mer fett Søye kan være mer mørt Alder værlam viktig

31 Sensorikk Kjønn Hardhet Søt lukt Syrlig lukt Harsk smak 1 0 Søt smak Females Males Vammel smak Syrlig smak Vilt smak

32 Hva fant vi på smak? ph i kjøtt 5.4 til 5.6 Stress => off-flavour Søt, syrlig, vilt: positivt Søyelam Harsk, vammel, hard: negativt Værlam

33 Hva påvirker kjøttkvalitet: rase Rase: 264 ulike raser i Europa Rase-sammenligner er komplisert! Resultater avhenger av sammenlignings kriterier: Lik levende eller slaktevekt Lik alder Lik stadier i modenhet Lik prosent av voksenvekt. FETT ER NØKKELORDET!!!

34 Rase Noen forskjeller mellom raser eksisterer Mengde fett og hvor det avleires Sammenlignet med kjøttraser: Melkeraser mer fett Fetthale raser mer underhudsfett Fruktbare raser mindre underhudsfett, mer innvollsfett, samme intramuskulære fett Primitive raser/korthale raser lagrer relativt mer innvollsfett

35 Awassi Chios MELKERASER Østfriesisk melkesau

36 Fetthale rase Blackhead Persian FETTHALE RASER, 25% av alle raser Karakul

37 Barbados Blackbelly Finsk landrase FRUKTBARE RASER Romanov

38 PRIMITIVE RASER Castlemilk Moorit Hebridean Soay Manx Loaghtan

39 Hva påvirker kjøttkvalitet: Vekt og alder Vekt og alder ved slakt: Eldre => tyngre Yngre lam mørere Saftighet varierer mye ved ulik alder og vekt

40 Hva konkluderte vi? Sluttfôring på innmarksbeite KAN påvirke fjell-kvalitet hos lam Lang tids fôring med kraftfôr endrer fettsyrer sammensetningen i kjøttet til mer ugunstig sammensetning Selv 5 måneder gamle værlam kan ha forskjellig kvalitet I kjøttet sammenlignet med søyelam

41 Hvordan kan vi markedsføre norsk lam Forbrukeren: Den ultimative dommer Forbrukere danner mening om kvalitet både før og etter kjøp Forbruker preferanser, aksept og opplevelser forskjellig: Faktorer som påvirker sammenhengen Hjemme-testing og laboratorier-testing Annet mat eller drikke påvirker opplevelsen

42 Kvalitets-egenskaper Reell kvalitet (fysiske aspekter av produktet objektive kvalitetsmål) Rase Farge Form Opplevd kvalitets-egenskap (attributt) Opplevelse etter å ha spist et produkt (smak, mørhet,..)

43 Kvalitets-egenskaper Ytre/uvedkommen kvalitet (høy grad av emosjonell appell) Former forventninger til kvalitet Varemerke/etikett Opprinnelse Fôring av dyret Miljøvennlig produksjon Dyre velferd Troverdige kvalitets-egenskaper

44 Forbruker-undersøkelser Sensorisk produkt-test eller ide-test Forbrukeren hvem er de??? General befolkning (supermarked) Kjenner til og spiser produktet Alder, kjønn, geografi, utdanning, inntekt, andre ting.. Presentasjon av produktet Blind-test Produkt informasjon - nøytral Willingness-to-pay (WTP) Auksjon Aksept (1-9 skala)

45 Merking Identifikasjon Gruppering Beskrivelse Markedsføring Differensiere produkter gjennom å være attraktiv eller på kvalitet Merking: Viktig kvalitets indikator Viktigste informasjon på etikett: opprinnelse av kjøtt

46 Opprinnelsesmerking Opprinnelse av kjøtt: kvalitets parameter for kjøtt trygghet Forbrukerens regionale identitet Tilhørighet Symbolsk link mellom region og mat Bedre pris sammenlignet med tilsvarende produkt uten steds-navn Spesifikk definisjon på produksjonsområde kan medføre høyere pris på produktet

47 Spelt fra Garfagnana, Toscana og Italia (Stefani et al., 2006) Spelt fra Garfagnana mottok i 1996 Europeisk Geografisk beskyttelse

48 Spelt fra Garfagnana, Toscana og Italia 77 forbrukere (30 menn and 47 kvinner) alder år Alle hadde spist spelt i løpet av året Tre regioner (Garfagnana, Toscana, Italia) Tre sett med informasjon Blind test Forventnings-test Merket-test Auksjon

49 Spelt fra Garfagnana, Toscana og Italia Willingness-To-Pay (WTP) WTP for spelt endret seg fra blindtest da informasjon om region ble gitt Forventnings-test WTP (etikett) Høy for Garfagnana Lav for Italia Merket-test (smak og info) WTP Lavere for Garfagnana Høyere for Italia Toscana uendret Blind Forventning Merking Italia Toscana Garfagnana

50 Spelt fra Garfagnana, Toscana og Italia Garfagnana fremkaller sterke forventninger til kvalitet Påvirker positivt økonomisk verdi

51 Opprinnelsesmerking Etiketten på spelt fra Garfagnana viste at forbrukeren er villig til å betale mer for produktet (økt WTP) Merking av norske saue-produkter med opprinnelses-sted viktig Kan gi positiv merverdi for produktet

52 TAKK FOR OPPMERKSOMHETEN

Effekt av kjønn på kjøttkvalitet hos norske lam slaktet i september

Effekt av kjønn på kjøttkvalitet hos norske lam slaktet i september NSG - Norsk Sau og Geit Effekt av kjønn på kjøttkvalitet hos norske lam slaktet i september Forfatter Vibeke Lind, Bioforsk Nord Tjøtta Jan Berg, Institutt for husdyr og akvakulturvitenskap, UMB Svein

Detaljer

Kjøttproduksjon på drøvtyggere med grovfôr

Kjøttproduksjon på drøvtyggere med grovfôr Vibeke Lind NIBIO Tjøtta Norsk grobfôrbasert melke- og kjøttproduksjon. Fokhol Gård Kjøttproduksjon med grovfôr Eksempler Ulik høstetid, sau og ammeku Norm og restriktiv vinterfôring ammeku Beite Kastratproduksjon

Detaljer

En foreløpig karakterisering av kjøttkvalitet

En foreløpig karakterisering av kjøttkvalitet En foreløpig karakterisering av kjøttkvalitet i STN LAILA AASS 1 OG CLAES GÖRAN FRISTEDT 1 Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap (IHA), NLH¹ Innledning Mørhet er den klart viktigste spisekvalitetsegenskapen

Detaljer

Terroir på norsk produkter med lokal identitet

Terroir på norsk produkter med lokal identitet Terroir på norsk produkter med lokal identitet Foredraget handler om: «Terroir» - på dagsorden i Bioforsk Lokale faktorer som påvirker produktkvaliteten til kjøtt og melk Bioforsk som bidragsyter til dokumentasjon

Detaljer

Fettsyresammensetning i kjøtt og betydning for helsa

Fettsyresammensetning i kjøtt og betydning for helsa Fettsyresammensetning i kjøtt og betydning for helsa Anna Haug Ås september 2016 Et allsidig kosthold Planter Fisk Kjøtt Næringsstoffer Mennesket er omnivor og tilpasset et allsidig kosthold, men det er

Detaljer

Marin functional food. Hva synes forbrukere? Pirjo Honkanen, Nofima

Marin functional food. Hva synes forbrukere? Pirjo Honkanen, Nofima Marin functional food Hva synes forbrukere? Pirjo Honkanen, Nofima Oversikt Hva er (marin) funksjonell mat? Pådrivere og barrierer til aksept av funksjonell mat Hvordan oppfatter forbrukere (marin) funksjonell

Detaljer

Sunt og raskt -trender i kjøttforbruk

Sunt og raskt -trender i kjøttforbruk Sunt og raskt -trender i kjøttforbruk Interessen for sunn mat har aldri vært større og hvordan påvirker dette vår mat- og handlevaner? Kjøttfagdagen 2009 Vibeke Bugge vibeke.bugge@ofk.no Opplysningskontoret

Detaljer

CEREALFAGDAGEN 2009, tirsdag 9. juni. Hva påvirker smaken? Magni Martens Seniorforsker Nofima Mat Professor (h.c.) Københavns Universitet 18.06.

CEREALFAGDAGEN 2009, tirsdag 9. juni. Hva påvirker smaken? Magni Martens Seniorforsker Nofima Mat Professor (h.c.) Københavns Universitet 18.06. CEREALFAGDAGEN 2009, tirsdag 9. juni Hva påvirker smaken? Magni Martens Seniorforsker Nofima Mat Professor (h.c.) Københavns Universitet 18.06.2009 1 INNHOLD MAT/ korn/ bygg/ brød MENNESKE/ spiser brød

Detaljer

Beiteressurser på innmark og i utmark

Beiteressurser på innmark og i utmark Beiteressurser på innmark og i utmark Hvordan få til en optimal beitebruk på innmark og i utmark v/jørgen Todnem Bioforsk Øst Fôropptak beite Fôropptak påvirkes av: Dyret (art, rase, kjønn o.l) Beitet

Detaljer

Gulrot og kålrot med riktig kvalitet

Gulrot og kålrot med riktig kvalitet - et samarbeidsprosjekt for å styrke konkurranseevnen i norsk produksjon. Prosjektperiode 2004-2008 - finansiering Forskningsrådet (NFR) Bama Gartnerhallen Yara Matmerk (2004) L.O.G Norgro Gro Industrier

Detaljer

Avlsarbeidet på sau i Norge

Avlsarbeidet på sau i Norge Avlsarbeidet på sau i Norge Internorden 2010 Thor Blichfeldt Avls- og seminsjef Norsk Sau og Geit Raser i norsk sauehold Norsk Kvit sau (NKS): ca 75 % Lang hale. Crossbred, hvit ull. Spælsau: ca 15 % Kort

Detaljer

BIOLOGISK MANGFOLD I LANDBRUKET BRUKEN AV OG POTENSIALET TIL VÅRE NASJONALE HUSDYRRASER

BIOLOGISK MANGFOLD I LANDBRUKET BRUKEN AV OG POTENSIALET TIL VÅRE NASJONALE HUSDYRRASER BIOLOGISK MANGFOLD I LANDBRUKET BRUKEN AV OG POTENSIALET TIL VÅRE NASJONALE HUSDYRRASER Anna Rehnberg, Oslo 1. september 2015 Det er en global trussel at en stor andel av verdens matproduksjon skjer på

Detaljer

Innhold. Helse, velferd og økonomi i saueholdet. Faktorer som påvirker økonomien. Noen konsekvenser av sjukdom hos lamma

Innhold. Helse, velferd og økonomi i saueholdet. Faktorer som påvirker økonomien. Noen konsekvenser av sjukdom hos lamma Helse, velferd og økonomi i saueholdet Lisbeth Hektoen, Helsetjenesten for sau Innhold Helse og velferd Noen økonomiske eksempler Dødelighet/lammetap Produksjonstap Sjukdom Jurbetennelse Parasitter Forskjeller

Detaljer

Sauerasenes sterke og svake sider

Sauerasenes sterke og svake sider Sauerasenes sterke og svake sider Oppland, 9. mars 2014 Thor Blichfeldt Avls- og seminsjef Norsk Sau og Geit Aktuelle raser i Oppland Hva er definisjonen på en rase? Vi har mer enn 20 raser i Norge NKS

Detaljer

Kravet til vanlig jordbruksproduksjon. PT-samling 30. august 2016 Tordis Fremgården, FM i Hedmark

Kravet til vanlig jordbruksproduksjon. PT-samling 30. august 2016 Tordis Fremgården, FM i Hedmark Kravet til vanlig jordbruksproduksjon PT-samling 30. august 2016 Tordis Fremgården, FM i Hedmark Vanlig jordbruksproduksjon Grunnvilkår for å få tilskudd (forskriftens 2): «Tilskudd etter forskriften kan

Detaljer

Agrovisjon 2007: Storfekjøtt et vekstområde for norsk landbruk? Asgeir Svendsen, fagsjef, Nortura

Agrovisjon 2007: Storfekjøtt et vekstområde for norsk landbruk? Asgeir Svendsen, fagsjef, Nortura Agrovisjon 2007: Storfekjøtt et vekstområde for norsk landbruk? Asgeir Svendsen, fagsjef, Nortura 100 95 90 Utvikling av produksjon og engrossalg for storfe/kalv siden 1980 Tusen tonn 85 80 75 70 65 60

Detaljer

KJØTTKVALITET RELATER TIL FÔRING

KJØTTKVALITET RELATER TIL FÔRING KJØTTKVALITET RELATER TIL FÔRING Håvard Steinshamn Foredrag på seminar om grovfôrbasert melke- og kjøttproduksjon 14-15. mars 2016 DISPOSISJON Effekt av fôring på feittsyremønsteret i kjøtt Produksjonstype

Detaljer

Beite til sau Fagtema på årsmøte i Alvdal Sau og Geit Alvdal 14.02.2012. Jørgen Todnem v/bioforsk Øst Løken

Beite til sau Fagtema på årsmøte i Alvdal Sau og Geit Alvdal 14.02.2012. Jørgen Todnem v/bioforsk Øst Løken Beite til sau Fagtema på årsmøte i Alvdal Sau og Geit Alvdal 14.02.2012 Jørgen Todnem v/bioforsk Øst Løken Utmarksbeite / fjellbeite Forutsetning for saueholdet i fjellbygdene Kan en greie seg med bare

Detaljer

Værkatalog 2006 Tilbud til aktive medlemmer av Gilde Norsk Kjøtt (aktiv medlem = produsent som er medlem av og leverer slakt til Gilde Norsk Kjøtt)

Værkatalog 2006 Tilbud til aktive medlemmer av Gilde Norsk Kjøtt (aktiv medlem = produsent som er medlem av og leverer slakt til Gilde Norsk Kjøtt) Værkatalog 2006 Tilbud til aktive medlemmer av Gilde Norsk Kjøtt (aktiv medlem = produsent som er medlem av og leverer slakt til Gilde Norsk Kjøtt) 31 Nor-X farrase Nor-X er en sammensatt farrase (Norsk

Detaljer

Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap. Lammetal. Torstein Steine. www.umb.no

Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap. Lammetal. Torstein Steine. www.umb.no 1 Lammetal Torstein Steine Avdrått pr søye bestemt av: Vekt pr lam Lammetal Lammetal er ein svært viktig eigenskap. I dag: NKS har høgt lammetal. 70-åra: Moderat lammetal hos dei rasane som no er NKS.

Detaljer

Vurdering av vilkåret om «vanlig jordbruksproduksjon» i sauedrift

Vurdering av vilkåret om «vanlig jordbruksproduksjon» i sauedrift Vurdering av vilkåret om «vanlig jordbruksproduksjon» i sauedrift Frøydis Gillund Kommunesamling 18.10.2017 fmtr.no Vanlig jordbruksproduksjon Grunnvilkår for å få tilskudd (forskriftens 2) «Tilskudd etter

Detaljer

Grovfôrmangel hva kan gjøres? Bengt Egil Elve Tilførselsleder storfe

Grovfôrmangel hva kan gjøres? Bengt Egil Elve Tilførselsleder storfe Grovfôrmangel hva kan gjøres? Bengt Egil Elve Tilførselsleder storfe Lite grovfôr ikke ta forhastede slutninger! For å begrense tapet på grunn av svikt i grovfôravlingen er det: Viktig å få oversikt på

Detaljer

Hvor feite er norske storfe fettstatus hos norske storfe. Oslo, 17. mars 2009

Hvor feite er norske storfe fettstatus hos norske storfe. Oslo, 17. mars 2009 Hvor feite er norske storfe fettstatus hos norske storfe Oslo, 17. mars 2009 Hvor feite er norsk storfe? I forhold til andre dyreslag er storfe totalt sett MAGRE Storfe Lam Gris 12,2 % fett (750 slakt)

Detaljer

TRUEFOOD. endret fettinnhold og fettsyresammensetning. Eksempler fra forbrukerstudier av ost med. Arnstein Ovrum, NILF

TRUEFOOD. endret fettinnhold og fettsyresammensetning. Eksempler fra forbrukerstudier av ost med. Arnstein Ovrum, NILF TRUEFOOD Eksempler fra forbrukerstudier av ost med endret fettinnhold og fettsyresammensetning Margrethe Hersleth og Valerie Lengard, Nofima Mat & Arnstein Ovrum, NILF Truefood min presentasjon idag Mål

Detaljer

Bærekraft og matproduksjon - Hva tenker forbrukerne? Bærekraft - Verden sett fra et forbrukerperspektiv

Bærekraft og matproduksjon - Hva tenker forbrukerne? Bærekraft - Verden sett fra et forbrukerperspektiv Bærekraft og matproduksjon - Hva tenker forbrukerne? Bærekraft - Verden sett fra et forbrukerperspektiv Metodikk Landsrepresentativ undersøkelse gjennomført i perioden 19.02.2016-28.02.2016 på internett

Detaljer

Vanlig jordbruksproduksjon. Sole, Ragnhild Skar

Vanlig jordbruksproduksjon. Sole, Ragnhild Skar Vanlig jordbruksproduksjon Sole, 6.3.2018 Ragnhild Skar Grunnvilkår vanlig jordbruksproduksjon Grunnvilkår vanlig jordbruksproduksjon Grunnvilkår vanlig jordbruksproduksjon Rundskriv nr 5/2018 (kommentarrundskrivet),

Detaljer

Overvåkningsmålinger 2016

Overvåkningsmålinger 2016 Overvåkningsmålinger 2016 Oppdateringer per 29.7.2016 Runhild Gjelsvik Statens strålevern Norwegian Radiation Protection Authority Østerås, 2016 Innhold/Contents 1 Innledning 6 2 Levende-dyr målinger

Detaljer

Kvalitetsdokumentasjon på arktisk mat Del 2 Animalske produkter

Kvalitetsdokumentasjon på arktisk mat Del 2 Animalske produkter Kvalitetsdokumentasjon på arktisk mat Del 2 Animalske produkter Anne Linn Hykkerud Steindal NIBIO anne.linn.hykkerud.steindal@nibio.no Lam Introduksjon De geografiske forholdene i Nord-Norge legger til

Detaljer

HVORDAN MÅLER VI KVALITETEN PÅ FERSK FISK PÅ BEST MULIG MÅTE?

HVORDAN MÅLER VI KVALITETEN PÅ FERSK FISK PÅ BEST MULIG MÅTE? HVORDAN MÅLER VI KVALITETEN PÅ FERSK FISK PÅ BEST MULIG MÅTE? FORBRUKEROPPFATNINGER AV KVALITETEN PÅ FERSK FISK Et NSL-prosjekt finansiert av FHF og gjennomført av Nofima Jens Østli, Margrethe Esaiassen,

Detaljer

Immunologisk kastrering av gris - mulighet eller trussel? Bente Fredriksen og Ola Nafstad

Immunologisk kastrering av gris - mulighet eller trussel? Bente Fredriksen og Ola Nafstad Immunologisk kastrering av gris - mulighet eller trussel? Bente Fredriksen og Ola Nafstad Disposisjon Hva er immunkastrering? Hva har Animalia gjort? Forbrukerholdninger Status godkjenning og tilgang Utfordringer

Detaljer

Sammenligning av slakteresultat for lam fra fjellbeite og lavlandsbeite, Tjøtta gård, Nordland, 1987-2001

Sammenligning av slakteresultat for lam fra fjellbeite og lavlandsbeite, Tjøtta gård, Nordland, 1987-2001 Sammenligning av slakteresultat for lam fra fjellbeite og lavlandsbeite, Tjøtta gård, Nordland, 1987-2001 Vibeke Lind Planteforsk Grønn Forskning 21/2002 ISBN 82-479-0316-4 ISSN 0809-1757 2002 Pris: NOK

Detaljer

Hva er verdien av beitegraset?

Hva er verdien av beitegraset? Hva er verdien av beitegraset? Landbrukskonferanse i Valdres Valdres vidaregåande skule 18. februar 2017 Beiteverdi Tradisjonell forverdi Landbruksfakta Norge Oppland - Valdres Beitenæringa i Valdres Statistikk

Detaljer

Grasbasert melkeproduksjon. Harald Volden TINE Rådgiving Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, NMBU

Grasbasert melkeproduksjon. Harald Volden TINE Rådgiving Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, NMBU Grasbasert melkeproduksjon Harald Volden TINE Rådgiving Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, NMBU Forventet økning i global matproduksjon (%/år) og reell prisvekst på ulike matvarer, % Verden

Detaljer

KVALITET I OPPDRETTSLAKS

KVALITET I OPPDRETTSLAKS KVALITET I OPPDRETTSLAKS - status & utfordringer Turid Mørkøre Felles mål Bidra til bærekraftig og kostnadseffektiv produksjon av kvalitetsmat I 2007 har vi opplevd en oppvåkning både i handel og blant

Detaljer

Villsau på den norske vestkyst. Mons Kvamme, Lyngheisenteret, Norge.

Villsau på den norske vestkyst. Mons Kvamme, Lyngheisenteret, Norge. Seminar Dansk Landbrugsmuseum, Gl. Estrup. Gamle husdyrracer: Mad med merverdi og til bruk i Naturplejen. Villsau på den norske vestkyst. Mons Kvamme, Lyngheisenteret, Norge. Utegangersau av gammel norrøn

Detaljer

Hvordan påvirker driftssystemet kvalitet på melk og kjøtt?

Hvordan påvirker driftssystemet kvalitet på melk og kjøtt? Hvordan påvirker driftssystemet kvalitet på melk og kjøtt? Steffen Adler og Håvard Steinshamn Bioforsk Økologisk Jensen S.K., Purup S., Hansen-Møller J. (Aarhus Universitet), Espen Govasmark (Bioforsk

Detaljer

70 % av sukkerinntaket kommer fra saft, brus, godteri, kaker, sukker og is ( lørdagsprodukter ). Dette er «tomme kalorier», som vil si at det bidrar

70 % av sukkerinntaket kommer fra saft, brus, godteri, kaker, sukker og is ( lørdagsprodukter ). Dette er «tomme kalorier», som vil si at det bidrar 1 70 % av sukkerinntaket kommer fra saft, brus, godteri, kaker, sukker og is ( lørdagsprodukter ). Dette er «tomme kalorier», som vil si at det bidrar med sukker og energi, men få eller ingen andre næringsstoffer

Detaljer

Nytt elektronisk søknadssystem for produksjonstilskudd og tilskudd til avløsning ved ferie og fritid

Nytt elektronisk søknadssystem for produksjonstilskudd og tilskudd til avløsning ved ferie og fritid Nytt elektronisk søknadssystem for produksjonstilskudd og tilskudd til avløsning ved ferie og fritid En søknad, to registreringsdatoer 2017 Søknadsperiode 1.-15. mai 2017 Telledato 1. mai 2017 Søknadsfrist

Detaljer

Radioaktivitet i sau på utmarksbeite

Radioaktivitet i sau på utmarksbeite Radioaktivitet i sau på utmarksbeite Innholdsfortegnelse http://www.miljostatus.no/tema/straling/radioaktiv-forurensning/radioaktivitet-i-utmarksbeitende-husdyr/ Side 1 / 6 Radioaktivitet i sau på utmarksbeite

Detaljer

Småfenæringen: Største sektoren i norsk jordbruk

Småfenæringen: Største sektoren i norsk jordbruk NSG - Norsk Sau og Geit Småfenæringen: Største sektoren i norsk jordbruk Forfatter Ole G. Hertzenberg, NSG Sammendrag Småfebønder omsetter varer og tjenester for 5,2 mrd. kroner, sysselsetter 17 400 mennesker

Detaljer

Hva skaper kvalitet i torskeoppdrett (!)

Hva skaper kvalitet i torskeoppdrett (!) Hva skaper kvalitet i torskeoppdrett (!) Ragnar Nortvedt Anvendt & Industriell Biologi Universitetet i Bergen www.aib.uib.no Er dette tilstrekkelig? Primærkvalitet * Råvarens biologiske kvalitet - den

Detaljer

Bærekraftig norsk matvareproduksjon. Arne Kristian Kolberg

Bærekraftig norsk matvareproduksjon. Arne Kristian Kolberg Bærekraftig norsk matvareproduksjon Arne Kristian Kolberg En krevende fremtid med mange muligheter I 2050 er det 6,5 millioner mennesker i Norge (+30%) og ni milliarder mennesker på Jorda (+28%) Samtidig

Detaljer

Vanlig jordbruksproduksjon. Presentasjon av prosjekt Kompetansesamling for kommunene 17. september 2019 Ingrid Knotten Haugberg, landbruksavdelingen

Vanlig jordbruksproduksjon. Presentasjon av prosjekt Kompetansesamling for kommunene 17. september 2019 Ingrid Knotten Haugberg, landbruksavdelingen Vanlig jordbruksproduksjon Presentasjon av prosjekt Kompetansesamling for kommunene 17. september 2019 Ingrid Knotten Haugberg, landbruksavdelingen Bakgrunn Forskrift om produksjonstilskudd og avløsertilskudd

Detaljer

lammene som ble ultralydmålt ved slakting (2006-2008). Lam som ble ultralydmålt ble dissekert, totalt 350 (110 lam i 2006 og 120 lam i 2007 og 2008).

lammene som ble ultralydmålt ved slakting (2006-2008). Lam som ble ultralydmålt ble dissekert, totalt 350 (110 lam i 2006 og 120 lam i 2007 og 2008). Beregning av genetiske parametere for kjøtt, fett og ben målt ved ultralyd, CT, EUROP klassifisering og disseksjon, og korrelasjoner mellom egenskapene Bakgrunn Forskning har vist at AVL er et svært sentralt

Detaljer

Hva fremmer regionale spesialiteter?

Hva fremmer regionale spesialiteter? Hva fremmer regionale spesialiteter? Hurtigruteseminaret: Arktisk landbruk i fremtidens marked Øyvind Fylling-Jensen Adm.dir. Nofima AS 26. nov. 2012 Nofima/ØF-J/Hurtigruteseminar 1 Innhold Litt om mattrender

Detaljer

Referat fra spælsaumøte

Referat fra spælsaumøte Foretaksregisteret: 970 134 808 MVA Saksbehandler, innvalgstelefon og elektronisk postadresse Siv Heia Uldal, 23 08 47 73 / 41412799 siv.uldal@nsg.no Oslo, 29. mars 2005 Referat fra spælsaumøte Tid: 25.

Detaljer

Forskning og utvikling som strategisk verktøy. Ragnhild Solheim, direktør for nyskaping, kvalitet og trygg mat 7. mai 2008

Forskning og utvikling som strategisk verktøy. Ragnhild Solheim, direktør for nyskaping, kvalitet og trygg mat 7. mai 2008 Forskning og utvikling som strategisk verktøy Ragnhild Solheim, direktør for nyskaping, kvalitet og trygg mat 7. mai 2008 Kunnskap som konkurransefaktor Matbransjen er en kunnskapsintensivbransje Kunnskapsproduksjonen

Detaljer

Hjortedyr og husdyr på beite i norsk utmark fra 1949 til Gunnar Austrheim

Hjortedyr og husdyr på beite i norsk utmark fra 1949 til Gunnar Austrheim Hjortedyr og husdyr på beite i norsk utmark fra 1949 til 1999 Gunnar Austrheim Hvor stort er beitetrykket av de ulike artene i utmarka? Hvordan er sammensetningen av beitedyrsamfunnene? Fra Mysterud &

Detaljer

Det viktigste i tilbudet for lammekjøttprodusenter Det fastsettes ingen priser for lammekjøtt i jordbruksavtalen.

Det viktigste i tilbudet for lammekjøttprodusenter Det fastsettes ingen priser for lammekjøtt i jordbruksavtalen. Det viktigste i tilbudet for lammekjøttprodusenter Det fastsettes ingen priser for lammekjøtt i jordbruksavtalen. For lammekjøtt fastsetter Nortura en planlagt gjennomsnittlig engrospris for hvert halvår.

Detaljer

Hvilken bransje har hatt størst produktivitetsutvikling siste 50 år?

Hvilken bransje har hatt størst produktivitetsutvikling siste 50 år? Rønn & Rudi Lam Hvilken bransje har hatt størst produktivitetsutvikling siste 50 år? Minkende rekruttering Stor risiko for ulykker Få formelle krav til kompetanse Stor avstand til kunden = Lav lønnsomhet

Detaljer

Sammenheng mellom beite og melkekvalitet

Sammenheng mellom beite og melkekvalitet Sammenheng mellom beite og melkekvalitet Steffen Adler, Bioforsk Økologisk seminar, Hell 14-15. Januar 2015 Innledning Melk og ernæring Offisielle anbefalinger: redusere mettet fett Nyere studier: ingen

Detaljer

Om fett, fettsyrer og fôrets påvirkning på kjøttkvaliteten og fettsyresammensetningen i kjøttet. Torger Gjefsen og Håvard Steinshamn

Om fett, fettsyrer og fôrets påvirkning på kjøttkvaliteten og fettsyresammensetningen i kjøttet. Torger Gjefsen og Håvard Steinshamn Om fett, fettsyrer og fôrets påvirkning på kjøttkvaliteten og fettsyresammensetningen i kjøttet Torger Gjefsen og Håvard Steinshamn Fett Ett av tre hovednæringsstoff Energirikt lagringsmedium Celleånding

Detaljer

Tap av beitedyr kompleksitet i tapsbildet og ivaretakelse av dyrevelferd

Tap av beitedyr kompleksitet i tapsbildet og ivaretakelse av dyrevelferd Tap av beitedyr kompleksitet i tapsbildet og ivaretakelse av dyrevelferd Rovviltseminar Saltstraumen 12. 13. mars 2013 Seniorrådgiver/veterinær Berit Gjerstad Mattilsynet, Regionkontoret for Nordland Husdyras

Detaljer

«A robust platform for production of milk in Norway by improved nutritional quality and competitiveness - Fôring for bedre melkekvalitet.

«A robust platform for production of milk in Norway by improved nutritional quality and competitiveness - Fôring for bedre melkekvalitet. Resultatrapport for forskningsprosjektet: «A robust platform for production of milk in Norway by improved nutritional quality and competitiveness - Fôring for bedre melkekvalitet. 1. Bakgrunnen og målsettingene

Detaljer

Effekt av surfôrets høstetid og kraftfôrmengde på mjølkekvaliteten

Effekt av surfôrets høstetid og kraftfôrmengde på mjølkekvaliteten Effekt av høstetid og mengde I mjølkeproduksjon hos geit Effekt av surfôrets høstetid og mengde på mjølkekvaliteten Ingjerd Dønnem PhD-student Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, UMB 1 Høstetid

Detaljer

Informasjon om Boergeit og NorBoer raselaget for Norsk Boergeit. Geitedagene 23. 25. august 2013 Fefor BOERGEIT

Informasjon om Boergeit og NorBoer raselaget for Norsk Boergeit. Geitedagene 23. 25. august 2013 Fefor BOERGEIT Informasjon om Boergeit og raselaget for Norsk Boergeit Geitedagene 23. 25. august 2013 Fefor BOERGEIT AGENDA Rasen Avlsarbeide Økonomi Utfordringer RASEN Filmsnutt Boergeita er den største kjøttgeiterasen

Detaljer

Ny Giv Tjen penger på sau

Ny Giv Tjen penger på sau Ny Giv Tjen penger på sau Hordaland Februar 2014 Harald Pedersen Tveit Regnskap AS 1 Tveit Regnskap AS 2 Tveit Regnskap AS www.tveit.no 150 ansatte hvorav 75 autoriserte regnskapsførere Rådgiver / regnskapsfører

Detaljer

Norsk landbruk - bidrar til sunt kosthold. Anna Haug. NMBU, Norges miljø- og biovitenskapelige universitet, Ås

Norsk landbruk - bidrar til sunt kosthold. Anna Haug. NMBU, Norges miljø- og biovitenskapelige universitet, Ås Norsk landbruk - bidrar til sunt kosthold Anna Haug NMBU, Norges miljø- og biovitenskapelige universitet, Ås Et allsidig kosthold er viktig for helsa Planter Fisk Kjøtt Næringsstoffer Mennesket er omnivor

Detaljer

3.1.1 Vestre Slidre 6 3.1.2 Vang 6 3.1.3 Øystre Slidre 6. 3.2.1 Stor-Elvdal, Folldal og Alvdal 6. 3.3.1 Ål 6 3.3.2 Samleprøve fra Hallingdal 6

3.1.1 Vestre Slidre 6 3.1.2 Vang 6 3.1.3 Øystre Slidre 6. 3.2.1 Stor-Elvdal, Folldal og Alvdal 6. 3.3.1 Ål 6 3.3.2 Samleprøve fra Hallingdal 6 Foto: Martin Blom 3.1.1 Vestre Slidre 6 3.1.2 Vang 6 3.1.3 Øystre Slidre 6 3.2.1 Stor-Elvdal, Folldal og Alvdal 6 3.3.1 Ål 6 3.3.2 Samleprøve fra Hallingdal 6 3.4.1 Røyrvik 7 3.4.2 Snåsa 7 3.4.3 Levanger

Detaljer

Norske kostråd; Skal de også favne bærekraft?

Norske kostråd; Skal de også favne bærekraft? Norske kostråd; Skal de også favne bærekraft? Nils Vagstad 30.03.2016 1 KOSTRÅD SOM OGSÅ FAVNER BÆREKRAFT.. Hvorfor.? 1. Mat og kosthold er viktig for alle Men utfordringene, problemene og tiltakene er

Detaljer

Forbrukerrådets tanker om Symbolmerking Møte i Arbeidsgruppen 9. Februar forbrukerportalen.no

Forbrukerrådets tanker om Symbolmerking Møte i Arbeidsgruppen 9. Februar forbrukerportalen.no Forbrukerrådets tanker om Symbolmerking Møte i Arbeidsgruppen 9. Februar 2006 Trenger forbrukerne symbolmerking? Retten til å velge - en grunnleggende forbrukerrettighet Valg forutsetter tilstrekkelig

Detaljer

andre egenskaper enn fra villtorsk? Grete Hansen Aas Rubinkonferansen 3.Februar 2010

andre egenskaper enn fra villtorsk? Grete Hansen Aas Rubinkonferansen 3.Februar 2010 Har biråstoff fra oppdrettstorsk andre egenskaper enn fra villtorsk? Grete Hansen Aas Rubinkonferansen 3.Februar 2010 Mulige biråstoff fra torsk Rogn Konsum Industri Melke Konsum Ingrediens Mager

Detaljer

Preferanse for klippfisk i Lisboa, Portugal

Preferanse for klippfisk i Lisboa, Portugal Preferanse for klippfisk i Lisboa, Portugal Segmentering og muligheter for produktoptimalisering Morten Heide og Jens Østli Produktoptimalisering, det vil si at man til en hver tid søker å ha et best mulig

Detaljer

Forslag til endringer i Forskrift om erstatning etter offentlige pålegg og restriksjoner i plante- og husdyrproduksjon 2004-07-21 nr.

Forslag til endringer i Forskrift om erstatning etter offentlige pålegg og restriksjoner i plante- og husdyrproduksjon 2004-07-21 nr. Forslag til endringer i Forskrift om erstatning etter offentlige pålegg og restriksjoner i plante- og husdyrproduksjon 2004-07-21 nr. 1131 19 Fraktkostnader Ved beregning av erstatning etter pålagt nedslakting

Detaljer

Økonomien i intensiv/ekstensiv oppfôring av okser. Fagsjef Ann-Lisbeth Lieng Felleskjøpet Agri SA

Økonomien i intensiv/ekstensiv oppfôring av okser. Fagsjef Ann-Lisbeth Lieng Felleskjøpet Agri SA Økonomien i intensiv/ekstensiv oppfôring av okser Fagsjef Ann-Lisbeth Lieng Felleskjøpet Agri SA Agenda Utvikling i produksjonen Valg av strategi Fôringsrelaterte faktorer og økonomien 2 Svak økning i

Detaljer

Ikkje noko grovfôr er betre enn godt beitegras

Ikkje noko grovfôr er betre enn godt beitegras Fokus på beite, viktig både for økonomien og omdømmet til sauebonden Grovfôrkonferansen 2018 Av Finn Avdem, fagsjef småfe Ikkje noko grovfôr er betre enn godt beitegras Ei søye kan godt produsere 750-800

Detaljer

Kg kraftfôr per kg kjøtt!

Kg kraftfôr per kg kjøtt! Kg kraftfôr per kg kjøtt! Nytt produksjonsmål for saueholdet. Av Finn Avdem, fagsjef småfe Nortura og Stig-Runar Størdal, rådgiver småfe, Nortura Det vil i 2017 bli lansert et nytt produksjonsmål i sauekontrollen

Detaljer

Fisk på tunga. noe som gir mening for dem. De har felles erfaringsbaserte referanser på hva disse begrepene faktisk tilsvarer. Foto: Snöball Film

Fisk på tunga. noe som gir mening for dem. De har felles erfaringsbaserte referanser på hva disse begrepene faktisk tilsvarer. Foto: Snöball Film Fisk på tunga Det er vinbransjen som er mest kjent for å ha drevet fram et språk som kan fange duften, fargen og smaksopplevelsen for et produkt. Språket man bruker er ofte fargerikt og utmalende, for

Detaljer

NORSØK. Småskrift Nr. 2/2004. Økologisk landbruk. Sauehold. Norsk senter for økologisk landbruk

NORSØK. Småskrift Nr. 2/2004. Økologisk landbruk. Sauehold. Norsk senter for økologisk landbruk Økologisk landbruk NORSØK Småskrift Nr. 2/2004 Sauehold Norsk senter for økologisk landbruk Tittel: Økologisk landbruk - Sauehold Forfattere: Lise Grøva og Britt I. F. Henriksen, NORSØK Vibeke Lind, Planteforsk

Detaljer

Hvordan få til et godt økonomisk resultat? Aktivt fjellandbruk Røros 2016 Elisabeth Kluften

Hvordan få til et godt økonomisk resultat? Aktivt fjellandbruk Røros 2016 Elisabeth Kluften Hvordan få til et godt økonomisk resultat? Aktivt fjellandbruk Røros 2016 Elisabeth Kluften Innmarksbeite Økonomi Slakt Priser Interesse Utmarksbeite Livdyr Muligheter Kostnader Raser Rundballer Ressursgrunnlag

Detaljer

Radioaktiv forurensning i utmarksbeitende dyr 2014

Radioaktiv forurensning i utmarksbeitende dyr 2014 Sommerovervåkningsrapport nr. 2, 22. august 2014 Radioaktiv forurensning i utmarksbeitende dyr 2014 Overvåkningsmålinger prognoser for slaktesesongen Foto: Jon Drefvelin Gunnar Kinn Runhild Gjelsvik Innhold

Detaljer

Hvor kom finnevarianten fra?

Hvor kom finnevarianten fra? Hvor kom finnevarianten fra? Av Arne Våbenø Bioforsk Nord Tjøtta De senere åra har det i NKS dukket opp stadig flere søyer med svært høyt lammetall og innslaget av Finsk landrase har kommet i søkelyset

Detaljer

Rånekjøtt forbrukeraspekter og ressursutnyttelse. Animalia, Nofima Mat og UMB

Rånekjøtt forbrukeraspekter og ressursutnyttelse. Animalia, Nofima Mat og UMB Rånekjøtt forbrukeraspekter og ressursutnyttelse Animalia, Nofima Mat og UMB Hovedmål Å bidra til å løse problemene tilknyttet en fremtidig norsk produksjon og foredling av ukastrert hanngris ved å undersøke

Detaljer

UVANLIG JORDBRUKSPRODUKSJON

UVANLIG JORDBRUKSPRODUKSJON UVANLIG JORDBRUKSPRODUKSJON HVORDAN VI HAR PRAKTISERT KRAVENE OM VANLIG JORDBRUKSPRODUKSJON VED SØKNAD OM PT. DEN 1.1.15 Stein Inge Wien Generelle betraktninger Om lag 115 mill i pt. tilskudd i Ringsaker

Detaljer

Individualdistanse hos to ulike saueraser (foreløpige resultater)

Individualdistanse hos to ulike saueraser (foreløpige resultater) Individualdistanse hos to ulike saueraser (foreløpige resultater) Grete H.M. Jørgensen, Inger Lise Andersen & Knut Egil Bøe Institutt for Husdyr- og akvakulturvitenskap UMB Bakgrunn I Individualdistanse

Detaljer

Historikk. Lammekjøttprodusent Kjetil Granrud, Rendalen 14.11.2014

Historikk. Lammekjøttprodusent Kjetil Granrud, Rendalen 14.11.2014 Lammekjøttprodusent Kjetil Granrud, Rendalen Historikk 1994 Første virkelige store skadeår 1995 Forberedt tidlig nedsanking - bygging av nytt sauefjøs 1997 St.mld Ot.prop nr 15 - Todelt målsetning 1998

Detaljer

Utmarksbeite miljøvennleg og fornybart, men krev meir og meir ressursar til tilsyn. Oppland Sau og Geit

Utmarksbeite miljøvennleg og fornybart, men krev meir og meir ressursar til tilsyn. Oppland Sau og Geit Utmarksbeite miljøvennleg og fornybart, men krev meir og meir ressursar til tilsyn Oppland Sau og Geit Lover/Forskrifter: Dyr som holdes i driftssystemer der velferden deres er avhengig av regelmessig

Detaljer

Dyrevelferd hos sau i utmark

Dyrevelferd hos sau i utmark Dyrevelferd hos sau i utmark Beiteatferd Øystein Holand, Nicolai Jørgensen & Geir Steinheim, IHA Oslo 21.06.2017 1 Beiteatferd - sau Bakgrunn Rammeverk Sau Genotype*miljøsamspill i to ulike beitemiljø

Detaljer

Økonomi i ammeku produksjon og kastratoppdrett på gamle raser. Bengt Egil Elve, Nortura

Økonomi i ammeku produksjon og kastratoppdrett på gamle raser. Bengt Egil Elve, Nortura Økonomi i ammeku produksjon og kastratoppdrett på gamle raser Bengt Egil Elve, Nortura Økende interesse for bevaringsverdige storferaser Interessante som ammeku i ett ekstensivt driftsopplegg Gamle storferaser

Detaljer

Mulige konsekvenser i Rogaland

Mulige konsekvenser i Rogaland Mulige konsekvenser i Rogaland Astrid Liland Hjelmeland 26. 27. januar 2015 www.nrpa.no Flere modeller kobles sammen og DNMI modeller for hav Sellafield vs Tsjernobyl Sellafield Nedfall i Rogaland Eksterne

Detaljer

Hvordan øke matproduksjonen i Norge på en bærekraftig måte?

Hvordan øke matproduksjonen i Norge på en bærekraftig måte? Kornkonferansen 2015 Hvordan øke matproduksjonen i Norge på en bærekraftig måte? Av Odd Magne Harstad, Laila Aass og Bente Aspeholen Åby Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap Norges miljø- og biovitenskapelige

Detaljer

Merkejungelen hvor er Tarzan?

Merkejungelen hvor er Tarzan? Merkejungelen hvor er Tarzan? Hvordan skal industrien merke maten og hvordan i all verden skal forbrukeren skjønne det? Steinar Høie Forbrukeren: Påstand: De fleste forbrukere vil i overskuelig fremtid

Detaljer

Bruk av beite. Vegard Urset, Avlssjef. Teksten i plansjene er utarbeidet av Øystein Havrevold, Nortura

Bruk av beite. Vegard Urset, Avlssjef. Teksten i plansjene er utarbeidet av Øystein Havrevold, Nortura Bruk av beite Vegard Urset, Avlssjef Teksten i plansjene er utarbeidet av Øystein Havrevold, Nortura Kvifor bruk av beite Gunstig for dyra dyra treng mosjon For å utnytta ein stor fôrressurs Billig fôr

Detaljer

REINT DYR REIN SKROTT

REINT DYR REIN SKROTT REINT DYR REIN SKROTT En veiledning for produsent og klipper www.animalia.no Ved slakting skal dyra være tørre, reine og nyklipte Området innenfor de røde linjene er kritisk for hygienisk slakting Ved

Detaljer

God dyrevelferd på utmarksbeite Øyvind Tronstad Seniorrådgiver DK Valdres og Gjøvikregionen

God dyrevelferd på utmarksbeite Øyvind Tronstad Seniorrådgiver DK Valdres og Gjøvikregionen God dyrevelferd på utmarksbeite 18.02.2012 Øyvind Tronstad Seniorrådgiver DK Valdres og Gjøvikregionen Målsetting Flest mulig friske fine søyer og lam ut på hjemmebeite. Flest mulig friske fine søyer og

Detaljer

Stort eller lite sauebruk, hva kan jeg regne med å tjene på saueholdet? Lars-Ivar Fause

Stort eller lite sauebruk, hva kan jeg regne med å tjene på saueholdet? Lars-Ivar Fause Stort eller lite sauebruk, hva kan jeg regne med å tjene på saueholdet? Lars-Ivar Fause Kilder/ Bidragsytere Statistisk Sentralbyrå (SSB) Statens Landbruksforvaltning NILF Sauekontrollen Nortura Team Småfe

Detaljer

FåreBygg. Enkle driftsbygninger i norsk sauehold Konsekvenser for helse, velferd, produksjon og økonomi

FåreBygg. Enkle driftsbygninger i norsk sauehold Konsekvenser for helse, velferd, produksjon og økonomi FåreBygg Enkle driftsbygninger i norsk sauehold Konsekvenser for helse, velferd, produksjon og økonomi Startseminar Norwegian University of Life Sciences 2 PhD-student - Forsøk med miljø til sau 5. Mars

Detaljer

Saltreduksjon i røykelaks slår det an?

Saltreduksjon i røykelaks slår det an? Saltreduksjon i røykelaks slår det an? En forbrukerstudie med eksperimentelle auksjoner Valérie Lengard Almli Morgendagens mat, 12. januar 2011, Thon Hotell Opera, Oslo 18.01.2011 1 Hvorfor studere saltreduksjon

Detaljer

Dyrevelferd sau på utmarksbeite Mattilsynets rolle

Dyrevelferd sau på utmarksbeite Mattilsynets rolle Dyrevelferd sau på utmarksbeite Mattilsynets rolle Marie Skavnes, veterinær Region Øst (Oppland, Hedmark, Vestfold, Buskerud, Telemark) 22.01.2019 Mattilsynet skal forvalte Dyrevelferdsloven Dyr skal behandles

Detaljer

Atomnedfall Konsekvensar og tiltak innan landbruket Erfaringar etter Tsjernobyl. Fylkesagronom Svanhild Aksnes Fylkesmannen i Hordaland

Atomnedfall Konsekvensar og tiltak innan landbruket Erfaringar etter Tsjernobyl. Fylkesagronom Svanhild Aksnes Fylkesmannen i Hordaland Atomnedfall Konsekvensar og tiltak innan landbruket Erfaringar etter Tsjernobyl Fylkesagronom Svanhild Aksnes Fylkesmannen i Hordaland 1 Tsjernobyl 26. april 1986 28 år sidan, men framleis aktuelt Radioaktivt

Detaljer

Vanlig jordbruksproduksjon

Vanlig jordbruksproduksjon Vanlig jordbruksproduksjon Fagsamlinger september 2019 Egil Kolberg og Ragnhild Skar 30. sep 2019 Forskrift om produksjonstilskudd. 2. Grunnvilkår Tilskudd etter forskriften kan gis til foretak som er

Detaljer

God mat og dyrevelferd! Økologisk frilandsgris

God mat og dyrevelferd! Økologisk frilandsgris God mat og dyrevelferd! Økologisk frilandsgris - S M A K E N A V N O R S K N A T U R - Vår filosofi er at grisen skal ha det godt fra fødsel til slakt Hans Runar og Gry Beate Knapstad, gründere av Grøstadgris

Detaljer

Radioaktiv forurensning i utmarksbeitende dyr 2013

Radioaktiv forurensning i utmarksbeitende dyr 2013 Sommerovervåkningsrapport nr. 1, 15. juli 2013 Radioaktiv forurensning i utmarksbeitende dyr 2013 Overvåkningsmålinger prognoser for slaktesesongen Foto: Jon Drefvelin Gunnar Kinn Innhold 1 Innledning

Detaljer

Mattilsynets rolle i rovviltproblematikken

Mattilsynets rolle i rovviltproblematikken Mattilsynets rolle i rovviltproblematikken Møte Rovviltnemnda i Nordland Bodø 01.12.2016 Seniorrådgiver/veterinær Berit Gjerstad Mattilsynet, Region Nord Mattilsynets rolle i rovviltforvaltningen Sikre

Detaljer

Franske forbrukeres vurdering av norsk seifilet - sammenligninger mellom substituerende produkter

Franske forbrukeres vurdering av norsk seifilet - sammenligninger mellom substituerende produkter Franske forbrukeres vurdering av norsk seifilet - sammenligninger mellom substituerende produkter Pirjo Honkanen Sei har lenge vært et problembarn for norsk fiskerinæring, med konflikter mellom redskapsgrupper

Detaljer

Godt vår- og høstbeite til sau. Beitekonferanse Terningen Arena, Elverum; 7. mars 2013 v/jørgen Todnem, Bioforsk Øst

Godt vår- og høstbeite til sau. Beitekonferanse Terningen Arena, Elverum; 7. mars 2013 v/jørgen Todnem, Bioforsk Øst Godt vår- og høstbeite til sau Beitekonferanse Terningen Arena, Elverum; 7. mars 2013 v/jørgen Todnem, Bioforsk Øst Beitetid/opptak - plantegrupper på utmarksbeite (Van Dyne 1980; Garmo m.fl. 1990; Bøe

Detaljer

Grete H.M. Jørgensen, Inger Lise Andersen & Knut Egil Bøe

Grete H.M. Jørgensen, Inger Lise Andersen & Knut Egil Bøe Miljø i sauefjøset hva er best for dyra? Grete H.M. Jørgensen, Inger Lise Andersen & Knut Egil Bøe Institutt for Husdyr- og akvakulturvitenskap UMB Dette skal jeg snakke om: Sauens naturlige adferd Adferdsbehov

Detaljer

SLAKT- OG KJØTTKVALITET KJØTTETS TILSTAND 2012

SLAKT- OG KJØTTKVALITET KJØTTETS TILSTAND 2012 03 SLAKT- OG KJØTTKVALITET KJØTTETS TILSTAND 2012 16 TEKST TEKST TEKST : KRISTIAN HOEL ANIMALIA Kristian Hoel har veterinærmedisinsk embetseksamen fra Norges veterinærhøgskole (1991), Dr. scient. (1997).

Detaljer

Væreringene i Hordaland

Væreringene i Hordaland Væreringene i Hordaland Bergen, onsdag 23.01.2013 kl 10:00-15:00 Thor Blichfeldt Avls- og seminsjef Norsk Sau og Geit Program for væreringene og andre spesielt avlsinteresserte Velkomen til møte. Presentasjon

Detaljer

527/ Søknaden omfatter kjøtt av lam som gjennom beitesesongen har beita i høgfjellet i Nord- Gudbrandsdalen.

527/ Søknaden omfatter kjøtt av lam som gjennom beitesesongen har beita i høgfjellet i Nord- Gudbrandsdalen. 1 av 7 Se høringsliste 527/887 13.2.2012 HØRING AV UTKAST TIL PRODUKTFORSKRIFT FOR BESKYTTELSE AV PRODUKTBETEGNELSEN HØGFJELLSLAM FRA NORD-GUDBRANDSDAL På vegne av Mattilsynet sender Matmerk med dette

Detaljer